Komiteens medlem fra Venstre er svært
glad for de endringer og forbedringer regjeringen har foreslått
når det gjelder Skattefunn-ordningen i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem er av den oppfatning
at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i forhold
til våre viktigste handelspartnere, gir norsk næringsliv og verdiskaping
store utfordringer. Den særnorske kostnadsutviklingen, hvor regjeringen
viser til at lønnskostnad pr. timeverk i industrien nå er nesten
60 prosent høyere enn hos våre handelspartnere i EU, må møtes med
innovasjon, nyskaping og produktivitetsvekst om konkurranseutsatt
virksomhet skal kunne utvikles i Norge. Vi er avhengige av en høy
FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i næringslivet
fremover. Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt sentralt for å
videreutvikle og sikre det norske velferdsnivået.
Dette medlem foreslår derfor
ytterligere forbedringer av Skattefunn-ordningen ut over forslagene
fra regjeringen som dette medlem helhjertet støtter
opp om.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen
kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også
for større virksomheter.»
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved at regelen om maksimal timesats fjernes.»
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader
begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer
pr. år.»
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen
med tilskudd for ulønnet forskningsinnsats.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at nordmenn bruker ca. 1 milliard handleposer av plast hvert år.
Dette fører til unødvendig økt avfall fra norske husholdninger. Dette
medlem mener at «forurenser betaler»-prinsippet må følges
i miljøpolitikken, slik at plastposens reelle kostnad, i form av miljøskader,
reflekteres i posens pris. De beste alternativene til plastposer
vil derfor være gjenbruksposer og handlenett som er laget av kraftigere
stoff som gjør at de kan brukes flere ganger, eller poser laget
av stivelse fra matavfall eller andre miljøvennlige løsninger.
Dette medlem forutsetter at økt
bruk av miljøavgifter, for eksempel på plastposer, fører til tilsvarende
reduksjon av andre skatter og avgifter slik at økte miljøavgifter
ikke fører til en generell økning av skatte- og avgiftsnivået her
i landet.
Dette medlem vil innføre en miljøavgift
på 1 krone per plastpose og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortingsvedtak om avgift på plastposer
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 1 per
pose.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på plastposer som
a) fra produsents
eller importørs lager
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. Nato og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at utslippene av CO2 fra flytrafikk er
betydelige. Flyreiser sto i 2005 for omtrent 7,5 prosent av Norges totale
CO2-utslipp, og selv med mer miljøvennlige fly
øker utslippene på grunn av økt trafikk. I 2011 ble det foretatt
vel 42 mill. reiser med avgang fra norske flyplasser.
Dette medlem vil at Norge skal
utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Fremtidig trafikkvekst
i og rundt de store byene må tas av kollektiv, sykkel og gange.
Godstransport må overføres fra vei til sjø og bane. Fossilt drivstoff
må erstattes av elektrisitet og andre rene energiformer. Tettsteder
og byer må bygges omkring kollektivknutepunktene slik at behovet
for å eie og kjøre bil reduseres, og at folk kan nyte fleksible,
klimavennlige og kollektive transportløsninger. Og jernbane må ta
trafikkvekst fra flytransport der hvor det er mulig.
Dette medlem viser til at flere
land, bl.a. Tyskland, har innført nasjonale miljøavgifter på flytrafikk
– både nasjonal og internasjonal trafikk – under samme begrunnelse.
Den tyske avgiften omfatter alle flyavganger fra tysk flyplass.
Det gjelder ulike avgiftssatser avhengig av destinasjon. For innenlandsreiser
og reiser til flyplass i Europa (i henhold til en opplisting av
land) er avgiftssatsen 7,5 euro per passasjer. For middels lange
interkontinentale reiser til land i Midtøsten, Vest-Asia og Afrika
(i henhold til egen liste), er avgiftssatsen 23,43 euro per passasjer. For
lengre interkontinentale reiser til andre land (bl.a. Amerika, Oseania,
Øst-Asia) er avgiftssatsen 42,18 euro per passasjer.
Dette medlem foreslår derfor
at Norge innfører en avgift tilsvarende den Tyskland har innført
så raskt som mulig.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest utrede og fremme
forslag om å innføre en miljøavgift på flyreiser til og fra norske
flyplasser etter tysk modell.»