Når det gjelder kapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og
slutter seg til regjeringens forslag.
Under programkategori 8.15 Samfunns- og frivillighetsformål
behandles bare kap. 310 i denne innstillingen. Kapitlet gjelder
tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Øvrige kapitler
behandles av familie- og kulturkomiteen.
Det foreslås en bevilgning på kr 278 818 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn
er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall.
Tilskuddet til livssynsnøytrale seremonirom er fra 2014 flyttet
til dette kapitlet (tidligere behandlet av familie- og kulturkomiteen).
Komiteen legger til
grunn at regjeringen vil føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk
og aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhet.
Komiteen viser til at tilskuddet
til trossamfunn og livssynssamfunn er en lovhjemlet overslagsbevilgning,
beregnet ut fra medlemstall. Tilskuddsordningen skal sikre stor
grad av økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunnene
i Norge. Komiteen viser til at 77 pst. av innbyggerne
tilhører Den norske kirke, men tallet på personer som tilhører andre
tros- og livssamfunn er økende.
Det økende mangfoldet kan i stor grad knyttes
til innvandring. Den romersk-katolske kirke representerer nå den
største kristne trosretningen utenfor Den norske kirke. Islam er
den nest største religionen i Norge, målt i medlemstall. Human-Etisk
Forbund er det største livssynssamfunnet.
Komiteen legger til grunn at
dialog og samarbeid fremmer gjensidig forståelse og respekt for
både felles verdier og ulikheter i samfunnet.
Komiteen viser til
at vi har en økning i tros- og livssynssamfunn. Det er derfor behov
for å legge til rette for etablering av flere livssynsnøytrale seremonirom
i kommunene. Mange steder i landet finnes det ikke et slikt tilbud.
Det er derfor viktig å øke tilgangen på lokaler som gir en verdig
ramme, spesielt ved gravferd. Komiteen slutter seg
til at arbeidet med livssynsnøytrale seremonirom videreføres i 2014.
Komiteen ser at ulike
trossamfunn har behov for egne kirkebygg og viser til at formålet
med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og
private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske
kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering.
Det blir gitt tilskudd pr. kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler
eller utvidelse av lokaler, og det er regler for største og minste
areal det kan gis støtte til.
Programkategorien omfatter statlige bevilgninger
til Den norske kirke. Bevilgningene skal støtte opp om Den norske
kirke som folkekirke i samsvar med Grunnloven § 16. Kommunene har
etter kirkeloven det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold
av kirker, for anlegg og drift av gravplasser og for enkelte kirkelige
stillinger. Andre tros- og livssynssamfunn får tilskudd som omtrent
tilsvarer offentlige bevilgninger til Den norske kirke, målt pr. medlem,
jf. kap. 310 foran.
Departementet forvalter det kirkelige lovverket, kirkeloven
og gravferdsloven, og har etatsansvar for Opplysningsvesenets fond.
Det foreslås en bevilgning på kr 1 710 499 000 under
dette kapitlet (tidligere kap. 1590), jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Det er i Prop. 1 S (2013–2014) foreslått strukturelle
og tekniske endringer fra 2014, bl.a. er tidligere kap. 1591 Presteskapet
lagt inn under dette kapitlet. Den norske kirke har fått utvidet
budsjettansvar.
I tilleggsproposisjonen er ansvaret for kirkeområdet
overført til Kulturdepartementet fra 1. januar 2014 som følge av
endret departementsstruktur.
Komiteen ser positivt
på at regjeringen vil videreføre en politikk som i tråd med det
inngåtte kirkeforliket sørger for at Den norske kirke skal opprettholdes
som en åpen, landsdekkende, demokratisk og inkluderende folkekirke.
Tro, religion og livssyn spiller en viktig rolle i det norske samfunnet,
både for fellesskapet og for enkeltmennesker. Tros- og livssynsfrihet
er en ukrenkelig menneskerett og en grunnleggende demokratisk verdi. Komiteen viser
til at dette er avhengig av en prestetjeneneste som er nærværende
i alle lokalsamfunn.
Komiteen registrerer
at hovedmålet for bevilgningene til prestetjenesten er at alle menigheter
i Den norske kirke skal være betjent av prest. Prestenes oppgave
er å holde gudstjenester og forrette ved kirkelige handlinger, delta
i dåps- og konfirmasjonsopplæring, utøve sjelesorg, forestå syke-
og hjemmebesøk, og ellers utføre forkynnende og menighetsbyggende
arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår at bevilgningene over post 1 økes med 2 mill. kroner mot
en tilsvarende reduksjon på kap. 340 post 79. Denne økte bevilgningen
skal gå til en styrking av prestetjenesten.
Flertallet vil peke på at det
er spesielt utfordrende å ivareta både en tilfredsstillende prestedekning
i områder med stor folkevekst, og en tilfredsstillende og tilgjengelig
prestetjeneste i spredtbygde strøk.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er kjent med at arbeidsmiljøundersøkelser
viser at mange prester har stor risiko for å bli utbrent, og mange
tar på seg ekstra arbeid.
Komiteen viser til
viktigheten av at kirken har tilgang til nye verktøy og virkemidler
for å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Moderne teknologi vil gjøre det
mulig å koordinere innsatsen til kirkens ansatte og mange tusen
tillitsvalgte og frivillige på nye og mer effektive måter.
Komiteen viser til at Kirkerådet
og KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) over lengre
tid har forberedt en felles plattform for kirkens digitale kommunikasjon.
Arbeidet er godt forankret i hele organisasjonen. Anskaffelsen har
vært ute på anbud, og valg av leverandør er nå inne i sluttfasen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er derfor positiv til at posten for IKT i kirken styrkes.
Komiteen registrerer
at Sjømannskirken ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på
alle kontinenter, ved siden av sin ordinære sjømannskirkedrift representerer
en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i
utlandet. Komiteen vil understreke betydningen av
dette arbeidet.
Komiteen har merket seg at det
diakonale behovet ved flere stasjoner er økende og at saker der barn
er involvert krever særlige ressurser og kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har videre merket seg at Sjømannskirkens virksomhet de siste årene
er redusert med ca. ti stillinger og at den verdensvide tilstedeværelse
i dag krever ca. 40 stillinger utover de som finansieres av tilskuddet.
Flertallet har merket seg at
Sjømannskirken fortsatt ønsker en finansieringsordning basert på
at staten dekker personalkostnadene og at organisasjonen dekker
øvrige driftskostnader.
Flertallet foreslår at bevilgningene
til post 71 økes med 3 mill. kroner som økt tilskudd til Sjømannskirken
mot en tilsvarende reduksjon på kap. 340 post 79.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
den rød-grønne regjeringen i 2013 styrket Sjømannskirken med 1,36 mill.
kroner for å sette inn hjelpetiltak for norske barn i utlandet på
grunn av vanskelige familieforhold og omsorgssvikt.
Komiteen mener at
i et stadig mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens
på tvers av kulturelle og religiøse forskjeller være nært knyttet
til den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet. Komiteen mener
Trosopplæringsreformen i Den norske kirke er et viktig bidrag til
dette. Komiteen viser til at opplæringen skal legge
til rette for at alle som er døpt får kunnskap om, erfaring med
og forståelse av hva dåpen og troen innebærer. Trosopplæringen i
kirken, på samme måte som tros- og livssynsopplæringen i andre tros-
og livssynssamfunn, skal stimulere til identitetsbygging og forståelse
av egen kultur og tradisjon. Kjennskap og trygghet i forhold til
eget livssyn er en viktig forutsetning for toleranse og respekt
for andres tro og livssyn. Komiteen mener trosopplæringen
er en forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert folkekirke
og at det er viktig at reformen gjøres landsdekkende. Komiteen viser
til at Stortinget har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være
et 5-årig prosjekt løpende fra 1. januar 2004, og at reformen så
skulle trappes opp de neste 5 årene. Komiteen viser
til at det fremdeles er menigheter som ikke er innfaset i reformen.
I St.meld. nr. 7 (2002–2003) ble det anført et budsjettmål på 250
mill. kroner til reformen i 2003-kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt
fra 2004 med bakgrunn i Innst. S. nr. 200 (2002–2003) og St.meld.
nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid. Flertallet vil
minne om at endringer i grunnskoleloven når det gjelder dåpsopplæring
og endringer i kristendomsfaget i skolen, gjør at skolen ikke lenger
har ansvar for dåpsopplæring, og at Den norske kirke, som statskirke
i Norge, har fått et forsterket ansvar for dåpsopplæring.
Som følge av dette er flertallet positiv
til at trosopplæring ytterligere blir styrket i budsjettet.
Flertallet foreslår å redusere
bevilgningene på post 75 med 0,5 mill. kroner. Dette medfører like fullt
at bevilgningene på denne posten øker med 12,5 mill. kroner sammenlignet
med Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
beløpet som regjeringen Stoltenberg II foreslo i Prop. 1 S (2013–2014) på
302,5 mill. kroner, svarer om lag til dagens kroneverdi av 250 mill.
kroner i 2003. Disse medlemmer har merket seg at
reformen nå er fullfinansiert i tråd med de opprinnelige forutsetningene,
og er fornøyd med at alle menigheter i Den norske kirke kan innlemmes
i reformen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen Stoltenberg II i sitt forslag til statsbudsjett
for 2014 slo fast at trosopplæringsreformen var fullfinansiert med
en bevilgning på 302 mill. kroner. Flertallet viser
til at det i denne bevilgningen ikke er kompensert for lønnsvekst. Flertallet er
glad for at det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre i Stortinget ble funnet rom for å øke bevilgningen
til trosopplæring med 15 mill. kroner som en delvis kompensasjon
for lønnsvekst.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti forutsetter
at bevilgningene til trosopplæring justeres for pris og lønnsvekst
i kommende budsjetter, og at det også kompenseres fullt ut for lønnsveksten
i perioden fra 2003 til 2013.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det av budsjettmessige årsaker
er foreslått en nominell videreføring av tilskuddet til trosopplæring,
samt tilskudd til tros- og livssynssamfunn. Videre ble det i Venstres
alternative statsbudsjett foreslått å reversere forslag om ny tilskuddsordning
til disposisjon for uforutsette behov i Den norske kirke, jf. Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014). I henhold til budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre økes bevilgningen
til disse formål, samt at midler fra den nye bevilgning til disposisjon
for uforutsette behov i Den norske kirke omdisponeres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår å øke bevilgningene på post 77 med 0,5 mill. kroner som
skal gå til tilskudd til Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep.
Den foreslåtte bevilgningen på kap. 340 post 75 reduseres tilsvarende
med 0,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår at bevilgningene over post 79 reduseres med 5 mill. kroner
som inndekning for økte bevilgninger på post 1 og post 71.
Det foreslås en bevilgning på kr 125 815 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, som
administreres av Husbanken, er overført til kap. 342 post 60 fra
kap. 582 post 61 under det tidligere Kommunal- og regionaldepartementet.
Komiteen erkjenner
at kirkebyggene er blant de viktigste kulturhistoriske bygningene
landet har.
Komiteen viser til rapport om
kirkebygg 2012 der det kommer frem at fire kirker i løpet av de
siste fem årene er totalskadet ved brann: Hønefoss kirke, Østre
Porsgrunn kirke, Våler kirke og Kopervik kirke. Komiteen vil
derfor understreke betydningen av at brannsikring av kirkebyggene
bør ha prioritet ved bruken av tilskuddet fra post 60.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
undersøkelse av vedlikehold og sikring av kirkebygg (Dokument 3:10
(2010–2011)) samt rapporten «Kirkekontroll 2009–2010» fra KA om
tilstand og sikring av kirkebygg. Rapportene viser at vedlikeholdstilstanden
for kirkebyggene i Norge er bedret de senere år, men også at et
stort antall kirker er preget av manglende vedlikehold og sikring.
586 kirker er vurdert å være i utilfredsstillende tilstand. 60 pst.
av disse, til sammen 354 kirker, er fredet eller vurderes å ha særlig
verneverdi.
Komiteen viser til at det samlede
etterslepet i vedlikehold av kirkebygg i 2004/2005 ble beregnet til
ca. 5 mrd. kroner, mens kostnadsbehovet for generell modernisering,
oppgradering og ombygging av kirkebyggene i samme undersøkelse ble
beregnet til vel 3 mrd. kroner. Selv om det ikke er gjort nyere
beregninger, er etterslepet i vedlikeholdet fremdeles stort. Komiteen vil
advare mot at manglende sikring kan føre til at uerstattelige kulturverdier
går tapt.
Komiteen viser til at kommunene
har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold
av kirker. Men ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonal
verdi vil komiteen vise til at regjeringen i sin
plattform ønsker å bidra til «et nasjonalt løft i sikringsarbeidet
av fredete og verneverdige kirker». Komiteen ber
regjeringen komme tilbake med forslag om oppfølging av dette punktet
i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.
Komiteen støtter forslaget om
en utvidelse av rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, slik
at det i 2014 kan gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en
investeringsramme på 500 mill. kroner. Ordningen omfatter alle menighetskirker
i Den norske kirke. Fredede og verneverdige kirker har høy prioritet.
Søknad kan fremmes av kirkeeier eller kommune på vegne av kirkeeier.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
behovet for restaurering og sikring av en rekke av våre eldre kirkebygg. Dette
medlem viser i denne forbindelse til forslaget i Venstres
alternative statsbudsjett hvor det settes av 25 mill. kroner til
restaureringsarbeider i Stavanger Domkirke.
Komiteen viser til
at departementets krigsgravtjeneste har ansvaret for at utenlandske
krigsgraver i Norge fra 2. verdenskrig holdes i orden. Vedlikeholdet
av disse krigsgravplassene og enkelte andre utenlandske krigsgraver
ivaretas de fleste steder av det kirkelige fellesrådet, mot utgiftsdekning
fra staten. Statens utgifter til vedlikeholdet dekkes over posten.