5.1 Forskning og utvikling i statsbudsjettet som helhet

Forskning i statsbudsjettet som helhet er omtalt i budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet, del III kapittel 5. Her omtales forskningspolitiske mål og langtidsplan for forskning og utdanning, jf. den siste forskningsmeldingen som Stortinget behandlet i juni 2013, Meld. St. 18 (20122013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter og Innst. 372 S (2012–2013).

Av del III i proposisjonen framgår også FoU-bevilgningene i statsbudsjettet under de enkelte departementene.

En ny gaveforsterkningsordning foreslås innført, jf. nedenfor under Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 285.

Komiteen vil peke på at ny kunnskap gjennom forskning og utvikling er avgjørende for en god utvikling av samfunnet vårt. Det er ved å ta i bruk ny kunnskap vi kan løse de store samfunnsutfordringene våre, og det er gjennom forskning og innovasjon bedriftene våre kan utvikle seg og sikre framtidig konkurransekraft. Langsiktighet og forutsigbarhet er avgjørende for om vi skal kunne nå de høye og ambisiøse målene som ble lagt i Meld. St. 18 (2012–2013).

Komiteen ser fram til at den bebudede langtidsplanen kommer høsten 2014 fordi det vil bidra til å realisere målene vi har for forskning og høyere utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen foreslår å styrke den nasjonale forskningsinnsatsen i statsbudsjettet for 2014. Samlet innsats til forskning og utvikling (FoU) anslås til 29,5 mrd. kroner. Dette inkluderer 1,8 mrd. kroner til Skattefunn-ordningen. Dette er 2,1 mrd. kroner nominelt mer enn i 2013, og det tilsvarer en realvekst på 4,1 pst. Proposisjonen omtaler videre fem strategiske og fire tverrgående mål for forskningspolitikken som er beskrevet i Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter.

Flertallet understreker viktigheten av en strategisk og koordinert forskningspolitikk, og viser til regjeringens arbeid med en langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Flertallet mener regjeringen gir et viktig signal om et taktskifte i forskningspolitikken ved å foreslå å øke investeringene til forskning med over 320 mill. kroner mer enn forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). I tillegg kommer effekten av utvidelsen av Skattefunn-ordningen som er anslått til 160 mill. kroner. Den offentlige innsatsen økes dermed med nesten 0,5 mrd. kroner utover forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Flertallet viser til NIFUs analyse av forslaget til statsbudsjett for 2014 som viser at regjeringen i tilleggsproposisjonen øker bevilgningene til FoU til i alt om lag 27,7 mrd. kroner, tilsvarende en nominell vekst på 6,9 pst. og en realvekst på 4,1 pst.

Flertallet mener en styrking av grunnfinansieringen av universitets- og høyskolesektoren, gjennom å øke rammen for resultatbasert omfordeling av forskningsmidler (RBO) med 100 mill. kroner, er et skritt i riktig retning for økt kvalitet i høyere utdanning. Det er også positivt for innovasjonsarbeidet at bevilgningene til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), som stimulerer til ambisiøse FoU-satsinger i norsk næringsliv, økes med 80 mill. kroner.

Flertallet vil understreke betydningen av å øke satsingen på forskning og viser til regjeringens ambisjon om å utvikle flere verdensledende universitetsmiljøer for at Norge på sikt skal bli ett av de mest innovative landene i Europa. Flertallet er positive til de signalene som ligger i regjeringens tilleggsproposisjon om at en større del av oljepengene skal brukes til investeringer i forsknings- og innovasjonsformål.

Flertallet er tilfreds med retningen i årets statsbudsjett. Flertallet mener at man i flere år har hatt et historisk mulighetsrom til å ta inn på forspranget til de nasjonene vi handler og konkurrerer med, og at dette ikke har blitt godt nok utnyttet. Flertallet vil påpeke at analysene av verdien av forskningsinvesteringer er samstemte i at investering i forskning gir høy samfunnsmessig avkastning. I denne sammenhengen er det også viktig at Norge har et omfang på forskningsproduksjonen som gjør det mulig å importere og anvende ny kunnskap og teknologi produsert i andre land. Det er fortsatt slik at det i Norge investeres mindre i forskning enn de øvrige nordiske landene, og innsatsen ligger også under gjennomsnittet blant OECD-landene målt som andel av BNP. Flertallet er glade for at regjeringen nå satser klarere på forskning, og vil særlig understreke satsingene på gode insentivordninger som Skattefunn og BIA.

Flertallet viser til behandlingen av Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter, da disse partier ba regjeringen fremme en strategi for å styrke og løfte frem universitetsmiljøer i verdenstoppen. Flertallet viser også til regjeringens politiske plattform, der ønsket om å utvikle flere universitetsmiljøer i verdenstoppen er en sentral målsetting.

Flertallet mener at de økte bevilgningene på 7,8 mill. kroner til 50 stillinger innenfor nærings-ph.d.-ordningen og en ny ordning med offentlig sektor-ph.d gir viktige signaler om en positiv utvikling i forskningspolitikken.

Flertallet understreker også viktigheten av å styrke norske forskningsmiljøers evne og mulighet til å delta i det europeiske forskningssamarbeid gjennom en ytterligere økning på 20 mill. kroner til tiltak for økt norsk deltakelse i det europeiske forskningssamarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) og en satsing på forskning på 28,9 mrd. kroner. Det er 1,5 mrd. kroner mer enn fjorårets budsjett, noe som er en realøkning på 2 pst. Den offentlig finansierte FoU-innsatsen har siden 2005 hatt en realøkning på 34,1 pst. Dette svarer til en gjennomsnittlig realøkning på 3,3 pst.

Økningen fordeler seg på flere departementer. Helseforetakene får en økning på sitt budsjett som innebærer 100 mill. kroner i forskningssatsing. Det investeres i to forskningsfartøy: ett for arktiske strøk og ett for tropiske strøk. Det satses på nybygg i UH-sektoren og innføring av ny en gaveforsterkningsordning, satsing på fri prosjektstøtte for unge forskertalenter og nye stipendiatstillinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er tilfreds med at regjeringen foreslår å styrke innsatsen innenfor petroleumsforskning, marin forskning og teknologiområdene nanoteknologi, bioteknologi og IKT utover forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer vil videre fremheve en forsterket innsats for realfag og teknologiutdanning gjennom bevilgningen på 50 mill. kroner til modernisering av utstyrsparken i ingeniørutdanningen og 100 mill. kroner til rehabilitering av kjemibygg og varmeteknisk senter ved NTNU, knyttet til prosjektet «ECCSEL».

Internasjonalisering

Komiteen mener at om norsk forskning skal kunne nå sine ambisiøse mål, må internasjonaliseringen intensiveres. Å delta i forskningsprosjekt sammen med våre naboland er mest naturlig, og derfor er deltakelse i det europeiske forskningssamarbeidet avgjørende for om vi lykkes. Komiteen er tilfreds med at det er bred enighet om å delta i Horisont 2020, og det er riktig å stimulere dette ved hjelp av STIM-EU.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser i denne sammenheng til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å øke bevilgningen til STIM-EU, og andre lignende virkemidler, med 20 mill. kroner, sammenliknet med regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag. Flertallet mener dette vil bidra til økt deltakelse i europeisk forskningssamarbeid.

5.2 Kunnskapsdepartementet – forskning

Programkategori 7.70 Forskning under Kunnskapsdepartementet omfatter bevilgninger til forskning gjennom Norges forskningsråd og til internasjonalt samarbeid, forskningsinstitutter og andre tiltak, de nasjonale forskningsetiske komiteene, samt meteorologiformål.

Direkte forskningsbevilgninger til universiteter og høyskoler ligger under programkategorien for disse (punkt 3.4). Forskningsbevilgninger i statsbudsjettet som helhet er omtalt ovenfor (punkt 5.1).

Regjeringen varsler at Norge tar sikte på å delta som fullverdig medlem i EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020. Det tas forbehold om Stortingets samtykke.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås endring under kap. 285, jf. nedenfor.

Kap. 283 Meteorologiformål

Det foreslås en bevilgning på kr 346 620 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 284 De nasjonale forskningsetiske komiteene

Det foreslås en bevilgning på kr 17 236 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Det foreslås en bevilgning på kr 2 996 629 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om postene 52 og 53.

Komiteen mener det arbeidet Norges forskningsråd gjør, er viktig for å sikre høy kvalitet og relevans i norsk forskning. Gjennom å administrere konkurransen om forskningsmidler har Forskningsrådet en nøkkelrolle i så måte.

Komiteen ser sentersatsingen som et godt organisatorisk grep som i likhet med Forskningsrådet bidrar til økt forskningskvalitet.

Komiteen viser til at en rekke program finansieres over Forskningsrådet. Mange av disse programmene er meget gode og bidrar til at forskningsmålene oppnås. FRIPRO, STIM-EU, samt mange store programområder innen ulike fag, er komiteen tilfreds med at det satses på.

Gaveforsterkningsordningen blir gjeninnført i dette budsjettet, i tråd med komitéinnstillingen til Forskningsmeldingen. Komiteen har merket seg at det er blitt tatt godt imot av mange.

Komiteen merker seg den overordnede konklusjonen i evalueringen av Forskningsrådet som sier at Forskningsrådet i hovedtrekk fungerer godt. Komiteen merker seg at evalueringen peker på at Forskningsrådet bør systematisere sitt arbeid med evalueringer og legge større vekt på effekten av innsatsen.

Komiteen viser til anbefalingen i evalueringen av Forskningsrådet om at den forskningspolitiske koordineringen på nivået over departementene bør styrkes. Det vises også til Riksrevisjonens merknader om at Kunnskapsdepartementet bør gjøre forskningspolitikken sterkere og mer kraftfull gjennom en bedre koordinering av departementene. Komiteen forventer at regjeringen vil svare på hvordan disse utfordringene skal løses fremover.

Komiteen vil understreke at en hovedoppgave for Forskningsrådet er å fordele midler til forskningsprosjekter av høy kvalitet og å være et virkemiddel for de satsinger innen forskningspolitikken Stortinget vedtar. Komiteen mener derfor det er viktig å styrke Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg den positive evalueringen av den nasjonale konkurransearenaen Fri prosjektstøtte (FRIPRO), og mener det er positivt med en økning av tildelingen til FRIPRO som et ledd i å styrke ordninger som bidrar til økt kvalitet gjennom nasjonal konkurranse.

Flertallet synes det er positivt at det innføres en ny gaveforsterkningsordning for å stimulere til flere private gaver til forskning etter at regjeringen Stoltenberg II avviklet denne ordningen i 2012. Flertallet vil imidlertid understreke at ordningen også vil gjelde for gaver over 3 mill. kroner som allerede er avtalt utbetalt etter 1. januar 2014, og som faktisk blir utbetalt etter samme dato.

Flertallet viser for øvrig til budsjettforliket 15. november 2013 hvor bevilgningen over post 55 foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er positivt at den avgåtte regjeringen i tidligere budsjettbehandlinger har økt bevilgningen til fri prosjektstøtte fordelt av Norges forskningsråd, men etter dette medlems mening er ikke dette nok.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor Forskningsrådet styrkes med ytterligere 50 mill. kroner, for dermed å skape større handlingsrom når potten med frie midler skal fordeles.

Dette medlem viser til at de globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Etter dette medlems mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer og virkningene av disse.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak.

Dette medlem vil understreke at institusjonene i UH-sektoren sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr. Utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett ble styrket med 75 mill. kroner. Dette medlem viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås en styrking av utstyrssatsingen for ingeniørutdanningen med 50 mill. kroner, og er tilfreds med dette.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Det foreslås en bevilgning på kr 488 440 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener forskningsinstituttene står for et svært viktig bidrag i norsk forskning med tanke på kvalitet, internasjonalisering, innovasjon og å spre ny kunnskap til samfunnet og næringslivet. Både for offentlig sektor og svært mange bedrifter gir instituttsektoren viktige bidrag til fornying og innovasjon. Instituttene representerer en stor variasjon i saksfelt og størrelse. Noen er sterke på internasjonal orientering, andre på nærhet til lokalt næringsliv eller andre behov for kunnskap i egen region. Evalueringer viser at de gjennomgående leverer forskning av høy kvalitet, og komiteen mener instituttsektoren gjennom sitt virke har en svært viktig rolle i norsk forskningspolitikk.

Komiteen ser det som positivt at mange institutter har tett kontakt med UH-sektoren. Komiteen vil særlig trekke fram sammenslåingen av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) med NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) og AFI (Arbeidsforskningsinstituttet) som framtidsrettet og strategisk riktig. Det vil lage enda mer robuste fagmiljøer innen svært viktige tema hvor det er et stort behov for økt kunnskap.

Komiteen viser til behovet for å sikre forskningsinstituttene en tilfredsstillende basisfinansiering, for på denne måten å styrke anvendt forskning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil peke på at dagens praksis med direktetildeling av oppdrag fra departementer til institutter kan skape sektorisering av kunnskapsgrunnlaget og debatt om kunnskapens uavhengighet samt at den begrenser det tverrsektorielle forskningssamarbeidet. Praksisen fører også til at relevant kompetanse ikke blir tatt i bruk, til oppbygging av dobbeltkompetanse, og det både fordyrer og forsinker kunnskapsutviklingen innenfor enkelte områder.

Flertallet viser til at dette er problemstillinger disse partier tidligere har tatt opp, bl.a. i Innst. 3 S (2013–2014).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett foreslås å øke bevilgningen over kap. 287 med 20 mill. kroner for å sikre at det blir mulig for flere teknisk-industrielle forskningsinstitutter, herunder Polytec, å bli innlemmet i basisfinansieringsordningen.

Dette medlem viser til at Venstre sammen med andre partier tidligere har fremmet forslag om skattefritak for forskningsinstitutter som mottar statlig basisbevilgning, jf. bl.a. Dokument nr. 8:64 (2007–2008). Dette er fortsatt en aktuell problemstilling. Dette medlem legger til grunn at regjeringen vil følge opp dette.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Det foreslås en bevilgning på kr 1 593 468 000 under dette kapitlet.

Komiteen er opptatt av at Norge skal ha gode muligheter til å delta aktivt i det internasjonale utdannings- og forskningssamarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at regjeringen styrker virkemidler som stimulerer til økt deltakelse i det europeiske rammeprogrammet for forskning, Horisont 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre understreker viktigheten av å styrke norske forskningsmiljøers evne og mulighet til å delta i det europeiske forskningssamarbeid, både generelle tiltak som styrker forskningskvaliteten og målrettede tiltak som STIM-EU som bidrar til økt norsk deltakelse i det europeiske forskningssamarbeidet.

5.3 Nærings- og fiskeridepartementet – Forskning, innovasjon og internasjonalisering

Under programkategorien 17.20 Forskning, innovasjon og internasjonalisering behandles i denne innstillingen Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd gjennom Norges forskningsråd kap. 920 herunder bl.a. tilskudd til marin forskning, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Videre er ytterligere fire forskningsrelaterte kapitler overført fra det tidligere Fiskeri- og kystdepartementet, også det med virkning fra 1. januar 2014.

Øvrige kapitler under programkategorien behandles av næringskomiteen.

Skattefunn-ordningen behandles av finanskomiteen, jf. Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter og avgifter og Innst. 3 S (2013–3014).

Regjeringens overordnede mål er å bidra til størst mulig samlet verdiskapning i norsk økonomi, gjennom å stimulere til kunnskapsbasert næringsutvikling og til økt FoU-innsats. Det vises i den forbindelse til forskningsmeldingen Stortinget behandlet i juni 2013, jf. Meld. St. 18 (2012–2013) og Innst. 372 S (2012–2013), og til punkt 5.1 overfor.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås endring under kapitlene 920, 925, 927 og 928, jf. nedenfor.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Det foreslås en bevilgning på kr 1 887 340 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Postene 51 og 52 for hhv. marin forskning og primærnæringsinstitutter er overført fra tidligere kap. 1023.

Komiteen peker på at Norges forskningsråd har en viktig rolle i å utvikle et velfungerende FoU-system som er relevant for norsk næringsliv. Et godt samarbeid mellom næringsliv og universitets- og høyskolesektoren er avgjørende for at den nasjonale forskningsinnsatsen skal kunne føre til næringsutvikling og verdiskaping. Forskningsrådet har også virkemidler for å stimulere til kommersialisering av FoU-resultater som utvikles innenfor de akademiske miljøene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil påpeke at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i forhold til våre viktigste handelspartnere gir norsk næringsliv og verdiskaping store utfordringer. Den særnorske kostnadsutviklingen der lønnskostnad pr. timeverk i industrien nå er ca. 56 pst. høyere enn hos våre handelspartnere i EU, må møtes med handlekraftige tiltak innen innovasjon, nyskaping og produktivitetsvekst om konkurranseutsatt virksomhet skal kunne utvikles i Norge. Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt sentralt for å videreutvikle og sikre Norge som et velstandssamfunn. Flertallet vil understreke at Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) representerer en svært viktig og vellykket medfinansieringskilde for forsknings- og utviklingsprosjekter i norsk næringsliv. For hver krone bevilget over BIA-ordningen genereres det 2,2 kroner i privatfinansiert forskningsinnsats. Flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen øker støtten til BIA og andre innovasjonsfremmende tiltak.

Flertallet understreker betydningen av å styrke de næringsrettede virkemidlene som stimulerer næringslivet til å investere mer i FoU for å nå målet om at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3 pst. av BNP.

Flertallet peker på den nylige evalueringen av nærings-ph.d.-ordningen som viser at ordningen stimulerer til forskning i næringslivet og øker mobiliteten mellom næringslivet og forskningsmiljøene. Det er positivt at regjeringen styrker denne ordningen og etablerer en tilsvarende ordning for offentlig sektor.

Flertallet viser til regjeringens forslag om økte bevilgninger til programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og forslaget om endret grense for fradragsgrunnlag for egenutført FoU-prosjekt i Skattefunn-ordningen, som heves fra 5,5 mill. kroner til 8 mill. kroner.

Flertallet vil trekke frem den positive veksten i FoU-investeringene når det gjelder næringsrettede virkemidler, inkludert Skattefunn-ordningen. Flertallet vil understreke betydningen av å vri bruken av oljepenger over i investeringer i vekstfremmende tiltak for å stimulere til økt innovasjon og nyskaping og dermed styrke norsk konkurransekraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er et godt virkemiddel for å øke forskningsinnsatsen i næringslivet, og viser til Prop. 1 S (2013–2014) og økning i tildelingen til BIA-programmet med 10 mill. kroner. Dette vil bidra til å styrke ambisiøse FoU-satsinger på næringslivets premisser i bredden av norsk næringsliv gjennom en betydelig utlysning av nye prosjekter i 2014.

Disse medlemmer er tilfreds med at ordningen med nærings-ph.d. utvides til offentlig sektor.

Disse medlemmer viser til at Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI) er evaluert og kan vise til gode resultater. Det gjelder særlig den effekten tiltaket har på å mobilisere nye bedrifter og offentlige instanser til FoU og innovasjon. Programmet stimulerer til kompetansemegling, mobilitet mellom næringsliv og FoU-miljøer, samt forprosjekter som kan formulere konkrete FoU- og innovasjonsprosjekter.

Regjeringen foreslår å kutte 10 mill. kroner på denne tilskuddsposten i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), noe som er uheldig når vi vet hvor viktig det er med mer FoU i bedriftene.

For komiteens medlem fra Venstre er det et selvstendig mål å øke næringslivets forskningsinnsats og næringsrettet forskning generelt. Dette medlem mener nærings-ph.d.-ordningen – som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv – fortsatt må styrkes.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det er satt av 7,8 mill. kroner, noe som tilsvarer det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2014. Dette medlem er tilfreds med at tilsvarende satsing er å gjenfinne i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem viser videre til at det i Venstres alternative statsbudsjett settes av midler for å styrke den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer med 200 mill. kroner, herunder 75 mill. kroner øremerket Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), 50 mill. kroner til Forny2020/TTO og 50 mill. kroner til FoU knyttet til arbeidskraftbesparende teknologi i helsesektoren. I tillegg foreslås det en rekke forbedringer av Skattefunn-ordningen i budsjettalternativet, jf. finansinnstillingen.

Kap. 925 Havforskningsinstituttet

Det foreslås en bevilgning på kr 666 810 000 under dette kapitlet (tidligere kap. 1020), jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen viser til at Havforskningsinstituttets (HI) hovedmål er å være en ledende leverandør av kunnskap og råd for bærekraftig forvaltning av ressursene og miljøet i de marine økosystemene.

Komiteen vil peke på at HIs arbeid med å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag til forvaltningen nasjonalt og internasjonalt er avgjørende for å legge til rette for en bærekraftig vekst i havbruksnæringa, en fornuftig langsiktig beskatning av de viltlevende fiskeressursene og en god økosystembasert forvaltning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, stiller seg positive til forslaget om å styrke bevilgningene til å øke overvåkingen og videreutvikle målemetodene for miljøeffekter av oppdrett på viltlevende laksefisk.

Komiteens medlem fra Venstre viser til behovet for en styrking av havforskningen. Det er økende avstand mellom hva som kreves av leveranser fra Havforskningsinstituttet, og hva som er mulig å levere med tildelte økonomiske rammer. Eksempler på dette er blant annet et viktig underlagsmateriale i forbindelse med den forestående oppdateringen av forvaltningsplanene for Barentshavet og Norskehavet, sammen med økt kunnskap om marginale bestander som er viktige i økosystemet. På denne bakgrunn foreslås det i Venstres alternative statsbudsjett å øke bevilgningene til ressursforskning med 20 mill. kroner. Dette medlem er tilfreds med at tilsvarende forslag er å gjenfinne i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Kap. 926 Drift av forskningsfartøyene

Det foreslås en bevilgning på kr 509 230 000 under dette kapitlet (tidligere kap. 1021), jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen anser at forskningsfartøyene, som en plattform for forskning og overvåking av de marine miljøene, danner grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning og bærekraftig næringsutvikling.

Komiteen viser til at det er foreslått å bevilge 300 mill. kroner til bygging av nytt isgående fartøy i 2014. Det er ventet at prosjektet, med en samlet kostnadsramme på 1 423 mill. kroner, vil være ferdig i 2016. Komiteen vil peke på at fartøyet vil være svært viktig for forskningsinnsatsen og ressurskartleggingen i nordområdene. Komiteen viser til at Havforskningsinstituttet også har ansvar for anskaffelse av nytt fartøy til erstatning for «Dr. Fridtjof Nansen».

Komiteen viser til at organisering og samarbeid knyttet til bruk av fartøyene og kostbart utstyr skal gjennomgås, med mål om bedre utnyttelse og samordning. Komiteen ser dette som positivt og ser fram til at resultatene av gjennomgangen legges fram.

Kap. 927 NIFES

Det foreslås en bevilgning på kr 164 500 000 under kapitlet for Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) (tidligere kap. 1022), jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen viser til at Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er myndighetenes forsknings- og kompetansesenter innen fiskeernæring og trygg og sunn sjømat. NIFES sine prioriteringer for 2014 er knyttet til trygg og sunn sjømat og fiskeernæring, samt å dokumentere og formidle helseeffekter av sjømat og marine næringsstoffer.

Komiteen viser til at en evaluering fra 2012 viste at NIFES leverer forskning på høyt nivå, med god leveringsevne og kvalitet på råd til myndighetene. Komiteen vil peke på at finansieringen av NIFES skjer med driftsbevilgning direkte fra departementet, og at det etter en helhetsvurdering ble konkludert med at denne finansieringsmodellen fortsetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, stiller seg positive til forslaget om å styrke bevilgningene til å kartlegge nivået av fremmedstoffer i sjømat, bl.a. for å sikre at EUs grenseverdier overholdes.

Kap. 928 Marin forskning og utvikling

Det foreslås en bevilgning på kr 331 330 000 under dette kapitlet (tidligere kap. 1023 med unntak av postene 50 og 52 som gjenfinnes under kap. 920), jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen mener at det for Norge som sjømatnasjon er avgjørende å satse strategisk på å utvikle kunnskap innen områder hvor vi har kunnskapsbehov og forutsetninger for å lykkes i den internasjonale konkurransen. Videre utvikling av sjømatselskaper og sjømatproduksjon avhenger i stor grad av bedre teknologi, nye produkter, godt markedsarbeid og spissa satsinger som bereder grunnen for nye marine næringer.

Komiteen mener det er viktig at nasjonale myndigheter bidrar aktivt til å sikre fremtidsrettet infrastruktur og laboratorier for avansert, anvendt forskning og utvikling innen områder der Norge har særskilte nærings- eller kunnskapsmessige fortrinn. Komiteen viser til at norske fagmiljøer og selskaper knyttet til maritim sektor, olje/gass og fiskeri/havbruk har gjort Norge til en av verdens fremste kunnskapsnasjoner innen havromsteknologi. Våre fortrinn innen dette området bør etter komiteens oppfatning videreutvikles med fremtidsrettet infrastruktur og laboratorier for å sikre fremtidig verdiskapning og vekst knyttet til Norges enorme havressurser, men også for å bidra med kunnskaps- og teknologiutvikling for å løse verdens store utfordringer knyttet til mat, klima og energi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at inntektene fra fiskeriforskningsavgiften i dag fordeles til Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og NIFES. Regjeringa foreslår at 16 mill. kroner av denne bevilgningen benyttes til en søknadsbasert tilskuddsordning rettet mot private og statlige forskningsaktører utenfor fiskeriforvaltningen. Disse medlemmer mener en slik ordning ikke nødvendigvis er negativ, men at størrelsen på tilskuddsordninga også påvirker dagens aktørers muligheter til satsing. Disse medlemmer stiller derfor spørsmål ved om beløpet avsatt til ordninga er hensiktsmessig.

Tilskudd til Nofima (post 72)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser alvorlig på at regjeringen Solberg avvikler hele tiltakspakken for torskenæringen. I regjeringen Stoltenberg IIs foreslåtte økning til Nofima var 5 mill. kroner øremerket til å styrke det strategiske markedsarbeidet for hvitfisk.

I en tid med rekordhøye torskekvoter kombinert med økonomisk uro i mange eksportmarkeder er det avgjørende med ekstra innsats for å sikre økonomien til hvitfisknæringa. Derfor mener disse medlemmer at det er svært uheldig at satsinga på markedsarbeidet kuttes.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Nofima styrkes i Venstres alternative statsbudsjett med 10 mill. kroner utover bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Hensikten med styrkingen er å bidra til tiltak for å gjøre oppdrettsnæringen mer miljøvennlig. Dette medlem merker seg videre at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å redusere bevilgningen til Nofima med 10 mill. kroner. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor dette kuttet reverseres.

5.4 Landbruks- og matdepartementet – Forskning og innovasjon

Programkategori 15.20 Forskning og innovasjon omfatter Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig via Norges forskningsråd, samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter.

Regjeringen følger i proposisjonen opp de forskningspolitiske prioriteringene i tidligere meldinger, jf. Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken, St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, og sist forskningsmeldingen som Stortinget behandlet i juni 2013, jf. Meld. St. 18 (2012–2013) og Innst. 372 S (2012–2013), jf. også punkt 5.1 ovenfor.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås endring under kap. 1137, jf. nedenfor.

Kap. 1137 Forskning og innovasjon

Det foreslås en bevilgning på kr 419 104 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket 15. november 2013, hvor bevilgningen over post 50 foreslås økt med 8,70 mill. kroner og bevilgningen over post 51 med 10 mill. kroner.

Flertallet vil vise til at Norge er et land med en liten, åpen økonomi der våre viktigste næringer er basert på eksport og sterkt konkurranseutsatte. Det høye norske kostnadsnivået fordrer at vi kompenserer med stadig produktutvikling og innovasjon, for å sikre at norske produkter og tjenester kan forsvare høyere priser enn de landene vi konkurrerer med. Mange konkurrentland har i løpet av de siste årene kraftig styrket sin satsing på utdanning og forskning. Mange land investerer årlig mer enn dobbelt så mye i forskning som Norge som andel av BNP, og har utdanningsinstitusjoner i verdensklasse som årlig utdanner et overskudd av høyt utdannet relevant arbeidskraft for å kunne sikre sin fremtidige vekst og konkurransekraft. I motsetning til mange andre land har Norge ikke bare behov, men også økonomiske muligheter for en ny kurs i forskningspolitikken. Flertallet er derfor tilfreds med regjeringens ambisjoner og prioriteringer på forsknings- og innovasjonsfeltet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å redusere basisbevilgningene til landbruksforskning, både gjennom Norges forskningsråd og i forskningsinstituttene. Disse medlemmer finner det paradoksalt at en regjering som hevder å ville øke forskningsinnsatsen, på denne måten går inn for å redusere forskningsaktiviteten innen landbruks- og matsektoren. Disse medlemmer mener det er motstridende at regjeringen på den ene siden uttaler at landbrukssektoren må utvikles, samtidig som den i budsjettforslaget legger opp til at dette skal skje på et ikke kunnskapsbasert grunnlag. Disse medlemmer mener det derfor er inkonsekvent at regjeringen på denne måten foreslår en svekkelse av innovasjonskraften i sektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet stiller seg bak forslaget om å legge om forsknings- og innovasjonsaktivitetene gjennom Norges forskningsråd. Disse medlemmer synes det er en god idé å etablere en ny post der innovasjonsaktivitetene skal gi grunnlag for et mer robust og fremtidsrettet landbruk over hele landet. Disse medlemmer viser også til forslaget i regjeringens tilleggsproposisjon om å bevilge 5 mill. kroner til innovasjonsaktivitet som skal gi grunnlag for et mer robust og framtidsrettet landbruk over hele landet.