Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Kultur og åndsliv er helt grunnleggende i menneskets tilværelse, og det er en viktig offentlig oppgave å benytte kulturpolitiske virkemidler for å sikre vekst og utvikling i norsk kulturliv.
Dette medlem viser til at det er en spesiell situasjon i år med regjeringsskifte og fremleggelse av en tilleggsproposisjon. Derfor har Kristelig Folkeparti valgt ikke å legge frem et alternativt budsjett.
Dette medlem viser til at regjeringens tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange områder.
Dette medlem viser imidlertid til at det var behov for forbedringer også i tilleggsproposisjonen fra regjeringen. Det gjaldt ikke minst innenfor scenekunstområdet og forbedringer av kunstnernes vilkår.
Dette medlem legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.
Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.
Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil særlig understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå.
Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at staten tar en større del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres på et høyt internasjonalt nivå.
Dette medlem viser til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå.
Dette medlem viser til at det er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet. Mange står i kø og det er langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for alle som ønsker det. Dette medlem vil ivareta skoleslagets egenart som et frivillig tilbud, og dette medlem mener det bør fokuseres på kvalitet i undervisningen og at alle som ønsker det skal kunne få tilbud om plass.
Dette medlem mener det er viktig at den økende interessen for opera over hele landet møtes med en offensiv statlig politikk som stimulerer til nyskaping og utvikling innen feltet. Da det ble vedtatt å bygge nytt operahus i Bjørvika ble det samtidig bestemt at region- og distriktsoperaene skulle styrkes parallelt med satsingen på nasjonaloperaen. Det har ikke skjedd i tilstrekkelig grad. Dette medlem vil styrke region- og distriktsoperafeltet. Dette medlem viser til en rekke lokale initiativer til operasatsinger i regi av kor og orkestre. Dette medlem mener det er viktig å fange opp disse satsingene og sikre tilveksten der gode initiativ finnes.
Dette medlem mener det er viktig at det legges til rette for at Den Norske Opera & Ballett kan sikres kvalitativ vekst og utvikling i årene som kommer. Operahuset i Bjørvika gir store kunstneriske muligheter. Dette medlem mener av kunstneriske årsaker det er viktig at bygningens kapasitet utnyttes godt, og at bygget fylles med kunstnerisk innhold av høy kvalitet.
Dette medlem mener det er viktig at Den Norske Opera & Ballett har rammer som gjør det mulig å realisere høye kunstneriske mål slik at huset kan fylles med et kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente av et opera- og balletthus på høyt internasjonal nivå. Dette medlem mener det er en statlig oppgave å sikre at Norge har et flaggskip innen opera og ballett, og et miljø som også kan være en referanseramme og et kraftsenter for operamiljøer ellers i landet. Det er derfor viktig at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera & Ballett styrkes. Dette medlem mener det er viktig at kommersielle krav ikke går på bekostning av den kunstneriske kvaliteten, og dette medlemmener derfor det er viktig at den offentlige finansieringen av Den Norske Opera & Ballett blir på et nivå som sikrer produksjoner av høy kvalitet og høy internasjonal standard.
Dette medlem peker på at kormusikken i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener det nå er det på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen.
Dette medlem er tilfreds med at Det Norske Solistkor og Kor Vest styrkes i regjeringens budsjettforslag. Dette medlem mener det nå trengs en helhetlig strategi for utvikling av semiprofesjonelle og profesjonelle kor i Norge, herunder radiokor, og dette medlem legger til grunn at regjeringen vil følge opp dette.
Dette medlem mener tiden nå er overmoden for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Et slik nasjonalt løft må komme som et tillegg til en styrking av eksisterende ensembler. Dette medlem går inn for å etablere et nytt profesjonelt kor som skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt institusjonskor i tilknytning til NRK vil bidra sterkt til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inn i et stort internasjonalt marked.
Dette medlem viser til at korbevegelsen har vært en sentral faktor gjennom hele vår musikkhistorie. Til tross for dette har kormusikk ikke hatt samme status som kunstnerisk uttrykksmiddel som andre musikkensembler i vårt samfunn. Dette medlem mener en av årsakene til dette er at en ikke har hatt et profesjonelt korliv som kunne bidra til å løfte korsangen opp på et høyt internasjonalt nivå, slik en for eksempel har erfart med den symfoniske musikkutøvelsen. Dette medlem mener et nyetablert radiokor i NRK, som er fristilt fra tradisjon og kunstnerisk agenda, kan utvikles som et nytt nasjonalt korprosjekt på høyeste nivå. I tillegg til å representere et nasjonalt spisskompetansemiljø for korfeltet som helhet kan et slikt kor tillegges oppgaver knyttet til landsdekkende turnering, samarbeid om operaproduksjoner, og bidra inn mot NRK slik Kringkastingsorkesteret gjør det i dag. Et nyetablert kor kan bidra til å vekke oppmerksomheten om norsk korkunst både innenlands og utenlands og vil dessuten representere en betydelig inspirasjon i utviklingen av det norske musikklivet. Dette medlem viser til at dette er en modell som støttes av korfeltet selv, og viser i den forbindelse til Norges Korforbunds høringsuttalelse til Dokument 8:2 S (2011–2012) hvor forbundet foreslår at det bør etableres et profesjonelt kor i Norge knyttet til NRK, noe dette medlem er enig i og som også er i tråd med følgende merknad fra Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 14 S (2009–2010) hvor det heter:
«Disse medlemmer mener Regjeringen bør ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt ensemble som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Disse medlemmer mener etablering av et profesjonelt kor i tilknytning til NRK er blant alternativene som bør vurderes.»
Dette medlem viser også til følgende uttalelse fra Musikernes Fellesorganisasjon i brev til Norsk Kulturråd, datert 3. mai 2010:
«Et profesjonelt kor må etableres fra grunnen av.»
Dette medlem viser til at produksjonsstøtten skal bidra til å opprettholde et mangfold av avisutgivelser i hele landet og stimulere til lokal aviskonkurranse. Dette medlem mener det er viktig at avisbransjen har mest mulig forutsigbare rammevilkår. Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti innebærer at produksjonstilskuddet videreføres på 2013-nivå ved at det bevilges 26,5 mill. kroner. Dette medlem mener det er riktig at pressestøtten gjøres plattformnøytral fra og med 2014, og understreker betydningen av at det legges til rette for en myk overgang, slik at risikoen for avisene som er inne i dagens ordning minimeres. For mediehus som vil motta redusert støtte som følge av endringer bør det derfor legges til rette for en nedtrappingsordning over noen år.
Dette medlem viser til budsjettavtalen hvor det er enighet om å gjennomgå pressestøtten og vurdere ulike modeller for å innføre et tak i støtten. Dette medlem er opptatt av at man i en gjennomgang av pressestøtten vurderer en ordning som i størst mulig grad gjenspeiler pressestøttens dynamiske innretning.
Dette medlem viser til regjeringens forslag om å øke kringkastingsavgiften med 45 kroner sammenliknet med 2013. Dette medlem viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som sikrer flertall for forslaget. Dette medlem viser til at økningen av kringkastingsavgiften for 2014 innebærer at NRK ikke får full kompensasjon for forventet kostnadsvekst. Dette medlem slutter seg til regjeringens forutsetning om at NRK, innenfor rammen av det foreslåtte avgiftsnivået, likevel finner inndekning for særskilte kostnadsøkninger til samtidig analog og digital distribusjon av radio samt gjennomfører de sikkerhets- og beredskapstiltak som lå til grunn for selskapets eget forslag til økning av avgiften. Dette medlem er kjent med at NRK følgelig må gjennomføre effektiviserings- og omstillingstiltak i 2014. Dette medlem viser til at regjeringen har varslet en stortingsmelding om NRK og dagens kringkastingsavgift, og i mellomtiden forutsetter dette medlem at hovedregelen om kompensasjon for lønns- og prisveksten ligger fast. Dette medlem viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et godt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres forutsigbare rammevilkår.
Dette medlem viser til at Litteraturhuset Fredrikstad/Østfold er et stort kulturelt løft for Østfoldregionen og er det største Litteraturhuset i Norge utenfor Oslo med om lag 2 900 m2. Litteraturhuset i Fredrikstad har siden åpningen 25. januar 2013 tilbudt et bredt litterært og samfunnsmessig innhold. Litteraturhuset Fredrikstad er en av tre betydelige litteraturhussatsinger med helårsdrift ved siden av Litteraturhuset i Oslo og Litteraturhuset i Bergen.
Dette medlem viser til at garantiinntektsordningen ble avviklet fra 2013, og vil utfases i årene fremover etter hvert som mottakerne går av med pensjon. De 53 10-årige stipendene for etablerte kunstnere og seniorkunstnere er en erstatning for 37 frigjorte garantiinntektshjemler i 2013 og 21 hjemler som vil frigjøres i løpet av 2014.
Dette medlem peker på at bevilgningen til kunstnerstipend og disse stipendordningene representerer en modernisering av garantiinntektsordningen, som har vært finansiert av staten siden opprettelsen på 70-tallet. Dette medlem viser til at reformen for stipendordningene vant bred politisk tilslutning ved Stortingets behandling i desember 2012, og nye forskrifter var på plass 24. juni 2013. Dette medlem viser til at 10-årige stipend for etablerte og seniorkunstnere ble utlyst av Statens Kunstnerstipend 15. oktober 2013, og dette medlem er kjent med at det kom inn 1 447 søknader til disse 53 stipendene. Dette medlem er glad for at de foreslåtte kuttene i kunstnerstipend er reversert og at det bevilges 15 mill. kroner til dette formålet som en følge av budsjettforliket.