Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis
innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi, om lag i takt
med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond
utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger
fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen
av Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen.
På kort sikt skjermer disse retningslinjene statsbudsjettet fra svingninger
i blant annet oljeprisen. På lang sikt innebærer retningslinjene
at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene
setter.
Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet
fondsavkastning i år med tilbakeslag. Det innebærer at en må holde
tilsvarende igjen på bruken av petroleumsinntekter i år med høy
aktivitet og press i økonomien. I 2009 ble handlefriheten i finanspolitikken
benyttet til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting
og arbeidsledighet. For 2013 anslås bruken av petroleumsinntekter
lavere enn forventet realavkastning av fondet. En ansvarlig og kontrollert innfasing
av petroleumsinntektene gir handlingsrom til å møte utfordringer
i årene framover.
I saldert budsjett for 2013 ble det lagt opp
til et underskudd på statsbudsjettet på 125,3 mrd. kroner, når vi
holder statens petroleumsinntekter utenom og korrigerer for virkningen
av konjunkturer. Målt ved endringen i dette strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet som andel av Trend-BNP for Fastlands-Norge innebar
budsjettet en impuls til økt samlet etterspørsel etter varer og tjenester
på 0,1 prosentpoeng. Bruken av petroleumsinntekter ble beregnet
å ligge 26,4 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond
utland i 2013.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
ble brakt ned som følge av endringer i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2013, herunder lavere utgifter under folketrygden.
Anslaget for lønnsveksten ble satt ned fra 4 til 3 1/2 pst., noe som
reduserte statsbudsjettets utgifter og skatteinntekter om lag like
mye. I nasjonalbudsjettet for 2014 ble anslaget for det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet i 2013 satt ytterligere ned. Dette skyldtes
i hovedsak lavere utgifter.
Oppdatert informasjon i nysalderingen reduserer anslaget
for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ytterligere, til
118,8 mrd. kroner. Utgiftene er lavere enn opprinnelig lagt til
grunn. Endret anslag for strukturelle skatter og avgifter trekker
i motsatt retning.
Målt som andel av Trend-BNP for Fastlands-Norge
anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å øke med 0,4 prosentpoeng
fra 2012 til 2013. Budsjettet for 2013 framstår dermed nå som litt
mindre ekspansivt enn anslått i revidert nasjonalbudsjett for 2013
og i nasjonalbudsjettet for 2014, men noe mer ekspansivt enn opprinnelig
anslått i nasjonalbudsjettet 2013. Endringen siden i fjor høst må
ses i sammenheng med at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er
mer nedjustert for 2012 enn for 2013.
Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet
for 2013 anslås nå til 2,7 pst., målt fra regnskap for 2012. Dette
er noe høyere enn i nasjonalbudsjettet for 2013. Den nominelle,
underliggende utgiftsveksten er anslått til 5,8 pst.
Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte
tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2013 i
stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2013. Mer fullstendige
beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert
på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger
i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Finansdepartementets
beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er dokumentert
på http://www.regjeringen.no/fin.
Det faktiske uttaket fra Statens pensjonsfond
utland tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet.
Det oljekorrigerte underskuddet i 2013 anslås nå til 116,9 mrd.
kroner.
Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for
2013 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet redusert med
6,7 mrd. kroner. Dette skyldes dels reduserte utgifter, mens reduserte
inntekter trekker i motsatt retning.
Inntektsreduksjonen skyldes i stor grad lavere skatte-
og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien enn anslått i saldert
budsjett for 2013. Videre reduseres også renteinntektene, mens øvrige
inntekter samlet sett øker.
Utgiftene utenom dagpenger og renter reduseres samlet
sett med 9,1 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett.
En del av dette kan tilskrives anslagsendringer under folketrygden. Anslåtte
utgifter til dagpenger ble redusert med 1,3 mrd. kroner i forbindelse
med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2013, men økes nå
med 0,2 mrd. kroner.
Anslaget for statens netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten i 2013 er redusert med 26 mrd. kroner fra
saldert budsjett. Dette skyldes hovedsakelig lavere inntekter fra
petroleumsvirksomheten, men også økte utgifter. Forventet netto
inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(SDØE) er 2,3 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
I tillegg er petroleumsskatter og -avgifter samlet nedjustert med
24,2 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte utbytteinntekter
fra Statoil på 0,5 mrd. kroner.
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av
budsjettpolitikken for 2013.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at både statsbudsjettet og
revidert nasjonalbudsjett for 2013 var fremmet og vedtatt av det
flertallet som sto bak regjeringen Stoltenberg. Disse medlemmer vil
på den bakgrunn understreke at det ved denne nysalderingen derfor
har vært naturlig å gjennomføre politiske prioriteringsendringer. Disse medlemmer viser
til at disse omprioriteringer har gitt rom for økte bevilgninger
til Høykommissæren for flyktninger for å bistå nabolandenes mottak
av flyktninger som følge av krigen i Syria, til nedbetaling av bompengegjeld,
påfylling til infrastrukturfond, økte bevilgninger til nødvendig
vedlikehold av jernbane og til internasjonal fattigdomsbekjempelse
gjennom økt norsk bidrag til den 17. kapitalpåfyllingen i Verdensbankens
fond for de fattigste landene, Det internasjonale utviklingsfondet
(IDA).
Disse medlemmer vil også understreke
at denne type omprioriteringer og etterjusteringer i nysalderingen
ikke på samme måte vil være naturlig når flertallet samarbeider
om statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett for de kommende
år.
Det vises for øvrig til disse medlemmers merknader
under de aktuelle postene nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
nysalderingen er en oppdatering av budsjettet for inneværende år, med
tekniske justeringer og nye anslag. Vanlig praksis er at en ikke
bruker økte inntekter til nye satsinger på tampen av budsjettåret.
Regjeringen går imot vanlig praksis når den åpner for hundretalls
millioner til nye satsinger innenfor årets budsjett. Dette kommer
altså bare noen uker etter at regjeringen har lagt til enda flere
oljemilliarder i budsjettet for neste år. Disse medlemmer er
generelt skeptisk til at regjeringen nå legger opp til en ekstra
budsjettbehandling utover statsbudsjettet og revidert budsjett. Disse
medlemmer tviler på at regjeringen ville kuttet i budsjettet
for i år om anslagene hadde gått i motsatt retning.
Disse medlemmer viser til forliket
mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre. Regjeringen
foreslår økt oljepengebruk for å stryke bompengegjeld. Med forliket
økes oljepengebruken ytterligere. Disse medlemmer mener
at når det først åpnes for nye satsinger i nysalderingen, er det
rimelig at støtte til verdens fattige og til FNs arbeid for flyktninger i
Syria også tilgodeses. Det er samtidig vanskelig å se en saklig
god begrunnelse for hvorfor dette gjøres utenfor de normale budsjettprosessene. Effekten
av om pengene hadde blitt utbetalt i januar 2014 er trolig den samme
som når pengene utbetales i desember 2013. Disse medlemmer vil
også peke på at bevilgningen til å stryke bompengegjeld alternativt
kunne blitt brukt til andre formål innenfor samferdsel, som å styrke
vedlikehold av vei ytterligere, eller fremskynde andre prosjekter.
Det er derfor ikke gitt at dette er riktig prioritering av samferdselsmidler,
når det først skal bevilges mer til dette området. Ved å fremme
forslaget utenom de ordinære budsjettprosessene svekker regjeringen
Stortingets mulighet til å vurdere helheten i forslaget.
Disse medlemmer merker seg at
høstens to budsjettforlik i Stortinget medfører økt oljepengebruk
eller økte skatter og avgifter. I lys av partienes valgløfter vitner
dette om manglende evne til å prioritere.
Disse medlemmer forholder seg
til Finansdepartementets anslag for oljepengebruk i 2013 og merker
seg at denne ligger an til å bli lavere enn antatt, senest i revidert
nasjonalbudsjett for 2013. I lys av dette, og når regjeringen først
har åpnet for en ny budsjettrunde for å finne rom for sine satsinger,
finner disse medlemmerå kunne
støtte det forliket som er fremforhandlet.