Med denne meldingen til Stortinget legger regjeringen
for attende år på rad frem informasjon om omfanget av eksporten
av våpen, ammunisjon og annet militært materiell (heretter forsvarsmateriell).
Meldingen som nå legges frem gir innsyn i eksporten i 2012.
I meldingen gis det innsyn i hva slags varer,
tjenester og teknologi knyttet til disse varene som ble eksportert,
til hvilke mottakerland og verdien av eksporten. Det gis også informasjon
om avslag på søknader om lisens av forsvarsmateriell, om Forsvarets
relevante eksportaktiviteter, utførsel av håndvåpen og om eksporten
av flerbruksvarer (liste II) for militær bruk. Videre fremgår informasjon
om avslag på søknad om eksport av flerbruksvarer til militær sluttbruker.
Norsk eksportkontrollpolitikk, regelverket og det
internasjonale arbeidet når det gjelder eksportkontroll og ikke-spredning
er også omtalt. I årets melding er det en særlig orientering om
arbeidet med å styrke retningslinjene, samt om ny forskrift som
trådte i kraft i juni 2013. Hovedhensikten med ny forskrift har
vært å sikre gjennomføring av et EØS-relevant direktiv om forenklet
lisensiering av forsvarsrelaterte varer innenfor EØS.
Selv om beslutninger om eksport av forsvarsmateriell
fattes innen nasjonal suverenitet, har det de siste årene utviklet
seg et stadig tettere samarbeid både innenfor EU og andre internasjonale fora
når det gjelder eksportkontroll av konvensjonelle våpen. Norges
samarbeid med EU innebærer regelmessig dialog om eksportkontrollen,
samt utveksling av informasjon om avslag på søknader om eksportlisens
begrunnet i atferdskodeksens kriterier. Det er en forutsetning at
man tar hensyn til andre staters avslag, og ikke gir lisens for
en tilnærmet lik eksport som et annet land har avslått. Denne forståelsen
er ment å bidra til en mer enhetlig eksportkontrollpraksis over
tid, samt gi bedriftene mest mulig like konkurransevilkår.
I april 2013 vedtok FNs generalforsamling en avtale
om kontroll med internasjonal våpenhandel (ATT). Vedtaket er et
viktig gjennombrudd mot å oppnå større ansvarlighet i den internasjonale
handelen med våpen og andre forsvarsrelaterte varer. Regjeringen
arbeider med sikte på snarlig norsk ratifikasjon av avtalen, og
i denne forbindelse bekrefte at norsk eksportkontrollpraksis ivaretar
avtalens forbuds- og vurderingskriterier som nedfelt i særlig artikkel
seks og syv.
Den samlede verdien av eksporten i 2012 var
i underkant av 4,6 mrd. kroner, hvorav nær 3,9 mrd. kroner utgjorde
salg av militære varer. Av dette utgjorde eksporten av A-materiell
(våpen og ammunisjon) 3,3 mrd. kroner og B-materiell (annet militært
materiell) ca. 574 mill. kroner. Til sammenligning var verdien av
eksporten i 2011 i underkant av 3,9 mrd. kroner, hvorav ca. 3,6
mrd. kroner utgjorde salg. Av dette utgjorde eksporten av A-materiell
2,9 mrd. kroner og B-materiell ca. 719 mill. kroner.
Eksporten av flerbruksvarer (sivile varer beskrevet
på UDs liste II) til militær mottaker, beløp seg i 2012 til om lag
404 mill. kroner. I forhold til 2011 var dette en økning på ca.
366 mill. kroner. Økningen i eksporten på dette området har sammenheng
med at sivil sektor i økende grad er teknologidrivende, noe som
medfører at flerbruksvarer i større grad enn tidligere benyttes i
militære systemer.
I forhold til i 2011 var det i 2012 en økning
i verdien av den totale eksporten på om lag 687 mill. kroner (18
pst.). Medlemslandene i NATO, Sverige og Finland er de største mottakerne
av forsvarsmateriell fra Norge. I 2012 utgjorde eksporten av A-materiell
til disse landene 78 pst. og for B-materiell 90 pst. Meldingens
kapittel 9 inneholder tabeller og oversikter som gir ytterligere
informasjon om eksporten.
Siden den første meldingen ble fremlagt i 1996 har
graden av åpenhet økt betydelig. Norge arbeider aktivt i en rekke
internasjonale fora for at også andre land skal utvise åpenhet om
sin forsvarsmaterielleksport.
Parallelt med målsettingen om å utvise størst mulig
åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell fra Norge, er det nødvendig
å sikre at økt innsyn skjer innenfor rammen av de begrensninger
som taushetsplikten i eksportkontrolloven setter.
Det er etablert praksis at Stortinget konsulteres om
eksportkontrollsaker av særlig utenrikspolitisk eller prinsipiell
betydning. Dette er en linje som regjeringen vil videreføre. I kapittel
2 gis ytterligere informasjon om arbeidet med åpenhet og konsultasjoner
med Stortinget.
Utenriksdepartementet er ansvarlig for eksportkontrollen
med strategiske varer, teknologi og tjenester. Eksportkontrollens
ansvarsområde spenner fra norske politiske beslutninger, et omfattende
internasjonalt samarbeid og lovpålagte oppgaver knyttet til behandling
av søknader om eksportlisenser.
De siste årene har det funnet sted en substansiell styrking
av eksportkontrollområdet i departementet. I 2010 ble en egen fagseksjon
gjenopprettet, og det ble tilført to nye stillinger. En hovedgrunn
til denne styrkingen var en markant økning i områdets oppgaver,
både når det gjaldt omfanget av lisenssøknader, økt sakskompleksitet
og styrket internasjonalt samarbeid.
Departementet har det siste året arbeidet med
utvikling av et sikkert, elektronisk saksbehandlingssystem. Målet
er at systemet skal være fullt operativt i 2014.
Samarbeidet innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene
setter i stor grad rammene for den nasjonale gjennomføringen av
eksportkontroll. I 2013 ble det besluttet å gå over fra den tidligere
nasjonale varelisten over forsvarsmateriell til EUs felles militære
liste. I tillegg har departementet tatt i bruk EUs liste over flerbruksvarer.
Denne listen er en sammenstilling av listene over flerbruksvarer
som er vedtatt i de multilaterale eksportkontrollregimene. På denne
måten søker departementet å legge til rette for at norsk næringsliv
har mest mulig like vilkår og rammer som konkurrenter i landene
som er medlem i regimene.
Det er behov for å styrke og målrette informasjons-
og årvåkenhetsdialogen med bedrifter og teknologiinstitusjoner fremover.
I denne forbindelse vil både forebygging og etterkontroll i bedriftene
være viktige tiltak. Departementet samarbeider nært med både tollvesenet
og PST om kontroll og forebyggende tiltak.
Eksportkontrollen er hjemlet i lov av 18. desember
1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester
og teknologi mv. Kgl.res. av 18. desember 1987 gir Utenriksdepartementet fullmakt
til å utøve den fullmakt som i henhold til eksportkontrolloven er
tillagt Kongen. Utenriksdepartementet har således ansvaret for kontrollen
med eksport fra Norge av våpen, ammunisjon og annet militært materiell, flerbruksvarer,
samt relevant teknologi og tjenester. Utenriksdepartementets forskrift
av 19. juni 2013 skal sikre gjennomføring av kontrollen, og utgjør
det operative hjemmelsverket for utøvelse av kontrollen. Forskriften
erstatter tidligere forskrift av 18. januar 1989.
Hovedmålsettingen med ny forskrift har vært
å sikre gjennomføring av det EØS-relevante Direktiv 2009/43/EF i
norsk rett, samt et løpende behov for styrking av hjemmelsverket
på et par områder. Det er redegjort grundig om den nye forskriften
i kapittel 4.
FNs sikkerhetsråds bindende vedtak om sanksjoner
gjennomføres i egne norske forskrifter. Enkelte EU-vedtak om våpenembargo
som Norge har sluttet seg til, krever gjennomføring i ny forskrift.
Andre vedtak om våpenembargo som er fattet av EU eller OSSE gjennomføres
på grunnlag av det eksisterende eksportkontrollregelverket.
Retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling
av søknader om eksport av forsvarsmateriell er endret ved flere
anledninger siden de ble publisert første gang i 1992. I 2010 tok
Norge EUs åtte atferdskriterier om våpeneksport inn i et eget vedlegg
til Utenriksdepartementets retningslinjer (vedlegg A-kriteriene).
Regjeringen er opptatt av at norsk næringsliv
så langt som mulig skal ha de samme rammebetingelser som utenlandske
konkurrenter, og har derfor valgt å gjennomføre EUs kriterier i
norsk praksis. Regjeringen vil videreføre denne praksisen.
På bakgrunn av utenriks- og forsvarskomiteens Innst.
62 S (2011–2012) om Meld. St. 25 (2010–2011) ble det i Meld. St.
8 (2012–2013) gitt en omfattende redegjørelse om en styrket systematikk
for departementets vurderinger av de interne forholdene i en endelig
mottakerstat. I tillegg ble det redegjort for styrking av retningslinjene
når det gjelder reglene for å avslå søknader om eksport av B-materiell.
Avslag om slik eksport skal begrunnes i vedlegg A-kriteriene. Hensikten
er å klargjøre at avslag om slik eksport kan gjøres når det vurderes
å foreligge en uakseptabel risiko for bruk i intern undertrykking.
Kravet til dokumentasjon er i 2013 også styrket ytterligere. Stortinget
sluttet seg til regjeringens tiltak, jf. Innst. S 204 (2012–2013).
De oppdaterte retningslinjene ble publisert 16. september 2013.
Som følge av den styrkede systematikken knyttet
til vurderingen av den interne situasjonen i mottakerlandet, besluttet
regjeringen i juni 2013 å suspendere lisenser for eksport av forsvarsmateriell
og flerbruksvarer til militær bruk i Egypt.
Det er redegjort om arbeidet med å styrke retningslinjene
i kapittel 4. Der er det også redegjort for dokumentasjonskrav og sluttbrukerkontroll.
I Meld. St. 25 (2010–2011) og Meld. St. 8 (2012–2013)
ble det redegjort for arbeidet med å etablere en målrettet kontroll
med kunnskapsoverføring til utenlandske studenter. Betydningen av
uønsket teknologi- og kunnskapsoverføring drøftes i økende grad
også innenfor det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet.
Som ansvarlig myndighet for eksportkontrollen vil
Utenriksdepartementet i samarbeid med PST, Justis- og beredskapsdepartementet
og Kunnskapsdepartementet bidra med informasjon til aktuelle læresteder
med sikte på større bevissthet om sensitive teknologiområder. Meldingens
kapittel 5 omtaler dette nærmere.
FNs sikkerhetsråd kan med folkerettslig bindende
virkning vedta sanksjoner mot stater, personer eller enheter. De
mest sentrale forskriftene retter seg mot Iran, Myanmar, Libya,
Syria, Hviterussland, Elfenbenskysten og Nord-Korea. Felles for
disse er at de bl.a. retter seg mot våpenembargo, forbud mot eksport
av visse andre varer og teknologi, frys av midler og formuesgoder,
samt reiserestriksjoner. Det er redegjort nærmere om forskriftene
i meldingens kapittel 6.
Regjeringen er meget tilfreds med at det etter
tre års forhandlinger lyktes FNs generalforsamling å vedta en avtale
2. april 2013. Avtalen (Arms Trade Treaty, ATT) er den første juridisk
bindende avtalen som regulerer internasjonal våpenhandel. Avtalen
ble vedtatt med 154 stemmer for, tre imot (Iran, Nord-Korea og Syria)
og 23 avstående. Norge undertegnet avtalen sammen med 66 andre stater
under en seremoni i FN i New York 3. juni 2013.
Avtalen forhindrer ikke statsparter i å beholde strengere
nasjonale eksportkontrollregimer og å styrke disse utover avtalens
krav. Gjeldende norsk eksportkontrollregelverk er strengt og omfattende,
og avtalens bestemmelser knyttet til eksportkontroll kan gjennomføres
innenfor den gjeldende lov 18. desember 1987, nr. 93 om kontroll
med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. Avtalen
nødvendiggjør heller ikke forskriftsendringer. I tråd med avtalens
artikkel 23 vil Norge ved ratifikasjon avgi erklæring om midlertidig
anvendelse av artikkel 6 og 7 (overførsler som er forbudt under
avtalen og betingelser og kriterier for eksport av våpen og varer
under avtalen). Kriteriene er knyttet til en forhåndsvurdering av
mulige konsekvenser for fred og sikkerhet og risiko for brudd på
internasjonale menneskerettigheter, internasjonal humanitærrett,
internasjonale regler om terrorisme og regler om transnasjonal organisert
kriminalitet. Avtalen er beskrevet nærmere i meldingens kapittel
7.2.
Gjennom nasjonal eksportkontroll tar leverandørland
et særlig ansvar for å sikre etterlevelse av folkerettslige avtaler
på ikke-spredningsområdet. Dette gjelder særlig avtalen om ikke-spredning
av kjernevåpen (NPT), kjemivåpenkonvensjonen (CWC) og konvensjonen
om forbud mot biologiske våpen (BWC). Eksportkontrollen er ikke-spredning
i praksis.
Den raske teknologiske utviklingen innenfor
sivil sektor, samt informasjon om at flere land forsøker å anskaffe
masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for slike våpen og utfordringen knyttet
til ikke-statlige aktører, har ført til at aktivitetene i regimene
har vokst betydelig. Det er redegjort for det internasjonale samarbeidet
i kapittel 7.
Forsvarsdepartementet arbeider aktivt for at norsk
forsvarsindustri skal komme i betraktning som underleverandør ved
større materiellkjøp fra utlandet.
EUs nye forsvarsdirektiv (2009/81/EC) har som målsetting
å åpne EUs marked for forsvarsmateriell for konkurranse på like
og ikke-diskriminerende vilkår. Dersom direktivet reelt fører til en
mer åpen og likeverdig konkurransesituasjon for forsvarsmateriell
i Europa, vil dette kunne gi norsk forsvarsindustri økte muligheter
på det europeiske markedet. Det er redegjort nærmere om spørsmålet
i meldingens kapittel 8.