Med denne meldingen til Stortinget legger regjeringen
for attende år på rad frem informasjon om omfanget av eksporten
av våpen, ammunisjon og annet militært materiell (heretter forsvarsmateriell).
Meldingen som nå legges frem gir innsyn i eksporten i 2012.
I meldingen gis det innsyn i hva slags varer,
tjenester og teknologi knyttet til disse varene som ble eksportert,
til hvilke mottakerland og verdien av eksporten. Det gis også informasjon
om avslag på søknader om lisens av forsvarsmateriell, om Forsvarets
relevante eksportaktiviteter, utførsel av håndvåpen og om eksporten
av flerbruksvarer (liste II) for militær bruk. Videre fremgår informasjon
om avslag på søknad om eksport av flerbruksvarer til militær sluttbruker.
Norsk eksportkontrollpolitikk, regelverket og det
internasjonale arbeidet når det gjelder eksportkontroll og ikke-spredning
er også omtalt. I årets melding er det en særlig orientering om
arbeidet med å styrke retningslinjene, samt om ny forskrift som
trådte i kraft i juni 2013. Hovedhensikten med ny forskrift har
vært å sikre gjennomføring av et EØS-relevant direktiv om forenklet
lisensiering av forsvarsrelaterte varer innenfor EØS.
Selv om beslutninger om eksport av forsvarsmateriell
fattes innen nasjonal suverenitet, har det de siste årene utviklet
seg et stadig tettere samarbeid både innenfor EU og andre internasjonale fora
når det gjelder eksportkontroll av konvensjonelle våpen. Norges
samarbeid med EU innebærer regelmessig dialog om eksportkontrollen,
samt utveksling av informasjon om avslag på søknader om eksportlisens
begrunnet i atferdskodeksens kriterier. Det er en forutsetning at
man tar hensyn til andre staters avslag, og ikke gir lisens for
en tilnærmet lik eksport som et annet land har avslått. Denne forståelsen
er ment å bidra til en mer enhetlig eksportkontrollpraksis over
tid, samt gi bedriftene mest mulig like konkurransevilkår.
I april 2013 vedtok FNs generalforsamling en avtale
om kontroll med internasjonal våpenhandel (ATT). Vedtaket er et
viktig gjennombrudd mot å oppnå større ansvarlighet i den internasjonale
handelen med våpen og andre forsvarsrelaterte varer. Regjeringen
arbeider med sikte på snarlig norsk ratifikasjon av avtalen, og
i denne forbindelse bekrefte at norsk eksportkontrollpraksis ivaretar
avtalens forbuds- og vurderingskriterier som nedfelt i særlig artikkel
seks og syv.
Den samlede verdien av eksporten i 2012 var
i underkant av 4,6 mrd. kroner, hvorav nær 3,9 mrd. kroner utgjorde
salg av militære varer. Av dette utgjorde eksporten av A-materiell
(våpen og ammunisjon) 3,3 mrd. kroner og B-materiell (annet militært
materiell) ca. 574 mill. kroner. Til sammenligning var verdien av
eksporten i 2011 i underkant av 3,9 mrd. kroner, hvorav ca. 3,6
mrd. kroner utgjorde salg. Av dette utgjorde eksporten av A-materiell
2,9 mrd. kroner og B-materiell ca. 719 mill. kroner.
Eksporten av flerbruksvarer (sivile varer beskrevet
på UDs liste II) til militær mottaker, beløp seg i 2012 til om lag
404 mill. kroner. I forhold til 2011 var dette en økning på ca.
366 mill. kroner. Økningen i eksporten på dette området har sammenheng
med at sivil sektor i økende grad er teknologidrivende, noe som
medfører at flerbruksvarer i større grad enn tidligere benyttes i
militære systemer.
I forhold til i 2011 var det i 2012 en økning
i verdien av den totale eksporten på om lag 687 mill. kroner (18
pst.). Medlemslandene i NATO, Sverige og Finland er de største mottakerne
av forsvarsmateriell fra Norge. I 2012 utgjorde eksporten av A-materiell
til disse landene 78 pst. og for B-materiell 90 pst. Meldingens
kapittel 9 inneholder tabeller og oversikter som gir ytterligere
informasjon om eksporten.
Siden den første meldingen ble fremlagt i 1996 har
graden av åpenhet økt betydelig. Norge arbeider aktivt i en rekke
internasjonale fora for at også andre land skal utvise åpenhet om
sin forsvarsmaterielleksport.
Parallelt med målsettingen om å utvise størst mulig
åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell fra Norge, er det nødvendig
å sikre at økt innsyn skjer innenfor rammen av de begrensninger
som taushetsplikten i eksportkontrolloven setter.
Det er etablert praksis at Stortinget konsulteres om
eksportkontrollsaker av særlig utenrikspolitisk eller prinsipiell
betydning. Dette er en linje som regjeringen vil videreføre. I kapittel
2 gis ytterligere informasjon om arbeidet med åpenhet og konsultasjoner
med Stortinget.
Utenriksdepartementet er ansvarlig for eksportkontrollen
med strategiske varer, teknologi og tjenester. Eksportkontrollens
ansvarsområde spenner fra norske politiske beslutninger, et omfattende
internasjonalt samarbeid og lovpålagte oppgaver knyttet til behandling
av søknader om eksportlisenser.
De siste årene har det funnet sted en substansiell styrking
av eksportkontrollområdet i departementet. I 2010 ble en egen fagseksjon
gjenopprettet, og det ble tilført to nye stillinger. En hovedgrunn
til denne styrkingen var en markant økning i områdets oppgaver,
både når det gjaldt omfanget av lisenssøknader, økt sakskompleksitet
og styrket internasjonalt samarbeid.
Departementet har det siste året arbeidet med
utvikling av et sikkert, elektronisk saksbehandlingssystem. Målet
er at systemet skal være fullt operativt i 2014.
Samarbeidet innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene
setter i stor grad rammene for den nasjonale gjennomføringen av
eksportkontroll. I 2013 ble det besluttet å gå over fra den tidligere
nasjonale varelisten over forsvarsmateriell til EUs felles militære
liste. I tillegg har departementet tatt i bruk EUs liste over flerbruksvarer.
Denne listen er en sammenstilling av listene over flerbruksvarer
som er vedtatt i de multilaterale eksportkontrollregimene. På denne
måten søker departementet å legge til rette for at norsk næringsliv
har mest mulig like vilkår og rammer som konkurrenter i landene
som er medlem i regimene.
Det er behov for å styrke og målrette informasjons-
og årvåkenhetsdialogen med bedrifter og teknologiinstitusjoner fremover.
I denne forbindelse vil både forebygging og etterkontroll i bedriftene
være viktige tiltak. Departementet samarbeider nært med både tollvesenet
og PST om kontroll og forebyggende tiltak.
Eksportkontrollen er hjemlet i lov av 18. desember
1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester
og teknologi mv. Kgl.res. av 18. desember 1987 gir Utenriksdepartementet fullmakt
til å utøve den fullmakt som i henhold til eksportkontrolloven er
tillagt Kongen. Utenriksdepartementet har således ansvaret for kontrollen
med eksport fra Norge av våpen, ammunisjon og annet militært materiell, flerbruksvarer,
samt relevant teknologi og tjenester. Utenriksdepartementets forskrift
av 19. juni 2013 skal sikre gjennomføring av kontrollen, og utgjør
det operative hjemmelsverket for utøvelse av kontrollen. Forskriften
erstatter tidligere forskrift av 18. januar 1989.
Hovedmålsettingen med ny forskrift har vært
å sikre gjennomføring av det EØS-relevante Direktiv 2009/43/EF i
norsk rett, samt et løpende behov for styrking av hjemmelsverket
på et par områder. Det er redegjort grundig om den nye forskriften
i kapittel 4.
FNs sikkerhetsråds bindende vedtak om sanksjoner
gjennomføres i egne norske forskrifter. Enkelte EU-vedtak om våpenembargo
som Norge har sluttet seg til, krever gjennomføring i ny forskrift.
Andre vedtak om våpenembargo som er fattet av EU eller OSSE gjennomføres
på grunnlag av det eksisterende eksportkontrollregelverket.
Retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling
av søknader om eksport av forsvarsmateriell er endret ved flere
anledninger siden de ble publisert første gang i 1992. I 2010 tok
Norge EUs åtte atferdskriterier om våpeneksport inn i et eget vedlegg
til Utenriksdepartementets retningslinjer (vedlegg A-kriteriene).
Regjeringen er opptatt av at norsk næringsliv
så langt som mulig skal ha de samme rammebetingelser som utenlandske
konkurrenter, og har derfor valgt å gjennomføre EUs kriterier i
norsk praksis. Regjeringen vil videreføre denne praksisen.
På bakgrunn av utenriks- og forsvarskomiteens Innst.
62 S (2011–2012) om Meld. St. 25 (2010–2011) ble det i Meld. St.
8 (2012–2013) gitt en omfattende redegjørelse om en styrket systematikk
for departementets vurderinger av de interne forholdene i en endelig
mottakerstat. I tillegg ble det redegjort for styrking av retningslinjene
når det gjelder reglene for å avslå søknader om eksport av B-materiell.
Avslag om slik eksport skal begrunnes i vedlegg A-kriteriene. Hensikten
er å klargjøre at avslag om slik eksport kan gjøres når det vurderes
å foreligge en uakseptabel risiko for bruk i intern undertrykking.
Kravet til dokumentasjon er i 2013 også styrket ytterligere. Stortinget
sluttet seg til regjeringens tiltak, jf. Innst. S 204 (2012–2013).
De oppdaterte retningslinjene ble publisert 16. september 2013.
Som følge av den styrkede systematikken knyttet
til vurderingen av den interne situasjonen i mottakerlandet, besluttet
regjeringen i juni 2013 å suspendere lisenser for eksport av forsvarsmateriell
og flerbruksvarer til militær bruk i Egypt.
Det er redegjort om arbeidet med å styrke retningslinjene
i kapittel 4. Der er det også redegjort for dokumentasjonskrav og sluttbrukerkontroll.
I Meld. St. 25 (2010–2011) og Meld. St. 8 (2012–2013)
ble det redegjort for arbeidet med å etablere en målrettet kontroll
med kunnskapsoverføring til utenlandske studenter. Betydningen av
uønsket teknologi- og kunnskapsoverføring drøftes i økende grad
også innenfor det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet.
Som ansvarlig myndighet for eksportkontrollen vil
Utenriksdepartementet i samarbeid med PST, Justis- og beredskapsdepartementet
og Kunnskapsdepartementet bidra med informasjon til aktuelle læresteder
med sikte på større bevissthet om sensitive teknologiområder. Meldingens
kapittel 5 omtaler dette nærmere.
FNs sikkerhetsråd kan med folkerettslig bindende
virkning vedta sanksjoner mot stater, personer eller enheter. De
mest sentrale forskriftene retter seg mot Iran, Myanmar, Libya,
Syria, Hviterussland, Elfenbenskysten og Nord-Korea. Felles for
disse er at de bl.a. retter seg mot våpenembargo, forbud mot eksport
av visse andre varer og teknologi, frys av midler og formuesgoder,
samt reiserestriksjoner. Det er redegjort nærmere om forskriftene
i meldingens kapittel 6.
Regjeringen er meget tilfreds med at det etter
tre års forhandlinger lyktes FNs generalforsamling å vedta en avtale
2. april 2013. Avtalen (Arms Trade Treaty, ATT) er den første juridisk
bindende avtalen som regulerer internasjonal våpenhandel. Avtalen
ble vedtatt med 154 stemmer for, tre imot (Iran, Nord-Korea og Syria)
og 23 avstående. Norge undertegnet avtalen sammen med 66 andre stater
under en seremoni i FN i New York 3. juni 2013.
Avtalen forhindrer ikke statsparter i å beholde strengere
nasjonale eksportkontrollregimer og å styrke disse utover avtalens
krav. Gjeldende norsk eksportkontrollregelverk er strengt og omfattende,
og avtalens bestemmelser knyttet til eksportkontroll kan gjennomføres
innenfor den gjeldende lov 18. desember 1987, nr. 93 om kontroll
med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. Avtalen
nødvendiggjør heller ikke forskriftsendringer. I tråd med avtalens
artikkel 23 vil Norge ved ratifikasjon avgi erklæring om midlertidig
anvendelse av artikkel 6 og 7 (overførsler som er forbudt under
avtalen og betingelser og kriterier for eksport av våpen og varer
under avtalen). Kriteriene er knyttet til en forhåndsvurdering av
mulige konsekvenser for fred og sikkerhet og risiko for brudd på
internasjonale menneskerettigheter, internasjonal humanitærrett,
internasjonale regler om terrorisme og regler om transnasjonal organisert
kriminalitet. Avtalen er beskrevet nærmere i meldingens kapittel
7.2.
Gjennom nasjonal eksportkontroll tar leverandørland
et særlig ansvar for å sikre etterlevelse av folkerettslige avtaler
på ikke-spredningsområdet. Dette gjelder særlig avtalen om ikke-spredning
av kjernevåpen (NPT), kjemivåpenkonvensjonen (CWC) og konvensjonen
om forbud mot biologiske våpen (BWC). Eksportkontrollen er ikke-spredning
i praksis.
Den raske teknologiske utviklingen innenfor
sivil sektor, samt informasjon om at flere land forsøker å anskaffe
masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for slike våpen og utfordringen knyttet
til ikke-statlige aktører, har ført til at aktivitetene i regimene
har vokst betydelig. Det er redegjort for det internasjonale samarbeidet
i kapittel 7.
Forsvarsdepartementet arbeider aktivt for at norsk
forsvarsindustri skal komme i betraktning som underleverandør ved
større materiellkjøp fra utlandet.
EUs nye forsvarsdirektiv (2009/81/EC) har som målsetting
å åpne EUs marked for forsvarsmateriell for konkurranse på like
og ikke-diskriminerende vilkår. Dersom direktivet reelt fører til en
mer åpen og likeverdig konkurransesituasjon for forsvarsmateriell
i Europa, vil dette kunne gi norsk forsvarsindustri økte muligheter
på det europeiske markedet. Det er redegjort nærmere om spørsmålet
i meldingens kapittel 8.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jens Stoltenberg, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova,
Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Kristian
Norheim, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig
Folkeparti, Astrid Aarhus Byrknes, fra Senterpartiet, Jenny Følling,
fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Bård Vegar Solhjell, noterer at den samlede verdien av eksporten
av forsvarsmateriell i 2012 var i underkant av 4,6 mrd. kroner,
hvorav nær 3,9 mrd. kroner utgjorde salg av militære varer. Komiteen merker
seg at av dette utgjorde eksporten av A-materiell (våpen og ammunisjon)
3,3 mrd. kroner og B-materiell (annet militært materiell) 574 mill.
kroner. Komiteen viser videre til at eksporten av
flerbruksvarer (sivile varer beskrevet på UDs liste II) til militær
mottaker, i 2012 beløp seg til 404 mill. kroner, en økning i forhold til
2011 på 366 mill. kroner. Komiteen noterer at NATOs
medlemsland samt Sverige og Finland er de største mottakerne av
forsvarsmateriell fra Norge.
Komiteen merker seg at samarbeidet
innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene i stor grad setter
rammene for den nasjonale gjennomføringen av eksportkontroll. Komiteentar til etterretning at det i 2013 ble
besluttet å gå over fra den tidligere nasjonale varelisten over
forsvarsmateriell til EUs felles militære liste. Komiteenmerker seg videre at departementet i tillegg
har tatt i bruk EUs liste over flerbruksvarer, og at denne listen
er en sammenstilling av listene over flerbruksvarer som er vedtatt
i de multilaterale eksportkontrollregimene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, støtter regjeringens ambisjon om at norsk
næringsliv skal ha mest mulig like rammebetingelser som sine konkurrenter
i landene som er medlem i regimene.
Komiteen vil samtidig
understreke at produksjon og eksport av forsvarsmateriell utgjør
en betydelig verdiskaping i Norge og bidrar til utvikling av teknologi
som også kan brukes sivilt. Komiteen vil i denne
sammenheng vise til at veksten i eksporten av flerbruksvarer til
militær mottaker har sammenheng med at sivil sektor i økende grad
er teknologidrivende, noe som medfører at flerbruksvarer stadig
oftere benyttes i militære systemer.
Komiteen viser til at en betydelig
del av de mindre bedriftene er lokalisert i de samme områdene, men
det finnes underleverandører i nesten alle fylker. For disse bedriftene
har produksjon av forsvarsmateriell avgjørende betydning for næringsutvikling
og arbeidsplasser lokalt. Slik produksjon bidrar til å opprettholde verdifulle
kompetansearbeidsplasser i distriktene. Komiteen merker
seg at norsk forsvarsindustri sier seg tilfreds med dagens strenge regelverk.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti mener at forutsigbarhet ikke
må veie tyngre enn hensynet til menneskerettigheter og demokrati.
Komiteen ser positivt
på det arbeidet som er gjort de senere år for å sikre størst mulig
innsyn i eksport av forsvarsmateriell fra Norge. Komiteenmener at økt innsyn og informasjon har bidratt
til større åpenhet og en bredere samfunnsdebatt om forsvarsmaterielleksporten. Komiteen vil
påpeke at et strengt regelverk, åpenhet om eksporten og bred debatt
gjennom stortingsmeldingen, bidrar til transparens og sikrer legitimiteten
til norsk eksport av forsvarsmateriell.
Komiteenvil
vise til Innst. 204 S (2012–2013), jf. Meld. St. 8 (2012–2013). Komiteenvil videre vise til at retningslinjene
ble oppdatert gjennom ny forskrift som trådte i kraft 19. juni 2013. Komiteenhar merket seg at hovedmålsettingen med
den nye forskriften har vært å sikre gjennomføring av det såkalte
ICT-direktivet i norsk rett. I tillegg innebærer forskriften to
substansielle endringer om lisensplikt.
Komiteenvil
særlig peke på endringer om FN-vedtatt våpenembargo, som nå utvides
til å gjelde andre tiltaksregimer Norge har sluttet seg til, f.eks.
fra EU og OSSE. I tillegg skal det nå kreves lisens for eksport
av enhver vare som kan tjene til å utvikle en stats militære evne
som ikke er forenlig med vesentlige norske sikkerhets- og forsvarsinteresser. Komiteenser de nevnte endringene som viktige
skritt i en stadig forbedring av våpeneksportregimet og ber om å
bli holdt orientert om de innstrammingene retningslinjene betyr
for eksport av B-materiell. Komiteenvil også
gi sin støtte til oppdateringene og presiseringene i Vedlegg A-kriteriene.
Komiteenviser
også til Innst. 104 S (2012–2013), jf. Prop. 186 S (2012–2013) om
samtykke til ratifikasjon av avtale om våpenhandel av 2. april 2013. Komiteenhar merket seg at avtalens bestemmelser
knyttet til eksportkontroll kan gjennomføres med hjemmel i lov 18.
desember 1987, nr. 93, om kontroll med eksport av strategiske varer,
tjenester og teknologi, mv. Komiteener
fornøyd med at Utenriksdepartementet vil gjennomgå det samlede regelverket
på området for å se på en mulig harmonisering av våpenavtalen og
ulike deler av regelverket. Komiteenvil
be regjeringen følge opp Norges aktive arbeid for at også andre
land skal vise åpenhet om sin forsvarsmaterielleksport.
Komiteenmener
det er svært positivt at FNs generalforsamling i april 2013 vedtok
den første juridisk bindende avtalen om kontroll med internasjonal
våpenhandel (Arms Trade Treaty/ATT). Vedtaket er et viktig gjennombrudd
for å oppnå større ansvarlighet i den internasjonale handelen med
våpen og andre forsvarsrelaterte varer. Komiteenmener det er positivt at Norge har arbeidet
for en sterk avtale med humanitær innretning.
Komiteenser
positivt på at Utenriksdepartementet i samarbeid med Stockholm Peace
Research Institute har utarbeidet en sjekkliste i den hensikt å
sikre mer systematiske vurderinger når det gjelder forholdene knyttet
til respekten for menneskerettigheter, internasjonal humanitærrett
og den innenrikspolitiske situasjonen som følge av eksisterende
motsetninger eller væpnede konflikter i den endelige bestemmelsesstaten. Komiteenmerker seg at både industrien og organisasjonene
i høringen uttrykte tilfredshet med innføring av en slik sjekkliste.
Komiteen understreker at det
er viktig at sjekklisten blir konsekvent og systematisk anvendt, og
at regjeringens risikovurdering fører til at Norge ikke vil tillate
salg av forsvarsrelaterte varer til land i områder med internasjonal
væpnet konflikt eller hvor slik væpnet konflikt truer, eller til
land hvor det aktuelle forsvarsrelaterte utstyret kan benyttes i
forbindelse med intern væpnet konflikt og det anses å foreligge
en uakseptabel fare for at utstyret kan bli brukt til intern undertrykking,
eller til å angripe en annen stat eller tvinge gjennom territorialkrav
med makt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, understreker at det er viktig
at sjekklisten blir konsekvent og systematisk anvendt, og at regjeringens
risikovurdering fører til at det ikke eksporteres våpen til land
hvor myndighetene begår alvorlige brudd på menneskerettighetene.
Komiteenmener det er viktig at Norge praktiserer
et strengt eksportkontrollregelverk.
Komiteenmener
det er viktig å ha felles internasjonale regler vedrørende salg
av våpen og teknologi. Komiteenstøtter
regjeringens arbeid i relevante fora for å fremme høye internasjonale
kontrollstandarder når det gjelder eksport av forsvarsmateriell.
Komiteenstøtter
at regjeringen fra norsk side vil arbeide videre i relevante internasjonale
fora for å oppnå en felles norm for sluttbrukerdokumentasjon, og
arbeide for at dette blir norm i NATO.
Komiteenvil
også støtte at Norge har tatt en ledende rolle i internasjonale
fora i arbeidet med å få til bedre kontroll med konvensjonelle våpen, særlig
håndvåpen og lette våpen, med tilhørende ammunisjon. Komiteenvil anmode regjeringen om å videreføre
dette arbeidet, blant annet med sikte på å styrke internasjonale
avtaler om merking og sporing.
Komiteen støtter regelendringen
om at lisens for B-materiell kan avslås med begrunnelse i Vedlegg
A-kriteriene. Nevnte endringer er en viktig anerkjennelse av at
også B-materiell kan spille en viktig rolle i en stats undertrykkelse
av egen befolkning. Komiteen mener det er viktig
at Vedlegg A-kriteriene fremover blir anvendt systematisk ved søknader
om eksport av B-materiell. Komiteen forutsetter at
regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med opplysninger
og vurderinger av erfaringene med den endrede praksis med hensyn
til kontrollen med eksport av B-materiell som det nå legges opp
til.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, ber regjeringen redegjøre
for hvordan disse retningslinjene vil praktiseres i møte med eksportsøknader
til NATO-land. Flertalletunderstreker
at retningslinjene bør anvendes konsekvent også for slike søknader.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre deler oppfatningen uttrykt av en rekke organisasjoner
på komiteens høring vedrørende eksport av forsvarsmateriell – både
A- og B-materiell – til autoritære regimer, eller til land hvor
det begås alvorlige brudd på menneskerettighetene. Disse
medlemmer legger til grunn at innføringen av sjupunktslisten,
samt en konsekvent og systematisk anvendelse av denne, vil bidra
til at norsk forsvarsmateriell i fremtiden ikke kommer autoritære
regimer, eller stater hvor det begås alvorlige brudd på menneskerettighetene,
i hende.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstrepartiber
regjeringen innføre sluttbrukererklæringer fra alle land, også NATO-land
og andre nære allierte. Det er viktig at tidligere regjeringers
arbeid på dette området videreføres. Disse medlemmer ber
regjeringen utrede hvordan komponenteksport kan underlegges Vedlegg
A-kriteriene på en slik måte at norske komponenter ikke inngår i
produkter som videreselges til sluttbrukere som ville vært uakseptable
som mottakere av militært materiale eksportert fra Norge. Disse
medlemmer er åpne for å vurdere en rapportplikt til norske
myndigheter for vedlikeholdsoppdrag og reservedelsleveranser for
norske våpen og våpensystemer som en kontrollmekanisme for hvor
norske våpen er i bruk. Disse medlemmer ser det videre
som naturlig at norske statseide selskapers eksport fra fabrikker
i andre land følger norsk eksportregelverk.
Disse medlemmervil
i denne sammenheng se det som naturlig å be regjeringen foreta en
undersøkelse blant våre allierte for å finne praksis knyttet til
krav om sluttbrukererklæring.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstrepartiviser
til at det i 2012 ble åpnet for våpeneksport til Indonesia. Disse
medlemmerunderstreker at det
pågår et bekymringsfullt våpenkappløp i Sørøst-Asia og Sør-Asia
og vil presisere at norsk eksport av forsvarsmateriell til land
i området ikke bør bidra til våpenkappløp.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Meld. St. 49 (2012–2013) – om eksport av
forsvarsmateriell fra Norge i 2012, eksportkontroll og internasjonalt
ikke-spredningssamarbeid – vedlegges protokollen.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 12. februar 2014
Anniken Huitfeldt
|
Christian Tybring-Gjedde
|
leder
|
ordfører
|