1. Innledning

1.1 Sammendrag

I proposisjonen foreslås det endringer i finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirhandelloven og verdipapirfondloven for å gjennomføre nye regler om nemndbehandling av tvister mellom finansforetak og deres kunder. Videre foreslås det endringer i eiendomsmeglingslovens regler om oppgjør av eiendomshandler. Det foreslås også endringer av reglene om taushetsplikt i finanstilsynsloven § 7, sentralbankloven § 12 og folketrygdfondloven § 6, samt endringer i verdipapirregisterloven som innebærer at det for forskningsformål blir åpnet opp for å gi innsyn i opplysninger i verdipapirregistre underlagt lovpålagt taushetsplikt.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Torstein Tvedt Solberg, Jonas Gahr Støre og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til proposisjonen for omtale av lovforslagene, og til merknader nedenfor i denne innstillingen.

2. Nemndbehandling av tvister

2.1 Sammendrag

Endringene i finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirhandelloven og verdipapirfondloven foreslås for å gjennomføre nye regler om nemndbehandling av tvister mellom finansforetak og deres kunder. De foreslåtte reglene vil for det første innebære hjemmel for Kongen til å bestemme i forskrift at finansforetak skal være tilsluttet en klagenemnd som nevnt i finansavtaleloven § 4 eller forsikringsavtaleloven § 20-1. Det foreslås også at et finansforetak skal, dersom det ikke følger en uttalelse fra en klagenemnd i tvist med en forbrukerkunde, dekke egne og motpartens nødvendige sakskostnader ved domstolsbehandling i første instans av samme tvist mellom de samme partene. Dette vil gjelde tilsvarende for behandling i høyere rettsinstanser dersom finansforetaket er den ankende part. Forslagene er bygget på utkast og initiativ fra Banklovkommisjonen og Finanskriseutvalget, jf. henholdsvis NOU 2011:8 og NOU 2011:1.

Etter lovforslaget kan Kongen bestemme at finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap (finansforetak) skal være tilsluttet en klagenemnd som nevnt i finansavtaleloven § 4 eller forsikringsavtaleloven § 20-1. Dersom et foretak blir pålagt tilslutning til en klagenemnd, kan det innebære kostnader for foretaket, f.eks. ved at driftskostnadene til nemnden finansieres av de tilsluttede foretakene. Slik tilslutning kan imidlertid ha en ikke ubetydelig verdi både for foretakets kunder og for foretaket selv.

Finansforetak som ikke etterlever nemnduttalelser i sin disfavør, risikerer etter lovforslaget å måtte dekke forbrukernes rettskostnader. De senere årene har det vært få tilfeller der finansforetak ikke har etterlevd nemnduttalelser i sin disfavør i nemnden for banksaker under Finansklagenemnda, både i absolutte og relative termer. De fleste av tilfellene de senere årene der finansforetak ikke har etterlevd nemnduttalelser i sin disfavør, knytter seg til uttalelser i de tre forsikringsnemndene under Finansklagenemnda, der det som nevnt i kapittel 2 i proposisjonen er en bransjenorm om dekning av sakskostnader. De direkte økonomiske virkningene av en bestemmelse i tråd med lovforslaget kan på denne bakgrunn antas å være begrensede. En slik bestemmelse vil også få direkte virkning for et begrenset antall forbrukere, i den grad utviklingen fremover ikke blir vesentlig annerledes enn utviklingen de senere årene.

Bestemmelsen om dekning av sakskostnader kan gjøre det mer attraktivt for forbrukerkunder å henvende seg til en nemnd og få sin sak behandlet der. Følgelig kan antall saker for nemndene øke. Finansforetakenes plikt til å dekke eventuelle sakskostnader ved en etterfølgende domstolsbehandling dersom forbrukeren har fått medhold i nemnden, kan videre innebære at finansforetaket finner det hensiktsmessig å benytte større ressurser i hver enkelt nemndsak. Nemndene kan bli viktigere for rettspraksisen på de fagområdene nemndene opererer på hvis finansforetakene i større grad etterlever nemnduttalelser i sin disfavør.

Se proposisjonens kapittel 2 for omtale av forslag med bestemmelser om nemndbehandling av tvister.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til endringer i finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirhandelloven og verdipapirfondloven for å gjennomføre nye regler om nemndbehandling av tvister mellom finansforetak og deres kunder.

3. Endringer i eiendomsmeglingsloven

3.1 Sammendrag

Det foreslås å lovfeste i eiendomsmeglingsloven § 6-9 at eiendomsmeglere og advokater som bistår ved oppgjør av eiendomshandler, skal sørge for at kjøper har fått rettsvern for sitt erverv før kjøpesummen kan disponeres på vegne av selger. Formålet er å sikre at oppgjøret foregår på en tryggest mulig måte. Det foreslås også at departementet skal kunne fastsette nærmere regler i forskrift om gjennomføring av det økonomiske oppgjøret, herunder unntak fra regelen som nevnt ovenfor. Videre foreslår departementet en bestemmelse i eiendomsmeglingsloven § 3-2 om at kreditorene ikke skal kunne søke dekning i kjøpesummen som står på meglers klientkonto før betingelsene for frigivelse av kjøpesummen som gjelder mellom partene, er oppfylt. Vanligvis vil kjøpesummen ikke kunne frigis til selger før kjøper har fått tinglyst skjøte, jf. den foreslåtte bestemmelsen i § 6-9 som nevnt ovenfor. Videre vil det normalt være avtalt at kjøpers långivere skal ha fått tinglyst sine pantedokumenter, og at heftelser på eiendommen skal være slettet før kjøpesummen kan frigis til selger.Hensikten med forslaget er særlig å unngå at det oppstår tvil om hvorvidt selgers kreditorer i perioden etter at kjøper har overtatt bruken av eiendommen, men før han har oppnådd rettsvern for ervervet, kan søke dekning både i eiendommen og kjøpesummen. Forslaget vil blant annet bidra til å sikre at kjøper og kjøpers långivere ikke lider økonomisk tap i forbindelse med oppgjøret. Dessuten foreslås det at bestemmelsene om oppbevaring og forvaltning av klientmidler i eiendomsmeglingsforskriften § 3-9 flyttes til eiendomsmeglingsloven § 3-2, slik at de viktigste reglene om klientmidler blir samlet i loven.

Bransjen synes i stor grad å ha innrettet seg i samsvar med forslaget om at megler skal sørge for at kjøper har fått rettsvern før kjøpesummen kan disponeres på vegne av selger, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-9 nytt tredje ledd. Forslaget antas derfor ikke å få nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget om å flytte bestemmelsene om forvaltning og oppbevaring av klientmidler fra eiendomsmeglingsforskriften § 3-9 til eiendomsmeglingsloven § 3-2 første og annet ledd innebærer ikke endringer i gjeldende rett, og får heller ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget til ny bestemmelse i eiendomsmeglingsloven § 3-2 tredje ledd om at kreditorer ikke skal kunne søke dekning i kjøpesummen på meglers klientkonto før betingelsene for frigivelse mellom partene i handelen er oppfylt, medfører blant annet at kjøper og kjøpers långivere ikke utsettes for risiko for tap som følge av kreditorbeslag fra selgers kreditorer i perioden etter at kjøper har overtatt bruken av eiendommen, men før rettsvern er etablert. Bestemmelsen bidrar til redusert risiko ved eiendomshandler, men har etter departementets syn ellers ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Se proposisjonens kapittel 3 for omtale av forslag om endringer i eiendomsmeglingsloven.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til endringer i eiendomsmeglingsloven.

4. Endring av taushetspliktsbestemmelser

4.1 Sammendrag

Endringene i finanstilsynsloven § 7, sentralbankloven § 12 og folketrygdfondloven § 6 foreslås for å ivareta hensynet til nødvendig informasjonsflyt og hensynet til klare og oversiktlige regler om taushetsplikt. Endringene har i hovedsak følgende innhold:

• Norges Banks taushetsplikt gjelder ikke overfor Finansdepartementet, Etikkrådet eller enkelte internasjonale organisasjoner.

• Finansdepartementet og Etikkrådet pålegges tilsvarende taushetsplikt som følger av sentralbankloven for Norges Bank.

• Folketrygdfondets taushetsplikt utvides slik at den omfatter forretningsmessige opplysninger i sin alminnelighet og ikke kun opplysninger det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde.

• Finansdepartementet pålegges tilsvarende taushetsplikt som følger av folketrygdfondloven for Folketrygdfondet.

• Personer og institusjoner utenfor Finanstilsynet som mottar opplysninger underlagt lovpålagt taushetsplikt fra Finanstilsynet, pålegges tilsvarende taushetsplikt som følger av finanstilsynsloven for Finanstilsynet.

Det fremgår av høringsnotatet at forslaget til endringer i sentralbankloven, finanstilsynsloven og folketrygdfondloven antas ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Departementet opprettholder sin vurdering i høringsnotatet.

Se proposisjonens kapittel 4 for omtale av forslag til endringer i sentralbankloven, finanstilsynsloven og folketrygdfondloven.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til endringer i reglene om taushetsplikt i sentralbankloven, finanstilsynsloven og folketrygdfondloven.

5. Adgang til å gi innsyn til bruk for forskningsformål

5.1 Sammendrag

Det foreslås endringer i verdipapirregisterloven (lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter) som innebærer at det for forskningsformål blir åpnet opp for å gi innsyn i opplysninger i verdipapirregistre underlagt lovpålagt taushetsplikt.

Finansdepartementet legger til grunn at forslaget om å gi adgang til å gi innsyn til bruk for forskningsformål i opplysninger som er omfattet av verdipapirregistres taushetsplikt vil kunne få administrative konsekvenser for Verdipapirsentralen i form av noe økt arbeid knyttet til å gi tilråding til søknader om utleveringer av opplysninger samt selve utleveringen av opplysningene. Det antas likevel at de administrative konsekvensene ikke vil være betydelige.

Finansdepartementet foreslår, i tråd med høringsnotatet, ikke endringer i verdipapirregisterlovens bestemmelse om vederlag for utlevering av opplysninger. Utlevering av opplysninger til forskning vil dermed følge utgangspunktet om at det kan kreves vederlag for utleveringen. Finansdepartementet legger derfor til grunn at endringen ikke vil innebære økonomiske konsekvenser av betydning for verdipapirregister.

Behandling av begjæringer om tilgang til opplysninger underlagt taushetsplikt er en ny oppgave for Finanstilsynet og vil medføre noe merarbeid. Det antas at de administrative konsekvensene for Finanstilsynet likevel ikke vil være vesentlige.

Se proposisjonens kapittel 5 for omtale av forslag til endringer i verdipapirregisterloven.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til endringer i verdipapirregisterloven som innebærer at det for forskningsformål blir åpnet opp for å gi innsyn i opplysninger i verdipapirregistre underlagt lovpålagt taushetsplikt.

6. Opprettinger i verdipapirhandelloven og verdipapirfondloven

6.1 Sammendrag

6.1.1 Oppretting i verdipapirhandelloven § 8-1 og § 8-3

I forskriftshjemmelen om egenhandel i verdipapirhandelloven (lov 29. juni 2007 nr. 75) § 8-1 annet ledd er det vist til «første ledd nr. 7». Verdipapirhandelloven § 8-1 første ledd ble imidlertid endret ved lov 18. november 2011 nr. 42 om endringer i betalingssystemloven og finansieringsvirksomhetsloven mv. (gjennomføring av EØS-regler som svarer til direktiv 2009/44/EF og direktiv 2009/110 EF), slik at tidligere nr. 7 er gjeldende nr. 6. Henvisningen i § 8-1 annet ledd må konsekvensjusteres som følge av dette. Det foreslås derfor at det i § 8-1 annet ledd vises til første ledd nr. 6, i stedet for første ledd nr. 7. Dette innebærer ingen materielle endringer.

I § 8-3, som gir særlige regler om egenhandel for ansatte i visse typer foretak, er det i første ledd første punktum vist til «§ 8-1 første ledd nr. 2 til 7». Som nevnt ovenfor ble verdipapirhandelloven § 8-1 første ledd endret ved lov 18. november 2011 nr. 42. Etter lovendringen finnes det ikke lenger noe nr. 7 i oppregningen i § 8-1 første ledd. Bestemmelsen i § 8-3 første ledd er ikke blitt konsekvensjustert som følge av endringen i § 8-1 første ledd. Det foreslås derfor at det i § 8-3 første ledd første punktum vises til § 8-1 første ledd «nr. 2 til 6», i stedet for «nr. 2 til 7». Dette innebærer ingen materielle endringer.

6.1.2 Opprettinger i verdipapirfondloven § 1-2

Det er avdekket en mindre skrivefeil i verdipapirfondloven (lov 25. november 2011 nr. 44) § 1-2 første ledd nr. 9. I definisjonen av «nærstående» i bestemmelsens underpunkt 4 er det henvist til de øvrige underpunkter i nr. 9. Henvisningene er angitt med bokstaver og ikke med tall slik de øvrige underpunktene skulle tilsi. Departementet foreslår at verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 9 endres slik at bestemmelsens underpunkt 4 henviser til de øvrige underpunktene i tall, og ikke bokstaver.

6.1.3 Oppretting i verdipapirfondloven § 4-10

I gjeldende verdipapirfondlov § 4-10 første ledd om andelseierregister og forvalterregistrering står det at «Forvaltningsselskapet skal føre et andelseierregister der andelseierne er angitt med navn, fødselsdato eller foretaksnummer, adresse og nummer på andelene». I annet relevant regelverk, herunder blant annet lov av 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak («foretaksregisterloven»), er begrepet «foretaksnummer» erstattet med «organisasjonsnummer». Departementet foreslår at begrepet «foretaksnummer» erstattes med «organisasjonsnummer» i verdipapirfondloven § 4-10 første ledd.

6.1.4 Oppretting i verdipapirfondloven § 5-6

Verdipapirfondloven § 5-6 omhandler krav til bekreftelse fra enten depotmottaker eller godkjent revisor ved fusjon av verdipapirfond. Verdipapirfondloven § 5-6 første ledd nr. 1 sier at depotmottaker eller godkjent revisor ved fusjon av fond blant annet skal bekrefte at fusjonen er gjennomført i tråd med de prinsippene som er fastsatt i fusjonsavtalen for verdsetting av fondenes eiendeler og eventuelle forpliktelser, jf. § 5-3 første ledd nr. 4. Henvisningen til verdipapirfondloven § 5-3 første ledd nr. 4 er imidlertid ikke korrekt. Riktig henvisning skal være verdipapirfondloven § 5-3 andre ledd nr. 4. Henvisningen i gjeldende verdipapirfondlov § 5-6 første ledd nr. 1 til verdipapirfondloven § 5-3 første ledd nr. 4 er en inkurie. Bestemmelsen i verdipapirfondloven § 5-6 første ledd nr. 1 foreslås derfor endret slik at bestemmelsen henviser til verdipapirfondloven § 5-3 andre ledd nr. 4.

6.1.5 Oppretting i verdipapirfondloven § 6-18

Gjeldende verdipapirfondlov § 6-18 om forholdet mellom tilførings- og mottakerfond inneholder fem ledd. Ved en inkurie er imidlertid tallet fem erstattet med tallet seks i angivelsen av de enkelte ledd. Departementet foreslår at bestemmelsen endres slik at det som i dag er angitt som verdipapirfondloven § 6-18 sjette ledd, blir § 6-18 femte ledd.

6.1.6 Samtykke for spesialfond til å fravike verdipapirfondloven § 6-9

Etter ordlyden i gjeldende verdipapirfondlov § 7-2 andre ledd er spesialfond ikke unntatt fra loven § 6-9 Plasseringsbegrensninger – eierandel hos utsteder. Heller ikke etter tidligere verdipapirfondlov var spesialfond generelt unntatt fra nevnte bestemmelse (§ 4-9 i tidligere lov). Finanstilsynet hadde imidlertid adgang til å gi samtykke til at den aktuelle bestemmelsen kunne fravikes i enkelte tilfeller. Slikt samtykke kunne gis både for nasjonale fond som ikke er spesialfond og for spesialfond. Dette fulgte av tidligere verdipapirfondlov § 4-9 siste ledd som hadde følgende ordlyd:

«Tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av verdipapirfond som fraviker bestemmelsene i denne paragraf.»

Adgangen til å gi samtykke til å fravike § 6-9 er gjennom § 7-1 første ledd videreført for nasjonale fond som ikke er spesialfond. Adgangen til å fravike § 6-9 for spesialfond gjennom samtykke fra Finanstilsynet følger imidlertid ikke av ordlyden i § 7-2. I Ot.prp. nr. 36 (2007–2008) pkt. 12.4 er det uttalt at Finanstilsynet skal kunne gi slikt samtykke for spesialfond. Departementet legger til grunn at det ikke har vært meningen å endre den nye verdipapirfondloven slik at spesialfond ikke lenger skal kunne få samtykke til å fravike § 6-9, og at det beror på en feil at dette ikke er tatt med i den nye lovbestemmelsen. Departementet foreslår derfor at verdipapirfondloven § 7-2 andre ledd tilføyes et nytt tredje punktum der det åpnes for at Finanstilsynet kan gi samtykke til at spesialfond fraviker § 6-9.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til opprettinger av inkurier i verdipapirhandelloven og verdipapirfondloven.

7. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og eiendomsmeglingsloven mv. (klagenemndbehandling, oppgjør av eiendomshandler mv.)

I

I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven) gjøres følgende endring:

§ 7 første ledd nytt syvende punktum skal lyde:

Taushetsplikt etter denne bestemmelsen og forvaltningslovens bestemmelser gjelder også for personer og institusjoner utenfor Finanstilsynet som mottar opplysninger underlagt lovpålagt taushetsplikt fra Finanstilsynet.

II

I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) gjøres følgende endringer:

§ 12 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Taushetsplikt etter første punktum gjelder også for enhver som utfører tjeneste eller arbeid for departementet, Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland og Finanstilsynet når departementet, Etikkrådet eller Finanstilsynet mottar opplysninger som nevnt i første punktum.

§ 12 annet ledd første og annet punktum skal lyde:

Taushetsplikt etter foregående ledd og forvaltningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor departementet, Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, Finanstilsynet, andre EØS-staters sentralbanker eller finanstilsynsmyndigheter, eller internasjonale organisasjoner som Norges Bank er medlem av eller samarbeider med. Utlevering av opplysninger underlagt taushetsplikt til internasjonale organisasjoner som Norges Bank er medlem av eller samarbeider med, kan bare skje dersom opplysningene underlegges en tilsvarende taushetsplikt hos organisasjonen som mottar opplysningene.

§ 12 annet ledd nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

III

I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansiseringsvirksomhetsloven) gjøres følgende endringer:

Ny § 2-12b skal lyde:

§ 2-12b Nemndbehandling av tvister

Kongen kan ved forskrift bestemme at finansinstitusjoner skal være tilsluttet en klagenemnd som nevnt i finansavtaleloven § 4 eller forsikringsavtaleloven § 20-1.

En finansinstitusjon skal, dersom den ikke følger en uttalelse fra en klagenemnd som nevnt i første ledd i tvist med en kunde som er forbruker, dekke egne og motpartens nødvendige sakskostnader ved domstolsbehandling i første instans av samme tvist mellom de samme partene. Første punktum gjelder tilsvarende for behandling i høyere rettsinstanser dersom finansinstitusjonen er den ankende part. Reglene i tvisteloven § 10-5 om sakskostnader i småkravprosess kommer ikke til anvendelse ved beregning av nødvendige sakskostnader.

Kongen kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i annet ledd.

§ 4b-1 fjerde ledd skal lyde:

Reglene i § 2-12b gjelder tilsvarende for betalingsforetak og filialer av utenlandske foretak som nevnt i annet ledd.

§ 4c-3 første ledd skal lyde:

Reglene i §§ 2-2 til 2-5, § 2-12b, § 3-2, § 3-6 samt §§ 3-8 til 3-15 og § 4b-4 gjelder tilsvarende for e-pengeforetak.

IV

I lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) gjøres følgende endringer:

Kapittel 8 overskriften skal lyde:

Kapittel 8. Taushetsplikt og innsynsrett mv.

Ny § 8-3 skal lyde:

§ 8-3 Opplysninger til bruk for forskning

Finanstilsynet kan bestemme at et verdipapirregister kan gi opplysninger til bruk for forskning uten hinder av taushetsplikt etter § 8-1, når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser.

Til vedtak som nevnt i første ledd, kan det stilles vilkår om blant annet hvem som skal ha ansvar for opplysningene, og hvem som skal ha tilgang til dem, om oppbevaring og tilbakelevering av utlånt materiale, om sletting av avskrifter, om hvorvidt forskerne skal ha adgang til å henvende seg til eller innhente nærmere opplysninger om dem det er gitt opplysninger om, og om bruken av opplysninger for øvrig.

Begjæring om dispensasjon fra taushetsplikten i medhold av første ledd skal sendes verdipapirregisteret, som skal gi en tilrådning i saken til Finanstilsynet.

Kongen kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her.

Ny § 8-4 skal lyde:

§ 8-4 Forskeres taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i forbindelse med forskning som et verdipapirregister i medhold av § 8-3 første ledd har gitt opplysninger underlagt taushetsplikt til, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til disse opplysningene.

Opplysningene kan bare brukes til forskning og i samsvar med opplyst formål og de vilkår som måtte være fastsatt etter § 8-3 annet ledd.

Taushetsplikten er ikke til hinder for

1) at opplysningene gjøres kjent for dem som opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker,

2) at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at de gis i statistisk form, eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte.

Verdipapirregisteret skal før utlevering av opplysningene gjøre mottakerne av opplysningene kjent med taushetsplikten og straffebestemmelsen i § 10-4 annet punktum. Verdipapirregisteret kan kreve skriftlig erklæring om at mottakerne av opplysningene kjenner og vil overholde reglene.

Kongen kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her.

Nåværende § 8-3 blir ny § 8-5.

Nåværende § 8-4 blir ny § 8-6.

§ 10-4 nytt annet punktum skal lyde:

På samme måte straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 8-4 om taushetsplikt eller vilkår etter § 8-3 annet ledd, eller forskrifter gitt med hjemmel i §§ 8-3 eller 8-4, eller som medvirker til slik overtredelse.

V

I lov 29. juni 2007 nr. 44 om Folketrygdfondet gjøres følgende endringer:

§ 6 overskriften skal lyde:

Forholdet til annen lovgivning, taushetsplikt mv.

§ 6 første ledd skal lyde:

Forvaltningsloven gjelder ikke for Folketrygdfondet. Forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet gjelder likevel for Folketrygdfondets tillitsvalgte, ansatte og andre som utfører tjenester eller arbeid for Folketrygdfondet.

§ 6 nytt annet ledd skal lyde:

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Folketrygdfondet, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det vedkommende i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om Folketrygdfondets eller andres forretningsmessige forhold eller om noens personlige forhold. Taushetsplikten gjelder ikke overfor departementet. Tilsvarende taushetsplikt som følger av første punktum, gjelder enhver som utfører tjeneste eller arbeid for departementet. Forvaltningsloven § 13 annet og tredje ledd og §§ 13 a til 13 e får anvendelse.

Nåværende § 6 annet ledd blir nytt tredje ledd.

VI

I lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling gjøres følgende endringer:

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2 Forvaltning og behandling av klientmidler

(1) Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf. § 2-1, skal holde klientmidler adskilt fra egne midler og andre midler som ikke tilhører klienter.

(2) Klientmidler tilhører den som har innbetalt eller overlevert disse til foretaket eller advokaten, inntil de er brukt på den måten som er avtalt.

(3) Kreditorer kan kun søke dekning i kjøpesummen som er oppbevart i henhold til første ledd dersom beløpet tilhører debitor på beslagstiden, jf. dekningsloven § 2-2, og betingelsene for frigivelse som gjelder mellom partene i handelen, er oppfylt.

(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om behandling av klientmidler.

§ 6-9 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Oppdragstakere som forestår oppgjør, skal sørge for at kjøperen har fått rettsvern for sitt erverv før kjøpesummen disponeres på vegne av selgeren. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om gjennomføring av det økonomiske oppgjøret, herunder unntak fra regelen i første punktum.

VII

I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) gjøres følgende endringer:

§ 8-1 første og annet ledd skal lyde:

(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ansatte i:

1. verdipapirforetak og deres tilknyttede agenter,

2. forvaltningsselskaper for verdipapirfond,

3. finansinstitusjoner,

4. foretak som inngår i finanskonsern med unntak av eiendomsmeglingsselskaper og inkassoselskaper,

5. pensjonskasser og

6. Innovasjon Norge, Statens nærings- og utviklingsfond, Husbanken, Folketrygdfondet og Norges Bank,

som normalt har innsyn i eller arbeider med investeringstjenester eller forvaltning av finansielle instrumenter for foretaket eller foretakets kunders regning.

(2) Departementet kan i forskrift bestemme at bestemmelsene i dette kapittel skal gjelde for andre ansatte som arbeider med forvaltningen av offentlige midler og ansatte i offentlige institusjoner som driver finansieringsvirksomhet, enn de som er nevnt i første ledd nr. 6.

§ 8-3 første ledd første punktum skal lyde:

Ansatte i foretak som nevnt i § 8-1 første ledd nr. 2 til 6, kan ikke ved handel for egen regning benytte verdipapirforetak som regelmessig yter investeringstjenester av vesentlig omfang overfor arbeidsgiverforetaket.

Ny § 10-16a skal lyde:

§ 10-16a. Nemndbehandling av tvister

Finansieringsvirksomhetsloven § 2-12b gjelder tilsvarende for verdipapirforetak.

VIII

I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-2 første ledd nr. 9 underpunkt nr. 4 skal lyde:

4. selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1, 2 eller 5 har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd, eller selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1, 2 eller 5 har eller kontrollerer minst 20 prosent av stemmerettighetene eller selskapets kapital, og

§ 2-13 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Finansieringsvirksomhetsloven § 2-12b gjelder tilsvarende for forvaltningsselskap.

§ 4-10 første ledd skal lyde:

(1) Forvaltningsselskapet skal føre et andelseierregister der andelseierne er angitt med navn, fødselsdato eller organisasjonsnummer, adresse og nummer på andelene.

§ 5-6 første ledd nr. 1 skal lyde:

1. at fusjonen er gjennomført i tråd med de prinsippene som er fastsatt i fusjonsavtalen for verdsetting av fondenes eiendeler og eventuelle forpliktelser, jf. § 5-3 annet ledd nr. 4,

§ 6-18 femte ledd skal lyde:

(5) Departementet kan gi forskrift om avtalen, interne forretningsregler og koordineringstiltak etter tredje ledd.

§ 7-2 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Finanstilsynet kan samtykke til at spesialfond fraviker bestemmelsen i § 6-9.

IX

Ikrafttredelse og overgangsregler

• 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

• 2. Departementet kan fastsette overgangsregler.