Det foreslås endringer i lov 28. juli 1949 nr.
26 om Statens pensjonskasse kapittel 6 vedrørende ordningen med
uførepensjon. En rekke av reglene er foreslått videreført, men flere
har fått en noe annen utforming enn i dag. Det er også regler som
ikke foreslås videreført.
Det foreslås at uføreordningen for pensjonsordningen
for sykepleiere og pensjonsordningen for apotekvirksomhet mv. utformes
på samme måte som i lov om Statens pensjonskasse. Tilsvarende endringer
gjennomføres for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og
regjeringsmedlemmer, jf. proposisjonens kapittel 6. Det legges til
grunn at hovedtrekkene i endringene i de lovfestede ordningene som
foreslås, også gis virkning for de øvrige offentlige tjenestepensjonsordningene.
Det presiseres i loven at uføreytelsen fra Statens pensjonskasse
skal ytes som midlertidig uførepensjon eller uførepensjon.
Hovedvilkårene for å få uføreytelsen videreføres,
men med en noe annen formulering. Det foreslås at medlemmet må ha
fått inntektsevnen nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte
i en slik grad at vedkommende ikke kan fortsette i sin vanlige stilling
og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid.
Det foreslås videre at det uttrykkelig går frem
av loven at samme sykdomsbegrep som i folketrygden skal legges til
grunn.
Det presiseres i loven at det ytes uførepensjon når
inntektsevnen er varig nedsatt, og at det ellers ytes midlertidig
uførepensjon. Når medlemmet har ytelser fra folketrygden, ytes det midlertidig
uførepensjon sammen med arbeidsavklaringspenger og uførepensjon
sammen med uføretrygd fra folketrygden. Dersom inntektsevnen er
nedsatt, men ikke i en slik grad at medlemmet har rett til uføreytelse
fra folketrygden, må Pensjonskassen foreta en selvstendig vurdering
av om det skal gis midlertidig uførepensjon eller uførepensjon.
Dersom medlemmet har tapt hele inntektsevnen, gis
det hel uførepensjon (100 pst. uføregrad). Et medlem kan ha tapt
en del av inntektsevnen i stillingen som gir medlemskap i pensjonsordningen.
Pensjonen skal da reduseres (graderes) i forhold til den inntektsevnen
som er tapt. I en del tilfeller vil vedkommende kunne utføre annet
arbeid, noe som har betydning for vurdering av inntektsevnen og
dermed uføregraden. Det foreslås at det, som i folketrygden, presiseres
i loven at det skal tas hensyn til ethvert arbeid medlemmet kan
utføre.
Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger
eller uføretrygd fra folketrygden, skal Statens pensjonskasse normalt
legge den samme uføregraden til grunn. Det foreslås at bestemmelsen
videreføres.
I noen tilfeller vil medlemmet ikke ha full
stilling med medlemskap i Pensjonskassen når uførheten inntreffer.
De offentlige tjenestepensjonsordningene vurderer tapt inntektsevne
ut ifra den inntekten som er tapt i slike tilfeller. Det foreslås
at det presiseres i loven at uføregraden fastsettes i forhold til
inntekten i den reduserte stillingen i slike tilfeller.
I lov om Statens pensjonskasse er det i dag
ingen nedre grense for hvor lav uføregrad som gir rett til uførepensjon.
Det foreslås at det innføres en nedre grense for rett til midlertidig
uførepensjon og uførepensjon, noe som innebærer at det ikke gis
pensjon med lavere uføregrad enn 20 pst.
Karensregelen ble ikke omtalt i høringen da forslaget
i lovutkastet innebar en videreføring av gjeldende rett. Arbeidstakerorganisasjonene
uttaler imidlertid at karensregelen bør vurderes lempet noe.
Karensbestemmelsen ble vurdert forholdsvis nylig,
jf. Ot.prp. nr. 101 (2008–2009). Det ble etter høringen den gang
foretatt en presisering i loven for å gi bedre informasjon om gjeldende rett.
Departementet kan ikke se at det er aktuelt å vurdere innholdet
i karensbestemmelsen på nytt nå.
Det foreslås derfor at dagens karensbestemmelse videreføres,
og at det presiseres i loven at karensregelen også skal komme til
anvendelse ved forhøyelse av deltidsstilling. Også reglene om at karensregelen
kan fravikes når særlige grunner taler for det foreslås videreført.
Et medlem i Statens pensjonskasse som slutter
i stillingen etter 1. januar 1967, har i dag rett til oppsatt uførepensjon
dersom medlemmet har rett til oppsatt alderspensjon og senere blir
innvilget uførepensjon fra folketrygden. Uførepensjonen gis fra
samme tidspunkt og med samme uføregrad som ytelsen fra folketrygden. En
omlegging av pensjonen til en ren forsikringsordning ville ha medført
at oppsatt pensjonsrett ikke ville ha vært aktuelt. Det foreslås
derfor at uførepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene
ikke utformes som en ren forsikringsordning nå. Bestemmelsen om
rett til oppsatt uførepensjon foreslås derfor videreført.
Det vises til proposisjonens kapittel 4.2 der
det foreslås å legge om uførepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene
til en nettoordning der pensjonen beregnes som et direkte tillegg
til den nye uføretrygden i folketrygden. I proposisjonens kapittel
4.6 foreslås det hvordan uføreytelsen skal beregnes. Det foreslås
like regler for midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
Det foreslås at pensjonsgrunnlaget fortsatt
skal være sluttlønnen. Størrelsen på pensjonen er avhengig av uføregraden
og tjenestetiden.
De nærmere regler om fastsettingen av pensjonsgrunnlaget
er videreført. Pensjonsgrunnlaget fastsettes på samme måte som for
alderspensjon.
Pensjonen skal, som i dag, graderes etter uføregrad
og avkortes ved manglende tjenestetid. Uførepensjonen skal fortsatt
avkortes etter tjenestetid, og at det fortsatt skal ytes uførepensjon til
personer som har sluttet i offentlig stilling (oppsatt pensjon).
Dagens regler om avkorting av uførepensjon i forhold til tjenestetid
foreslås i all hovedsak videreført. Det foreslås at en ikke skal
regne med fremtidig tjenestetid ut over 67 år.
Dagens regler om at barnetillegg gis til barnet fyller
18 år foreslås videreført. Det er nødvendig å legge om beregningen
av barnetillegg som følge av at uførepensjonen gjøres om til en
nettoordning. Barnetillegg bidrar til svært høye kompensasjonsgrader
som det er spesielt vanskelig å forsvare for høytlønte. Det er derfor foretatt
en vurdering av hva som er et rimelig nivå på barnetillegg i de
offentlige tjenestepensjonsordningene, jf. proposisjonens kapittel
4.7.
Det foreslås at barnetillegget for hvert barn
skal utgjøre 4 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens
grunnbeløp. Det innføres en begrensning for samlet barnetillegg
på 12 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens
grunnbeløp. Både barnetillegget og den øvre grensen for samlet barnetillegg
reduseres etter uføregrad og tjenestetid.
Det vises til proposisjonens kapittel 4.9 der
det foreslås at reglene om avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt
harmoniseres med de reglene som er vedtatt om avkorting av den nye
uføretrygden i folketrygden.
Det foreslås at det fastsettes en inntektsgrense når
uførepensjonen innvilges og at pensjonen skal avkortes ved inntekt
over denne grensen. Dersom pensjonisten mottar uføretrygd fra folketrygden,
foreslås det at inntektsgrensen økes med 40 pst. av folketrygdens
grunnbeløp per kalenderår. Personer med arbeidsavklaringspenger
i folketrygden får ikke økt inntektsgrense utover den inntekten
vedkommende er forutsatt å kunne ha da arbeidsavklaringspengene
ble innvilget. Det samme gjelder personer med lave uføregrader som
verken har arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd i folketrygden.
Når arbeidsinntekten overstiger inntektsgrensen, skal
pensjonen reduseres.
Det foreslås at det er pensjonsgivende inntekt
etter folketrygdloven § 3-15 som skal legges til grunn ved avkorting
av pensjonen. Dette vil normalt tilsvare vedkommendes arbeidsinntekt.
Arbeidsinntekt som skriver seg fra et avsluttet arbeidsforhold,
skal likevel ikke inngå i avkortingen, som for eksempel feriepenger.
Det foreslås at den fastsatte uføregraden ikke skal
endres når pensjonen reduseres på grunn av inntekt, slik det er
vedtatt for den nye uføretrygden i folketrygden. Dette betyr at
uføre vil ha en hvilende rett til en uførepensjon tilsvarende den
innvilgende uføregraden selv om arbeidsinntekten er høyere enn uføregraden
tilsier.
Det foreslås at det, som i folketrygden, innføres en
øvre inntektsgrense som innebærer at det ikke utbetales pensjon
når inntekten utgjør mer enn 80 pst. av samlet inntekt før uførhet.
Barnetillegg til uførepensjon inngår som en
del av pensjonen. Det foreslås at barnetillegget skal reduseres
i samme forhold som uførepensjonen er redusert på grunn av arbeidsinntekt.
Forslag til nye avkortingsregler er en klar
forenkling i forhold til dagens bestemmelser og praksis. Det kan
likevel være behov for ytterligere detaljregulering av avkortingsbestemmelsene. Det
foreslås at det kan gis utfyllende regler i forskrift.
Etter lov om Statens pensjonskasse § 27 fjerde ledd
må medlemmet sette frem krav om uførepensjon innen ett år etter
at medlemmet er fratrådt eller har fått permisjon fra sin stilling uten
lønn eller med avkortet lønn. Når særlige grunner gjør det rimelig,
kan Statens pensjonskasse etter søknad fra medlemmet tilstå uførepensjon
selv om kravet ikke er satt frem innen fristens utløp. Bestemmelsen
foreslås videreført.
Det foreslås at det samme skal gjelde for oppsatt uførepensjon,
slik at fristen regnes fra det tidspunktet uføretrygd fra folketrygden
er innvilget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til statsrådens
svarbrev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 4. februar 2014,
der det fremgår at foreldelsesfristen for framsettelse av krav om
uførepensjon er ett år med dispensasjonsadgang i Statens pensjonskasse
og ti år uten dispensasjonsadgang for medlemmer i Kommunal Landspensjonskasse. Disse
medlemmer merker seg at statsråden forutsetter at dispensasjonsadgangen
i Statens pensjonskasse vil praktiseres som tidligere, når ny uførepensjon
fra Statens pensjonskasse trer i kraft fra 2015, og at dette betyr
at det i praksis ikke vil være særlig forskjell mellom Statens pensjonskasse
og ordninger som er bundet av forsikringsavtaleloven.
Etter lov om Statens pensjonskasse har medlemmer
som setter frem krav om uførepensjon plikt til å gi nærmere opplysninger
som er nødvendig for at Statens pensjonskasse skal kunne vurdere kravet.
Det samme gjelder for en som mottar uførepensjon.
Det foreslås å videreføre bestemmelsene om plikten
til å gi opplysninger, både ved innvilgelsen og ved endrede forhold.
Det foreslås presisert at opplysningsplikten også omfatter forventet inntekt
og inntektsendringer.
Den som mottar uførepensjon plikter å gi Pensjonskassen
opplysninger om inntekt. I enkelte tilfeller kan det likevel vise
seg at den enkelte har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon,
og pensjonen justeres i så fall i ettertid. Det foreslås at det
går klart frem av loven at det skal foretas et etteroppgjør dersom
medlemmet har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon. Departementet
kan gi forskrift med nærmere regler om etteroppgjøret.
Utbetaling av uførepensjon er i dag regulert
i lov om Statens pensjonskasse § 28 andre ledd og fjerde ledd. Pensjonen
utbetales fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene, men
ikke så lenge det utbetales lønn under sykdom, eller sykepenger
fra folketrygden. Det foreslås at disse reglene videreføres for
midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
Den nye uførepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene
som foreslås, er utformet som et tillegg til folketrygdens uføreytelser.
Det foreslås at etterbetaling av pensjon til et medlem som mottar
arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden skal skje
med samme virkningstidspunktet som for folketrygdens ytelser.
Det går frem av lov om Statens pensjonskasse § 27
femte ledd at uførepensjon faller bort fra og med måneden etter
at pensjonisten når aldersgrensen for stillingen. Det vises til
proposisjonens kapittel 4.10 der det foreslås at tidspunktet for
overgang fra uførepensjon til alderspensjon endres slik at overgangen
skjer ved aldersgrensen for stillingen, men senest fra og med måneden etter
fylte 67 år.
Dersom uførepensjonisten dør, skal pensjonen etter
gjeldende regler utbetales ut måneden etter dødsmåneden. Det foreslås
at reglene videreføres. Det samme gjelder regelen om at pensjonen
skal utbetales for ytterligere en måned dersom avdøde etterlater
seg ektefelle.
En person med midlertidig uførepensjon vil ha arbeidsavklaringspenger
i folketrygden, bortsett fra enkelte tilfeller der uføregraden er
lav. Folketrygden har regler om at arbeidsavklaringspenger kan reduseres
eller stanses, blant annet ved samtidig arbeid. I slike tilfeller
skal den midlertidige uførepensjonen etter forslaget i proposisjonen
avkortes. Også i andre tilfeller kan arbeidsavklaringspengene reduseres
eller stanses. Det foreslås at midlertidig uførepensjon kan reduseres
eller stanses også i disse tilfellene.
Det følger av lov om Statens pensjonskasse § 27 tredje
ledd første punktum at et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen
er nedsatt, ikke har rett til uførepensjon. Det foreslås at bestemmelsen
videreføres for midlertidig uførepensjon og uførepensjon.
I de kommunale tjenestepensjonsordningene og i
folketrygden er det regler om at en person ikke har rett til uføreytelsen
dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling,
rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak. Folketrygden har videre
en bestemmelse om at pensjonen kan stanses dersom medlemmet opptrer
på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden
eller forlenge arbeidsuførheten. De lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene
har i dag ikke slike bestemmelser. Det er viktig å stille krav om medvirkning
fra uførepensjonistens side og foreslår at tilsvarende bestemmelser
tas inn i lov om Statens pensjonskasse.
Uføre som går tilbake i arbeid (arbeidsforsøk)
etter en periode med hel eller delvis uførepensjon, kan i visse
tilfeller få tilbake uførepensjonen dersom arbeidsforsøket ikke
lykkes (såkalt hvilende pensjonsrett). I folketrygden beholder en
i slike tilfeller retten i fem år, med mulighet til å søke om forlengelse
i ytterligere fem år. Dette er vedtatt videreført i uføretrygden.
Ordningen med hvilende pensjonsrett praktiseres også i de offentlige
tjenestepensjonsordningene, men på noe ulik måte. Flere av ordningene
krever at det foreligger hvilende pensjonsrett i folketrygden.
Det foreslås at det lovfestes en ordning med hvilende
pensjonsrett for de som får en slik rett i folketrygden. Det settes
som vilkår at medlemmet gir Pensjonskassen melding om at retten
til opprinnelig uføregrad i folketrygden er i behold. I noen tilfeller
kan det ta noe tid å avklare den hvilende pensjonsretten i folketrygden.
De som ikke melder fra om økt arbeidsinntekt til Arbeids- og velferdsetaten,
får ikke et vedtak om at uføretrygden eventuelt er bortfalt før
i forbindelse med etteroppgjøret. I disse tilfellene vil ikke Pensjonskassen
kunne få meldingen fra medlemmet før spørsmålet er avklart i etterkant
av etteroppgjøret.
Komiteen viser til
sine merknader under de ulike kapitlene i proposisjonen og slutter
seg til regjeringens forslag.