Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i samarbeid
med Miljøverndepartementet å endre Bioteknologinemndas navn til
«Bioteknologirådet». Dette innebærer endringer i både genteknologiloven
og bioteknologiloven.
Departementene foreslår også en hjemmel i genteknologiloven
til å gi forskrifter om Bioteknologirådets virksomhet. Hjemmelen
skal tilsvare dagens forskriftshjemmel i bioteknologiloven § 7-3
andre ledd. Dermed kan det gis en samlet forskrift som vil regulere
rådets virksomhet både på bioteknologilovens og genteknologilovens
område.
Høringsnotat ble sendt på offentlig høring i
juni 2013 med frist i oktober 2013. 19 høringsinstanser har sendt
inn merknader til forslaget.
Det redegjøres for Bioteknologinemndas mandat og
arbeidsmåte.
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomførte
en evaluering av Bioteknologinemnda i 2012. Det redegjøres for hovedkonklusjoner
i evalueringen. Difi mener bl.a. at nemnda bør ha et mer treffende
navn. Siden nemnda ikke har beslutningsmyndighet, mener Difi at
«nemnd» ikke bør benyttes i navnet, og Difi foreslår «Bioetisk råd»
som nytt navn.
Om forslaget om forskriftshjemmel uttales bl.a. at
regulering i forskrift i stedet for mandat fastsatt i kongelig resolusjon
vil være bedre i samsvar med rådets uavhengige stilling. Utkast
til forskrifter vil bli sendt på høring.
Forslagene har ingen vesentlige administrative eller
økonomiske konsekvenser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Mari Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Freddy de
Ruiter og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra
Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
viser til at Bioteknologinemnda ble etablert ved kongelig resolusjon
15. mars 1991, og at medlemmene har vært oppnevnt av regjeringen
for 4 år av gangen. Nemndas mandat har vært fastsatt ved kongelig
resolusjon. Mandatet har blant annet vært å være et rådgivende og
frittstående organ for forvaltningen som særlig skal vurdere og
drøfte prinsipielle eller generelle spørsmål knyttet til bioteknologi
og genteknologi, herunder samfunnsmessige og etiske spørsmål. Komiteen vil
understreke at det har vært, og fremdeles er, behov for et slikt rådgivende
og frittstående organ i ulike spørsmål knyttet til bioteknologi
og genteknologi.
Komiteen er kjent med at Direktoratet
for forvaltning og IKT (Difi) gjennomførte en evaluering av Bioteknologinemnda
i 2012, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Målet med evalueringen
var å vurdere hvordan Bioteknologinemnda har fylt og fyller rollen
som uavhengig, rådgivende organ i tråd med gjeldende mandat. Evalueringen
skulle også gi departementet et grunnlag for å vurdere om det er behov
for endringer i nemndas mandat og organisering.
Komiteen viser til at forslag
om endringer i bioteknologiloven og genteknologiloven, slik at Bioteknologinemdas
navn endres til Bioteknologirådet, har vært ute på høring. Komiteen har merket
seg at departementets forslag har fått bred støtte i høringsrunden,
og komiteen slutter seg til forslag til nytt navn.
Komiteen viser også til at departementet foreslår
ny forskriftshjemmel i genteknologiloven § 26, tilsvarende dagens
hjemmel i bioteknologiloven, om at prosessen for oppnevning av rådet,
rådsperiode, rådets sammensetning og oppgaver og krav til åpenhet
mv. blir konkretisert og regulert i forskrift. Komiteen merker
seg at forslag til forskrifter vil bli sendt på egen høring.
Komiteen viser til at samtlige
av høringsinstansene som har uttalt seg, støtter forslaget om ny
forskriftshjemmel i genteknologiloven § 26. Komiteen merker
seg at flere høringsinstanser uttaler seg om sammensetningen, antall
rådsmedlemmer og hvilken kompetanse de ulike av medlemmene av rådet
skal ha. Kravet om meroffentlighet og åpenhet vektlegges også av
mange.
Komiteen slutter seg til at regulering
i forskrift av rådets virksomhet og sammensetning erstatter mandat
fastsatt i kongelig resolusjon. Komiteen vil påpeke
at forskriftene som skal sendes på høring, blir viktige. Rådets
oppgaver, sammensetning, oppnevningsmåte og arbeidsform står sentralt
for at rådet skal få den legitimitet som et uavhengig og frittstående
organ krever. Komiteen merker seg at det er uenighet
om antall medlemmer bør reduseres, eller ikke. Flere instanser fremhever
behovet for faglig medisinsk kompetanse i rådet, men også behovet for
etisk, juridisk og filosofisk kompetanse, brukerkompetanse og kompetanse
i praktisk landbruk blir påpekt. Komiteen viser også
til at flere høringsinstanser er opptatt av at nominasjonen av kandidater
må være mest mulig åpen. Komiteen legger til grunn
at de innspill som er kommet i denne høringsrunden rundt disse tema, blir
tatt med i vurderingen når forslag til nye forskrifter om rådets
virksomhet og sammensetning skal utformes. Komiteen ber
om at høringsforslag til nye forskrifter utformes slik at det sikres
en helhetlig tilnærming, der fordeler og ulemper ved de ulike alternativene
kan drøftes. Komiteen vil understreke at det i utarbeidelse av
forskrifter må vektlegges å sikre åpenhet rundt Bioteknologirådets
virksomhet.
Komiteen viser til
proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i genteknologiloven og bioteknologiloven
(navneendring og hjemmel til felles forskrift)
I
I lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av
genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven) gjøres følgende
endringer:
Kapittel 5 overskriften skal lyde:
Kap. 5. Bioteknologirådet
§ 26 skal lyde:
§ 26. Bioteknologirådet
Kongen oppnevner et råd som på begjæring
eller av eget tiltak skal gi uttalelse i saker etter denne lov og
andre spørsmål om bioteknologi. Rådets uttalelser er
offentlige, med mindre annet følger av lovbestemt taushetsplikt.
§ 12 gjelder tilsvarende for rådets uttalelser.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om rådets virksomhet
og sammensetning.
II
I lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk
bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) gjøres følgende endringer:
I følgende bestemmelser skal uttrykket
«Bioteknologinemnda» erstattes med «Bioteknologirådet»:
§§ 2-19 andre ledd, 3-3 tredje ledd, 4-2 andre ledd,
5-3 andre ledd og 6-3 tredje ledd.
§ 7-3 skal lyde:
§ 7-3. Bioteknologirådet
Kongen oppnevner et råd som på begjæring
eller av eget tiltak, kan gi uttalelser i saker etter denne lov og
i andre spørsmål om bioteknologi. Rådets uttalelser
er offentlige, med mindre annet følger av lovbestemt taushetsplikt.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om rådets virksomhet og
sammensetning.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 13. februar 2014
Kari Kjønaas Kjos
|
Kjersti Toppe
|
leder
|
ordfører
|