I Dokument 12 (2011–2012) er det fremsatt to forslag
om ny § 103 i Grunnloven om rett til å stifte familie. Begge forslagene
behandles i denne innstillingen.
Under henvisning til Stortingets grunnlovsvedtak
6. mai 2014 fremmes forslagene i innstillingen både på bokmål og
nynorsk.
Grunnlovsforslag 34 er fremsatt av Per-Kristian Foss,
Anders Anundsen, Per Olaf Lundteigen og Geir Jørgen Bekkevold og
omhandler en ny § 103 i Grunnloven om rett til å stifte familie
mv.
Forslaget er fremsatt på bakgrunn av forslaget
i Dokument 16 (2011–2012).
Stortingets presidentskap besluttet den 18. juni 2009
å nedsette et utvalg til å utrede og fremme forslag til en begrenset
revisjon av Grunnloven med det formål å styrke menneskerettighetenes stilling
i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs
rang.
Utvalget ble gitt følgende mandat:
«Stortingets presidentskap oppnevner et utvalg som
skal utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven
med det mål å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett
ved å gi sentrale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Utvalgets
arbeid inngår som en del av Stortingets forberedelser i anledning
Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014.
Grunnloven regulerer
enkelte grunnleggende menneskerettigheter. Dagens tradisjon med
enkeltrevisjoner av bestemmelser gjør at både tema og innfallsvinkel
kan virke nokså tilfeldig. For behandling i kommende periode foreligger
det flere grunnlovsforslag blant annet om diskriminering, retten
til bolig og rett til asyl.
Det er derfor nødvendig
å se de ulike grunnlovsbestemmelsene om menneskerettigheter i en sammenheng
med tanke på en opprydding i og tilpassing av Grunnloven til dagens
forhold. Grunnloven § 110 c lyder. 'Det paaligger Statens myndigheder
at respektere og sikre menneskerettighederne. Nærmere bestemmelser
om gjennomførelsen af Traktater herom fastsættes ved lov.'
Norge
har inkorporert en rekke internasjonale menneskerettskonvensjoner
i sin lovgivning som i dag har forrang i forhold til annen lovgivning,
hvis det er motsetning. Det er derfor viktig at det blir foretatt
en prinsipiell og samlet vurdering av menneskerettighetenes plass
i Grunnloven, hvor også forholdet til menneskerettslovens forrangsregel
og spørsmålet om rettighetene skal kunne påberopes for domstolene,
trekkes inn.
Hensikten med gjennomgangen vil være
å sikre de allmenngyldige menneskerettsprinsippene i Grunnloven,
og ikke få en opplisting av enkeltrettigheter, som naturlig hører
hjemme i ordinær lovgivning.
Utvalget vurderer på
dette grunnlag hvordan Grunnlovens vern av menneskerettighetene
bør utformes.
Det forutsettes at den politiske avtalen
som ble inngått mellom de sju partiene på Stortinget 10. april 2008
om staten og Den norske kirke (jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008))
ligger til grunn for utvalgets arbeid.
Forslag til
nye bestemmelser skal ta utgangspunkt i norsk grunnlovstradisjon,
og dagens grunnlov skal være retningsgivende med hensyn til tekstens
omfang, utforming, struktur og inndeling. Utvalget kan foreslå nødvendige
redigeringsmessige endringer som følge av de materielle endringer
som foreslås.
Utvalgets rapport avgis til Stortingets
presidentskap innen 1. januar 2012.»
Som medlemmer i utvalget ble oppnevnt:
Inge Lønning (leder),
professor emeritus i teologi ved Universitetet i Oslo og tidligere
president i Lagtinget.
Carl I. Hagen, rådgiver og tidligere visepresident i
Stortinget.
Jan E. Helgesen, førsteamanuensis i rettsvitenskap
ved Universitetet i Oslo.
Hilde Indreberg, høyesterettsdommer.
Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann i Telemark.
Pål W. Lorentzen, høyesterettsadvokat,
Bergen.
Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap
ved Universitetet i Oslo.
Kari Nordheim-Larsen erstattet tidligere
utvalgsmedlem Grete Faremo etter at Faremo ble utnevnt til forsvarsminister
høsten 2009.
Utvalget avga 19. desember 2011 sin rapport
til Stortingets presidentskap. Rapporten er trykt som Dokument 16
(2011–2012).
Menneskerettighetsutvalget har foreslått en
ny § 103 i Grunnloven om ektefellers rettigheter og vern om familien.
Ekteskapet og familien er omtalt i Verdenserklæringen, i SP og ØSK.
Samlet gir disse bestemmelsene uttrykk for at familien er den grunnleggende
enhet i samfunnet, at staten har særlig plikt til å bistå barnefamilier,
at familien har rett til beskyttelse fra staten, at den enkelte
har rett til å stifte familie og selv velge sin ektefelle, og at
ektefeller skal ha like rettigheter ved inngåelse av ekteskap, i
ekteskap og ved oppløsning av ekteskap.
Utvalget viser til at ordet «familie» i dag
byr på en del utfordringer som tidligere tider var ukjent med. Mens
man før gjerne siktet til «kjernefamilien» eller «storfamilien»,
er familielivet i dag preget av større mangfold. Utvalgets mindretall, Kari
Nordheim-Larsen, mente at det ikke bør nevnes særskilt i Grunnloven
at familien er en grunnleggende enhet.
Om den nærmere begrunnelsen for forslaget vises
det til Dokument 16 (2011–2012) s. 180 flg.
Forslagsstillerne fremmer forslagene både i
gjeldende grunnlovsspråk og på tidsmessig bokmål og nynorsk. Stortinget
fattet 21. mai 2012 vedtak om å be presidentskapet legge til rette
for å få utarbeidet nye versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål
og nynorsk. Det ble 31. mai 2012 oppnevnt et utvalg som fikk i mandat
å «utarbeide nye, språklig oppdaterte versjoner av Grunnloven på
tidsmessig bokmål og nynorsk». Utvalget skulle også «omsette grunnlovsforslagene
utarbeidet av Menneskerettighetsutvalget i Dokument 16 (2011–2012)
til nynorsk, og språklig kvalitetssikre Menneskerettighetsutvalgets
forslag utformet på tidsmessig bokmål.»
Forslagene i dette dokumentet bygger på forslaget
i Dokument 19 (2011–2012) Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget om
utarbeidelse av språklig oppdaterte tekstversjoner av Grunnloven
på bokmål og nynorsk.
Forslagsstillerne fremmer Menneskerettighetsutvalgets
forslag til § 103.
Følgende forslag fremmes:
Ǥ 103 oppheves.
Ny § 103 skal lyde:
Alternativ A (originaltekst):
§ 103
Familien er en grundlæggende Enhed i Samfundet.
Enhver, som har opnaaet giftefærdig Alder, har Ret til at stifte
Familie, indgaa Ægteskab og opløse Ægteskab i Henhold til nærmere
Bestemmelser givne ved Lov. Ægteskab kan kun indgaaes med Ægtefællernes
Samtykke og frie Vilje.
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
§ 103
Familien er en grunnleggende enhet i samfunnet. Enhver
som har oppnådd gifteferdig alder, har rett til å stifte familie,
inngå ekteskap og oppløse ekteskap i henhold til nærmere bestemmelser gitt
ved lov. Ekteskap kan bare inngås med ektefellenes samtykke og frie
vilje.
§ 103
Familien er ei grunnleggjande eining i samfunnet.
Alle som har nådd gifteferdig alder, har rett til å skipe familie,
gifte seg og skilje seg i samsvar med nærare føresegner gjevne i
lov. Giftarmål krev fri vilje og samtykke frå ektemakane.»
Grunnlovsforslag 35 er fremsatt av Martin Kolberg,
Marit Nybakk. Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Trine
Skei Grande og omhandler ny § 103 i Grunnloven (rett til å stifte familie
mv.)
Forslaget fremmes på bakgrunn av forslaget i Dokument
16 (2011–2012) Rapport fra Stortingets menneskerettighetsutvalg
om menneskerettigheter i Grunnloven.
Menneskerettighetsutvalget har foreslått en
ny § 103 i Grunnloven om ektefellers rettigheter og vern om familien.
Ekteskapet og familien er omtalt i Verdenserklæringen, i SP og ØSK.
Samlet gir disse bestemmelsene uttrykk for at familien er den grunnleggende
enhet i samfunnet, at staten har særlig plikt til å bistå barnefamilier,
at familien har rett til beskyttelse fra staten, at den enkelte
har rett til å stifte familie og selv velge sin ektefelle, og at
ektefeller skal ha like rettigheter ved inngåelse av ekteskap, i
ekteskap og ved oppløsning av ekteskap.
Utvalget viser til at ordet «familie» i dag
byr på en del utfordringer som tidligere tider var ukjent med. Mens
man før gjerne siktet til «kjernefamilien» eller «storfamilien»,
er familielivet i dag preget av større mangfold. Utvalgets mindretall, Kari
Nordheim-Larsen, mente at det ikke bør nevnes særskilt i Grunnloven
at familien er en grunnleggende enhet.
Om den nærmere begrunnelsen for forslaget vises
det til Dokument 16 (2011–2012) s. 180 flg.
Forslagsstillerne fremmer forslaget fra mindretallet
i Menneskerettighetsutvalget, Kari Nordheim-Larsen.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
Ǥ 103 oppheves.
Ny § 103 skal lyde:
Alternativ A (originaltekst):
§ 103
Enhver, som har opnaaet giftefærdig Alder, har Ret
til at stifte Familie, indgaa Ægteskab og opløse Ægteskab i Henhold
til nærmere Bestemmelser givne ved Lov. Ægteskab kan kun indgaaes
med Ægtefællernes Samtykke og frie Vilje.
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
§ 103
Enhver som har oppnådd gifteferdig alder, har rett
til å stifte familie, inngå ekteskap og oppløse ekteskap i henhold
til nærmere bestemmelser gitt ved lov. Ekteskap kan bare inngås
med ektefellenes samtykke og frie vilje.
§ 103
Alle som har nådd gifteferdig alder, har rett
til å skipe familie, gifte seg og skilje seg i samsvar med nærare
føresegner gjevne i lov. Giftarmål krev fri vilje og samtykke frå
ektemakane.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De
Grønne, Rasmus Hansson, konstaterer at grunnlovsforslag
34 og 35 omhandler ektefellers rettigheter og vern om familien.
Ekteskapet og familien er omtalt både i Verdenserklæringen om menneskerettigheter,
i SP og ØSK, i tillegg til i EUs Charter of Fundamental Rights.
Komiteen legger til grunn at
samlet gir bestemmelsene i disse erklæringene uttrykk for:
familien som den
grunnleggende enheten i samfunnet
at staten har en særlig plikt til å bistå
barnefamilier
at familien har en særlig rett til beskyttelse
fra staten
at den enkelte har rett til å stifte familie
og selv velge ektefelle
at ektefeller skal ha like rettigheter
ved inngåelse av ekteskap, i ekteskap og ved oppløsning av ekteskap
Komiteen har merket seg at når
det gjelder andre lands konstitusjoner, er familie og ekteskap omtalt
i den finske konstitusjon, den tyske og den sveitsiske. Alle uttrykker
på ulike måter behovet for et statlig vern om familien og slår fast retten
til å inngå ekteskap og stifte familie.
Komiteen vil peke på at i vår
grunnlov er det i dag ingen bestemmelser som omhandler familien
eller ekteskapet. Slike bestemmelser er i dag nedfelt i det ordinære
lovverket. Verdenserklæringen om menneskerettigheter, SP og ØSK sine
bestemmelser, er inntatt som norsk rett gjennom menneskerettsloven
av 1999.
Komiteen viser til at Menneskerettighetsutvalget
på grunnlag av formuleringene i de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene
har foreslått at det inntas en egen bestemmelse i Grunnloven om
familie og ekteskap. Dette begrunnes med retten til respekt for
privatliv og familieliv, samt familiens betydning for barns oppfostring
og for forståelsen og utviklingen av samfunnet. I tillegg er det
et behov for å uttrykke den enkeltes rett til å inngå ekteskap etter
eget ønske, rett til skilsmisse og rett til å stifte familie.
Komiteen er enig i betydningen
av å understreke retten til fritt valg av ektefelle, og at ekteskapet
først kan inngås ved «gifteferdig alder» for å slå fast at dette
ikke er en rettighet for barn.
Komiteen støtter at oppløsning
av ekteskapet må skje i henhold til norsk lov og at ektefellene skal
ha de samme rettigheter ved inngåelse, under og ved oppløsning av
ekteskapet.
Komiteen har merket seg at i
ØSK og i enkelte konstitusjoner, som den finske, er det formulert en
egen bestemmelse om støtte til barnefamilier. Det springer ut av
statens generelle plikt til å sørge for sosial trygghet, plikten
til å opprettholde en nødvendig levestandard og plikten til å legge
til rette for barnets utvikling.
Komiteen mener at disse forholdene
er ivaretatt gjennom andre grunnlovsbestemmelser (§ 110) som gjør
det overflødig å ta denne type bestemmelser inn i denne paragrafen.
Komiteenhar
merket seg at familien som den grunnleggende enhet i samfunnet er
omtalt i de internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. På dette
grunnlag, samt på grunn av den viktige rollen familien spiller i
det norske samfunnet for det enkelte familiemedlem, for barns oppfostring
og for forståelsen og utviklingen av samfunnet for øvrig, foreslår
Menneskerettighetsutvalget en egen bestemmelse i Grunnloven om at
familien er en grunnleggende enhet i samfunnet.
Komiteen har merket seg at et
mindretall i Menneskerettighetsutvalget primært vil fokusere på
de individuelle menneskerettighetene og hevder at en formulering
i Grunnloven om familien som en grunnleggende enhet i en menneskerettighetssammenheng
kan virke normativt og støtende på personer som ikke oppfatter seg
som en del av familiebegrepet.
Komiteen er kjent med at familiebegrepet
i dag byr på en del utfordringer som tidligere tider var ukjent
med. Mens man før siktet til «kjernefamilien» eller «storfamilien»,
er familielivet i dag preget av større mangfold. De mange ulike
familieformer gjør det vanskeligere å si hva som er en familie. Komiteen vil understreke
at familie som begrep omfatter mange forskjellige typer samliv;
ektepar med og uten barn, samboere med og uten barn, homofile par
med og uten barn, aleneforeldre som bor sammen med barn, samværsforeldre,
foreldre med fosterbarn og enslige, aleneboende med mer. Et storsamfunn
kan ikke ta valget om samlivsform for voksne mennesker (jf. Innst.
S. nr. 53 (2003–2004), og St.meld. nr. 29 (2002–2003) Om familien
– forpliktende samliv og foreldreskap).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne, er enig i at familie er viktig for tilhørighet
og barns oppvekst. Samtidig er det ikke alltid eller nødvendigvis
primærfamilien som er det beste stedet for oppvekst.
Familiens rett til beskyttelse fra staten og
den enkeltes rett til å frivillig gå inn i et ekteskap med den man
velger selv, og rett til å tre ut av ekteskapet når man selv ønsker,
slik det er nedfelt i Verdenserklæringen, er viktige rettigheter
også i Norge.
Flertallet mener at familiebegrepet
har vært i så stor endring og defineres så ulikt avhengig av den
enkeltes situasjon, at å etterstrebe egne rettigheter for familien
kan by på utfordringer som ikke bør være opp til domstolene eller
myndighetene å tolke.
Flertallet mener Grunnloven bør
beskrive statens plikter overfor den enkelte borgers frihet og rettigheter,
og ikke overfor borgere i konstellasjoner, grupper, kollektiv eller
som her, familie. De individuelle rettighetene må stå sentralt og
vernes for alle borgere i alle situasjoner, i alle deler av livet
og i alle typer samliv. Flertallet mener den enkeltes
rett til å selv velge å tre inn av ekteskapet med den man selv velger,
og tre ut av det når man selv velger, er avgjørende for å leve et
fritt liv, og at denne retten må grunnlovfestes for å gis et særlig
vern.
Flertallet foreslår at forslag
35 bifalles.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil
subsidiært støtte forslag 34.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at familien er et naturlig,
verdifullt og grunnleggende element som danner viktige rammer for
barns oppvekst og fremtid. Disse medlemmer mener
at familiens stilling i det norske samfunnet skal styrkes fremfor
at det offentlige i stadig større grad tar avgjørelser på vegne
av familien.
Når komiteens medlemmer fra
Høyre likevel ikke er for forslaget om å ta retten til å stifte
familie inn i Grunnloven, skyldes dette prinsipielle betraktninger
om at Grunnloven primært bør inneholde menneskerettigheter som bør
kunne håndheves og gjøres gjeldende mot staten. Disse medlemmer mener
at det ikke er hensiktsmessig å blande sammen uforpliktende programerklæringer
og symbolske langsiktige målsettinger sammen med klare rettsregler. Disse
medlemmer mener at Grunnlovens rettighetsvern derfor kun
bør dekke de mest sentrale menneskerettighetene, som ligger til
grunn for de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene Norge
har sluttet seg til.
Disse medlemmer vil påpeke at
selv om ikke alle rettigheter blir tatt inn i Grunnloven, så er
de en del av norsk rett. Alle de sentrale menneskerettighetene er
sikret gjennom menneskerettsloven.
Disse medlemmer anbefaler at
forslagene i Dokument 12:34 (2011–2012) og Dokument 12:35 (2011–2012)
ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener med bakgrunn
i de internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og den viktige funksjon
familien har i det norske samfunnet, at det er av betydning at det
slås fast i Grunnloven at familien er en grunnleggende enhet i samfunnet.
Disse medlemmermener
familiens betydning for utviklingen av den enkeltes identitet og for
barns oppfostring er vesentlig. Grunnlovsbestemmelsen får frem at
familien eksisterer uavhengig av staten og de politiske institusjoner. Det
er samtidig viktig å understreke at formuleringen ikke innebærer
noen endring i dagens rettstilstand. Hovedhensikten med bestemmelsen
er ifølge Menneskerettighetsutvalget at staten ikke skal føre en
politikk som ser bort fra familien som en grunnleggende enhet i
samfunnet. Disse medlemmer er enig i dette og foreslår at
forslag 34, alternativ B bifalles.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Dokument 12:34 (2011–2012) – grunnlovsforslag
fra Per-Kristian Foss, Anders Anundsen, Per Olaf Lundteigen og Geir
Jørgen Bekkevold om ny § 103 i Grunnloven (rett til å stifte familie mv.)
– alternativ B – bifalles, som følger:
§ 103 oppheves.
Ny § 103 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
§ 103
Familien er en grunnleggende enhet i samfunnet. Enhver
som har oppnådd gifteferdig alder, har rett til å stifte familie,
inngå ekteskap og oppløse ekteskap i henhold til nærmere bestemmelser gitt
ved lov. Ekteskap kan bare inngås med ektefellenes samtykke og frie
vilje.
§ 103
Familien er ei grunnleggjande eining i samfunnet.
Alle som har nådd gifteferdig alder, har rett til å skipe familie,
gifte seg og skilje seg i samsvar med nærare føresegner gjevne i
lov. Giftarmål krev fri vilje og samtykke frå ektemakane.
Komiteens tilråding romertall I fremmes av komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne.
Komiteen tilråding romertall II fremmes av komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentene og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
I
Dokument 12:35 (2011–2012) – grunnlovsforslag fra
Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H.
Langeland og Trine Skei Grande om ny § 103 i Grunnloven (rett til
å stifte familie mv.) – bifalles, slik at:
§ 103 oppheves.
Ny § 103 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
§ 103
Enhver som har oppnådd gifteferdig alder, har rett
til å stifte familie, inngå ekteskap og oppløse ekteskap i henhold
til nærmere bestemmelser gitt ved lov. Ekteskap kan bare inngås
med ektefellenes samtykke og frie vilje.
§ 103
Alle som har nådd gifteferdig alder, har rett
til å skipe familie, gifte seg og skilje seg i samsvar med nærare
føresegner gjevne i lov. Giftarmål krev fri vilje og samtykke frå
ektemakane.
II
Dokument 12:34 (2011–2012) – grunnlovsforslag fra
Per-Kristian Foss, Anders Anundsen, Per Olaf Lundteigen og Geir
Jørgen Bekkevold om ny § 103 i Grunnloven (rett til å stifte familie mv.)
– samtlige alternativer – bifalles ikke.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 7. mai 2014
Martin Kolberg
|
Hans Fredrik Grøvan
|
leder
|
ordfører
|