Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf
Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra
Senterpartiet, Geir Inge Lien, viser til Prop. 53 L (2013–2014)
og slutter seg til de foreslåtte lovendringene.
Komiteen mener at rask og korrekt
tinglysing er grunnleggende i ethvert velfungerende samfunn. At
rettssubjekter kan få rettsvern for sine disposisjoner, er sentralt
for folks økonomiske trygghet, samt nødvendig for å ha et velfungerende
finansmarked. Rettsvern for disposisjoner som er av en slik karakter
at de faller innenfor tinglysingslovens område, vil danne en viktig basis
for samfunnsutviklingen også i fremtiden.
Komiteen viser til at Norge over
lang tid har bygd opp et system som gjør at borgernes tillit til grunnboken
er stor. Dette er en tradisjon komiteen anser det
viktig å videreføre.
Komiteen vil understreke viktigheten
av reformen om elektronisk tinglysing, en reform som vil være brukervennlig,
ressursbesparende og fremtidsrettet. Det har over flere år vært
gjennomført prøveprosjektet, for å kunne implementere dette systemet.
Komiteen vil bemerke at det at
man nå går over til å åpne for elektronisk tinglysing, er en konsekvens
av samfunnsutviklingen. Det at parter kan etablere rettsvern for
sine disposisjoner elektronisk, ved en effektiv og trygg kommunikasjon
med myndighetene, er positivt og fremtidsrettet.
Komiteen registrerer at mye arbeid
gjenstår før elektronisk tinglysing kan implementeres som et permanent
system. Som det følger av proposisjonen, gjenstår det mye nødvendig
forskriftsarbeid. Komiteen vil peke på viktigheten
av at man etablerer tilstrekkelig sikre ordninger for elektroniske
signaturer og at man sørger for å velge løsninger som er basert
på en sikker og fremtidsrettet teknologi.
Komiteen finner grunn til å bemerke
at påregnelig effektiviseringsgevinst ikke må gå på bekostning av
brukernes sikkerhet og grunnbokens troverdighet.
Komiteen mener det er viktig
at det også i fremtiden legges opp til at man har et tosporet system,
ved at det blir gitt anledning til fortsatt å få tinglyst på den
tradisjonelle måten ved å levere inn dokumenter på papir. Tilgjengeligheten og
brukervennligheten skal være det styrende for denne viktige institusjonen,
hvilket også bidrar til å styrke grunnbokas troverdighet. Men det
er liten tvil om at elektronisk tinglysing forholdsvis raskt vil
representere overvekten av tinglyste rettsstiftelser.
Komiteen vil peke på det gode
arbeidet Statens kartverk har gjort etter å ha blitt sentral tinglysingsmyndighet.
De har gjennom fremtidsrettede prøveprosjekter brakt tinglysingsinstituttet videre,
samtidig som de har opprettholdt en høy faglig standard. Dette tilsier
også at man i fremtiden kan bli tillagt store nasjonale oppgaver.
Komiteen mener lovendringene,
slik de er skissert, legger riktige føringer for det videre arbeidet,
i en viktig og nødvendig reform.