Direktiv 2011/61/EU (AIFMD) ble vedtatt i EU 8. juni
2011, og frist for gjennomføring i nasjonal rett i EU var 22. juli
2013. Direktivet er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Årsaken
er at den nye europeiske tilsynsmyndigheten på verdipapirområdet,
ESMA, som er etablert gjennom forordning 1095/2010, forutsettes
å ha overnasjonal kompetanse i nærmere angitte tilfelle. Disse spørsmålene
må løses på generelt, horisontalt plan før rettsakten som etablerer ESMA
samt AIFMD kan tas inn i EØS-avtalen. I proposisjonen her foreslås
det endringer som vil gjennomføre antatt fremtidige EØS-forpliktelser,
men det foreslås ikke lovbestemmelser til gjennomføring av bestemmelser
i AIFMD som tillegger ESMA overnasjonal kompetanse.
AIFMD legger til rette for et internt marked
i EØS-området for alternative investeringsfond og innfører harmoniserte
krav til forvaltere og tilsynet med disse. Et viktig formål med
direktivet er å møte risikoen knyttet til alternative investeringsfond
og betydningen for investorer og markeder i Europa på en enhetlig
måte. Forvaltere av ulike typer alternative investeringsfond forvalter
betydelige verdier, og de kan utøve stor innflytelse i de markeder
og selskaper de investerer i. Den internasjonale finanskrisen viste
at forvalterne kan bidra til å spre eller øke risikoen i finansmarkedene.
En samordnet regulering av alternative investeringsfond i Europa
forventes å gi bedre gjennomsiktighet i markedene som følge av felles
regler for registrering, rapportering og kontroll. Direktivet skal
også bidra til å styrke investorvernet, og sikre europeiske aktører
bedre markedsadgang og konkurransevilkår internasjonalt.
Lovforslaget regulerer forvalternes virksomhet
i tråd med direktivets krav til nasjonal lovgivning. De alternative
investeringsfondene som sådan reguleres ikke.
I tillegg til AIFMD har EU-kommisjonen vedtatt følgende
gjennomføringsforordninger:
Kommisjonsforordning
(EU) 447/2013 om innføring av prosedyre for forvaltere som velger
å være omfattet av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU
Kommisjonsforordning (EU) 448/2013 om innføring
av prosedyre for å bestemme referansemedlemsstat for ikke-EØS-forvaltere
i henhold til Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU
Kommisjonsforordning (EU) 231/2013 som
utfyller Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU når det gjelder
unntak, generelle operasjonelle krav, depotmottaker, finansiell
giring, rapportering og tilsyn.
Dessuten vedtok EU-kommisjonen ytterligere en
gjennomføringsforordning 17. desember 2013 om utpeking av forvalter
for henholdsvis åpne og lukkede fond.
Forordningene gir utfyllende regler til AIFMD, og
det tas sikte på å gjennomføre dette regelverket i forskrifter til
den nye loven om forvaltning av alternative investeringsfond.
Etter oppdrag fra Finansdepartementet nedsatte Finanstilsynet
i mai 2012 en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå Europaparlaments-
og rådsdirektiv 2011/61/EU (AIFMD) og foreslå nødvendige tilpasninger
og endringer i norsk regelverk for å gjennomføre forventet fremtidige EØS-forpliktelser
som tilsvarer AIFMD i norsk rett. Se proposisjonens punkt 2.2.
Arbeidsgruppens rapport ble avgitt til Finanstilsynet
1. mars 2013 og oversendt Finansdepartementet ved brev samme dag.
Finansdepartementet sendte arbeidsgruppens rapport
på høring ved høringsbrev 21. mars 2013 som hadde høringsfrist 20. juni
2013.
Arbeidsgruppens forslag, høringsinstansenes merknader
og departementets vurderinger omtales i proposisjonens ulike kapitler.
Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag
til ny lov om forvaltning av alternative investeringsfond. Proposisjonen
bygger på forslag fra en arbeidsgruppe nedsatt av Finanstilsynet
på oppdrag fra Finansdepartementet. Lovforslaget innebærer at forvaltere
av en rekke kollektive investeringsstrukturer som i dag ikke er
underlagt særskilt regulering, blir lovregulert. Dette gjelder forvaltere
av blant annet aktive eierfond (private equity) og ulike investeringsselskaper.
I tillegg vil forvaltere av nasjonale fond, herunder spesialfond,
som etter gjeldende rett er regulert i verdipapirfondloven, bli
omfattet av den foreslåtte nye loven.
Bakgrunnen for lovforslaget er antatt fremtidige EØS-forpliktelser
som tilsvarer Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU («Alternative
Investment Fund Managers Directive», AIFM-direktivet, AIFMD). Formålet
med direktivet er blant annet å forbedre mulighetene for kontroll
med en gruppe finansielle aktører som har stor betydning for velfungerende
markeder i Europa, men som hittil ikke har vært underlagt felleseuropeisk
regulering og kontroll. Videre er det et formål med direktivet å
legge til rette for et internt marked i EØS-området for forvaltning og
markedsføring av alternative investeringsfond på tvers av landegrensene,
samt å styrke investorvernet.
Begrepet «alternative investeringsfond» kan
noe forenklet forklares som kollektive investeringsstrukturer som
ikke omfattes av de eksisterende EØS-reglene for såkalte UCITS-fond (UCITS;
Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities,
er de fondene som tilfredsstiller krav i nasjonal lovgivning som
oppfyller UCITS-direktivene og kan markedsføres fritt i EØS-området.)
Norske fond som oppfyller kravene i verdipapirfondloven om spredning
av risiko, plassering i likvide midler og andre regler der hensynet
til forbrukerbeskyttelse er fremtredende, regnes som UCITS-fond.
Lovforslaget regulerer forvaltere av alternative investeringsfond,
markedsføring av slike fond, og depotmottakere for slike fond, men
ikke de alternative investeringsfondene som sådan.
Se proposisjonens kapittel 3 for en beskrivelse av
bransjen og en generell redegjørelse for gjeldende regulering av
verdipapirfond og alternative investeringsfond.
Se kapittel 4 i proposisjonen 4 for omtale av forslag
til regler om lovens virkeområde og definisjoner.
Se proposisjonens kapittel 5 om foreslåtte terskelregler,
slik at forvaltere som forvalter alternative investeringsfond med
samlet verdi under visse beløpsgrenser, bare får plikt til å følge
særskilte krav om registrering og rapportering til Finanstilsynet,
samt regler om tilsyn mv. Forvaltere som forvalter fond som ikke
overstiger terskelverdiene, kan likevel velge å søke om tillatelse
og dermed underlegges de øvrige reglene i loven.
I proposisjonens kapittel 6 foreslås det å innføre konsesjonsplikt
for forvaltere av alternative investeringsfond som forvalter en
samlet kapital som overstiger terskelverdiene. For å få tillatelse som
forvalter, må selskapet blant annet oppfylle kapitalkrav og ha kvalifiserte
ledere, styremedlemmer og eiere. Videre foreslås det regler som
begrenser forvalters adgang til å drive annen virksomhet enn forvaltning.
Dessuten foreslås det regler om Finanstilsynets adgang til å tilbakekalle
forvalters tillatelse.
I proposisjonens kapittel 7 foreslås det organisatoriske
krav, herunder regler om forvalters adgang til å utkontraktere oppgaver.
Kapittel 8 i proposisjonen inneholder forslag
til operasjonelle krav. Blant annet foreslås regler om forretningsskikk
og håndtering av interessekonflikter. Videre stilles det krav om
at forvalter skal ha en godtgjørelsesordning for ledende ansatte
med flere. Det foreslås også regler om risikostyring, likviditetsstyring
og investering i verdipapiriserte posisjoner. Dessuten foreslås
det regler om verdivurdering av eiendelene til fond under forvaltning
og kommunikasjon av andelsverdi.
Proposisjonens kapittel 9 inneholder forslag
til ulike opplysningskrav for forvalter. Forvalter skal utarbeide
årsrapport for hvert fond som forvaltes eller markedsføres i EØS,
og det stilles nærmere krav til årsrapporten. Videre skal forvalter
gi nærmere bestemte opplysninger til potensielle investorer om hvert
fond som markedsføres eller forvaltes. Det foreslås også regler
om at forvalter periodisk skal gi informasjon til Finanstilsynet
og investorene om fondene.
I kapittel 10 i proposisjonen foreslås det enkelte særlige
regler for forvaltere som forvalter alternative investeringsfond
som benytter finansiell giring.
Kapittel 11 i proposisjonen inneholder regler
om særlige informasjonsplikter for forvaltere som forvalter fond
som erverver og utøver ulike grader av kontroll i unoterte selskaper
og utstedere.
I kapittel 12 i proposisjonen foreslås det regler om
depotmottaker. Det foreslås at det for hvert alternative investeringsfond
skal utpekes en depotmottaker som skal oppbevare fondets eiendeler
og ha en kontrollfunksjon.
Kapittel 13 i proposisjonen inneholder forslag
til regler om markedsføring av alternative investeringsfond til
profesjonelle investorer. Det foreslås at forvaltere som har fått
tillatelse i en EØS-stat, skal kunne forvalte og markedsføre alternative
investeringsfond som er etablert i en EØS-stat til profesjonelle
investorer i EØS-området ved å gi melding til tilsynsmyndigheten
i hjemstaten. I de tilfellene der enten forvalter eller fondet eller
begge er etablert i et land utenfor EØS, må forvalter søke Finanstilsynet
om tillatelse for å kunne markedsføre fondet til profesjonelle investorer
i Norge.
Kapittel 14 i proposisjonen inneholder forslag
til regler om markedsføring av alternative investeringsfond til
ikke-profesjonelle investorer. Det foreslås at det åpnes for markedsføring
av alternative investeringsfond, herunder spesialfond, til ikke-profesjonelle
kunder, men at det fastsettes krav til styrket investorvern gjennom
innføring av ulike beskyttelsestiltak.
I kapittel 15 i proposisjonen foreslås det regler om
grensekryssende forvaltning av alternative investeringsfond.
Forslag til regler om tilsyn og sanksjoner er omtalt
i proposisjonens kapittel 16, mens kapittel 17 i proposisjonen inneholder
forslag til overgangsregler og endringer i andre lover.
Se proposisjonens kapittel 19 for merknader
til de enkelte bestemmelser i forslag til lov om forvaltning av
alternative investeringsfond.
Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag
til ny lov om forvaltning av alternative investeringsfond. Forslaget
inneholder nærmere krav til forvaltere av alternative investeringsfond,
regler om markedsføring av slike fond og om bruk av depotmottaker.
Forslaget inneholder ikke regler om hvordan midlene i alternative fond
kan eller skal investeres, og de foreslåtte reglene antas ikke å
påvirke investeringsbeslutningene i fondene.
Selskaper som forvalter alternative investeringsfond
får etter forslaget plikt til å følge særskilte krav om registrering
og rapportering til Finanstilsynet, samt regler om tilsyn mv. Det
foreslås konsesjonsplikt for forvaltere av alternative investeringsfond
som forvalter en samlet kapital som overstiger visse terskelverdier.
Forvaltning av alternative investeringsfond med samlet verdi under
disse terskelverdiene får bare plikt til å følge krav om registrering
og rapportering til Finanstilsynet, men forvalterne kan velge å
søke om konsesjon. Departementet anslår på usikkert grunnlag at
om lag 30–35 foretak vil søke om konsesjon etter de foreslåtte reglene.
Blant disse er det om lag 10 foretak som etter lovforslaget plikter
å søke om tillatelse.
Forvaltere av alternative investeringsfond over terskelverdiene
vil måtte tilpasse seg omfattende nye krav til virksomheten, herunder
blant annet krav til registrering, samt periodisk rapportering. Dette
vil medføre økte kostnader for disse forvalterne, og da særlig i
startfasen. De største aktørene antas å allerede ha de vesentligste systemer
på plass, for eksempel systemer for risikostyring og ulike kontrollfunksjoner.
Det antas likevel at også disse aktørene vil påføres kostnader gjennom
tilpasning av eksisterende interne rutiner, som for eksempel styrking
av kontrollfunksjoner og systemer for risikostyring, samt interne
organisatoriske endringer. Kostnadene antas å bli relativt høyere
for de mindre aktørene, ettersom disse gjerne vil måtte fastsette
nye rutiner og etablere ny intern organisering.
Samtlige forvaltere som i dag ikke omfattes
av verdipapirfondloven og som søker konsesjon, vil måtte oppnevne
depotmottaker for fond under forvaltning. Dette vil innebære et
nytt kostnadselement. For forvaltere som i dag benytter administrator
til å utføre enkelte av depotmottakers oppgaver, antas det at konsekvensene
blir noe mindre.
Noen forvaltere driver i dag virksomhet som
går ut over den virksomhetsbegrensning som etter den nye loven vil
gjelde for forvaltere med konsesjon. Dersom deler av virksomheten
vil måtte skilles ut, vil disse aktørene påføres ekstrakostnader
som følge av omorganisering.
Gjennomføring av AIFM-direktivet i norsk rett innebærer
at en ny gruppe forvaltere blir underlagt tilsyn av Finanstilsynet.
Finanstilsynets utgifter fordeles mellom tilsynsobjektene i form
av en årlig tilsynsavgift, jf. finanstilsynsloven § 9. Størrelsen
på avgiften er ikke anslått nærmere, men departementet antar at
avgiften for det enkelte foretak ikke vil føre til vesentlige kostnadsøkninger.
Markedsføring i andre EØS-land vil kreve konsesjon, men konsesjon
vil også kunne bidra til økt tillit til forvalter og således ha
en forretningsmessig verdi. Departementet antar derfor at flere
foretak som ikke har plikt til å søke om konsesjon, vil vurdere
å søke.
Departementet antar at reguleringer og tilsyn
vil gjøre det generelt enklere for investorer å unngå forvaltere
som ikke driver betryggende, og at tilliten til – og forretningsvolumene
i – fondene kan øke. Felles regler om forvalternes virksomhet kan
også føre til at fond forvaltet av ulike forvaltere framstår som
mer likeverdige i kvalitet, og at konkurransen dreies mer i retning av
pris som kriterium ved valg av forvaltningsselskap og fond. Dette
kan generelt lede til lavere marginer for aktørene.
Forvaltere av nasjonale fond er gjennom verdipapirfondlovgivningen
allerede underlagt regulering og tilsyn som i store trekk samsvarer
med de krav som foreslås. Lovforslaget antas derfor å få begrensede
administrative og økonomiske konsekvenser for disse foretakene.
Foretakene må likevel oppdatere interne rutiner, og for enkelte
kan det også være behov for å gå gjennom og eventuelt gjøre visse
endringer, i egen organisasjon og i avtaler med depotmottaker.
Det foreslås krav om bruk av depotmottaker for en
rekke fond som det etter gjeldende lovgivning ikke stilles slike
krav til. Departementet antar at dette betyr at etterspørselen etter
tjenester som depotmottaker vil øke.
Fem kredittinstitusjoner tilbyr i dag depotmottakertjenester
for verdipapirfond i Norge. Etter forslaget vil også andre enn kredittinstitusjoner og
verdipapirforetak kunne oppnevnes som depotmottaker for visse typer
alternative investeringsfond. Dette åpner for at en ny gruppe aktører kan
tilby slike depotmottakertjenester.
Lovforslaget innebærer at depotmottaker vil
få større ansvar og erstatningsplikt. Dette vil innebære større
krav til systemene hos depotmottaker, og behovene for risikokontroll, risikoreduserende
tiltak og risikobærende evne vil øke.
De økte kravene til kontroll for depotmottaker vil
også påvirke forvaltningsselskapene, som må tilrettelegge for elektronisk
overføring av data til depotmottaker. Forvaltningsselskapene i Norge er
relativt små, og bare de største har for eksempel tatt i bruk standardiserte
meldingssystemer som SWIFT for oversendelse av instruksjoner til og
fra banker, meglerforbindelser og eventuelle tredjeparter. De økte
kravene til depotmottakerfunksjonen vil innebære økte kostnader
for depotmottaker, noe som vil reflekteres i prisene depotmottaker
krever av fondsforvalter.
De som investerer i alternative investeringsfond, må
vurdere både markedsrisikoen i fondet og risikoen for at forvaltningsselskapet
på ett eller annet vis svikter. Etter departementets vurdering vil
de foreslåtte reglene bidra til å redusere investorenes behov for
å foreta selvstendige vurderinger av risikoen i forvaltningsselskapene. Det
kan gjøre det mer attraktivt å investere i fond forvaltet av selskapene.
Reguleringen vil også innebære kostnader for forvalter. Økt forretningsvolum,
økt gjennomsiktighet og konkurranse vil kunne bidra til at prisene
til investorene øker mindre enn kostnadene hos forvalter.
Finanstilsynet vil få nye oppgaver ettersom
nye foretak blir underlagt et konsesjons- og tilsynsregime. Det
vil kreves økte ressurser for å kunne utføre de tilsyns- og forvaltningsoppgaver den
nye lovgivningen forutsetter. Det må blant annet etableres systemer
for rapportering fra foretakene samt gjennomføres løpende stedlig og
dokumentbasert tilsyn. Finanstilsynets rapporteringsforpliktelser
til ESMA vil også medføre økt ressursbehov. Departementet legger
til grunn at reguleringen også vil medføre noe økte kostnader for
Finansdepartementet, blant annet som følge av at Finansdepartementet
vil bli klageorgan for Finanstilsynets vedtak.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen,
Torstein Tvedt Solberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A.
Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe
og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
understreker at lovforslaget er et viktig ledd i arbeidet med å
bedre reguleringen av finansmarkedene i kjølvannet av den internasjonale
finanskrisen. Lovforslaget innebærer at forvaltere av en rekke kollektive
investeringsstrukturer som i dag ikke er underlagt særskilt regulering,
blir lovregulert. Det gjelder forvaltere av blant annet aktive eierfond
(private equity) og ulike investeringsselskaper. I tillegg vil forvaltere
av nasjonale fond, herunder hedgefond, som etter gjeldende rett
er regulert i verdipapirfondloven, bli omfattet av den foreslåtte
nye loven.
Komiteen viser til at PE-fond
og hedgefond er måter å gjøre veddemål på likviditet på. Illikvide selskaper
skal i utgangspunktet gi høyere avkastning, for å kompensere for
at investorene ikke kan selge posisjonene sine umiddelbart. PE-fond og
hedgefond kjøper slike selskaper for å nyte godt av høyere avkastning.
Det er kurant så lenge fondene ikke selv er avhengige av kortsiktig
kapital. De kom i trøbbel da krisen kom og investorer ville ut av
fondene, eller meklere trakk tilbake utlån. Det samme skjedde da
hedgefondet Long Term Capital Management kollapset i 1998: Markedet
falt og investorene ville inn i likvide eiendeler og ut av illikvide
eiendeler som fondet satt på. På denne måten kan fondene medvirke
til finansiell ustabilitet og forsterke finanskriser.
Komiteen viser til at PE-industrien
også har bidratt til gjeldsoppbygging. PE-fondenes virksomhet handler
om å kjøpe et selskap, refinansiere det, som regel ved å ta opp
mer gjeld, for så å selge det videre til en høyere pris. PE-fondene er
kritisert for å strippe selskaper for eiendeler, sparke ansatte
og forvalte for kortsiktig profitt på bakgrunn av fradragsberettiget
gjeld.
Komiteen viser til at PE-forvalterne
selv vil hevde at de sørger for at interessene til administrative
ledere og investorer blir mer like, og at de bare tjener penger
når deres kunder gjør det bra. De vil hevde at de ikke bare kutter
kostnader, men også sørger for at selskapene vokser slik at de kan
bli verdt mer.
Komiteen viser til at det likevel
er uklart om disse PE-fondene samlet sett gir en positiv samfunnsgevinst,
eller om de i snitt faktisk gir meravkastning for investorene, når
belåningen og den generelle veksten i aksjemarkedet tas i betraktning.
Derfor er det positivt at det foreliggende lovforslaget gir investorene
et bedre grunnlag for å vurdere PE-fondenes risiko.
Komiteen viser til at rammevilkårene
har vært svært gunstige for alternative investeringsfond de siste
25 årene. De har nytt godt av lave renter, stigende aksjemarkeder
og sjeldne økonomiske nedgangstider. Investorer har også søkt dem,
for å diversifisere inn i alternative eiendeler. Det er imidlertid
ikke sikkert at de neste 25 årene blir like gunstige for disse fondene.
Mange investorer er mer forsiktige nå etter finanskrisen, og man kan
se tendenser til japanske tilstander, der selskapene reduserer gjelden
sin og hamstrer kontanter fremfor å gjøre investeringer. Komiteen viser
til at man uansett med bedre lovregulering som sikrer økt åpenhet
og gjennomsiktighet, sikrer investorene og samfunnet bedre.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til regjeringens forslag til lov om forvaltning av alternative investeringsfond.
Flertallet viser til at forslaget
innebærer at alternative fond skal møte strenge krav til åpenhet og
styring. I mange tilfeller vil dette innebære at selskapene må ruste
opp risikofunksjonen sin, i tillegg til å gjøre markedsføringen
og kommunikasjonen sin mer detaljert. Dette vil øke gjennomsiktigheten
i markedene og styrke investorvernet.
Flertallet viser til at dette
er nødvendige endringer. Noen av årsakene til finanskrisen var mangel
på gjennomsiktighet og investorvern og generelt høy belåning. Alternative
investeringsfond som private equity (PE) og hedgefond kjennetegnes
av nettopp disse karakteristikaene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er et formål med direktivet å legge til rette for et
internt marked i EØS-området for forvaltning og markedsføring av
alternative investeringsfond på tvers av landegrensene. Det åpnes
også for markedsføring av alternative investeringsfond, herunder
spesialfond, til ikke-profesjonelle kunder. Dette medlem mener
at denne kombinasjonen av tiltak vil innebære et betydelig frislipp
for forvaltere av alternative investeringsfond, inkludert internasjonale
spesialfond (hedgefond). Dermed legger regjeringen opp til at spesialfond,
som inntil for bare noen få år siden var forbudt å etablere og markedsføre
i Norge, nå skal kunne tilbys ikke-profesjonelle kunder. Da forbudet mot
spesialfond ble opphevet, var det en forutsetning at dette kun skulle
gjelde profesjonelle aktører. En slik åpning for økt spekulasjon vil
øke risikoen for at enkeltpersoner foretar investeringer med stor
risiko. Dette kan få uheldige virkninger på både individ- og systemnivå. Dette
medlem viser også til høringsuttalelsen fra LO datert 18. juni
2013, som slår fast at «denne type fond var en medvirkende årsak
til spekulasjonsbølgen som utløste finanskrisa. Overdreven spekulasjon
utløser kriser med massearbeidsledighet til følge, og det er derfor
god grunn til å begrense denne aktiviteten mest mulig.» Dette
medlem slutter seg til denne kritikken og går imot regjeringens
forslag om at alternative investeringsfond skal kunne tilbys ikke-profesjonelle
aktører.
Dette medlem viser til at det
også i dag er mulig for ikke-profesjonelle kunder å foreta dårlige investeringsvalg
med høy og ukjent risiko. Det er likevel vanskelig å se at dette
er en god begrunnelse for at flere typer fond med høy eller ukjent
risiko skal kunne tillates. Mange av fondene i kategorien alternative
investeringsfond framstår som direkte uegnet som investeringsvalg
for ikke-profesjonelle kunder. Nær historie viser at bank- og finansnæringen
ved flere anledninger har utnyttet privatkunders informasjonsunderskudd
ved å overdrive gevinster og underslå farene. Også kjente store
banker er dømt for denne typen adferd overfor småsparere. Det er
all grunn til å frykte at det i framtiden vil dukke opp flere saker
av denne typen.
Dette medlem peker på at selv
om det i denne proposisjonen foreslås enkelte begrensninger, vil
dette ikke på langt nær være nok til å veie opp for de negative
konsekvensene. Å legge til rette for økt spekulasjon vil ikke tilføre
økt nytte for samfunnet som helhet. Dette medlem støtter de
forslagene til innstramminger som er foreslått i denne proposisjonen,
men vil samtidig påpeke at det er nødvendig med en strengere regulering av
alternative investeringsfond enn det regjeringen her legger opp
til. Det er også nødvendig med forbud mot den mest spekulative typen fond.
Dette medlem viser til LOs høringsuttalelse hvor
de tar til orde for å forby rene spekulasjonsfond, gjerne også på
europeisk nivå. Det kan eventuelt vurderes unntak dersom det finnes
alternative investeringsfond som kan bidra positivt. LO trekker
også fram at Norge bør arbeide for dette internasjonalt. Dette
medlem støtter innspillet og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag til forbud mot spesialfond i
Norge.
2. Stortinget ber regjeringen jobbe for
et forbud mot rene spekulasjonsfond, som spesialfond, på europeisk
nivå.»
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til forbud mot spesialfond i Norge.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen jobbe for et forbud mot
rene spekulasjonsfond, som spesialfond, på europeisk nivå.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lov
om forvaltning av alternative investeringsfond
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1-1 Virkeområde
(1) Loven gjelder forvaltning av alternative investeringsfond
og øvrig virksomhet som drives av forvalter etter denne lov.
(2) Kongen kan fastsette nærmere regler om lovens anvendelse
på Svalbard og kontinentalsokkelen og kan fastsette særlige regler
under hensyn til de stedlige forhold.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
lovens anvendelse på utenlandske foretaks virksomhet i Norge og
norske foretaks virksomhet i utlandet.
§ 1-2 Definisjoner
I denne lov forstås med:
a) alternativt investeringsfond: innretning for
kollektiv investering som ikke er et UCITS, jf. verdipapirfondloven
§ 1-2 første ledd nr. 4, og som innhenter kapital fra et antall
investorer med sikte på å investere kapitalen i henhold til en definert investeringsstrategi
til fordel for investorene
b) forvalter: foretak som på forretningsmessig basis driver
forvaltning av alternativt investeringsfond
c) forvaltning: porteføljeforvaltning og risikostyring for
alternative investeringsfond
d) resultatavhengig vederlag: andel av det alternative investeringsfondets
overskudd som tilfaller forvalteren som godtgjørelse for forvaltningen, unntatt
andel av overskudd som tilfaller forvalter som følge av direkte
eller indirekte investering i fondet
e) finansiell giring: økning av eksponeringen gjennom innlån
av penger, verdipapirer, derivatposisjoner eller på annen måte
f) tilføringsfond: alternativt investeringsfond som investerer
minst 85 prosent av sine eiendeler i et annet alternativt investeringsfond,
i flere andre alternative investeringsfond med identiske investeringsstrategier
eller på annen måte har en eksponering på minst 85 prosent av sine
eiendeler mot et slikt alternativt investeringsfond
g) mottakerfond: alternativt investeringsfond som et tilføringsfond
har eksponering mot
h) markedsføring: direkte eller indirekte tilbud om kjøp
eller plassering av andeler i alternativt investeringsfond på forvalterens
initiativ eller på vegne av forvalteren
i) nærstående:
1. selskap hvor vedkommende har eller kontrollerer minst
20 prosent av stemmerettighetene eller selskapets kapital,
2. selskap hvor vedkommende har slik innflytelse som nevnt
i aksjeloven eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven
§ 1-2 annet ledd,
3. to eller flere fysiske eller juridiske personer som er
permanent forbundet til den samme personen gjennom kontroll som
nevnt i nr. 2
j) primærmegler: kredittinstitusjon, verdipapirforetak
eller annet regulert foretak underlagt tilsyn og som tilbyr tjenester
til profesjonelle investorer for å finansiere eller utføre transaksjoner
i finansielle instrumenter som motpart, herunder oppgjørstjenester,
oppbevaringstjenester og utlån av finansielle instrumenter
k) profesjonell investor: profesjonell kunde som nevnt i
verdipapirforskriften § 10-2, eller kunde som behandles som profesjonell
etter verdipapirforskriften §§ 10-4 og 10-5
l) ikke-profesjonell investor: annen investor enn profesjonell
investor
§ 1-3 Unntak fra lovens anvendelsesområde
for visse foretak
(1) Loven gjelder ikke for pensjonsforetak, nasjonale sentralbanker,
spareordninger for arbeidstakere, spesialforetak for verdipapirisering
og offentlige myndigheter som forvalter offentlige trygde- og pensjonsordninger.
(2) Loven gjelder ikke for overnasjonale institusjoner
som den europeiske sentralbank, den europeiske investeringsbank,
det europeiske investeringsfond, europeiske institusjoner for utviklingsfinansiering
og bilaterale utviklingsbanker, Verdensbanken og det internasjonale
valutafond.
(3) Loven gjelder ikke for foretak som utelukkende forvalter
alternative investeringsfond hvor investorene kun er selskaper i
samme konsern som forvalteren, og ingen av investorene selv er et
alternativt investeringsfond.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
lovens anvendelse på holdingselskaper.
§ 1-4 Unntak fra deler av loven
for forvaltere som forvalter alternative investeringsfond med samlet forvaltningskapital
under visse terskelverdier
(1) For forvaltere som forvalter alternative investeringsfond
med samlet forvaltningskapital tilsvarende et beløp i norske kroner
som er lavere enn:
a) 500 millioner euro når porteføljene består
av alternative investeringsfond som ikke er gjenstand for finansiell
giring, og som ikke har innløsningsrett i en periode på fem år fra
dagen for den første investeringen i hvert fond, eller
b) 100 millioner euro, for andre typer alternative investeringsfond
enn de som er nevnt i bokstav a,
gjelder bare kapittel 9, samt bestemmelsene i paragrafen
her.
(2) Forvaltere som nevnt i første ledd skal registreres
i et register ført av Finanstilsynet. Ved registreringen skal forvalteren
informere Finanstilsynet om de alternative investeringsfondene som
forvaltes, herunder gi opplysninger om fondenes investeringsstrategier.
(3) Forvaltere som nevnt i første ledd skal regelmessig
informere Finanstilsynet om investeringsstrategiene, hovedkategoriene
av instrumenter som handles, og de største engasjementer og konsentrasjoner
for de alternative investeringsfondene som forvaltes.
(4) Forvalteren skal gi Finanstilsynet informasjon om vesentlige
endringer i de opplysninger som er gitt etter annet ledd.
(5) En forvalter som ikke lenger oppfyller vilkårene i
første ledd, skal straks gi melding til Finanstilsynet. Forvalteren
skal søke om tillatelse etter § 2-2 innen 30 dager fra den dagen
vilkårene for unntak etter første ledd ikke lenger var oppfylt.
(6) Unntaket i første ledd gjelder ikke for forvaltere
som forvalter andre alternative investeringsfond enn nasjonale fond
som skal markedsføres til ikke-profesjonelle kunder.
(7) Forvaltere som er unntatt fra krav om tillatelse etter
første ledd, kan søke om tillatelse etter § 2-2 for å få fulle rettigheter
og plikter etter denne loven.
(8) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
beregning av forvaltningskapital, registrering, rapportering, informasjon
og søknad om tillatelse.
§ 1-5 Forskriftshjemler
(1) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om forvalteres adgang til å investere i verdipapiriserte posisjoner.
(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler,
herunder unntak fra loven her og verdipapirfondloven, samt ytterligere
krav enn det som følger av disse lovene, for forvaltere som forvalter særskilte
alternative investeringsfond, herunder venturekapitalfond og sosiale
entreprenørskapsfond.
§ 1-6 Behandling av personopplysninger
i tilknytning til autorisasjonsordninger for ansatte
Næringsorganisasjon eller tilknyttet juridisk enhet som
gir opplæring til og autoriserer personer som er ansatt hos en forvalter
for et alternativt investeringsfond med tillatelse etter § 2-2,
eller som er registreringspliktig etter § 1-4, kan behandle slike
opplysninger som nevnt i personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav
b som ledd i vurderingen av om en ansatt skal gis autorisasjon,
fratas autorisasjon eller gis advarsel.
Kapittel 2. Forvaltere
§ 2-1 Utpeking av forvalter
(1) Alternative investeringsfond skal forvaltes av en ekstern
forvalter utpekt av fondet eller på vegne av fondet, eller forvaltes
internt.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
utpeking av forvalter.
§ 2-2 Tillatelse til forvaltning
av alternative
investeringsfond og andre tjenester
(1) Forvaltning av alternative investeringsfond kan bare
drives etter tillatelse fra Finanstilsynet. Tillatelse skal bare
gis dersom Finanstilsynet finner det godtgjort at forvalteren vil
oppfylle kravene i loven. Tillatelsen skal omfatte både porteføljeforvaltning
og risikostyring.
(2) En ekstern forvalter kan i tillegg til virksomhet som
nevnt i første ledd tredje punktum utføre funksjonene administrasjon
og markedsføring av fond som den forvalter, samt tjenester knyttet
til fondenes eiendeler. En ekstern forvalter som har tillatelse
etter verdipapirfondloven § 2-1, kan i tillegg drive forvaltning
av verdipapirfond.
(3) Finanstilsynet kan gi ekstern forvalter tillatelse
til å yte aktiv forvaltning av investorers portefølje av instrumenter
på individuell basis og etter investors fullmakt.
(4) Ekstern forvalter som har fått tillatelse etter tredje
ledd, kan også gis tillatelse fra Finanstilsynet til å yte følgende
tilleggstjenester:
a) mottak og formidling av ordre på vegne av kunde i
forbindelse med ett eller flere finansielle instrumenter,
b) investeringsrådgivning,
c) oppbevaring og forvaltning av fondsandeler.
(5) En ekstern forvalter kan ikke drive annen virksomhet
enn det som fremgår av første til fjerde ledd. Internt forvaltede
alternative investeringsfond kan ikke drive annen virksomhet enn
det som er nevnt i første ledd tredje punktum og annet ledd første
punktum for det aktuelle fondet.
(6) En forvalter som har tillatelse etter tredje og fjerde
ledd, skal være medlem av Verdipapirforetakenes sikringsfond for
så vidt gjelder disse tjenestene.
(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
forvalteres adgang til å yte tjenester og utføre funksjoner etter
første til sjette ledd, herunder fastsette at verdipapirhandelloven
med forskrifter skal gjelde for virksomhet som nevnt i tredje og
fjerde ledd.
§ 2-3 Søknad om tillatelse
(1) Søknad om tillatelse til å forvalte alternative investeringsfond
skal inneholde opplysninger som viser at de lovbestemte kravene
til forvaltere er oppfylt, herunder opplysninger om godtgjørelsesordninger,
informasjon om hvilke personer som faktisk utfører forvalterens
oppgaver, opplysninger om aksjeeiere som har betydelige eierandeler,
og størrelsene på disse eierandelene og opplysninger om eventuell utkontraktering.
(2) Søknaden skal inneholde driftsplan med beskrivelse
av forvalterens organisering.
(3) Søknaden skal inneholde informasjon om de alternative
investeringsfondene som skal forvaltes, herunder opplysninger som
nevnt i § 4-2. En kopi av avtalen med depotmottaker skal vedlegges
søknaden.
(4) En forvalter som på søknadstidspunktet har tillatelse
som forvaltningsselskap etter verdipapirfondloven § 2-1, trenger
ikke å gi opplysninger som er fremlagt i forbindelse med søknad
om tillatelse etter verdipapirfondloven, forutsatt at opplysningene fortsatt
er korrekte.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
krav til og behandling av søknad.
§ 2-4 Vilkår for tillatelse
(1) Tillatelse til ekstern forvalter kan bare gis til aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap med forretningskontor og hovedkontor i
Norge.
(2) Styremedlemmer og ledende ansatte skal oppfylle krav
til vandel og erfaring som nevnt i § 2-5 første ledd.
(3) Forvalteren skal oppfylle kapitalkravene i §§ 2-6 og
2-7.
(4) Søknad om tillatelse skal avslås dersom en eier med
betydelig eierandel i selskapet ikke anses egnet til å sikre en
god og fornuftig forvaltning av selskapet. Som betydelig eierandel
anses direkte eller indirekte eierandel som representerer minst
ti prosent av kapitalen eller stemmene i forvalteren, eller som på
annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen
av selskapet.
(5) Finanstilsynet kan stille vilkår for tillatelsen, herunder
fastsette begrensninger i virkeområdet for forvalterens tillatelse.
(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
vilkår for tillatelse.
§ 2-5 Foretakets ledelse
(1) Styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar
i ledelsen hos forvalteren, skal ha relevante kvalifikasjoner og
yrkeserfaring, hederlig vandel og for øvrig ikke ha utvist utilbørlig
atferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke
vil kunne ivaretas på en forsvarlig måte, også sett hen til de investeringsstrategier
som benyttes av de alternative investeringsfondene som skal forvaltes.
Den faktiske ledelsen av forvalteren skal forestås av minst to personer.
(2) Forvalteren skal opplyse Finanstilsynet om skifte av
ledere som nevnt i første ledd, herunder gi opplysninger som er
relevante for å vurdere om personene oppfyller vilkårene i første
ledd.
§ 2-6 Startkapital
(1) En ekstern forvalter skal ha en startkapital i norske
kroner som minst tilsvarer 125 000 euro. Internt forvaltet alternativt
investeringsfond skal ha en startkapital i norske kroner som minst
tilsvarer 300 000 euro. Som startkapital regnes ansvarlig kapital
som nevnt i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig
kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak
§ 3 nr. 1, 2, 3, 5, 9 og 12.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
krav til startkapital, herunder stille krav om høyere kapital.
§ 2-7 Ansvarlig kapital
(1) En forvalter skal ha en ansvarlig kapital som utgjør
et beløp i norske kroner som:
a) minst svarer til summen av kravet til startkapital som
nevnt i § 2-6 første ledd og et beløp som svarer til 0,02 prosent
av forvalters forvaltningskapital ut over 250 millioner euro, begrenset
oppad til et beløp i norske kroner tilsvarende 10 millioner euro,
og
b) slik at den ansvarlige kapitalen til enhver tid minst
skal tilsvare en fjerdedel av foretakets faste kostnader i det foregående
år.
(2) Inntil halvparten av kravet til ansvarlig kapital etter
første ledd bokstav a som overstiger startkapitalkravet, kan oppfylles
ved garanti fra bank eller forsikringsselskap.
(3) Forvalteren skal ha egenkapital eller ansvarsforsikring
for å dekke mulig erstatningsansvar i forbindelse med virksomheten.
(4) Ansvarlig kapital skal plasseres i likvide eiendeler
eller eiendeler som raskt kan omgjøres til kontanter og uansett
ikke i spekulative posisjoner.
(5) For forvaltere som også har tillatelse til å forvalte
UCITS etter verdipapirfondloven § 2-1, gjelder ikke reglene om startkapital
i § 2-6 og reglene om ansvarlig kapital i første og annet ledd.
(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
krav til ansvarlig kapital, herunder stille krav om høyere kapital.
§ 2-8 Varslingsplikt og endringer
i forutsetningene for tillatelsen
(1) Forvalteren skal informere Finanstilsynet før det iverksettes
vesentlige endringer i forutsetningene som lå til grunn for tillatelsen.
(2) Forvalteren kan iverksette endringer etter første ledd
med mindre Finanstilsynet innen én måned etter å ha mottatt informasjon
har motsatt seg endringene eller fastsatt vilkår for endringene.
Finanstilsynet kan forlenge fristen i første punktum med inntil én
måned dersom særlige omstendigheter ved saken gjør det nødvendig.
Finanstilsynet skal underrette forvalteren om fristforlengelsen.
(3) Dersom en ekstern forvalter ikke kan sørge for at et
alternativt investeringsfond eller noen som opptrer på fondets vegne,
etterlever lovens krav, skal forvalteren straks informere Finanstilsynet
og om nødvendig tilsynsmyndigheten for fondet.
Kapittel 3. Forvalterens virksomhet
§ 3-1 Organisering av virksomheten
(1) Forvalteren skal innrette sin virksomhet slik at foretaket
har:
a) tilstrekkelige og egnede ressurser for forsvarlig forvaltning
av alternative investeringsfond,
b) gode administrasjons- og regnskapsrutiner, kontroll-
og sikkerhetsordninger og regler for ansattes personlige transaksjoner,
c) gode interne kontrollmetoder, inkludert rutiner som sikrer
at alle transaksjoner for fond under forvaltning kan rekonstrueres
og dokumenteres med hensyn til opprinnelse, involverte parter, art, tid
og sted for gjennomføring, samt at det kan dokumenteres at fondenes
midler forvaltes i samsvar med fondenes vedtekter og gjeldende regler.
(2) Styret og daglig leder skal utarbeide interne retningslinjer
som sikrer at kravene i første ledd blir ivaretatt.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
krav til organisering av virksomheten.
§ 3-2 God forretningsskikk
(1) Forvalteren skal utøve sin virksomhet i samsvar med
god forretningsskikk.
(2) Forvalteren skal påse at investorenes og fondenes interesser
og markedets integritet ivaretas på beste måte ved å:
a) opptre ryddig og korrekt i utøvelsen av sin
virksomhet,
b) utvise den nødvendige kompetanse, omhu og interesse i
sin opptreden,
c) ha og effektivt benytte de ressurser og de fremgangsmåter
som er nødvendige for å kunne utøve virksomheten på en god måte,
d) sørge for ryddig og korrekt behandling av andelseiere.
(3) Enhver andel i et alternativt investeringsfond gir
lik rett i fondet, med mindre annet er fastsatt i vedtekter, stiftelsesdokumenter
eller annen tilgjengelig fondsdokumentasjon.
(4) En forvalter som har tillatelse til å yte tjenesten
aktiv forvaltning etter § 2-2 tredje ledd, kan ikke plassere kundens
midler i alternative investeringsfond som den forvalter, med mindre
kunden har gitt skriftlig forhåndssamtykke.
(5) Ansatte, tillitsvalgte og personer med bestemmende
innflytelse i forvalteren har taushetsplikt om det de i sin virksomhet
får kjennskap til om andres forhold, med mindre noe annet er bestemt
i lov eller forskrift. Taushetsplikten omfatter også enhver som utfører
oppdrag for forvalteren.
(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
krav til god forretningsskikk.
§ 3-3 Interessekonflikter
(1) Forvalteren skal søke å unngå at det oppstår interessekonflikter
i tilknytning til virksomheten. Forvalteren skal treffe alle rimelige
forholdsregler for å identifisere, håndtere og overvåke interessekonflikter
som oppstår i forbindelse med forvaltning av alternative investeringsfond.
Dette omfatter interessekonflikter mellom forvalter, herunder ansatte
og tillitsvalgte, alternative investeringsfond under forvaltning,
fondenes investorer, forvalterens øvrige kunder, UCITS under forvaltning,
jf. verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 4, og andelseiere
i slike UCITS.
(2) Forvalteren skal ha organisatoriske skiller mellom
virksomhetsområder som kan medføre systematiske interessekonflikter.
(3) Dersom tiltakene som nevnt i første og annet ledd ikke
er tilstrekkelige for å sikre investorenes interesser på en betryggende
måte, skal forvalteren informere investorene om mulige interessekonflikter. Forvalteren
kan ikke gjennomføre forretninger for investorenes regning før investoren
har fått slike opplysninger.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
interessekonflikter.
§ 3-4 Primærmegler
(1) Forvalteren skal utvise tilbørlig aktsomhet ved valg
av primærmegler. Avtale om bruk av primærmegler skal være skriftlig,
og depotmottakeren skal informeres om avtalen. Adgang til bruk av
eiendeler som tilhører alternative investeringsfond, skal fremgå
av avtalen og være i samsvar med fondets vedtekter og stiftelsesdokumenter.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
bruk av primærmegler.
§ 3-5 Utkontraktering
(1) Forvalteren kan gi et annet foretak i oppdrag å forestå
utførelsen av deler av virksomheten, med mindre dette skjer i et
omfang eller på en måte som ikke anses som forsvarlig, eller som
gjør at tilsynet med den utkontrakterte virksomheten eller foretakets samlede
virksomhet blir vanskeliggjort. Forvalteren skal gi melding til
Finanstilsynet før avtale om utkontraktering av oppgaver som omfatter
de tjenester som er nevnt i § 2-2 første ledd og annet ledd første punktum,
iverksettes.
(2) Utkontraktering av porteføljeforvaltning eller risikostyring
til depotmottaker eller depotmottakers oppdragstakere, er ikke tillatt.
(3) Oppdragstakeren kan bare utkontraktere videre dersom
forvalteren har samtykket til dette og kravene i denne bestemmelsen
er oppfylt, herunder at det gis melding til Finanstilsynet om utkontraktering etter
første ledd.
(4) Utkontraktering av virksomhet påvirker ikke forvalterens
plikter og ansvar overfor fondet, andelseiere, offentlig myndighet
og andre.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om utkontraktering og bruk av oppdragstakere.
§ 3-6 Godtgjørelsesordninger
(1) Forvalteren skal etablere og praktisere en godtgjørelsesordning
som bidrar til å fremme god styring av og kontroll med foretakets
risiko, og som ikke oppfordrer til å ta for høy risiko. Godtgjørelsesordningen
skal omfatte ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av betydning
for risikoeksponeringen til forvalteren eller fond under forvaltning,
ansatte med kontrolloppgaver og andre ansatte med tilsvarende godtgjørelse
som ledende ansatte. Godtgjørelsesordningen skal tilpasses virksomhetens
art, omfang og kompleksitet.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
godtgjørelsesordninger.
§ 3-7 Risikostyring
(1) Forvalteren skal ha en risikostyringsfunksjon som er
adskilt fra forvalterens operative virksomhet.
(2) Forvalteren skal ha systemer for risikostyring som
løpende identifiserer, måler, styrer og overvåker alle risikoer
som er relevante for investeringsstrategien til hvert av de alternative
investeringsfondene som forvaltes, og som fondene kan bli eksponert
for. Herunder skal forvalter ha prosedyrer for å vurdere investeringer
på vegne av fondene i samsvar med investeringsstrategier, målsettinger
og risikoprofil. Forvalteren skal sikre at risikoprofilen til hvert
fond under forvaltning er i samsvar med fondets størrelse, porteføljestruktur,
investeringsstrategi og investeringsmål som fastsatt i fondets vedtekter
eller annet stiftelsesdokument, prospekt og tilbudsdokumenter, herunder
ved bruk av stresstester.
(3) Forvalteren skal vurdere risikostyringssystemene regelmessig
og minst én gang i året.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
risikostyring.
§ 3-8 Finansiell giring
(1) For alternative investeringsfond som kan benytte finansiell
giring, skal forvalteren fastsette grenser for tillatt maksimal
finansiell giring og adgangen til gjenbruk av aktiva stilt som sikkerhet
eller garanti etter avtaler om finansiell giring. Forvalteren skal
i den forbindelse blant annet ta hensyn til fondstype, fondets investeringsstrategi,
kilden til finansiell giring, forbindelser med andre finansielle
tjenestetilbydere som kan medføre systemrisiko, behovet for å begrense
eksponering mot en enkelt motpart, i hvilket omfang den finansielle
giringen er sikret, forholdet mellom eiendeler og forpliktelser
og virksomhetens innvirkning på relevante markeder.
(2) Forvalteren skal kunne godtgjøre at grensene for finansiell
giring for hvert fond er forsvarlige, og at de til enhver tid overholdes.
Finanstilsynet skal vurdere risikoene som bruk av finansiell giring
medfører. Dersom det anses nødvendig for å sikre finansiell stabilitet
og tilliten til det finansielle systemet, kan Finanstilsynet fastsette
begrensninger for forvaltningen av fond, herunder begrensninger
på maksimal finansiell giring.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
finansiell giring.
§ 3-9 Likviditetsstyring
(1) Forvalteren skal ha et hensiktsmessig system for likviditetsstyring
for hvert alternativt investeringsfond som forvaltes. Forvalteren
skal også ha retningslinjer for å overvåke likviditetsrisikoen for
fondet og for å sikre at likviditetsprofilen til fondets investeringer
samsvarer med fondets forpliktelser. Forvalteren skal regelmessig,
både i normale og ekstraordinære situasjoner, foreta stresstester
som gjør det mulig for forvalteren å vurdere og å overvåke fondenes
likviditetsrisiko. Forvalteren skal sørge for at investeringsstrategien,
likviditetsprofilen og innløsningsadgangen for hvert fond som forvaltes,
stemmer overens.
(2) Kravene i første ledd gjelder ikke for lukkede fond
som ikke kan benytte seg av finansiell giring.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
likviditetsstyring.
§ 3-10 Verdivurdering
(1) Forvalteren skal ha retningslinjer for korrekt og uavhengig
verdivurdering av eiendeler tilhørende fond under forvaltning.
(2) Forvalteren skal beregne verdien av fondets eiendeler
og netto andelsverdi regelmessig og minst én gang i året. For åpne
fond skal slik beregning foretas oftere dersom eiendelene til fondet
eller fondets regler om tegning eller innløsning av andeler tilsier det.
For lukkede fond skal beregning også foretas ved forhøyelse eller
nedsettelse av kapitalen i fondet.
(3) Forvalteren skal informere andelseierne om verdivurdering
og beregning av andelsverdi på den måten som er fastsatt i fondets
vedtekter eller øvrige stiftelsesdokumenter.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
verdivurdering.
Kapittel 4. Informasjonsplikter
§ 4-1 Årsrapport
(1) Forvalteren skal for hvert alternativt investeringsfond
som forvaltes eller markedsføres i EØS-området, utarbeide en årsrapport
i samsvar med reglene i fondets hjemstat. Årsrapporten skal oversendes
Finanstilsynet og tilsynsmyndighetene i fondets hjemstat og på anmodning
vederlagsfritt gjøres tilgjengelig for investorene. Årsrapporten
skal offentliggjøres innen seks måneder fra regnskapsårets utgang,
og innen fire måneder etter regnskapsårets utgang for fond omfattet
av verdipapirhandelloven § 5-5.
(2) Årsrapporten skal omfatte:
a) årsregnskap og årsberetning,
b) vesentlige endringer i de forhold som nevnt i § 4-2,
c) summen av utbetalt fast og variabel godtgjørelse til
forvalterens ansatte, inkludert resultatavhengig vederlag,
d) summen av godtgjørelse til henholdsvis forvalterens ledende
ansatte og ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for
fondenes risikoprofil.
(3) En forvalter som forvalter fond som har oppnådd kontroll
som nevnt i § 4-4 første ledd bokstav b, skal sørge for at følgende
opplysninger inntas i fondets eller målselskapets årsrapport:
a) en beskrivelse av målselskapets virksomhet
i regnskapsåret,
b) en beskrivelse av målselskapets sannsynlige fremtidige
utvikling,
c) indikasjon om vesentlige hendelser etter regnskapsårets
avslutning,
d) opplysning om målselskapets erverv av egne aksjer.
(4) Årsrapporten etter første ledd skal revideres av registrert
eller statsautorisert revisor eller godkjent revisjonsselskap, jf.
revisorloven.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
årsrapport, herunder om plikt til å informere investorer med flere.
§ 4-2 Informasjonsplikt før
investering
(1) En forvalter skal før en investering gi potensielle
investorer følgende informasjon om alternativt investeringsfond
som forvalteren forvalter eller markedsfører i EØS:
a) fondets vedtekter og øvrige stiftelsesdokumenter, formål
og investeringsstrategi, hvilke aktiva fondet kan investere i, investeringsmetoder,
risikoprofil, begrensninger i adgangen til å investere, informasjon
om bruk av finansiell giring,
b) en beskrivelse av fremgangsmåten for endring av investeringsstrategi,
c) om fondet er et tilføringsfond, og i så fall hvor mottakerfondet
er etablert, samt informasjon om hvor de underliggende fondene er
etablert dersom fondet er et fond-i-fond,
d) de viktigste rettslige konsekvenser av investering i
fondet, herunder informasjon om verneting, rettsvalg og om det finnes
traktater som åpner for anerkjennelse og fullbyrdelse av rettsavgjørelser i
fondets hjemstat,
e) identiteten til forvalter, depotmottaker, revisor og andre
tjenesteleverandører og en beskrivelse av deres forpliktelser og
investorenes rettigheter,
f) forvalterens ansvarsforsikring eller egenkapital etter
§ 2-7 tredje ledd,
g) en beskrivelse av eventuell utkontraktering av porteføljeforvaltning,
risikostyring, funksjoner som nevnt i § 2-2 annet ledd første punktum,
depotmottakerfunksjoner som nevnt i kapittel 5, identiteten til
oppdragstakerne og eventuelle interessekonflikter som følge av utkontrakteringen,
h) prosedyrer for verdivurdering etter § 3-10 med tilhørende
forskrifter,
i) prosedyrer for likviditetsstyring etter § 3-9,
j) direkte og indirekte kostnader som belastes investorene,
med angivelse av maksimale beløp,
k) prinsipper for likebehandling av investorene og beskrivelse
av eventuelle unntak, herunder hvilke typer investorer som omfattes
av unntakene, og deres eventuelle juridiske eller økonomiske forbindelser
til fondet eller forvalteren,
l) siste årsrapport,
m) vilkår og fremgangsmåte for tegning, innløsing og salg
av andeler, samt eventuelle gjeldende innløsningsavtaler med investorer,
n) netto andelsverdi eller seneste markedspris per andel
etter § 3-10,
o) historisk avkastning,
p) identiteten til og en beskrivelse av eventuelle avtaler
med primærmegler og en beskrivelse av hvordan interessekonflikter
i den forbindelse håndteres,
q) hvordan og når informasjon som nevnt i § 4-3 gis.
(2) Forvalteren skal informere investorene om vesentlige
endringer i forhold som nevnt i første ledd.
(3) Forvalteren skal før en investering informere om eventuelle
ansvarsfraskrivelser fra depotmottaker etter forskrifter gitt i
medhold av § 5-4, og uten ugrunnet opphold informere investorer
om endringer av betydning for depotmottakers ansvar.
(4) For et alternativt investeringsfond som har prospektplikt
etter verdipapirhandelloven kapittel 7, kan forvalteren begrense
den informasjonen som gis etter første ledd, til informasjon som
ikke inngår i prospektet. Informasjonen kan offentliggjøres separat
eller gis som tillegg til prospektet.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
informasjonsplikt.
§ 4-3 Periodisk informasjonsplikt
(1) Forvalteren skal regelmessig gi investorene følgende
informasjon om alternative investeringsfond som forvaltes eller
markedsføres i EØS:
a) prosentvis andel av fondets eiendeler som er gjenstand
for særlige ordninger fordi de er illikvide,
b) endringer i systemer for likviditetsstyring,
c) fondets risikoprofil og bruk av systemer for risikostyring.
(2) For fond som kan benytte finansiell giring skal forvalteren
i tillegg gi investorene informasjon om endring av grenser for finansiell
giring, rett til gjenbruk av sikkerhetsstillelser eller garantier
etter avtaler om finansiell giring og den samlede finansielle giringen
som er benyttet av fondet.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
periodisk informasjonsplikt.
§ 4-4 Informasjonsplikt ved
oppnåelse av kontroll i unoterte selskaper og utstedere
(1) Forvalteren skal gi melding til Finanstilsynet, målselskapet
og målselskapets aksjeeiere dersom et alternativt investeringsfond
som forvalteren forvalter alene eller i samarbeid med andre alternative
investeringsfond, oppnår kontroll i:
a) et selskap med verdipapir opptatt til handel
på regulert marked, eller
b) et selskap med verdipapir som ikke er opptatt til handel
på regulert marked, med unntak av selskap som har færre enn 250
ansatte og enten har omsetning som ikke overstiger et beløp i norske kroner
tilsvarende 50 millioner euro, eller en balanse som ikke overstiger
et beløp i norske kroner tilsvarende 43 millioner euro, og med unntak
av selskap som har til eneste formål å eie, erverve eller administrere
fast eiendom.
Med kontroll i selskap som nevnt i bokstav a menes andel
som angitt i verdipapirhandelloven § 6-1. Med kontroll i selskap
som nevnt i bokstav b menes direkte eller indirekte andel på mer
enn 50 prosent av stemmene i selskapet.
(2) Melding etter første ledd skal angi forvalteren, forvalterens
tiltak for å unngå interessekonflikter og tiltak for å håndtere
interessekonflikter, samt ekstern og intern kommunikasjonsstrategi.
Dersom meldingen gjelder selskap som nevnt i første ledd bokstav
b, skal meldingen gis innen ti virkedager etter oppnåelse av kontroll
og i tillegg angi stemmefordelingen i selskapet, tidspunktet og
vilkår for oppnåelse av kontroll, herunder angivelse av involverte
eiere og personer som har rett til å utøve stemmerett på deres vegne.
(3) Ved oppnåelse av kontroll i selskap som nevnt i første
ledd bokstav b skal forvalteren informere målselskapet og målselskapets
aksjeeiere om strategiske planer for målselskapet og eventuelle konsekvenser
for de ansatte. Forvalteren skal be målselskapets styre om å informere
de ansatte.
(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om utdelingsbegrensninger for alternative investeringsfond under
forvaltning, som oppnår kontroll i unoterte selskaper og utstedere.
§ 4-5 Melding om erverv av større
eierandeler i
unoterte selskaper
Dersom et alternativt investeringsfonds andel av stemmene
i et selskap som angitt i § 4-4 første ledd bokstav b når opp til,
overstiger eller faller under 10 prosent, 20 prosent, 30 prosent,
50 prosent eller 75 prosent av stemmene i selskapet, skal fondets
forvalter snarest mulig og senest innen ti virkedager gi melding
til Finanstilsynet.
§ 4-6 Periodisk rapporteringsplikt
(1) Forvalteren skal regelmessig rapportere til Finanstilsynet
om de viktigste markedene og instrumentene forvalteren handler i
på vegne av de alternative investeringsfondene.
(2) Forvalteren skal for hvert fond som er etablert i EØS
som forvaltes, og for hvert fond som markedsføres i EØS, gi følgende
informasjon til Finanstilsynet:
a) opplysninger som angitt i § 4-3 første ledd,
b) informasjon om hovedtyper av eiendeler som fondet har
investert i,
c) resultatet av stresstester som er utført etter § 3-7 annet
ledd og § 3-9 første ledd.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
periodisk rapportering, herunder fastsette særlige regler for rapportering
om fond som benytter finansiell giring.
Kapittel 5. Depotmottaker
§ 5-1 Plikt til å ha en depotmottaker
Forvalteren skal sørge for at det utpekes en depotmottaker
for hvert alternativt investeringsfond. Avtalen med depotmottakeren
skal være skriftlig.
§ 5-2 Krav til depotmottakeren
(1) Depotmottakeren skal være:
a) kredittinstitusjon etablert i en EØS-stat,
b) verdipapirforetak etablert i en EØS-stat, med tillatelse
til å yte tilknyttet tjeneste som nevnt i verdipapirhandelloven
§ 2-1 annet ledd nr. 1 og som har en ansvarlig kapital som minst
utgjør et beløp i norske kroner tilsvarende 730 000 euro, eller
c) for alternative investeringsfond etablert i annen EØS-stat,
andre kategorier av foretak som kan utpekes som depotmottaker for
UCITS i det alternative investeringsfondets hjemstat.
(2) Forvalteren kan ikke utpekes som depotmottaker.
(3) En primærmegler som utøver virksomhet som motpart til
et alternativt investeringsfond, kan ikke være depotmottaker for
fondet, med mindre funksjonen som depotmottaker utføres på uavhengig
basis.
(4) For fond etablert i en EØS-stat skal depotmottakeren
være etablert i fondets hjemstat. For fond etablert utenfor EØS
kan depotmottakeren være etablert i fondets hjemstat eller i forvalterens
hjemstat.
(5) Departementet kan i forskrift gi adgang til å utpeke
andre foretak enn dem som er nevnt i første ledd som depotmottaker,
samt gi adgang til å utpeke depotmottaker som er etablert utenfor
EØS.
§ 5-3 Depotmottakerens oppgaver
(1) Depotmottakeren skal opptre ærlig, rettferdig, profesjonelt,
uavhengig og i det alternative investeringsfondet og dets investorers
interesse.
(2) Depotmottakeren skal kontrollere det alternative investeringsfondets
kontantstrømmer, at innbetalinger fra investorer i forbindelse med
tegninger av andeler eller aksjer er blitt mottatt, og at alle likvide midler
er bokført på kontoer som er åpnet i fondets navn eller i forvalterens
eller depotmottakerens navn på vegne av fondet. Kontoer skal være
opprettet i sentralbank, kredittinstitusjon med tillatelse i henhold
til direktiv 2006/48/EF, eller tilsvarende foretak i stat utenfor
EØS underlagt regulering og tilsyn for beskyttelse av kundemidler.
(3) Finansielle instrumenter som kan registreres på en
verdipapirkonto, og finansielle instrumenter som fysisk kan leveres,
skal oppbevares av depotmottakeren. For andre aktiva skal depotmottakeren på
grunnlag av informasjon fra fondet, forvalteren eller andre eksterne
kilder kontrollere og føre oppdatert oversikt over at det alternative
investeringsfondet er eier av aktivaene.
(4) Fondsaktiva skal oppbevares adskilt fra depotmottakerens
aktiva og skal til enhver tid kunne identifiseres som tilhørende
fondet. Slike aktiva skal ikke gjenbrukes av depotmottakeren uten
at det foreligger forhåndssamtykke fra fondet eller forvalteren.
(5) Funksjonen som depotmottaker skal utføres uavhengig
av oppgaver som kan medføre interessekonflikter mellom det alternative
investeringsfondet, dets investorer, forvalteren og depotmottakeren.
Potensielle interessekonflikter skal være tilstrekkelig identifisert,
håndtert og overvåket og forelagt fondets investorer.
(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
depotmottakerens oppgaver og depotmottakerens adgang til å utkontraktere
oppgaver.
§ 5-4 Ansvar
(1) Depotmottakeren er ansvarlig overfor det alternative
investeringsfondet og dets investorer for tap av finansielle instrumenter
som oppbevares etter § 5-3 tredje ledd første punktum av depotmottakeren
eller depotmottakerens oppdragstaker, med mindre tapet skyldes forhold
utenfor depotmottakerens kontroll som depotmottakeren ikke med rimelighet
kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av.
(2) Ved tap som nevnt i første ledd skal depotmottakeren
uten ugrunnet opphold overføre et finansielt instrument av identisk
type eller verdien av instrumentet til det alternative investeringsfondet, eventuelt
til forvalter på vegne av fondet.
(3) Depotmottakeren er ansvarlig overfor det alternative
investeringsfondet og dets investorer for ethvert annet tap disse
måtte lide som følge av at depotmottakeren uaktsomt eller forsettlig
har misligholdt sine forpliktelser etter loven.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
depotmottakerens ansvar og depotmottakerens adgang til å fraskrive
seg ansvar.
Kapittel 6. Markedsføring til profesjonelle
investorer
§ 6-1 Markedsføring i Norge
av alternativt
investeringsfond etablert i EØS
(1) En forvalter med tillatelse etter § 2-2 skal gi melding
til Finanstilsynet før forvalteren starter markedsføring av alternativt
investeringsfond under forvaltning som er etablert i Norge eller
annen EØS-stat til profesjonelle investorer i Norge. Meldingen skal inneholde
følgende opplysninger:
a) virksomhetsplan som identifiserer fondet og
angir i hvilken stat fondet er etablert,
b) informasjon om fondet som er tilgjengelig for fondets
investorer, herunder opplysninger som angitt i § 4-2,
c) angivelse av eventuelle tiltak som skal hindre at fondet
markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, også der markedsføringen
skjer gjennom en distributør.
(2) Finanstilsynet skal innen 20 virkedager etter at fullstendig
melding er mottatt, underrette forvalteren om hvorvidt fondet kan
markedsføres i Norge. Markedsføring kan bare nektes dersom forvaltningen av
fondet eller forvalterens virksomhet for øvrig ikke er eller vil
være i samsvar med loven. Forvalteren kan starte markedsføring av
fondet fra den dato den mottar underretning om at fondet kan markedsføres
i Norge. Dersom fondet er etablert i en annen EØS-stat, skal Finanstilsynet
også underrette tilsynsmyndigheten i fondets hjemstat om at fondet
kan markedsføres i Norge.
(3) Forvalter skal skriftlig informere Finanstilsynet om
vesentlige endringer i opplysningene som nevnt i første ledd. Informasjonen
skal gis minst én måned før gjennomføring av endringen, eller umiddelbart
etter at en ikke planlagt endring har funnet sted. Dersom endringen
vil medføre at forvalterens virksomhet eller forvaltningen av fondet
ikke vil være i samsvar med loven, skal Finanstilsynet uten ugrunnet
opphold informere forvalteren om at endringen ikke må iverksettes.
Dersom endringen likevel gjennomføres, skal Finanstilsynet iverksette
nødvendige tiltak som nevnt i § 9-3, herunder om nødvendig forby
markedsføring av fondet.
(4) Dersom fondet som skal markedsføres, er et tilføringsfond,
må også mottakerfondet og mottakerfondets forvalter være etablert
i en EØS-stat.
§ 6-2 Markedsføring i andre EØS-stater av
alternative investeringsfond etablert i EØS
(1) En forvalter med tillatelse etter § 2-2 skal gi melding
til Finanstilsynet før forvalteren starter markedsføring av alternativt
investeringsfond under forvaltning som er etablert i Norge eller
annen EØS-stat til profesjonelle investorer i en annen EØS-stat
enn Norge. Meldingen skal være på engelsk og inneholde opplysninger
som nevnt i § 6-1 første ledd. I tillegg skal meldingen inneholde
en angivelse av hvilken EØS-stat fondet skal markedsføres i og informasjon om
hvordan fondet skal markedsføres.
(2) Finanstilsynet skal innen 20 virkedager etter at fullstendig
melding er mottatt, videresende meldingen til tilsynsmyndighetene
i de stater der fondet skal markedsføres. Finanstilsynet skal vedlegge
en bekreftelse på at forvalteren har tillatelse til å forvalte fond
med fondets investeringsstrategi. Meldingen skal bare videresendes
dersom forvalterens virksomhet og forvaltning av fondet er i samsvar
med loven. Finanstilsynet skal underrette forvalteren om at melding
er videresendt. Forvalteren kan starte markedsføringen av fondet
når slik underretning er mottatt. Dersom fondet er etablert i en
annen EØS-stat, skal også fondets hjemstatsmyndighet underrettes
om markedsføringstillatelsen.
(3) § 6-1 tredje ledd første, annet og fjerde punktum og
fjerde ledd gjelder tilsvarende. Dersom forvalterens virksomhet
eller forvaltningen av fondet etter endringen er i samsvar med loven,
skal Finanstilsynet uten ugrunnet opphold informere forvalterens vertsstat.
Dersom endringen vil medføre at forvalterens virksomhet eller forvaltningen
av fondet ikke vil være i samsvar med nasjonal lovgivning som gjennomfører
Europaparlamentets og rådets direktiv 2011/61/EU, skal Finanstilsynet
uten ugrunnet opphold informere forvalteren om at endringen ikke
må iverksettes.
§ 6-3 Markedsføring i Norge
av alternative
investeringsfond etablert i EØS som forvaltes av
forvalter etablert i annen EØS-stat
(1) En forvalter etablert i annen EØS-stat kan markedsføre
alternativt investeringsfond som er etablert i EØS og som forvalteren
forvalter til profesjonelle investorer i Norge fra det tidspunkt
tilsynsmyndighetene i forvalterens hjemstat har underrettet forvalteren
om at melding om markedsføring er sendt til Finanstilsynet.
(2) § 6-1 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 6-4 Markedsføring i Norge
av alternative
investeringsfond etablert utenfor EØS med
forvalter etablert i EØS
(1) En forvalter med tillatelse i Norge eller en annen
EØS-stat og som forvalter alternativt investeringsfond som er etablert
utenfor EØS, eller alternativt investeringsfond etablert i en EØS-stat
som er tilføringsfond til et slikt fond, kan markedsføre fondet
i Norge til profesjonelle investorer etter tillatelse fra Finanstilsynet.
Slik tillatelse kan gis dersom:
a) forvalteren overholder bestemmelser i og i
medhold av denne lov, med unntak av reglene om depotmottaker i kapittel
5, men slik at forvalteren må dokumentere at et annet foretak enn
forvalteren selv utfører depotmottakeroppgaver som nevnt i § 5-3
annet, tredje og fjerde ledd og forskrifter gitt med hjemmel i §
5-3,
b) forvalteren gjør det som er nødvendig for her i riket
å kunne foreta utbetalinger til investorene, innløse andeler og
gi den informasjon som forvalteren skal utarbeide i henhold til
reglene i hjemstaten,
c) det er etablert tilfredsstillende samarbeid om tilsyn
mellom tilsynsmyndighetene i fondets hjemstat og Norge,
d) det alternative investeringsfondets hjemstat ikke er
oppført av Financial Action Task Force on Money Laundering (FATF)
som ikke-samarbeidende land.
(2) Finanstilsynet kan stille vilkår for tillatelse etter
første ledd for å sikre beskyttelsen av investorer i Norge, herunder
vilkår om plikt til å gi opplysninger til investorer og myndigheter
og om hvordan salg av andeler i Norge skal skje.
§ 6-5 Markedsføring i Norge
av alternative
investeringsfond med forvalter etablert utenfor EØS
(1) En forvalter etablert utenfor EØS som forvalter alternativt
investeringsfond, kan markedsføre det alternative investeringsfondet
i Norge til profesjonelle investorer etter tillatelse fra Finanstilsynet.
Slik tillatelse kan gis dersom:
a) fondet og forvaltningen av fondet er underlagt betryggende
tilsyn i hjemstaten og oppfyller de krav som gjelder for å drive
virksomheten i hjemstaten,
b) forvalteren overholder reglene i kapittel 4 og bestemmelser
gitt i medhold av disse,
c) det er etablert tilfredsstillende samarbeid om tilsyn
mellom tilsynsmyndighetene i fondets hjemstat, forvalterens hjemstat
og Norge,
d) krav som nevnt i § 6-4 første ledd bokstav b og d er
oppfylt.
(2) § 6-4 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 6-6 Forskriftshjemmel
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om markedsføring
av alternative investeringsfond.
Kapittel 7. Markedsføring av alternative
investeringsfond som ikke er nasjonale fond til ikke-profesjonelle
investorer
§ 7-1 Markedsføring av alternative
investeringsfond som ikke er nasjonale fond til ikke-profesjonelle
investorer
(1) En forvalter med tillatelse i Norge eller annen EØS-stat
kan markedsføre alternativt investeringsfond som ikke er nasjonalt
fond, jf. verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 5, som forvalteren
forvalter til ikke-profesjonelle investorer i Norge etter tillatelse
fra Finanstilsynet. Søknad om tillatelse skal inneholde følgende
opplysninger:
a) informasjon som nevnt i § 6-1 første ledd bokstav a
og b,
b) nøkkelinformasjon etter § 7-2 og tilhørende forskrifter,
c) bekreftelse om at fondet kan markedsføres til ikke-profesjonelle
investorer i hjemstaten,
d) en redegjørelse for hvordan markedsføring og salg skal
gjennomføres, herunder tiltak for å sikre at markedsføring til ikke-profesjonelle
skal skje i samsvar med kravene til god forretningsskikk i § 7-3.
(2) Dersom det alternative investeringsfondet er etablert
utenfor EØS, eller det alternative investeringsfondet er tilføringsfond
til et slikt fond, må krav som nevnt i § 6-4 første ledd være oppfylt.
(3) Forvalteren kan starte markedsføring av fondet til
ikke-profesjonelle investorer i Norge fra den dato forvalteren mottar
underretning om at fondet kan markedsføres i Norge.
(4) § 6-1 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
(5) Finanstilsynet kan stille vilkår for tillatelse etter
første ledd for å sikre beskyttelsen av investorer i Norge, herunder
vilkår om plikt til å gi opplysninger til investorer og myndigheter
og om hvordan salg av andeler i Norge skal skje.
(6) Finanstilsynet kan i særlige tilfeller forby forvalter
å markedsføre et alternativt investeringsfond til ikke-profesjonelle
investorer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forbud
mot markedsføring til ikke-profesjonelle investorer.
(7) Departementet kan i forskrift gi regler om klagebehandling,
herunder at forvalter skal være tilknyttet en klageordning.
(8) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle
investorer i Norge, herunder fastsette unntak fra bestemmelser i
loven her.
§ 7-2 Nøkkelinformasjon
(1) Forvalter skal utarbeide nøkkelinformasjon for hvert
alternativt investeringsfond som forvalteren forvalter og som markedsføres
til ikke-profesjonelle investorer i Norge.
(2) Nøkkelinformasjonen skal på en lettfattelig, tydelig
og ikke-villedende måte gi investor den grunnleggende informasjonen
som er nødvendig for at investoren kan foreta en investeringsbeslutning
på informert grunnlag. Vesentlige forhold i informasjonen skal holdes
oppdatert. En oppdatert versjon av nøkkelinformasjonen skal være
tilgjengelig på forvalters internettside.
(3) Forvalteren og andre som markedsfører alternative investeringsfond,
plikter å gi nøkkelinformasjon til ikke-profesjonelle investorer
før en investering. Forvalteren plikter på anmodning å gi nøkkelinformasjon
til andre som markedsfører alternative investeringsfond, og til
leverandører av produkter der fondet inngår.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
nøkkelinformasjon, herunder innhold, format og fremstilling.
§ 7-3 Krav til god forretningsskikk
Ved markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle
investorer skal krav til god forretningsskikk som nevnt i verdipapirhandelloven §
10-11 fjerde ledd med tilhørende forskrifter overholdes.
§ 7-4 Dokumentasjonsplikt
Rådgivning og markedsføring knyttet til alternative investeringsfond
til ikke-profesjonelle investorer skal dokumenteres. Dokumentasjonen
skal minst være så grundig at Finanstilsynet kan kontrollere om
reglene er fulgt. Slik dokumentasjon skal oppbevares i minst fem
år.
§ 7-5 Språk
Opplysninger eller informasjon som skal gis til ikke-profesjonelle
investorer etter denne loven eller i medhold av denne loven, skal
gis på norsk, med mindre departementet i forskrift eller Finanstilsynet
ved enkeltvedtak bestemmer noe annet.
Kapittel 8. Grensekryssende forvaltning
§ 8-1 Norske forvalteres virksomhet
i andre EØS-stater
(1) En forvalter med tillatelse etter § 2-2 første, tredje
eller fjerde ledd som ønsker å forvalte et alternativt investeringsfond
etablert i en annen EØS-stat, eller yte tjenester som nevnt i §
2-2 tredje og fjerde ledd i en annen EØS-stat, enten fra Norge eller
gjennom etablering av en filial, skal gi Finanstilsynet melding
om dette. Meldingen skal inneholde en virksomhetsplan som beskriver
hvilke tjenester som skal ytes, og i hvilken medlemsstat og hvilke
fond som skal forvaltes.
(2) Meldingen om etablering av filial skal i tillegg inneholde
følgende opplysninger:
a) hvordan filialen skal være organisert,
b) adresse i fondets hjemstat der dokumenter kan innhentes,
c) navnet på og kontaktinformasjon til de personene som
utgjør filialens ledelse.
(3) Finanstilsynet skal innen én måned etter at fullstendig
melding som nevnt i første ledd, eller innen to måneder etter at
fullstendig melding som nevnt i annet ledd, er mottatt, videresende
meldingen til tilsynsmyndighetene i forvalterens vertsstat. Finanstilsynet
skal vedlegge en bekreftelse på at forvalteren har tillatelse til
å drive virksomhet i henhold til Europaparlamentets og rådets direktiv
2011/61/EU. Finanstilsynet skal umiddelbart underrette forvalteren
om oversendelsen. Forvalteren kan starte utøvelsen av sin virksomhet
fra det tidspunktet slik underretning er mottatt.
(4) Forvalteren skal skriftlig informere Finanstilsynet
om endringer i opplysningene som nevnt i første og annet ledd minst
én måned før gjennomføring av endringen, eller umiddelbart etter
at en ikke planlagt endring har funnet sted. § 6-1 tredje ledd tredje og
fjerde punktum gjelder tilsvarende. Dersom endringen ikke vil påvirke
forvalterens overholdelse av lovens bestemmelser, skal Finanstilsynet
uten ugrunnet opphold informere forvalterens vertsstat om endringen.
§ 8-2 Forvaltere etablert i
annen EØS-stat
Forvaltere etablert i annen EØS-stat med tillatelse til
å forvalte alternative investeringsfond eller yte tjenester som
nevnt i § 2-2 tredje og fjerde ledd, kan forvalte alternativt investeringsfond
etablert i Norge eller yte tjenester som nevnt i § 2-2 tredje og
fjerde ledd, fra det tidspunktet tilsynsmyndighetene i forvalterens
hjemstat har underrettet forvalteren om at melding om virksomhet
i Norge er sendt til Finanstilsynet.
§ 8-3 Adgang for norske forvaltere
til å forvalte
alternative investeringsfond etablert utenfor EØS, som ikke markedsføres
i EØS
En forvalter med tillatelse etter § 2-2 kan forvalte alternativt
investeringsfond som er etablert og kun markedsføres utenfor EØS,
dersom det er etablert tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom
tilsynsmyndighetene i fondets hjemstat og Norge, og forvalteren
overholder bestemmelser gitt i og i medhold av denne loven, med
unntak av § 4-1 og kapittel 5.
§ 8-4 Forskriftshjemmel
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om grensekryssende
forvaltning av alternative investeringsfond.
Kapittel 9. Tilsyn
§ 9-1 Tilsynsmyndighet
Finanstilsynet fører tilsyn med overholdelse av denne lovs
bestemmelser etter reglene i finanstilsynsloven.
§ 9-2 Opplysningsplikt
(1) Forvalteren skal gi Finanstilsynet de opplysninger
som kreves om forhold som gjelder forvalterens virksomhet. Tilsvarende
gjelder for forvalterens oppdragstakere som nevnt i § 3-5, primærmegler
etter § 3-4, depotmottaker og disses revisorer, for så vidt gjelder
virksomheten etter denne loven. Finanstilsynet kan kalle sammen
forvalterens, det alternative investeringsfondets og depotmottakerens
styre. Finanstilsynet kan kreve nødvendige opplysninger fra enhver
person med tilknytning til forvalterens eller det alternative investeringsfondets
virksomhet for så vidt gjelder virksomhet etter denne loven.
(2) Depotmottakeren skal etter anmodning fra Finanstilsynet
oversende opplysninger som depotmottakeren har innhentet under utførelsen
av sine plikter etter denne loven.
(3) Dersom det er en risiko for at en forvalter ikke vil
kunne oppfylle de fastsatte kapitalkravene, eller det inntreffer
andre forhold som kan innebære stor risiko knyttet til driften av
selskapet, skal forvalteren umiddelbart gi melding om dette til
Finanstilsynet.
§ 9-3 Pålegg om retting og midlertid
forbud mot
utøvelse av virksomhet
(1) Finanstilsynet kan gi forvalteren og depotmottakeren
pålegg om retting eller nedlegge midlertidig forbud om utøvelse
av virksomhet, dersom de ikke har overholdt sine plikter etter bestemmelser
i lov eller forskrift, eller har handlet i strid med vilkår for
tillatelsen. Tilsvarende gjelder dersom selskapets organer ikke
har overholdt selskapets eller fondenes vedtekter eller egne interne
retningslinjer fastsatt etter bestemmelser i lov eller forskrift.
Pålegg kan også gis for å hindre fremtidig manglende overholdelse
av plikter som nevnt i første og annet punktum.
(2) Finanstilsynet kan gi forvalteren pålegg om å fratre
som forvalter for alternativt investeringsfond dersom forhold som
nevnt i § 2-8 tredje ledd ikke rettes til tross for at Finanstilsynet
har gitt pålegg om retting.
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende dersom Finanstilsynet
underrettes av tilsynsmyndigheter i en annen EØS-stat om at en norsk
forvalter har overtrådt regler som gjelder for virksomheten i vedkommende
stat. Finanstilsynet skal underrette vedkommende myndighet om hvilke
pålegg som blir gitt.
(4) Dersom hensynet til investorenes eller allmenhetens
interesser tilsier det, kan Finanstilsynet pålegge en forvalter
å suspendere retten til tegning og innløsning i alternative investeringsfond
som den forvalter.
§ 9-4 Endring, tilbakekall og
bortfall av tillatelse
(1) Forvalterens tillatelse til å drive virksomhet faller
bort hvis forvalteren kommer under konkurs- eller offentlig akkordforhandling.
(2) Finanstilsynet kan helt eller delvis endre, sette nye
vilkår for eller tilbakekalle tillatelsen til forvalteren, dersom
forvalteren:
a) ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir
uttrykkelig avkall på tillatelsen eller i mer enn seks måneder ikke
har drevet forvaltning,
b) har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger
eller andre uregelmessigheter,
c) ikke lenger oppfyller lovens krav eller de vilkår som
ble stilt for tillatelsen,
d) begår alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser
gitt i eller i medhold av lov,
e) gjør seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til
å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser,
f) ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 9-3, eller
g) med tillatelse til å drive aktiv forvaltning etter § 2-2
tredje ledd ikke overholder krav til kapital etter § 2-6 eller §
2-7 med tilhørende forskrifter.
(3) Når tillatelse til å drive forvaltning bortfaller eller
blir kalt tilbake, skal alternative investeringsfond som selskapet
forvalter, avvikles eller overføres til en annen forvalter.
(4) Dersom tillatelsen til en forvalter som driver virksomhet
i en annen EØS-stat, bortfaller eller blir kalt tilbake, skal Finanstilsynet
underrette tilsynsmyndighetene i vertsstaten.
§ 9-5 Taushetsplikt mv.
Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet
eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om opplysninger
som omhandler tiltak og sanksjoner knyttet til loven her, dersom
offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro i finansmarkedene
eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade.
Kapittel 10. Tilsyn med utenlandske forvalteres virksomhet
i Norge
§ 10-1 Opplysningsplikt
(1) Finanstilsynet kan til statistisk bruk pålegge en utenlandsk
forvalter som driver virksomhet etter § 6-3, § 6-4, § 6-5, § 7-1
og § 8-2, å avgi rapporter om sin virksomhet.
(2) Finanstilsynet kan kreve de opplysninger fra utenlandske
forvaltere som anses nødvendige for å kontrollere at reglene som
gjelder for virksomheten her i landet, overholdes.
§ 10-2 Pålegg om retting mv.
(1) Finanstilsynet kan gi en forvalter som driver virksomhet,
herunder markedsføring, etter § 6-3, § 6-4, § 6-5, § 7-1 eller §
8-2, pålegg om retting, herunder opphør av virksomhet her i landet,
dersom virksomheten drives i strid med lov eller forskrift.
(2) Før det gis pålegg etter første ledd skal tilsynsmyndighetene
i forvalterens hjemstat varsles og gis anledning til å treffe tiltak
for å bringe det lovstridige forholdet til opphør.
(3) Hvis tiltak etter annet ledd ikke er tilstrekkelige
til å bringe det lovstridige forholdet til opphør, kan Finanstilsynet
treffe nødvendige tiltak, herunder for å hindre nye overtredelser.
Før vedtak fattes skal Finanstilsynet varsle tilsynsmyndighetene
i forvalterens hjemstat.
(4) Finanstilsynet kan treffe nødvendige tiltak for å sikre
finansiell stabilitet, markedets integritet eller beskytte investorer
i Norge, dersom regler i forvalters hjemstat ikke følges. Før tiltak
treffes skal tilsynsmyndighetene i forvalterens hjemstat varsles
og gis anledning til å treffe tiltak for å bringe det lovstridige
forholdet til opphør.
§ 10-3 Tilbakekall av tillatelse
til å drive markedsføring i Norge
Finanstilsynet kan kalle tilbake tillatelse til å markedsføre
alternative investeringsfond i Norge gitt i medhold av § 6-4, §
6-5 eller § 7-1 dersom kravene i bestemmelsene ikke lenger er oppfylt,
vilkår for tillatelsen er brutt eller regler fastsatt i medhold
av § 6-6 er overtrådt. Finanstilsynet kan dessuten i særlige tilfeller
kalle tilbake tillatelse etter § 7-1 av hensyn til å beskytte ikke-profesjonelle
investorer.
§ 10-4 Tilsynssamarbeid og utveksling
av
informasjon med andre tilsynsmyndigheter
(1) Finanstilsynet kan tillate at andre staters myndigheter
gjennomfører tilsyn i Norge.
(2) Etter forhåndsmelding til Finanstilsynet kan vedkommende
myndigheter i forvalterens hjemstat, i samarbeid med Finanstilsynet,
foreta stedlig kontroll i filial etablert i henhold til § 8-2.
(3) Annet ledd er ikke til hinder for at Finanstilsynet
kan foreta den stedlige kontroll som anses nødvendig for å kontrollere
at de regler som gjelder for filialens virksomhet her i landet,
overholdes.
(4) Finanstilsynet kan videreformidle opplysninger mottatt
i henhold til denne lov til tilsynsmyndigheter i andre EØS-stater.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
tilsynssamarbeid og utveksling av informasjon mellom myndigheter.
Kapittel 11. Straff
§ 11-1 Straff
(1) Med bøter eller fengsel i inntil ett år straffes den
som forsettlig eller uaktsomt:
a) overtrer § 2-2, § 3-5, § 4-4, § 4-5, § 5-3,
§§ 6-1 til 6-5, §§ 7-1 til 7-3, §§ 8-1 til 8-3, § 9-2, § 9-3, § 10-1
eller § 10-2, eller regler eller tillatelser gitt i medhold av de
nevnte bestemmelsene,
b) grovt eller gjentatte ganger overtrer § 3-2 eller § 3-3.
(2) Medvirkning straffes på samme måte.
(3) Påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever
det.
Kapittel 12. Ikrafttredelses- og overgangsregler. Endringer
i andre lover
§ 12-1 Ikrafttredelse
(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
(2) Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til
ulik tid.
(3) Departementet kan gi overgangsregler.
§ 12-2 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. Lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner
mv. § 9 første ledd nytt niende punktum skal lyde:
Finanstilsynets utgifter
med registreringspliktige foretak etter lov om forvaltning av alternative
investeringsfond § 1-4 skal utliknes på registrerte foretak etter
§ 1-4.
Nåværende niende punktum blir nytt tiende punktum.
2. I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper,
pensjonsforetak og deres virksomhet mv. skal § 7-7 tredje
ledd annet punktum lyde:
Avtale om kapitalforvaltning
kan bare inngås med bank eller livsforsikringsselskap som har adgang
til å drive virksomhet her i riket, samt med verdipapirforetak,
forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvaltere av alternative
investeringsfond som har tillatelse til å drive aktiv forvaltning.
3. I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel skal
§ 9-2 første ledd nr. 7, nr. 8 og nytt nr. 9 lyde:
7. depotmottakere for verdipapirfond,
pensjonskasser og alternative investeringsfond,
8. foretak med tillatelse til å drive virksomhet som opsjonssentral,
oppgjørssentral eller regulert marked,
9. forvaltere av alternative investeringsfond.
4. I lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking
og terrorfinansiering mv. skal § 4 første ledd nr. 11, 12 og nytt
nr. 13 lyde:
11. verdipapirregistre,
12. foretak som driver depotvirksomhet,
13. forvaltere av alternative investeringsfond.
5. I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond
gjøres følgende endringer:
§ 1-5 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Departementet kan ved forskrift unnta forvaltningsselskap
som ikke forvalter UCITS, og som har tillatelse eller er registrert
etter lov om forvaltning av alternative investeringsfond, fra én
eller flere bestemmelser i loven og forskrifter gitt i medhold av loven.
§ 2-4 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Forvaltningsselskap som er registrert etter § 1-4 eller
har tillatelse etter § 2-2 i lov om forvaltning av alternative investeringsfond,
kan i tillegg forvalte alternative investeringsfond.
§ 2-4 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 4-1 første ledd skal lyde:
(1) Etablering av verdipapirfond krever tillatelse fra
Finanstilsynet. Tillatelse gis for hvert enkelt fond. Tillatelse
til å etablere UCITS kan gis forvaltningsselskap med tillatelse
fra en annen EØS-stat. Tillatelse til å etablere nasjonale
fond kan gis forvalter av alternative investeringsfond med tillatelse
fra en annen EØS-stat som i hjemstaten har tillatelse til å forvalte
tilsvarende fond. Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende
når et forvaltningsselskap med tillatelse fra en annen EØS-stat
søker om å overta forvaltningen av et norsk UCITS, eller
når en forvalter av alternative investeringsfond med tillatelse
fra en annen EØS-stat søker å overta forvaltningen av et nasjonalt fond.
§ 7-7 første og annet ledd skal lyde:
(1) Ved markedsføring av spesialfond og tilsvarende utenlandsk
innretning (utenlandsk spesialfond) til ikke-profesjonelle
investorer skal det fremgå klart at det er tale om spesialfond.
(2) Finanstilsynet kan i særlige tilfeller forby forvalter
å markedsføre og å selge spesialfond til ikke-profesjonelle investorer.
Departementet kan gi nærmere regler om slikt forbud i forskrift.
§ 7-7 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 9-4 første ledd første punktum skal lyde:
(1) Utenlandsk verdipapirfond som ikke omfattes av EØS-regler
som svarer til rådsdirektiv 2009/65/EF, kan markedsføres til
ikke-profesjonelle investorer i Norge etter tillatelse
fra Finanstilsynet.
§ 9-4 første ledd annet punktum nr. 6 skal lyde:
6. salg i Norge av andeler i verdipapirfondet skjer gjennom
forvaltningsselskap med tillatelse etter §§ 2-1, 3-3 eller 3-4,
kredittinstitusjon med rett til å drive finansieringsvirksomhet
i Norge, forsikringsselskap med rett til å drive forsikringsvirksomhet
i Norge, verdipapirforetak med rett til å yte investeringstjenester
i Norge eller forvalter av alternative investeringsfond som har
tillatelse til å forvalte tilsvarende fond i hjemstaten.
Oslo, i finanskomiteen, den 13. mai 2014
Hans Olav Syversen
|
Heidi Nordby Lunde
|
leder
|
ordfører
|