Dokumentet inneheld dette framlegget:
«Stortinget ber regjeringa fremje forslag til
innføring av ei ordning som sikrar elevar på 1.–10. trinn minst
ein time fysisk aktivitet kvar dag.»
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, leiaren Trond Giske, Martin Henriksen,
Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, frå Høgre, Henrik Asheim,
Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, frå Framstegspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bente Thorsen, frå Kristeleg Folkeparti, Anders Tyvand, frå
Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, frå Venstre, Iselin Nybø,
og frå Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til representantforslaget.
Komiteen viser til at sammenhengen
mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. Helsedirektoratet
har regnet ut at personer som er fysisk aktive, i gjennomsnitt vinner
åtte kvalitetsjusterte leveår (QALY) i et livsløpsperspektiv sammenliknet
med personer som er inaktive. Fysisk aktivitet kan brukes i forebygging og
behandling av om lag 30 ulike diagnoser og lidelser. Det er gjort
en rekke utregninger på samfunnsgevinsten ved økt fysisk aktivitet. Velferdsgevinsten
kommer av flere leveår og økt livskvalitet. Dersom de som er inaktive
eller utilstrekkelig aktive øker sitt fysiske aktivitetsnivå til
å være fysisk aktive, vil det, ifølge Helsedirektoratet, føre til
en potensiell velferdsgevinst i Norge tilsvarende 239 mrd. kroner
hvert år.
Med unntak av de helt yngste barna er det fysiske
aktivitetsnivået i Norge i dag urovekkende lavt. Samfunnets krav
til kroppsbruk har blitt kraftig redusert de siste tiårene, og i
mange sammenhenger er det tilrettelagt for at fysiske anstrengelser
ikke skal være nødvendig. Det er særlig hverdagsaktiviteten knyttet
til daglige rutiner som har gått ned. Allerede fra 6–9-årsalderen
blir aktivitetsnivået redusert. Blant 9-åringene oppfyller 86 pst.
av guttene og 70 pst. av jentene anbefalingene om i gjennomsnitt minst
60 minutter daglig fysisk aktivitet. Blant 15-åringene er tilsvarende
tall 58 pst. blant guttene og 43 pst. blant jentene. Bare én av
fem voksne oppfyller anbefalingene til fysisk aktivitet.
Komiteen viser til at forslag
om økt fysisk aktivitet og tiltak for bedre folkehelse har blitt fremmet
og behandlet i Stortinget en rekke ganger de siste årene. I Dokument
8:118 S (2011–2012), representantforslag fra stortingsrepresentantene
Mette Hanekamhaug, Øyvind Korsberg, Tord Lien og Bente Thorsen,
ble regjeringen bedt om å fremme de nødvendige forslag om å innføre
fra høsten 2013 én time fysisk aktivitet hver dag for elever i grunnskolen,
med en tilsvarende økning av rammetimetallet. Forslaget fra Fremskrittspartiet
ble vedlagt protokollen, jf. Innst. 40 S (2012–2013).
Komiteen viser til Dokument 8:23
S (2012–2013), representantforslag fra stortingsrepresentantene
Line Henriette Hjemdal, Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad,
som ble behandlet i Stortinget våren 2013 og hvor det ble fremmet ti
konkrete forslag til tiltak for økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse.
Forslagsstillerne tok her blant annet til orde for å innføre én
time fysisk aktivitet hver dag på alle trinn i grunn- og videregående
skole innenfor dagens timetall, utarbeidelse av kvalitetskrav til
skolers og barnehagers utearealer, innføring av en nasjonal ferdighetsprøve
i svømming på 4. trinn i grunnskolen som alle elever må bestå før
svømmeopplæring kan avsluttes, og utarbeidelse av en handlingsplan
for rehabilitering og nybygging av svømmeanlegg. Komiteen viser
til at stortingsflertallet 19. mars 2013 valgte å vedlegge alle
forslagene til protokollen, jf. Innst. 228 S (2012–2013).
Komiteen viser til at mange av
forslagene fra Dokument 8:23 S (2012–2013) ble drøftet på nytt i
forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 34 (2012–2013)
«Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar» som ble fremmet for
Stortinget 26. april 2013. Meldingen inneholdt i realiteten kun
to konkrete tiltak hvor regjeringen forpliktet seg til å følge opp. Regjeringen
varslet at den ville gjennomføre en kampanje om fysisk aktivitet
for å øke befolkningens kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet
og helsekonsekvenser av fysisk inaktivitet. Regjeringen ville også
bygge ut kapasiteten og bedre kvaliteten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
I spørsmålet om fysisk aktivitet i skolen ville regjeringen «vurdere
hvordan skoledagen kan organiseres slik at elevene sikres minst
en time fysisk aktivitet hver dag».
Komiteen viser til følgende flertallsmerknad
i helse- og omsorgskomiteens innstilling om Folkehelsemeldingen
(Innst. 478 S (2012–2013)):
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til komiteens høring tirsdag 21. mai
2013, hvor et stort antall av deltakerne tok til orde for at det
bør innføres én time daglig fysisk aktivitet i skolen. Flertallet
viser til at mer enn 20 organisasjoner har støttet en kampanje for
å fremme én times fysisk aktivitet hver dag i skolen. Flertallet viser
til at fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling
hos barn og unge. Regelmessig fysisk aktivitet øker konsentrasjonsevnen,
gir mer fysisk og psykisk overskudd, bedrer hukommelsen og øker
selvtilliten. Ved å sette av mer tid til regelmessig fysisk aktivitet
i skoler og barnehager vil man kunne gi barna bedre forutsetninger
for læring og samtidig øke trivselen og forebygge psykiske problemer.»
Komiteen viser til at skolen
er en sentral arena i arbeidet med å utvikle holdninger og gode
aktivitetsvaner, og til å jevne ut sosiale forskjeller i levevaner
og helse. Fysisk aktivitet i barndommen legger grunnlag for mestring,
trivsel og velvære senere i livet. Komiteen er enig
med forslagsstillerne i at skolen må tas i bruk som forebyggingsarena
i arbeidet for å nå folkehelsemålene våre for et godt samfunn.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet
i sin rapport om kunnskapsgrunnlag for fysisk aktivitet (IS-2167)
dokumenterer at det har vært økende interesse for friluftsliv i
barnehager og på grunnskolens barnetrinn, men at det ser ut til
å være en nedgang i friluftsaktiviteter og uteundervisning på ungdomstrinnet.
Høsten 2013 ble det etablert et nasjonalt kompetansesenter for mat,
helse og fysisk aktivitet ved Høgskolen i Bergen for å styrke dette
arbeidet i barnehager og skoler. Komiteen mener at
etablering av et nasjonalt kompetansesenter er en viktig satsing som
bør kombineres med å sette tydelige mål om fysisk aktivitet i skolen.
Komiteen viser til at Nasjonalforeningen
for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen
og Norges Idrettsforbund har stått sammen om kravet om å tydeliggjøre
skolens folkehelseansvar. Disse organisasjonene mener det må settes
et klart og forpliktende mål om én times fysisk aktivitet om dagen
for alle skoleelever på alle trinn, tilrettelagt eller ledet av
kompetent personell. Organisasjonene tar til orde for at ordningen
må forankres i opplæringsloven, slik at dette blir en lovfestet
rett, men også en plikt for skolene til å tilby fysisk aktivitet
for alle elever. De legger vekt på at ordningen må legges opp slik
at alle elever får tilpasset opplæring, slik at hvert enkelt barn
opplever mestring. Komiteen merker seg organisasjonenes
syn på skolens folkehelseansvar gjennom et forpliktende mål om én
time daglig fysisk aktivitet for alle skoleelever. Komiteen understreker
at kommuner må kunne gjøre lokale tilpasninger, og at det må være
rom for å ha flere måter å gjennomføre ordningen på.
Komiteen peker på at tilrettelegging
for daglig fysisk aktivitet kan gjøres på flere måter. Kommunene
og skolene bør allerede i dag utnytte det lokale handlingsrommet
bedre ved blant annet å organisere skoledagen mer fleksibelt, med
mål om å gi elevene muligheter til å være fysisk aktive. Slik aktivitet
kan tilrettelegges både i skolenes utemiljø og i gymsaler eller
andre egnede rom innendørs. Komiteen peker også på
at det i mange fag kan være naturlig å kombinere fysisk aktivitet
med undervisning og faglige aktiviteter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti. Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, mener det bør legges til rette for daglig fysisk
aktivitet for elevene i grunnskolen. Fysisk aktivitet i skolen er
viktig i et folkehelseperspektiv, og det er grunn til å tro at det
også kan være positive effekter i samspillet mellom fysisk aktivitet
og læring. Flertallet mener det må legges til rette
for fysisk aktivitet i skolen på en slik måte at det ikke går ut
over innsats i andre fag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det var
feil å fjerne frukt- og grøntordningen i skolen. Folk med lang utdanning
og god økonomi beveger seg mer, spiser sunnere og lever lenger.
Kosthold er blitt et klassespørsmål, og mat og bevegelse må ses
i sammenheng. Derfor er det etter disse medlemmers syn
viktig at nasjonalt kompetansesenter for mat, helse og fysisk aktivitet
arbeider spesielt for å øke forståelsen for kostholdets innvirkning
på skolearbeidet. En samfunnsøkonomisk analyse utført av Sosial-
og helsedirektoratet viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt
å innføre en frukt- og grøntordning i skolen, og viser til en dansk
studie som kommer fram til at folks levealder kan øke med inntil
1,5 år ved å øke det daglige frukt- og grønnsaksinntaket fra 250
til 500 gram pr. person pr. dag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil at regjeringen skal komme
tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man kan innføre én
time daglig fysisk aktivitet for elever fra 1.–10. trinn. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak om hvordan man kan innføre én time daglig fysisk aktivitet
for elever fra 1.–10. trinn.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til svarbrev 29. april 2014 fra Kunnskapsdepartementet
der statsråden viser til at valgfaget «Fysisk aktivitet og helse»
er det mest populære av samtlige valgfag på ungdomsskolen. Disse medlemmer merker
seg videre at Kunnskapsdepartementet samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet
om hvordan man best mulig kan legge til rette for at skolene sikrer
elevene daglig fysisk aktivitet. Disse medlemmer ber regjeringen
følge opp dette på egnet måte.
Disse medlemmer er godt kjent
med den positive betydningen både et sunt kosthold, som også innebærer
inntak av frukt, og fysisk aktivitet har for barn og unge. Disse
medlemmer ser det som positivt at skolen legger til rette
for et sunt kosthold, men vil fremheve foreldrenes ansvar for at
deres barn har et sunt og variert kosthold.
Komiteen er positiv
til at Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal
ha en sentral rolle i oppfølging av fysisk aktivitet, ha fokus på helsen
til barn og unge og bidra aktivt til å stimulere til et sunnere
kosthold i skolehverdagen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det
er svært viktig å bidra til å øke elevenes daglige fysiske aktivitet,
men legger til grunn at dette gjøres innenfor dagens timetall.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det i Høyre–Fremskrittspartiet-regjeringens
politiske plattform står at den vil «legge til rette for at skolene sikrer
daglig fysisk aktivitet for elevene.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringa fremje forslag til
innføring av ei ordning som sikrar elevar på 1.–10. trinn minst
ein time fysisk aktivitet kvar dag, innanfor dagens timetal.»
Forslag frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak om hvordan man kan innføre én time daglig fysisk aktivitet
for elever fra 1.–10. trinn.
Forslag frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringa fremje forslag til
innføring av ei ordning som sikrar elevar på 1.–10. trinn minst
ein time fysisk aktivitet kvar dag, innanfor dagens timetal.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjere slikt
vedtak:
Dokument 8:59 S (2013–2014) – representantforslag
frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Trygve Slagsvold Vedum
og Ivar Odnes om innføring av ein times fysisk aktivitet kvar dag
i skulen – vert å leggje ved møteboka.
Oslo, i kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen, den 27. mai 2014
Trond Giske
|
Anders Tyvand
|
leiar
|
ordførar
|