1.5.1 Generelt om kontrollen

Utvalget har i 2013 gjennomført fire inspeksjoner i NSM, herunder én inspeksjon av avdeling NorCERT (Norges nasjonale senter for håndtering av dataangrep mot samfunnskritisk infrastruktur og informasjon). Utvalget har i løpet av året fått brukertilgang til journalføringssystemet Public 360, slik at utvalget kan foreta søk på egen hånd.

Inspeksjonene av NSM sentralt er i hovedsak rettet mot personellsikkerhet. I tillegg får utvalget faglige orienteringer og informasjon om den løpende virksomheten. Utvalget har i 2013 gjennomgått samtlige negative klagesaker om sikkerhetsklarering som er endelig avgjort av NSM som klageinstans, samt ikke påklagede negative avgjørelser der direktoratet har fattet klareringsavgjørelser i førsteinstans. Utvalget har videre tatt stikkprøver av henlagte klareringssaker og stikkprøver av ikke påklagede negative avgjørelser fattet av andre klareringsmyndigheter enn NSM.

Utvalget er orientert om at alvorlige cyberangrep utgjør en økende trussel mot norske interesser. Ved inspeksjonene av NorCERT er utvalget bl.a. opptatt av at samarbeidet mellom avdelingen og andre EOS-tjenester skjer innenfor de respektive tjenestenes rettslige rammeverk, samt at personvernet ivaretas ved utøvelsen av NorCERTs virksomhet. Inspeksjonen av NorCERT i 2013 ga ikke grunnlag for oppfølging.

Utvalget er i 2013 blitt orientert om at det er flere sektorer som ikke har utpekt skjermingsverdige objekter innen sitt myndighetsområde på en tilfredsstillende måte, slik det kreves i henhold til sikkerhetslovgivningen. Dette gjelder særlig petroleums-, finans- og kraftsektoren, samt satellittinfrastruktur. NSM har opplyst at det generelt er mye motvilje mot å overholde sikkerhetsloven.

Som følge av opplysninger om amerikanske myndigheters overvåking i utlandet har utvalget skriftlig reist bl.a. disse problemstillingene om informasjonssikkerhet overfor NSM: Hvordan arbeider direktoratet med bevisstgjøring av norske institusjoner når det gjelder sikker nettbruk? Hva vil direktoratet eventuelt foreta seg for å finne ut hvilke norske institusjoner mv. som bruker dataprogrammer som utenlandsk etterretning kan ha plantet svakheter i? Utvalgets brev 14. oktober 2013, med svarfrist innen utgangen av november 2013, er ikke besvart av direktoratet, til tross for flere purringer.

Manglende og forsinkende tilbakemeldinger fra NSM på utvalgets henvendelser har vært et generelt problem i 2013. I et brev til NSM i desember 2013 uttrykte utvalget at situasjonen var svært lite tilfredsstillende, og forutsatte at dette forbedrer seg betraktelig i 2014.

1.5.2 NSMs saksbehandling i sikkerhetsklareringssaker

I 2013 har utvalget bl.a. vært opptatt av direktoratets behandlingstid, revisjon av sikkerhetsloven, personhistorikk for nærstående fra andre land, bruken av sikkerhetssamtaler og spørsmål om klareringsinstansenes likebehandling av søknader.

Saksbehandlingstid

Utvalget har merket seg at saksbehandlingstiden i sikkerhetsklareringssaker er altfor lang i mange tilfeller, noe som også ble påpekt i årsmeldingene for 2011 og 2012. Dette gjelder særlig i klagesaker og i saker der NSM foretar personkontrollen for andre klareringsmyndigheter. NSM har opplyst at den lange saksbehandlingstiden bl.a. skyldes sakenes kompleksitet, økning i antall klareringssaker, vakanser og redusert bemanning. Når det gjelder behandling av innsynsbegjæringer, har NSM også opplyst at redusert bemanning nødvendiggjør prioritering og at innsynssakene ikke har høyeste prioritet.

Utvalget vil påpeke at spørsmålet om sikkerhetsklarering kan være avgjørende for den enkeltes yrkeskarriere. Behandlingen av sakene har dermed innvirkning på hvilke valgmuligheter en person får. Lang saksbehandlingstid kan ha negative konsekvenser for den enkelte, for eksempel i forbindelse med tilsetting i stillinger og utenlandsoppdrag som krever sikkerhetsklarering. Tidsaspektet er også av stor betydning for anmodende virksomhet, bl.a. med tanke på bemanning. Utvalget vil derfor understreke viktigheten av en forsvarlig saksbehandlingstid i klareringssaker. Dagens situasjon er bekymringsfull.

Ressurssituasjonen på personellsikkerhetsområdet har også medført at utvalget ikke har mottatt svar eller mottatt svært forsinkede tilbakemeldinger fra direktoratet i 2013. Dette har bl.a. gått ut over utvalgets behandling av klagesaker. Som eksempel kan det vises til en klagesak der utvalget i slutten av august 2013 sendte spørsmål til NSM med svarfrist innen utgangen av september 2013. Brevet ble først besvart i februar 2014.

Saksbehandlingsrutiner mv.

Utvalget er i 2013 holdt orientert om NSMs pågående arbeid med et nytt nasjonalt verktøy for personellsikkerhet, som skal erstatte saksbehandlingsverktøyet TUSS. Utvalget har forventninger om at det nye nasjonale verktøyet vil danne grunnlag for raskere og mer effektiv elektronisk saksbehandling. NSM har opplyst at det nye saksbehandlingsverktøyet også skal omfatte en erfaringsbase for klareringsmyndighetene. Basen skal inneholde interne begrunnelser i klagesaker i anonymisert form. Men det tar tid å legge inn saker i basen, og dette arbeidet har ifølge NSM ikke høyeste prioritet. Per november 2013 var det kun lagt inn seks saker. Utvalget ser positivt på at NSM har opprettet en erfaringsbase, og mener at dette vil kunne sikre både raskere og bedre behandling av sikkerhetsklareringssaker når det gjelder informasjon, likebehandling, bruk av sikkerhetssamtaler m.m.

I årsmeldingen for 2012 ble det påpekt at det gjennomføres langt færre sikkerhetssamtaler hos flere klareringsmyndigheter enn det loven legger opp til, og at dette ofte skyldes ressursmangler. Unnlatt gjennomføring av sikkerhetssamtaler kan utgjøre et rettssikkerhetsproblem. Utvalget antar imidlertid at sikkerhetssamtalene kan gjennomføres på en mer fleksibel og mindre arbeidskrevende måte enn i dag og at dette vil kunne medføre at sikkerhetssamtaler blir benyttet i større grad.

Personhistorikk for utenlandske nærstående

Utvalget er i 2013 orientert om at NSM har utarbeidet et rundskriv som presiserer kravet til personhistorikk for nærstående i sikkerhetsklareringssaker. Utgangspunktet er at det må være ti års personhistorikk på nærstående. Det vil i praksis si at nærstående som kommer fra land Norge ikke har noe sikkerhetsmessig samarbeid med, som hovedregel må ha bodd her i ti år. Rundskrivet er utarbeidet på bakgrunn av at direktoratet har sett meget store variasjoner i praksisen på dette feltet. I rundskrivet har NSM fastsatt en nedre grense for hva som anses forsvarlig å fravike fra kravet. Det må uansett foretas en konkret vurdering av om kravet kan fravikes i hvert enkelt tilfelle. Utvalget har i løpet av meldingsåret tatt opp flere klareringssaker der omspurte er nektet klarering på grunn av sin egen eller nærståendes tilknytning til andre stater. Utvalget har bl.a. vært opptatt av informasjon til omspurte, observasjonstid ved klareringsavslag og likebehandling.

Revisjon av sikkerhetsloven

NSM har også orientert om at det er igangsatt et arbeid med å revidere sikkerhetsloven og at det bl.a. vurderes å fremme forslag om å redusere antallet klareringsmyndigheter. Utvalget ser flere fordeler med et slikt forslag. Det kan bl.a. legge til rette for mer erfarne og kompetente fagmiljøer som kan bidra til å øke rettssikkerheten for den enkelte, herunder likebehandling, og sikkerheten i samfunnet.

Avholdelse av sikkerhetssamtaler

I tre saker har utvalget stilt spørsmål om hvorfor NSM ikke har gjennomført sikkerhetssamtale i klareringssaker der direktoratet har nektet de omspurte klarering på grunn av økonomiske forhold. Av NSMs veiledning følger det bl.a. at direktoratet «legger til grunn at sikkerhetssamtale skal gjennomføres i alle tilfeller hvor det kan være aktuelt å nekte sikkerhetsklarering på grunn av økonomiske forhold». I sitt svar til utvalget skrev NSM at det var åpenbart unødvendig å avholde sikkerhetssamtale i disse sakene, bl.a. på bakgrunn av at de omspurte har redegjort for sin situasjon enten skriftlig eller muntlig på telefon. Dette har medført at direktoratet har hatt tilstrekkelig grunnlag for å fatte en avgjørelse. Til dette uttalte utvalget i sitt avsluttende brev til NSM:

«Utvalget er enig at det i mange tilfeller vil være mulig å redusere tvilen på andre mer hensiktsmessige måter enn ved en sikkerhetssamtale. Utvalget vil imidlertid understreke at sikkerhetssamtalen er et verktøy for å avklare tvil og for å opplyse saken ... Hensynet til sakens opplysning, kontradiksjon og omspurtes rettsikkerhet, tilsier, etter utvalgets oppfatning, at det bør vurderes om enkelte sikkerhetssamtaler kan gjennomføres på en mindre ressurskrevende måte gjennom å ha fleksibilitet på ressursbruk, omfang mv.»

Videre merket utvalget seg at NSM mener at kravet om å avholde sikkerhetssamtaler i økonomisaker ikke er hensiktsmessig. Direktoratet vil derfor anmode Forsvarsdepartementet om å få lov til å endre ordlyden i veiledningen. Utvalget mente at eventuell endring av NSMs veiledning på dette punktet snarest bør avklares av Forsvarsdepartementet, all den tid sikkerhetssamtaler i økonomisaker ikke praktiseres i henhold til kravet i NSMs veiledning til § 21 tredje ledd.

1.5.3 Ulik praksis hos klareringsmyndighetene

Utvalget har også i 2013 sett eksempel på at omspurte, på bakgrunn av tilknytning til utlandet, ble gitt INGEN KLARERING ved reklarering for HEMMELIG, selv om vurderingsgrunnlaget var det samme som da omspurte ble klarert for HEMMELIG fem år tidligere. Utvalget har igjen uttrykt overfor NSM at en slik forskjell i praksis er sikkerhetsmessig betenkelig, men også meget belastende for personen det gjelder. NSM var enig med utvalget. I samme sak stilte utvalget spørsmål om fastsettelse av observasjonstid. Utvalget og NSM var enige om at det er uheldig å fastsette en observasjonstid som ikke gjenspeiler den reelle muligheten til å få en sikkerhetsklarering ved utløpet av observasjonstiden. NSM vil følge opp problemstillingen ved bl.a. klagesaksbehandling og tilsyn. Utvalget pekte også på at NSM har et overordnet ansvar for å følge opp at klareringsmyndighetene ikke praktiserer regelverket ulikt.

1.5.4 Stikkprøver av klareringssaker i Samferdselsdepartementet

Under utvalgets inspeksjon i NSM i desember 2012 ble det innhentet tre ikke påklagede negative klareringssaker fra Samferdselsdepartementet. I de aktuelle klareringssakene vedtok departementet INGEN KLARERING for tre utenlandske statsborgere etter anmodning om sikkerhetsklarering fra Telenor. Bakgrunn for nektelsen var manglende personhistorikk.

I brev til departementet i juni 2013 stilte utvalget bl.a. spørsmål om hvorfor de tre omspurte ikke hadde mottatt underretning og begrunnelse for resultatet mv. i sine klareringssaker, og hvorfor det ikke ble utarbeidet en intern samtidig begrunnelse i sakene. I sitt svar erkjente departementet at underretning og begrunnelse ble tilsendt anmodende myndighet i stedet for til de omspurte, og at dette ble gjort ved en feil.

1.5.5 Oppfølging av inspeksjon i personellsikkerhetstjenesten i DSE/PST

Utvalget inspiserte personellsikkerhetstjenesten i DSE i 2013. På bakgrunn av inspeksjonen og tjenestens orienteringer stilte utvalget flere spørsmål knyttet til personellsikkerhetsarbeidet i PST.

Avholdelse av sikkerhetssamtaler

Under inspeksjonen opplyste personellsikkerhetstjenesten i DSE at tjenesten ikke avholdt sikkerhetssamtaler i henhold til kravet etter sikkerhetsloven § 21 tredje ledd, der det bestemmes at sikkerhetssamtale skal gjennomføres der dette ikke anses som åpenbart unødvendig. Under henvisning til at sikkerhetssamtaler er et viktig verktøy for saksopplysning, og bidrar både til å fremme den enkeltes rettssikkerhet og rikets sikkerhet, bemerket utvalget at DESs praksis ikke er i overensstemmelse med kravet om å avholde sikkerhetssamtaler. PST opplyste ved avslutningen av saken at praksisen vil bli innskjerpet og at samtaler ville bli gjennomført i henhold til sikkerhetsloven og NSMs veiledning.

Forundersøkelser av søkere som ledd i ansettelsesprosesser i tjenesten

Under inspeksjonen orienterte tjenesten om at det foretas såkalte forundersøkelser av søkerne ved ansettelsesprosesser i PST. Dette gjøres ved bl.a. å søke i arbeidsregisteret Smart og i politiets registre. Personellsikkerhetstjenesten i DSE ble bedt om å redegjøre for det rettslige grunnlaget for denne praksisen. Utvalget stilte videre spørsmål om søkerne har gitt sitt samtykke til at tjenesten gjennomfører slike forundersøkelser.

På bakgrunn av tjenestens tilbakemelding bemerket utvalget bl.a. at forundersøkelser fremstår som en uformell personkontroll. PSTs søk i egne (og politiets) registre synes å ha til hensikt å sjekke om søkeren er sikkerhetsmessig skikket til å inneha sikkerhetsklarering, og tilsvarer dermed deler av det PST gjør ved gjennomføring av en ordinær personkontroll i klareringssaker. Utvalget viste til at det følger av sikkerhetsloven § 20 første og annet ledd at «[p]ersonkontroll iverksettes etter anmodning fra autorisasjonsansvarlig, med mindre annet er bestemt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet». Personkontroll skal først iverksettes når det er et behov for sikkerhetsklarering. Utvalget bemerket at samtykke er en forutsetning for at klareringsmyndigheten skal behandle personopplysninger om vedkommende ved gjennomføring av en personkontrollundersøkelse, herunder søk i PSTs/politiets registre.

PST har, slik utvalget ser det, ikke hjemmel etter PST-instruksen § 13 til å behandle opplysninger om søkerne til stillinger i tjenesten ved gjennomføring av forundersøkelser, eller å behandle opplysninger om søkerne ved å registrere personene i Smart på dette grunnlaget. Utvalget understreket at PSTs praksis kunne være egnet til å svekke tilliten til klareringsmyndigheten.

På bakgrunn av utvalgets merknader opplyste tjenesten at denne praksisen ville bli avviklet. Utvalget forutsatte videre at tjenesten gjennomgår personregistreringer på personer som er registrert i Smart på dette grunnlaget med tanke på sletting.