Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
1.7.2 Utvalgets innsynsrett i E-tjenesten
- Rettslig grunnlag for utvalgets innsynsrett
- Utviklingen av utvalgets innsyn i E-tjenesten
- «Særlig sensitiv informasjon»
- Stortinget må avklare innsynsretten
For å utføre sin kontrolloppgave «kan utvalget kreve innsyn i og adgang til forvaltningens arkiver og registre, lokaler, installasjoner og anlegg av enhver art», jf. kontrolloven § 4 første ledd. Enhver som tjenestegjør i forvaltningen plikter på anmodning å tilveiebringe «alt materiale, utstyr m.v. som kan ha betydning for gjennomføring av kontrollen», jf. § 4 annet ledd. Utvalget skal iaktta hensynet til rikets sikkerhet og forholdet til fremmede makter, jf. kontrolloven § 2 annet ledd.
Det fremgår av kontrollinstruksen § 5 at utvalget plikter å ikke søke mer omfattende innsyn i graderte opplysninger enn det som er nødvendig ut fra kontrollformålene. Videre plikter utvalget «så vidt mulig» å ta hensyn til kildevernet og vern av informasjon mottatt av utlandet.
Ved eventuell uenighet om omfanget av innsynsretten er det i utgangspunktet opp til utvalget å vurdere om hensynene er tilstrekkelig tungtveiende til at en tjeneste kan nekte innsyn i noe utvalget etterspør. Dette omtales i NOU 1994:4 på side 63:
«Avgjørelsen av omfanget av innsyn må nødvendigvis tas av kontrollutvalget. Det dreier seg imidlertid om såpass viktige spørsmål at det bør formaliseres en adgang til protest.»
Dette ble nedfelt i kontrollinstruksen § 6:
«Utvalgets beslutninger om hva det skal søke innsyn i og om omfanget og utstrekningen av kontrollen er bindende for forvaltningen. Mot slike beslutninger kan det ansvarlige personell på vedkommende tjenestested kreve inntatt begrunnet protest i møteprotokollen. Etterfølgende protest kan gis av sjefen for vedkommende tjeneste og av forsvarssjefen.»
Utvalget kan etter dette fatte bindende avgjørelse om innsynsretten og om kontrollens utstrekning. Eventuell protest skal inntas i årsmeldingen, og det vil da være opp til Stortinget å mene noe om tvisten, etter at innsyn er gitt som anmodet (ingen oppsettende virkning).
I 1999 besluttet Stortinget ved plenarvedtak at det skulle gjelde en særskilt prosedyre for tvist om innsyn i E-tjenestens dokumenter, uten at lov og instruks ble endret. Bakgrunnen for Stortingets vedtak fra 1999 er den særlige sensitiviteten som knytter seg til E-tjenestens kilder, identiteten til personer i okkupasjonsberedskapen og spesielt sensitive opplysninger mottatt fra utenlandske samarbeidende tjenester.
Stortingsvedtaket medførte at utvalget er henvist til å fremlegge E-tjenestens nektelse av innsyn for forsvarsministeren, og samtidig varsle Stortinget om forholdet. Dersom statsråden ikke finner å kunne gi utvalget innsyn, skal saken bringes inn for Stortinget. Utvalget vil etter denne prosedyren ikke få tilgang til omtvistede dokumenter mv. før saken er avgjort av enten forsvarsministeren eller Stortinget med det resultat at innsyn skal gis. En protest fra E-tjenesten vil med andre ord ha oppsettende virkning.
På denne bakgrunn har utvalget siden 1999 vist forsiktighet når det gjelder praktiseringen av innsyn i E-tjenesten. Derfor har det bare vært få tilfeller der tjenesten har nektet utvalget dokumentinnsyn. Begrunnelsen for nektelsene har vært i samsvar med Stortingets vedtak, og utvalget har hittil ikke reist saken overfor forsvarsministeren og Stortinget.
I årsmeldingen for 2012 opplyste utvalget at det var i dialog med E-tjenesten for å finne frem til praktiske løsninger for søk i tjenestens datasystemer. Dialogen har ført til at utvalget i løpet av første halvår 2014 skal kunne søke fritt i tjenestens systemer – bortsett fra at E-tjenesten holder tilbake informasjon som tjenesten selv vurderer som «særlig sensitiv». Med «særlig sensitiv informasjon» mener E-tjenesten «opplysninger om norske og utenlandske kilder, personer og operative planer i okkupasjonsberedskapen, samt et fåtall særlig sensitive operasjoner». Denne informasjonen vil plasseres på egne områder i datanettverket. Utvalget vil holdes orientert om hvor mange saker som unntas utvalgets kontroll og begrunnelsen for dette.
Utvalget finner dagens situasjon utfordrende og prinsipielt betenkelig sett på bakgrunn av utvalgets kontrolloppgaver og innsynsretten som følger av kontrolloven og kontrollinstruksen.
Utvalget mener det er nødvendig å få en avklaring fra Stortinget som oppdragsgiver om innsynsretten i E-tjenesten og hvordan en eventuell tvist mellom utvalget og E-tjenesten om innsynsretten skal løses: Mener Stortinget at bestemmelsene i lov og instruks skal gjelde fullt ut også for E-tjenesten? Eller skal Stortingets vedtak fra 1999 opprettholdes? I så fall mener utvalget at kontrolloven og kontrollinstruksen bør endres. Denne avklaringen vil avgjøre hvor omfattende og grundig EOS-utvalget kan kontrollere E-tjenesten på vegne av Stortinget.
For øvrig vil utvalget påpeke at E-tjenesten generelt sett er opptatt av å vise åpenhet og tillit gjennom sine orienteringer, fremvisning av innsamlet etterretningsinformasjon og tilrettelegging for utvalgets kontroll.