I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om en plan for fordeling av statlige arbeidsplasser og statlige
kompetansemiljøer i hele landet, i tråd med en ambisjon om at minst
1 000 arbeidsplasser skal vedtas flyttet ut av Oslo i løpet av perioden
2014–2017.»
Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere beskrivelse
av forslaget.
Komiteen ba i brev av 9. april 2014 om kommunal-
og moderniseringsministerens vurdering av forslaget. Kommunal- og
moderniseringsministerens svarbrev følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra
Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til
Representantforslag 47 S (2013–2014) fra representantene André N.
Skjelstad, Pål Farstad, Iselin Nybø og Ketil Kjenseth om en plan
for fordeling av statlige arbeidsplasser og statlige kompetansemiljøer
i hele landet. Forslagsstillerne mener det å spre statlige arbeidsplasser
til ulike regioner er et selvstendig mål, og begrunner dette både
med å skape distanse mellom beslutningstakere og gjennomførende faginstanser,
og med at å spre statlige arbeidsplasser er en aktiv distriktspolitisk
handling. Forslagsstillerne foreslår at Stortinget ber regjeringen
legge fram en sak om en plan for fordeling av statlige arbeidsplasser
og statlige kompetansemiljøer i hele landet i tråd med en ambisjon
om at minst 1 000 arbeidsplasser skal vedtas flyttet ut av Oslo
i løpet av perioden 2014–2017. Blant virksomheter som kan flyttes ut
av Oslo, peker forslagsstillerne på Statens landbruksforvaltning,
Norges vassdrags- og energidirektorats hovedkontor og Direktoratet
for nødkommunikasjon.
Komiteen er enig i forslagsstillernes
begrunnelser for å spre statlige arbeidsplasser til ulike regioner.
En god og effektiv statsforvaltning har behov for kompetansemiljøer
som utvikles i samspill med bredden av norsk samfunnsliv.
Komiteen viser til at målsettingen
om å opprettholde en spredt bosettingsstruktur og å skape grunnlag
for vekst i hele landet, har bred politisk støtte. Ansatte i statlige
virksomheter, statsforvaltningen så vel som statlig kontrollerte foretak
og næringsvirksomheter, representerer en stor del av arbeidsplassene
i Norge. En oversikt utarbeidet av Stortingets utredningsseksjon etter
bestilling fra forslagsstillerne, viser at lokaliseringen av arbeidsplasser
i statlige etater og institusjoner i Oslo har økt de siste årene.
Oversikten viser at 29 pst. av statsansatte er lokalisert i Oslo,
altså mer enn det dobbelte av Oslos andel av folketallet i landet.
Under regjeringen Bondevik II ble det gjennomført
utflytting av ca. 1 000 statlige arbeidsplasser ved lokalisering
av flere direktorat og tilsyn utenfor Oslo. I årene 2002 til 2005
økte samtidig statlige arbeidsplasser i Oslo med ca. 3 700. Forslagsstillerne
viser til en nedgang under regjeringen Bondevik II. Dette er om
en tar med virkningene i 2001, dvs. før denne regjeringens budsjett
og tiltak var satt ut i kraft. Sykehusreformen som ble iverksatt
fra 1. januar 2002, førte til endringer i tellingen av statlige
arbeidsplasser i Oslo fordi de statlige sykehusene i byen etter
reformen ble flyttet inn i helseforetakene og dermed framkommer
på en annen måte i oversikten over sysselsetting i statlige institusjoner. Under
regjeringen Stoltenberg II ble det også vedtatt utflyttet om lag
1 000 statlige arbeidsplasser fra Oslo. Samtidig ble det i årene
2006 til 2013 etablert ca. 7 000 nye statlige arbeidsplasser i Oslo.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at ulike
regjeringers programmer for utflytting av statlige arbeidsplasser
fra Oslo ikke har resultert i at Oslos andel av arbeidsplasser i
statlige institusjoner har sunket. Resultatet er tvert om en sterk
økning i antall og også at Oslos andel av statlige arbeidsplasser
har økt.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til Difis rapport 2012:6 Lokalisering
av statlige arbeidsplasser – en kartlegging. Der fremkommer det
at Oslos andel av arbeidsplasser i statsforvaltningen er langt høyere
enn andelen av den yrkesaktive befolkningen. Samtidig viser rapporten
at i perioden 2006–2010 har antall statlige arbeidsplasser økt med
om lag 12 pst. og at det har vært en jevn vekst i hele landet. Dette
flertallet merker seg at rapporten viser til at veksten
i Oslo ligger knapt én prosent under gjennomsnittsveksten.
Dette flertallet viser til at
nesten en tredel av økningen har kommet på Kunnskapsdepartementets
område (universitets- og høgskolesektoren) og om lag en femtedel
av veksten har kommet på Justisdepartementets område (politi og
kriminalomsorg).
Dette flertallet mener at tilgang
på kompetansearbeidsplasser er avgjørende for å utvikle attraktive
bomiljøer. Distrikts- og regionalpolitikken må derfor i sterkere
grad rettes inn mot etablering av kompetansearbeidsplasser i distriktene.
Lokalisering av nye statlige arbeidsplasser må bygge opp under livskraftige regioner. Dette
flertallet vil at ny statlig virksomhet som hovedregel skal
legges utenfor Oslo og bidra til å bygge opp under livskraftige regioner.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak
som sikrer at ny statlig virksomhet som hovedregel legges utenfor
Oslo og bygger opp under livskraftige regioner.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding
innen vårsesjonen 2015 for fordeling av nye statlige arbeidsplasser
og virksomheter og styrking av statlige kompetansemiljøer i hele
landet.»
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
viser til at den mest omfattande utflyttinga av statlege arbeidsplassar sidan
2000 skjedde under regjeringa Bondevik II. I perioden 2003–2006
vart mellom anna sju statlege direktorat/tilsyn flytta ut frå Oslo.
Fleirtalet peikar på at flyttinga
av desse etatane gav ei utflytting på om lag 900 årsverk. I tillegg
vart Husbanken flytta frå Oslo til Drammen i september 2005. Flyttinga
omfatta 135 tilsette. Alt i alt vart om lag 1 000 arbeidsplassar flytta
ut frå Oslo under regjeringa Bondevik II.
Fleirtalet viser til at i løpet
av perioden 2006–2011 auka statleg tilsette med 14 500. Veksten har
særleg skjedd gjennom små, trinnvise utvidingar av eksisterande
verksemd. Veksten har vore ulikt fordelt mellom ulike typar arbeidsmarknadsregionar,
og det meste av veksten er kome der det har vore mest frå før. I
Oslo-regionen er det for eksempel langt fleire statstilsette per
innbyggjar enn andre stadar i landet.
Fleirtalet meiner at erfaringane
frå tidlegare utflyttingar av statlege arbeidsplassar og etablering
av nye statlege arbeidsplassar utanfor Oslo-regionen er positive,
og regjeringa må vidareføre dette der det finst gode alternativ.
Det er viktig både for å redusere presset på Oslo-regionen og å
styrke fagmiljø og kompetansemiljø i heile landet.
Fleirtalet meiner også at det
viktigaste, sett opp mot tidlegare års utvikling, er å unngå at omorganisering
eller vekst i større etatar fører til vekst i Oslo-regionen dersom
det finst gode alternativ.
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
«Stortinget ber regjeringa utarbeide ein strategi for
lokalisering av statlege arbeidsplassar som gjer at ein kan redusere
presset i Oslo-regionen og styrke fagmiljø og kompetanse i heile
landet.»
Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet
og Kristeleg Folkeparti viser til at «arbeidsplassar ut
av Oslo» ikkje er eit mål i seg sjølv, og at det ikkje er tenleg å
ha eit eige måltal for kor mange arbeidsplassar som skal flyttast
ut av Oslo. Lokalisering må byggje på konkrete vurderingar.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti deler
også forslagsstillernes understreking av at en bør se spesielt på
ombud og tilsyn som per i dag er lokalisert i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener det bør settes mål for utflytting
av statlige arbeidsplasser fra Oslo som representerer en vesentlig
del av den store veksten som har vært det siste tiåret. Disse
medlemmer mener dessuten at regjeringen må bes om å gjennomføre
tiltak som sikrer at samlet vekst i arbeidsplasser i eksisterende
statlige institusjoner og etater skjer utenfor Oslo.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak som
sikrer at samlet vekst i arbeidsplasser i eksisterende statlige
institusjoner og etater skjer utenfor Oslo.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Venstre slutter seg til forslagsstillernes forslag om
å be regjeringen fremme en sak for Stortinget om en plan for fordeling
av statlige arbeidsplasser og statlige kompetansemiljøer i hele
landet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak
om en plan for fordeling av statlige arbeidsplasser og statlige
kompetansemiljøer i hele landet, i tråd med en ambisjon om at 5 000
arbeidsplasser skal vedtas flyttet ut av Oslo i løpet av perioden 2014–2017.»
Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om en plan for fordeling av statlige arbeidsplasser og statlige
kompetansemiljøer i hele landet, i tråd med en ambisjon om at minst
1 000 arbeidsplasser skal vedtas flyttet ut av Oslo i løpet av perioden
2014–2017.»
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding
innen vårsesjonen 2015 for fordeling av nye statlige arbeidsplasser
og virksomheter og styrking av statlige kompetansemiljøer i hele
landet.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak som
sikrer at samlet vekst i arbeidsplasser i eksisterende statlige
institusjoner og etater skjer utenfor Oslo.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen legge fram en sak
om en plan for fordeling av statlige arbeidsplasser og statlige
kompetansemiljøer i hele landet, i tråd med en ambisjon om at 5 000
arbeidsplasser skal vedtas flyttet ut av Oslo i løpet av perioden 2014–2017.
Forslag fra Venstre:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om en plan for fordeling av statlige arbeidsplasser og statlige
kompetansemiljøer i hele landet, i tråd med en ambisjon om at minst
1 000 arbeidsplasser skal vedtas flyttet ut av Oslo i løpet av perioden
2014–2017.
Komiteens innstilling til I blir fremmet av
komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti.
Komiteens innstilling til II blir fremmet av komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slike
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak
som sikrer at ny statlig virksomhet som hovedregel legges utenfor
Oslo og bygger opp under livskraftige regioner.
II
Stortinget ber regjeringa utarbeide ein strategi for
lokalisering av statlege arbeidsplassar som gjer at ein kan redusere
presset i Oslo-regionen og styrke fagmiljø og kompetanse i heile
landet.
III
Dokument 8:47 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene André N. Skjelstad, Pål Farstad, Iselin
Nybø og Ketil Kjenseth om en plan for fordeling av statlige arbeidsplasser
og statlige kompetansemiljøer i hele landet – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra kommunal- og forvaltningskomiteen
av 9. april 2014, hvor det bes om min vurdering av Dokument 8:47
S (2013-2014) - Representantforslag om en plan for fordeling av statlige
arbeidsplasser og statlige kompetansemiljøer i hele landet.
Staten er blant landets største arbeidsgivere, spiller
en viktig rolle i utviklingen av landets arbeidsmarkeder, og tilbyr
et bredt utvalg av arbeidsplasser for arbeidstakere med ulik bakgrunn og
kompetanse. Jeg er enig i at det vil være nyttig å se strukturelle,
forvaltnings- og kompetansemessige utfordringer mer overordnet og
i sammenheng. Statlig sysselsetting kan bl.a. ha dynamiske effekter
i både å stabilisere fordelingen av arbeidsplasser i landet, og
som et virkemiddel for å bidra til å styrke lokale og regionale
arbeidsmarkeder.
Utredninger som har sett på rekrutteringserfaringer
fra nyetablerte eller omlokaliserte statlige virksomheter og enheter
viser at virksomhetene over tid får rekruttert den kompetanse man
har behov for, og at rekrutteringen i stor grad er regional. I tillegg
pekes det på at et utvidet tilbud av arbeidsplasser i et arbeidsmarked
også kan gjøre det lettere å rekruttere til andre virksomheter i
området.
I løpet av perioden 2006-2011 økte statlig ansatte
med 14 500. Det er ikke nyetableringer eller større omorganiseringer
som har størst innvirkning på den geografiske fordelingen av arbeidsplasser.
Veksten har særlig foregått gjennom små, trinnvise utvidelser av
eksisterende virksomheter. Det har særlig vært vekst i statlig tjenesteyting,
som høyere utdanning og politi, men også i stedsuavhengige oppgaver
på tvers av sektorer. Dette innebærer at veksten har vært ulikt fordelt
mellom ulike typer arbeidsmarkedsregioner, med andre ord at det
meste av veksten er kommet der det har vært mest fra før. I Osloregionen
er det for eksempel langt flere statsansatte per innbyggere enn
andre steder i landet.
Jeg er enig i at arbeidsplasser «ut av Oslo»
ikke bør være et mål i seg selv. Oslo har som hovedstad mange arbeidsplasser
knyttet til sentralforvaltning, høyere utdanning og nasjonale kulturinstitusjoner.
Dette tilsier likevel ikke at det er mest hensiktsmessig eller ønskelig
at alle oppgaver som i dag utføres i Oslo nødvendigvis må være lokalisert
der. Men, det viktigste, sett opp mot tidligere års utvikling, er
å unngå at omorganisering eller vekst i større etater fører til vekst
i Osloregionen, dersom det finnes gode alternativer. Jeg ser det
ikke som formålstjenelig å ha et eget måltall for hvor mange arbeidsplasser som
skal flyttes ut av Oslo. Lokalisering må bygge på konkrete vurderinger.
I Sundvolden-erklæringen står det at Regjeringen
vil arbeide for å videreutvikle offentlig sektor og gjøre den til
en attraktiv arbeidsplass for kompetent arbeidskraft. Offentlig
sektor skal virke stabiliserende på arbeidsmarkedet, og det offentlige
skal være en moderne arbeidsgiver. I denne forbindelse har Regjeringen
sagt at man vil foreta en gjennomgang av strukturen i departementene
og direktoratene, med sikte på å forenkle og avbyråkratisere.
Moderniseringsarbeid i store virksomheter kan føre
til endring i lokalisering av hele eller deler av virksomhetene.
Prosesser for å minske kostnader eller bedre kvaliteten på tjenester
kan for eksempel innebære en konsentrasjon av oppgaver til nye eller
eksisterende enheter. Dette betyr samtidig at funksjonene potensielt
blir mer uavhengige med henhold til stedlig lokalisering. Utviklingen
av digitaliserte tjenester har også gjort at stadig flere virksomheter
er blitt lettere tilgjengelige for publikum, noe som i praksis gjør
de mer uavhengige av geografisk nærhet til tjenestemottakerne.
Fordelingen av statlig sysselsetting er et av mange
temaer Regjeringen arbeider med i forbindelse med videreutviklingen
av offentlig sektor. Jeg vil vurdere egnede fremgangsmåter for å inkludere
dette aspektet i moderniseringsarbeidet.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 3. juni 2014
Helge André Njåstad
|
Heidi Greni
|
leder
|
ordfører
|