Presidentskapet merket seg at de fleste deltakerne i den åpne høringen 29. april 2014 var svært positive til at ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter underlegges Stortinget, men at det kom en rekke innvendinger mot den foreslåtte tilknytningen til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen).

Som begrunnelse for tilknytningen til Sivilombudsmannen er det i representantforslaget vist til Ombudsmannens menneskerettighetsmandat, jf. sivilombudsmannsloven § 3. Det pekes på Ombudsmannens uavhengige rolle overfor regjeringen som den utøvende makt, og den brede fagkompetansen ved embetet. I representantforslaget erkjennes det at rollen til nasjonal institusjon for menneskerettigheter vil ha en annen karakter enn Ombudsmannen, hvis hovedfunksjon er å behandle klagesaker, og at det derfor er viktig at institusjonen blir en identifiserbar enhet med egen agenda i henhold til det mandat den er gitt. Presidentskapet er i utgangspunktet enig i dette.

Presidentskapet viser til representantforslaget og mener at selv om den nasjonale institusjonen får et selvstendig mandat og blir en identifiserbar enhet hos Ombudsmannen, vil likevel Ombudsmannen måtte ha det øverste ansvaret etter den foreslåtte modellen, og vil dermed fremstå som den formelle nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Presidentskapet viser til at Ombudsmannen som en forlengelse av sitt menneskerettighetsmandat i 2013 ble utpekt til nasjonal forebyggende mekanisme (NFM) i henhold til valgfri protokoll til FNs torturkonvensjon, som ble ratifisert og trådte i kraft for Norge samme år. Sivilombudsmannsloven § 3 a fikk i denne forbindelse følgende ordlyd: «Ombudsmannen er nasjonal forebyggende mekanisme som beskrevet i artikkel 3 i valgfri protokoll …». Presidentskapet mener at en tilsvarende løsning – at Ombudsmannen skal være nasjonal institusjon for menneskerettigheter – ikke er ønskelig.

Presidentskapet har særlig merket seg at det under den åpne høringen fra flere hold ble vist til uheldige erfaringer med dobbeltrollen som Senter for menneskerettigheter har hatt i kraft av også å være nasjonal institusjon. Det ble på dette grunnlag frarådet en ny konstellasjon hvor konkurrerende mandater potensielt kan hemme effektiv utøvelse av begge.

Presidentskapet viser til Paris-prinsippene, og er opptatt av at det ikke skal kunne reises tvil om nasjonal institusjons uavhengighet. Dette gjelder på bred basis i samfunnet, ikke bare overfor den utøvende makt. Presidentskapet mener at dette også innebærer at ansvaret for nasjonal institusjons faglige virke og organisasjon bør ligge hos institusjonens leder. Utad må nasjonal institusjon kunne oppfattes som en selvstendig, uavhengig institusjon. Presidentskapet mener at dette er viktig for institusjonens legitimitet.

Presidentskapet vil på denne bakgrunn foreslå at ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter opprettes som en selvstendig institusjon, underlagt Stortinget.

Presidentskapet mener at gode grunner taler for at ny nasjonal institusjon bør samlokaliseres med og ha en administrativ tilknytning til Ombudsmannen. Først og fremst fordi nasjonal institusjon vil kunne trekke veksler på Ombudsmannens solide kompetanse på menneskerettighetsområdet og det sterke fagmiljøet der. Presidentskapet mener at det vil være rasjonelt med en administrativ tilknytning mellom nasjonal institusjon og Ombudsmannen, som innebærer felles administrative tjenester som regnskap, IKT, arkiv, resepsjon etc. Presidentskapet er opptatt av å utnytte synergieffekten som en samlokalisering og administrativ tilknytning vil innebære. Presidentskapet har merket seg synspunkter på at samlokalisering vil kunne medføre at nasjonal institusjon ikke blir tilstrekkelig synlig i det offentlige rom, særlig i den viktige oppstartingsfasen. Presidentskapet antar at med den selvstendige organiseringen som foreslås, vil dette ikke være noe problem.

Presidentskapets medlem, Kenneth Svendsen, hadde aller helst sett at den nye nasjonale institusjonen for menneskerettigheter hadde blitt lagt direkte under Sivilombudsmannen, som en forlengelse av Sivilombudsmannens menneskerettighetsmandat som nasjonal forebyggende mekanisme (NFM). Dette medlem støtter likevel alternativt forslaget som nå foreligger, hvor den nye nasjonale institusjonen samlokaliseres og administrativt tilknyttes Sivilombudsmannen.