Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er tilfreds med at regjeringen benytter revidert nasjonalbudsjett til kun å gjennomføre en nøktern revidering av budsjettet fordi den økonomiske utviklingen tilsier at det ikke er behov for større justeringer nå. Det er imidlertid fortsatt helt sentralt hvordan oljepengene brukes. Skal Norge opprettholde veksten i økonomien er det nødvendig å legge mer vekt på produktivitet og på tilbudssiden i økonomien. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringens politikk for å satse mer på investeringer og kunnskap videreføres og styrkes.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. Det er viktig at økt bruk av oljepenger vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Dette innebærer blant annet at regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket.

Disse medlemmer viser til at veksten i norsk økonomi har vært høy siden årtusenskiftet sammenlignet med de fleste andre industriland. Vi har hatt en høy oljepris, og vi har også fått bedre betalt for andre varer vi selger til utlandet. Samtidig har prisene vært lave på flere varer som vi importerer. Dette har vært et gunstig bytteforhold for Norge. Økt aktivitet på norsk sokkel og økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet har også bidratt til høy vekst i etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft. Disse medlemmer vil påpeke at oljenæringens kjøp av varer og tjenester forventes å flate ut og vil etter hvert falle.

Disse medlemmer peker videre på at veksten i norsk fastlandsøkonomi dempet seg gjennom 2013, og at det for 2014 anslås en vekst i BNP Fastlands-Norge på knapt 2 pst., om lag på linje med resultatet fra fjoråret. Anslagene for vekst i norsk økonomi er noe lavere enn lagt til grunn høsten 2013 og under gjennomsnittet for de siste 40 årene. Sysselsettingen ventes å vokse mer moderat de nærmeste årene. Ledigheten kan gå noe opp gjennom inneværende og neste år, fra 3,5 pst. nå til om lag 3 3/4 pst. Disse medlemmer viser til at avdempingen vi har sett i fastlandsøkonomien trolig har sammenheng med ubalanser som har bygget seg opp gjennom perioden med sterk inntektsvekst etter årtusenskiftet. Både boligpriser og husholdningenes gjeld er kommet opp på svært høye nivåer. Det kan ha bidratt til svakere vekst i etterspørselen etter boliger og forbruksgoder. Også i kommunesektoren er gjeldsnivået høyt. Samtidig begrenser høye kostnader produksjonen. Både tradisjonell utekonkurrerende industri, leverandører til oljenæringen og tjenestenæringer som tidligere var lite utsatt for konkurranse utenfra, merker at norsk arbeidskraft er dyr.

Disse medlemmer peker på at velferdsutviklingen i Norge på lang sikt i stor grad avhenger av vekstevnen i fastlandsøkonomien. Særlig sentralt er veksten i produktiviteten, som var svak i perioden 2006–2013. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen vil prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Dette vil bidra til å skape et robust, konkurransedyktig og mangfoldig næringsliv. Disse medlemmer vil påpeke at den største delen av vår nasjonalformue ligger i vår fremtidige arbeidsinnsats. Derfor er styrking av kunnskap og arbeidslinjen viktige fokusområder.

Disse medlemmer peker også på den stadig sterkere todelingen av norsk økonomi, der en økende andel norske arbeidsplasser har blitt stadig mer knyttet opp mot Norges olje- og gassinntekter. Dette har gjort velferdsstaten mer avhengig av en høy oljepris og mer sårbar for internasjonale konjunktursvingninger. Disse medlemmer peker på at usikkerheten om framvoksende økonomier har økt det siste året, og at vekstevnen i disse økonomiene kan være langt lavere enn det som tidligere er lagt til grunn. Et eventuelt tilbakeslag i framvoksende økonomier kan trekke ned prisene på olje og gass og andre råvarer, noe som vil ha negative virkninger for norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fører en politikk som har som formål å øke næringslivets konkurransekraft, og dermed styrke muligheten til å skape større verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. Disse medlemmer peker på at de største forskjellene i Norge i dag er mellom de som er innenfor og de som er utenfor arbeidslivet, og at det derfor er en viktig politisk oppgave å ruste flest mulig til å delta i arbeidslivet og stå på egne ben. Gode generelle rammebetingelser for næringslivet, et stabilt skattesystem og bedre infrastruktur er viktige virkemidler for å sikre flest mulig yrkesdeltagelse og dermed små forskjeller mellom folk.

Disse medlemmer mener at skatt ikke er et mål, men et middel. Skatte- og avgiftssystemet skal brukes til å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Skattesystemet skal også stimulere til mer miljøvennlig adferd. Disse medlemmer vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å gi mer maktspredning, øke næringslivets verdiskaping og gi større frihet for familier og enkeltmennesker.

Disse medlemmer peker på at beregningsmodellen for innbyggertilskudd til kommunene for utgifter til barnehager ikke er treffsikker nok, og er tilfreds med at regjeringen har tatt initiativ til å gjennomgå denne i samarbeid med KS.

Disse medlemmer har merket seg innspillene som har kommet fra partene i arbeidslivet vedrørende permitteringsregelverket og vil følge utviklingen i arbeidsmarkedet nøye.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen arvet en norsk økonomi som er i god stand, med Europas laveste ledighet, høyere vekst enn i landene rundt oss og mange i jobb. Vi har hatt god vekst i antall private bedrifter. Statsfinansene er sterke, og bankene våre solide. Vi bor i et land preget av rettferdighet og mangfold. Rundt oss ser vi et Europa som fortsatt er preget av økonomisk krise. Statsgjelden når nye, høye nivåer, budsjettunderskuddene er store, og i mange land er den økonomiske aktiviteten fortsatt lavere enn i 2008. Nesten 27 millioner mennesker er arbeidsledige i Europa. Bak tallene er det mennesker som har mistet tryggheten og fått livet snudd opp ned. Spesielt gir den høye ungdomsledigheten grunn til bekymring. Det snakkes om en tapt generasjon i land som Spania og Hellas. Innsparinger og høy ledighet vil prege Europa i mange år framover.

Disse medlemmer viser til at Norge har blitt et bedre og mer rettferdig land de siste 8 årene. Ingen regjering har overtatt ansvaret for et land i bedre forfatning enn hva regjeringen utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet gjorde. I perioden 3. kvartal 2005 til 3. kvartal 2013 ble det skapt 350 000 nye arbeidsplasser i landet. Mer enn to tredjedeler av sysselsettingsveksten kom utenfor offentlig sektor. Statens pensjonsfond ble mer enn tredoblet. Den høye verdiskapingen ble fordelt på en god måte mellom bedrifter og lønnstakere. De store pengene ble brukt på å styrke fellesskapsløsninger for alle foran skattekutt til de få. Norge var i perioden 2006–2013 et av svært få land der de økonomiske forskjellene mellom folk ble redusert. Disse medlemmer registrerer at sittende regjering har staket ut kursen for økte forskjeller. Disse medlemmer vil advare mot denne utviklingen.

Disse medlemmer viser til at revidert nasjonalbudsjett er en revisjon av det budsjettet som ble lagt frem i høst, med oppdaterte anslag for økonomien. Revidert nasjonalbudsjett er altså ikke tiden for nye, store satsinger. Det vil imidlertid kunne være problemstillinger som har oppstått etter at budsjettet ble lagt frem, som ikke var kjent da budsjettet gikk i trykken, og som bør adresseres allerede i forbindelse med revidert. Disse medlemmer konstaterer med skuffelse at regjeringen ikke benytter muligheten til å rette opp feilene fra tilleggsproposisjonen i høst.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2014 som gikk imot regjeringens økte oljepengebruk. Arbeiderpartiet hadde i sitt budsjettforslag likevel mer penger til viktige satsinger – på barnehageplasser, permitteringsordningen, bistand og kulturformål – fordi man stemte mot regjeringens usosiale skattekutt. 40 pst. av skattekuttene gikk til de om lag fire prosentene med de høyeste inntektene. Folk med lave og middels inntekter, og uten formue, ble avspist med rundt en femtiøring i skattekutt per dag. Disse medlemmer viser til at situasjonen for mange ville vært annerledes med Arbeiderpartiets budsjettforslag, eksempelvis ville en vært i rute med å få til to barnehageopptak i året, og det ville vært mer lønnsomt å jobbe. Disse medlemmer forholder seg imidlertid til det vedtatte budsjettet, og vil anvise sine omprioriteringer innenfor de foreslåtte rammene.

Da regjeringen økte kontantstøtten, la den til grunn at etterspørselen etter barnehageplasser ville bli redusert med 4 090 plasser. Fasiten viser at etterspørselen i stedet har økt. Behovet er om lag 4 500 plasser. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at regjeringen, som nå erkjenner at de bommet i sine anslag i høst, ikke gjør noe for å kompensere kommunene. Det er vel og bra at regjeringen skal utrede en ny beregningsmodell for etterspørselen, men kunnskapen om hvor mange som trenger plass finnes allerede. Familiene trenger ikke utredninger, de har behov for handling. Disse medlemmer er urolige for at den bevisste underfinansieringen som regjeringen legger opp til, vil tvinge kommunene til å kutte i andre viktige oppgaver. Kommunene opplever i tillegg reduserte skatteanslag for første gang på ti år, da dagens statsminister var kommunalminister. Disse medlemmer viser til at Kommunenes Sentralforbund i stortingshøringen om revidert nasjonalbudsjett meldte at svekket skatteinngang og regjeringens barnehagekutt vil kunne gå ut over kommunenes satsing på rus, psykiatri og skolehelsetjeneste. Disse medlemmer er kritiske til at en regjering som i høst satte rekord i oljepengebruk, og som øker oljepengebruken ytterligere i revidert nasjonalbudsjett, velger å nedprioritere disse viktige oppgavene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i årets budsjett valgte å svekke permitteringsordningen. Innstrammingene medfører en dobling av kostnadene for arbeidsgiver ved permittering. Tilbakemeldingene fra næringslivet er at det blir for kostbart å bruke permittering som et virkemiddel for å beholde verdifull kompetanse i perioder med mindre aktivitet, og at en nå må gå rett til oppsigelser. Disse medlemmer viser til at LO og NHO i stortingshøringen kom med samstemt kritikk av regjeringens innstramminger. Ifølge disse organisasjonene bidrar regjeringen til at folk mister jobben. Boligprodusentenes forening skrev i sitt høringsinnspill til komiteen at:

«Det er svært skuffende at regjeringen ser bort fra at partene i arbeidslivet står samlet når det gjelder reversering av innstramningene i permitteringsregelverket som ble gjort gjeldende fra 1. januar 2014. Innstramningene øker faren for flere oppsigelser, skaper uforutsigbarhet for de ansatte og en ytterligere belastning spesielt for små og mellomstore bedrifter. Dagens regelverk har allerede ført til at bedriftene sier opp ansatte fremfor å permittere og dermed mister bedriftene viktig kompetanse. Offentlig statistikk bekrefter denne utviklingen.»

Disse medlemmer mener det er uklokt av regjeringen ikke å lytte til næringslivet, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, spesielt i en situasjon hvor regjeringen selv varsler om noe svakere vekst og økende arbeidsledighet. Disse medlemmer ber regjeringen følge utviklingen i arbeidsmarkedet nøye.

Disse medlemmer viser til at Syria er rammet av verdens verste borgerkrig. Mer enn 120 000 mennesker er drept og 9 millioner mennesker er på flukt. Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen har bedt om 1 mrd. kroner til humanitær bistand i Syria. Disse medlemmer mener regjeringen ligger langt unna det nivået som trengs.

Disse medlemmer mener regjeringen kaster bort muligheten til å rette opp egne feil fra budsjettet i høst. Barnefamilier, arbeidstakere og humanitær bistand prioriteres ned, til fordel for billigere vin og båtmotorer. Disse medlemmer mener regjeringen med sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett stiller feil diagnose for hvilken politikk Norge trenger, og tar nye skritt i feil retning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtalen av Senterpartiets prioriteringer i revidert nasjonalbudsjett 2014 under kapittel 3.2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at sammenliknet med de fleste andre europeiske land, er Norge i en svært heldig økonomisk situasjon, men at det ikke av den grunn mangler utfordringer det er viktig å ta tak i. Dette medlem uttrykker derfor undring over de prioriteringer regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere har gjort i revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem viser til fjorårets komitébehandling av revidert nasjonalbudsjett, der det daværende borgerlige mindretallet skrev: «(…) Landet trenger en ny regjering etter 8 (sic) år med rødgrønt styre. Det er behov for nytenkning og en ny kurs på flere områder». Dette medlem kan for så vidt være enig i at den politiske styringen av Norge etter valget bærer preg av en ny kurs, men er usikker på hvorvidt omfattende overføring av penger og makt fra arbeidstakere, fra barnefamilier, fra distriktene, kort sagt fra folk flest til den rikeste prosenten i landet, kan sies å være særlig nytenkende. Ikke minst i ei tid der den internasjonale meningsbrytningen ellers domineres av behovet for mer omfordeling og mindre forskjeller.

Dette medlem vil påpeke at det er en tid for alt, og at hvor enn hyggelig økte taxfreekvoter og billigere båtmotorer er, finnes det tallfestede og udekkede behov i kommunene som er viktige for tusenvis av menneskers hverdag – behov som har oppstått som følge av regjeringens egen kuttpolitikk. Dette medlem merker seg for eksempel at verken advarslene fra partene i arbeidslivet, eller signalene om at flere vil bli sagt opp som følge av regjeringens endringer i permitteringsregelverket, har gjort særlig inntrykk på regjeringen. Dette medlem merker seg videre at regjeringspartiene har erkjent at det er bevilget for lite penger til barnehager og til lærlingeplasser i 2014, og vil i denne sammenheng sitere Khalil Gibran: «Ingen kan lære dere mer enn det som allerede ligger i dvale i dere når deres egen erkjennelse våkner». Å erkjenne tidligere feil skal roses, men i erkjennelsen ligger kun halve jobben. Dette medlem mener at regjeringspartienes samt Venstres manglende evne til å i sin helhet rette opp underfinansieringen av barnehagesektoren er spesielt påfallende, tatt i betraktning at kostnadene ved partienes populistiske taxfree- og båtmotorpolitikk tilsvarer det beløp som må til for å dekke opp de tapte barnehageplassene. Dette medlem mener derfor at erkjennelsen umulig kan være ekte – i erkjennelsens natur ligger viljen til å gjøre opp for seg.

Dette medlem mener de foreslåtte endringer i statsbudsjettet 2014 ikke synliggjør ambisjoner om å redusere økonomiske forskjeller og bidra til et mer rettferdig Norge og en mer rettferdig verden. Dette medlem viser til den humanitære krisen i Syria, og merker seg at regjeringen ikke har funnet rom for å verken ta imot flere flyktninger som trenger hjelp og beskyttelse, eller gi mer økonomisk nødhjelp til ofrene for borgerkrigen. Dette medlem vil påpeke at Syrias naboland, som alle er i en helt annen økonomisk og sosial situasjon enn Norge, har tatt imot den klart største andelen syriske flyktninger, i alt 2,5 millioner mennesker til nå, og mener Norge både har plass og råd til å hjelpe flere mennesker. Dette medlem mener det reviderte nasjonalbudsjettet i større grad bør gjenspeile Norges mulighet til å vise internasjonal solidaritet, og vil ta til orde for å prioritere dem som trenger det mest.

Dette medlem mener profilen i regjeringens politikk skaper et bilde av et mindre raust og mer innadvendt Norge, med et lavere ambisjonsnivå. I denne sammenheng vil dette medlem vise til ettergivenheten for diktaturet Kina i forbindelse med Dalai Lamas besøk til Norge i 2014, det nye stortingsflertallets vilje til å ratifisere en handelsavtale med Colombia som ikke sikrer grunnleggende menneskerettigheter, og regjeringens reduksjon i antall flyktninger som tas imot i Norge sammenliknet med den rød-grønne regjeringens forslag, som noen eksempler på en mindre solidarisk kurs i norsk politikk. Dette medlem mener regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett bekrefter dette bildet.

Dette medlem viser til at det manglende ambisjonsnivået også gjør seg gjeldende i norsk distriktspolitikk, og gjør oppmerksom på at Nord-Norge har opplevd stor og etterlengtet vekst senere år. Utviklingen har kommet som en følge av målrettet satsing innad i regionen og ikke minst som følge av den rød-grønne regjeringens satsing. For Sosialistisk Venstreparti har målet vært å fremme en landsdelsutvikling som er på nordlendingenes premisser, ikke på premissene til oljeselskaper, redere eller mineralselskaper.

Dette medlem mener at vi et halvår inn i den blå regjeringens første statsbudsjett kan se en helt ny utvikling. Regjeringen trekker systematisk ned den statlige satsingen gjennom en serie kutt, som økt arbeidsgiveravgift, en kommuneøkonomi med slagside mot Nord-Norge, store kutt i regional utvikling og avvikling av finnmarks- og svalbardtillegget i barnetrygden. Regjeringen svekker målrettet fiskeriene i nord gjennom regionalisering av leveringsforpliktelsene for torsketrålkvoter, strukturering av fiskebåter under 11 meter, kutt i marint verdiskapingsprogram, fjerning av satsing på markedsadgang for norsk fisk i utlandet, kutt i støtten til Nofima, og kutt i føringstilskudd, lineegningstilskudd og sikkerhetsopplæring for fiskere.

Dette medlem vil påpeke at regjeringen har lagt ned Direktoratet for økonomistyring sin avdeling i Tromsø, og vurderer å legge ned Veterinærinstituttet i Tromsø og Rettsgenetisk senter, og at de i tillegg vurderer å flytte Senter for kunst og kultur i utdanningen fra Bodø til Oslo. Dette medlem mener det er rom for å hevde at sjeldent har en landsdel blitt så hardt rammet innenfor ett budsjettår.

Dette medlem viser til spørretimen 28. mai 2014 og statsminister Erna Solbergs uttalelse:

«Veldig mye av statistikken viser at det går bra i Nord-Norge. Det er jeg glad for. Det betyr at det er et nytt, lønnsomt næringsliv, ikke minst knyttet til olje- og gassvirksomhet, som bidrar til å løfte regionen til ikke å være så avhengig av særordninger, slik at den i mye større grad i årene fremover faktisk kommer til å være et økonomisk tyngdepunkt i Norge.»

Dette medlem merker seg at regjeringen later til å tro at det er større gevinster for landsdelen i å orientere satsingen mer i retning av petroleum og mineraler enn for eksempel fiskeri, reiseliv og havbruk. Det er uklart hvilket faktagrunnlag denne strategien bygger på. Dette medlem viser til at fagrapportene fra regjeringens kunnskapsinnhenting om verdiskapning i reiseliv og fiskerinæringen i Lofoten, Vesterålen og Senja viste at fiskerinæringen og reiselivsnæringen både hver for seg og til sammen står for langt flere arbeidsplasser enn selv de aller fagreste løftene fra oljeindustrien.

Dette medlem mener derfor at regjeringens strategi ikke bare vil svekke velferden og de mest løfterike næringene i nord, den vil også gjøre nordlendingene mer avhengig av selskaper utenfra som aldri vil kunne skape tilsvarende utvikling og sysselsetting.