Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger
i proposisjonen frem forslag til endringer i plan- og bygningsloven
(LOV-2008-06-27-71).
Proposisjonen bygger på høringsnotat utarbeidet av
departementet og høringsuttalelsene til dette. Høringen pågikk i
perioden 28. juni 2013 til 25. oktober 2013. Se proposisjonen for
oversikt over høringsinstanser og for en nærmere beskrivelse av
uttalelsene til de enkelte forslagene.
Det går frem av proposisjonen at regjeringen
vil gjøre det enklere og billigere å bygge boliger, blant annet
ved å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan-
og bygningsloven. Raskere saksbehandling i balanse med rettssikkerhet
og god kvalitet i det ferdige produkt er et siktemål for regelverket.
Plan- og bygningsloven representerer et meget omfattende
regelverk for blant annet å styre arealbruk og det bygde miljø i
Norge. Ny plan- og bygningslov (byggesaksdelen) trådte i kraft 1. juli
2010. Det fremgår av proposisjonen at det således ikke er departementets
ambisjon å foreta noen fullstendig gjennomgang av lovens system for
saksbehandling, ansvar, kontroll og tilsyn ved denne revisjonen.
Det går frem av proposisjonen at intensjonen med
endringsforslagene er å effektivisere byggesaksprosessene. Målet
er rask og effektiv saksbehandling og god forutsigbarhet for alle involverte.
Et mål med forslagene er å fremheve byggesaksdelen av plan- og bygningsloven
som en «ja-lov», det vil si at tiltakshavere skal ha rett til å
gjennomføre tiltak som ikke er i strid med lov, forskrift eller
plan. Dette er en prinsipiell grunntanke for denne delen av loven,
men som ofte settes til side i den praktiske saksbehandlingen hvor
tiltakshavere opplever uforutsigbare og skiftende krav til både
ansvar og dokumentasjon, ikke bare mellom kommuner, men også mellom saksbehandlere
i samme kommune. Departementet ønsker gjennom forslagene å redusere rommet
for tilfeldig lokalt skjønn i byggesaksprosessen, blant annet gjennom
å tydeliggjøre ansvaret til den enkelte.
Eksempler på forenklinger som fremmes i proposisjonen
er fritak for søknadsplikt for mindre frittliggende bygg som er
i overensstemmelse med plan og regelverk for øvrig. Forslagene omfatter
også forenklinger i reglene om nabovarsling og klage, noen flere
tidsfristregler, med mer.
Det er etter departementets oppfatning rom for
i forskrift å forenkle søknadssystemet og saksbehandlingen for en
del tiltak med utgangspunkt i saksbehandlingskategoriene i loven.
En bakgrunn for noen av de endringer som foreslås
er at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har åpnet en sak mot Norge, der
de mener at lovens krav om godkjenning av foretak er i strid med
tjenestedirektivet. På denne bakgrunn foreslås opphevelse av kravet
om lokal godkjenning av foretak.
Når krav om lokal godkjenning fjernes, forsvinner
en mulighet for å fange opp foretak som ikke er kvalifisert, eller
som på annen måte er useriøse. I proposisjonen foreslår departementet derfor
andre virkemidler for å møte denne utfordringen.
Det pekes i proposisjonen på at sentral godkjenning
fortsatt må spille en viktig rolle, både som et hjelpemiddel for
å gi seriøse foretak et konkurransefortrinn, og som et virkemiddel
for å lette kommunens tilsynsvirksomhet.
Når godkjenning faller bort, vil det bli vanskeligere
å fange opp useriøse foretak, og byggenæringen har etterlyst bedre
virkemidler. I proposisjonen foreslår departementet derfor at det
legges til rette for at departementet eller den det bemyndiger kan
føre tilsyn med foretak i byggesaker også der foretaket ikke er
sentralt godkjent. Det foreslås også en hjemmel for å opprette et
register over foretak som har hatt ansvarsrett, for å hjelpe kommunene
i deres tilsyn med foretakene.
Det går frem av proposisjonen at departementet imidlertid
er klar over at disse tiltakene, som i første rekke fanger opp større
arbeider, ikke nødvendigvis er nok til å ta tak i problemene næringen
opplever.
Det vises i proposisjonen til at departementet
vil invitere byggenæringen og andre berørte til en dialog om tiltak
som kan være effektive for å sikre kvalitet i byggverk og stanse
useriøse foretak.
Departementet vil i løpet av våren foreta en
gjennomgang av tilgjengelighetskrav for boliger i byggteknisk forskrift.
Departementet fremmer i vår også forslag om forenklinger
i planprosessen.
Det fremgår også av proposisjonen at departementet
har satt i gang arbeid med sikte på å komme tilbake med forslag
til mer strukturelle tiltak for effektiv tilrettelegging for utbygging.
Departementet vil i denne sammenheng blant annet vurdere:
Bedre sammenheng
mellom planprosess og byggesak for å få disse til å virke mer effektivt
sammen for å korte ned den samlede tidsbruken.
Bedre samordning mellom tilgrensende regelverk.
Bedre samhandling mellom kommunene og sektormyndighetene.
Redusere antallet innsigelser og øke det
lokale selvstyret.
Tydeliggjøring av de ulike parters roller
og ansvar i byggesaken.
Økt digital samhandling i byggesaksprosessene.
Det fremgår av proposisjonen at departementet, parallelt
med regelverksforenklinger, legger stor vekt på IKT-utvikling og
digitalisering. Effektiviseringsgevinster vil i like stor eller
større grad kunne hentes ut ved tilrettelegging for økt bruk av
IKT og kompetansehevende tiltak gjennom veiledning og samarbeid
med næringen, kommunene, fylkene og andre berørte.
For å hente ut effektiviseringsgevinster og
samtidig opprettholde høy kvalitet i byggetiltakene, viser departementet
i proposisjonen til at det er avgjørende at regelverk og administrative
prosesser legger til rette for økt digital samhandling i plan- og
byggesaksprosesser.
Det pekes i proposisjonen på at målet er å kunne gi
innbyggere og næringsliv tilbud om gode selvbetjeningsløsninger.
Utvikling av digitale verktøy vil gjøre det enklere å følge regelverket, og
slik at søknadsprosessen og saksbehandlingen blir mer effektiv for
både kommunene, innbyggerne og næringsliv.
Det fremgår av proposisjonen at det er et mål
å legge til rette for mer automatisert saksbehandling og vedtak
både i enkle og i mer komplekse byggesaker. Det er et mål at den
som bygger får støtte og hjelp fra selvbetjeningsløsninger til å gjøre
valg i samsvar med regelverket, og dermed sikre riktig kvalitet
på det som bygges.
Det pekes i proposisjonen på at et regelverk
som legger til rette for å utvikle gode selvbetjeningsløsninger
og digitale verktøy vil være en viktig forutsetning for å oppnå
effektiviseringsgevinster for aktørene i byggenæringen. Dette vil
kreve en tilpasning og utvikling av deler av regelverket som i dag
er uklart eller skjønnsbasert. Forskrifter må i større grad utformes
som konkrete krav, for eksempel klare avgrensninger på høyde, avstand
og plassering.
Utvikling av IKT-verktøy og regler er ikke tilstrekkelig
for å nå målsettingene om en helautomatisert byggesaksprosess. Det
vil også kunne være behov for oppdaterte digitale kart- og planverk
med høy kvalitet.
Departementet er allerede i gang med å utvikle en
strategi med sikte på å etablere ByggNett. ByggNett er ment å være
en felles samhandlingsplattform for bygging og byggesaker som skal være
åpen for alle, både praktiske brukere og tilbydere av ulike systemer.
Direktoratet for byggkvalitet er gitt ansvaret for å utvikle strategien, i
løpet av 2014. Direktoratet har lenge arbeidet med videreutvikling
av dagens løsning, ByggSøk, som er det nasjonale systemet for elektronisk
søknad i plan- og byggesaker, utviklet og driftet av direktoratet.
Innenfor rammene av ByggNett foregår det et samarbeid
mellom direktoratet og KS om en pilot (ByggLett) for mer helhetlig
elektronisk behandling av enkle saker. Arbeidet vil legge grunnlag
for at systemer for full elektronisk saksbehandling kan prøves ut
i kommuner i 2015.
I proposisjonens kapittel 1.3 gis et sammendrag av
forslagene og i kapittel 15 er det merknader til de enkelte bestemmelsene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen,
og Tone-Helen Toften, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur,
Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari
og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S.
Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N.
Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
viser til Prop. 99 L (2013–2014) Endringer i plan- og bygningsloven
(forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning
av foretak).
Komiteen viser til at det over
tid har vært behov for forenklinger og oppmykninger i plan- og bygningsloven.
Lovforslaget ble sendt på høring av regjeringen Stoltenberg
II. Høringen har resultert i 121 uttalelser fra både næring og offentlige
instanser og har gitt et godt grunnlag for det endelige resultat.
Komiteen viser videre til komiteens
høring i saken 22. mai 2014, der følgende organisasjoner møtte:
Arkitektbedriftene i Norge, Norsk Vann, Norske Boligbyggelags Landsorganisasjon,
Boligprodusentenes forening samt NITO.
Komiteen er positiv til at det
nå tas nye grep som vil gjøre det både enklere og rimeligere å bygge
nye boliger og utføre mindre tiltak på egen eiendom.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det gjennom mange år har blitt bygget for få boliger
i Norge. Det har gjort det vanskelig å komme inn på boligmarkedet
for dem som i dag står utenfor. Befolkningsveksten i landet er formidabel.
Det er ikke en overdrivelse å anta at det vil måtte bygges like
mange boliger de neste 20–30 årene som de siste 100 år. De siste
årene har det likevel blitt bygget 10 000 færre boliger per år enn
det som trengs for å møte befolkningsveksten.
Flertallet mener at offentlige
reguleringer ikke skal forsinke eller fordyre boligbygging. Det
må sikres raskere saksbehandling av byggesaker, og en forenkling
av plan- og bygningsloven er etterlyst av både offentligheten, næringen og
kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at både lokalpolitikere
og utbyggere mener at de tekniske byggeforskriftene må, i samarbeid
med byggebransjen, forenkles.
Disse medlemmer mener at god
boligpolitikk først og fremst handler om å legge til rette for raskere
boligbygging, enklere søknadsprosesser og færre krav, detaljer og
innsigelser. Det handler om å vise tillitt til den enkelte borger, byggenæringen
og ikke minst å forsterke det lokale selvstyret.
Disse medlemmer er enige i både
problembeskrivelsene og løsningene som presenteres gjennom proposisjonen. Disse
medlemmer slutter seg til proposisjonens innhold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er positive til tiltak som
kan bidra til å gjøre byggesaksbehandlingen mer forutsigbar og effektiv. Forslagene
har utgangspunkt i Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre
samfunn, som ble fremlagt av regjeringen Stoltenberg II. Behovet
for effektivisering og forenkling av plan- og byggesaksprosessene
ble også fremhevet i Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve –
ein bustadspolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar.Disse medlemmer mener
det er positivt at regjeringen Solberg viderefører dette forenklingsarbeidet,
og i all hovedsak viderefører forslagene som ble sendt på høring
av regjeringen Stoltenberg II.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
viktig å fremheve byggesaksdelen av plan- og bygningsloven som en
«ja-lov». Dette innebærer at tiltakshavere skal ha rett til å gjennomføre
tiltak som ikke er i strid med lov, forskrift eller plan. Disse
medlemmer vil påpeke at forenklinger ikke må gå på bekostning
av viktige samfunnshensyn og hensynet til kvalitet. Disse
medlemmer er bekymret for utviklingen i byggenæringen med økt
sosial dumping, tap av kompetanse, rekrutteringsproblemer og kvalitetsutfordringer.
Dette bidrar til utfordringer for de seriøse aktørene og for næringen
som helhet.
Disse medlemmer mener det derfor
er avgjørende med gode kompenserende tiltak dersom ordningen med
lokal godkjenning avvikles.
Disse medlemmer har med interesse
merket seg at Byggenæringens landsforening har nedsatt et ekspertutvalg
som skal se på kvalifikasjoner i byggenæringen og foreslå tiltak
som kan bidra til å redusere problemet med useriøse og dårlig kvalifiserte
tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at utvalget skal levere sine
forslag 1. september 2014. Disse medlemmer viser
til at krav om lokal godkjenning av foretak oppheves og mener det
er hensiktsmessig at eventuelle tiltak for å styrke kompetansen
i næringa iverksettes samtidig som de foreslåtte endringene i loven.
Disse medlemmer mener man skal
ta signalene fra en samlet byggenæring på alvor når de påpeker at
det er vanskelig å forholde seg til nytt regelverk som blir vedtatt
når det ikke er en dato for iverksetting. Næringen har utfordringer
med produktivitet som forsterkes av stadige endringer i regelverket. Disse
medlemmer mener derfor regjeringen bør sette en fast dato
for fremtidige endringer i regelverket slik at endringene uavhengig
av vedtakstidspunkt blir iverksatt hvert annet år.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 99 L (2013–2014)
om endringer i plan- og bygningsloven. Disse medlemmer viser
til at intensjonen med endringsforslagene er «å fremheve byggesaksdelen
av plan- og bygningsloven som en ja-lov», dvs. at tiltakshaver skal
ha rett til å gjennomføre tiltak som ikke er i strid med lov, forskrift
eller plan. Det presiseres at tiltakshaver sjøl må kunne stå ansvarlig
for mindre tiltak på egen eiendom når de er i samsvar med regelverket
at og hun/han derfor sjøl må skaffe seg oversikt over hvilke regler
som gjelder for gjennomføring av tiltaket. Forslagene legger opp til
et stort ansvar for tiltakshavere, og forutsetter at de kjenner
til regelverk og reguleringsplaner på et detaljert nivå. Disse
medlemmer vil også påpeke at komiteen burde hatt lengre
tid på å foreta de nødvendige vurderinger og innhente uttalelser
fra flere høringsinstanser når det gjelder så store endringer i
plan- og bygningsloven. Disse medlemmer påpeker at
det gikk få arbeidsdager fra saken kom til kommunal- og forvaltningskomiteen
til høringen ble avholdt. Det kom 5 høringsinstanser på høringen. Disse
medlemmer viser til høringen som ble holdt i komiteen 22. mai
2014, og at alle høringsinstanser var svært kritiske til flere av forslagene
i proposisjonen. Disse medlemmer mener det er behov
for visse forenklinger i byggesaker, og støtter en del av forslagene
som er fremmet. Imidlertid vil flere av forslagene, etter disse
medlemmers vurdering, bidra til mer uforutsigbarhet, flere
ulovlige tiltak, lettere for useriøse aktører i bransjen og flere
tvister som vil belaste rettsapparatet, i stedet for den ønskede
effektiviseringen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader under de ulike forslagene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter opp under
arbeidet med økt bruk av IKT i byggesaksprosessene, herunder arbeidet
med å etablere ByggNett. Med gode selvbetjeningsløsninger vil det
bli enklere å følge regelverket og innebærer en stor effektivisering
for både kommunene og innbyggerne.