I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi Kystverket i
oppdrag å foreta en faglig vurdering av anløpsforholdene i Mehamn,
og i tillegg gi Kystverket i oppdrag å tilråde eventuelle tiltak
for å sikre anløp fremover.»
Det vises ellers til dokumentet for begrunnelse for
forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit
og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland,
Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg
Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra
Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne
Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til representantforslaget
og til vedlagte brev til komiteen av 26. mai 2014, 6. juni 2014
og 12. juni 2014 fra Samferdselsdepartementet v/statsråden med hhv.
uttalelse til representantforslaget og svar på spørsmål stilt av
komiteen.
Komiteen er gjort kjent med at
hurtigruteskipet «MS Polarlys» sammenstøtte med kaia i Mehamn –
den såkalte Nordkynterminalen – i april 2012. Komiteen er
også kjent med at en annen kai i Mehamn – den såkalte Industrikaia
– en periode ble benyttet ved anløp i Mehamn, før Nordkynterminalen
igjen ble benyttet. Fra januar 2014 har Hurtigruten ikke anløpt
Mehamn i det hele tatt.
Komiteen viser til brevet fra
samferdselsministeren av 26. mai 2014 der det påpekes at det er Hurtigruten
som rederi som har det overordnede ansvaret for sikker drift av
sine skip, og at det er skipenes kapteiner som har ansvar for sikker
daglig drift. Komiteen er enig i denne vurderingen.
Samtidig mener komiteen at det anløpsmønsteret som
er bestemt i kontrakten mellom staten og Hurtigruten, skal følges.
Slik komiteen ser det, kan det virke som om det i
Mehamn er oppstått en situasjon der Hurtigruten som rederi hevder
at full stans i alle anløp skyldes sikkerhetsmessige vurderinger
av hurtigruteskipenes kapteiner, mens de lokale havnemyndighetene betviler
dette ettersom Hurtigruten periodevis har anløpt Mehamn etter sammenstøtet
med kaia i april 2012. Komiteen synes det er synd
at situasjonen virker å ha vært fastlåst.
Komiteen viser til at forslagsstiller
i representantforslaget foreslår at regjeringen skal gi Kystverket
i oppdrag å foreta en faglig vurdering av anløpsforholdene i Mehamn,
og å gi Kystverket i oppdrag å tilråde eventuelle tiltak for å sikre
anløp fremover. Komiteen har merket seg at samferdselsministeren
i sitt brev til komiteen av 26. mai 2014 mener det ikke vil være
riktig å gi Kystverket et slikt oppdrag, og at samferdselsministeren
mener at en vurdering fra Kystverket kan legge press på kapteinenes
vurderinger og vil kunne undergrave prinsippet om hvem som skal
ta den endelige vurderingen av sikkerheten ved skipets navigasjon
og manøvrering.
Komiteen finner det ikke riktig
å be om at Kystverket foretar en faglig vurdering av anløpsforholdene
i Mehamn eller kommer med forslag til tiltak, ettersom det faller
utenfor Kystverkets ansvar. Å vurdere tilstanden på kaier er et
forhold mellom havnemyndigheter og rederi.
Komiteen mener det aldri skal
være tvil om at det er kapteinene som til enhver tid skal ha ansvar
for de sikkerhetsmessige vurderinger knyttet til navigasjon og manøvrering.
Samtidig mener komiteen at er det uheldig dersom
Hurtigruten som rederi kan velge å sløyfe alle anløp i en av havnene
over en lengre periode, slik situasjonen nå er i Mehamn.
Staten kjøper tjenester fra Hurtigruten på strekningen Bergen–Kirkenes
for store summer. Da må også Hurtigruten levere tjenester i tråd
med kontrakten og de krav som er satt fra statens side. Komiteen finner det
nødvendig å slå fast at det vedtatte anløpsmønsteret for Hurtigruten
skal følges. Dersom en av partene ønsker å endre på anløpsmønsteret,
må det forhandles om det i tråd med bestemmelsene som omhandler det
i kontrakten som gjelder for perioden 1. januar 2012–31. desember
2019. Komiteen er ikke kjent med at noen av partene
ønsker det, og forutsetter derfor at dagens anløpsmønster følges
– inkludert Mehamn.
Komiteen har registrert at lokale
havnemyndigheter i Mehamn utad har meddelt at hurtigrutekaia ved
Nordkynterminalen i Mehamn vil være ferdig utbedret i august/september
2014. Komiteen forutsetter at Hurtigruten anløper
Mehamn umiddelbart etter at kaia er ferdig, og ber regjeringen om
å følge opp dette slik at avklaringer om når anløp igjen kan finne
sted, foretas mellom Hurtigruten og lokale havnemyndigheter underveis
i anleggsperioden.
Komiteen viser til representantforslaget
og merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:69 S (2013–2014)
– representantforslag fra stortingsrepresentanten Johnny Ingebrigtsen
om faglig vurdering av Hurtigrutens anløpsforhold i Mehamn – vedlegges
protokollen.
Jeg viser til brev av 20. mai 2014 fra Stortingets transport-
og kommunikasjonskomité der det bes om uttalelse til Dokument 8:69
S (20013-2014) fra stortingsrepresentanten Johnny Ingebrigtsen om
faglig vurdering av Hurtigrutens anløpsforhold i Mehamn.
Forslaget representanten Johnny Ingebrigtsen fremmer
i Dokument 8:69 S (2013-2014) er tidligere tatt opp av representanten
i spørsmål nr. 473 (2013-2014) til skriftlig besvarelse. Jeg viser
til mitt svar av 18. mars 2014 på dette spørsmålet, der jeg framholdt følgende:
”Jeg forstår det slik at situasjonen i Mehamn er diskutert
mellom havna og Hurtigruten ASA, men at man har ulike vurderinger
av sikkerheten ved anløp i havnen så lenge skaden på kaia ved Nordkynterminalen
ikke er utbedret. Saken er også tatt opp i et møte mellom Hurtigruten
ASA og Samferdselsdepartementet i januar i år. Hurtigruten har orientert
om at de fortsatte å anløpe Mehamn en periode etter skaden på kaia
ved Norkynterminalen, men etter tilbakemelding fra kapteinene fant
selskapet at det ikke var sikkerhetsmessig forsvarlig å fortsette
anløp av denne kaia. I følge selskapet tilfredsstiller heller ikke Industrikaia
i Mehamn kravet til sikkerhet, ut fra kapteinenes vurderinger. Selskapet
har derfor vurdert det som riktig å kansellere anløp av Mehamn inntil
kaia ved Nordkynterminalen er reparert.
Etter skipssikkerhetsloven
har Hurtigruten ASA som rederi det overordnede ansvaret for sikker
drift av sine skip og hurtigruteskipenes kapteiner har ansvaret
for sikker daglig drift, herunder at navigering av skipene ivaretar
sikkerheten til skip, passasjerer og mannskap. Rederiets og kapteinens
vurderinger må derfor være avgjørende når det er spørsmål om det
er forsvarlig for skipene å anløpe en havn.
Jeg mener
det på denne bakgrunn ikke vil være riktig at Kystverket skal gå
inn i saken, siden Kystverket verken har myndighet eller rolle knyttet
til sikker drift eller navigering av Hurtigrutens skip.”
Representanten Ingebrigtsen framholder at han ikke
ønsker å gå inn for ”politisk overstyring av
de vurderinger som ligger til skipets kaptein”. Jeg mener
en vurdering fra Kystverket, slik det er formulert i forslaget,
nettopp kan legge press på kapteinenes vurderinger. Det vil i så
tilfelle undergrave et svært gammelt og viktig prinsipp om hvem
som skal ta den endelige vurderingen av sikkerheten ved skipets
navigasjon og manøvrering. Kystverket kan ikke på et generelt grunnlag
foreta en slik vurdering. Det er derfor denne vurderingen er og
skal være kapteinens.
Jeg viser til brev av 3. juni 2014 fra Stortingets transport-
og kommunikasjonskomité med oppfølgingsspørsmål 2 og 3 i tilknytning
Dokument 8:69 (20013-2014).
”Det er det enkelte rederi
og den enkelte kaptein som må vurdere hvilke havner det er forsvarlig
å anløpe.
- Hvordan vurdere likevel
departementet at den kai som tidligere er blitt funnet egnet å anløpe,
blir besluttet som ikke forsvarlig å anløpe – selv ikke under
optimale værforhold – av samtlige av rederiets kapteiner?”
Som vist til i mitt brev av 26. juni 2014 til
Transport- og kommunikasjonskomiteen har Hurtigruten ASA som rederi
det overordnede ansvaret etter skipssikkerhetsloven for sikker drift
av sine skip. Kapteinene har etter loven bl.a. ansvar for sikker
navigering av sitt skip og de skal medvirke til at rederiets
kan oppfylle plikten om sikker drift. Hurtigruten har orientert
om at de, på bakgrunn av tilbakemeldinger fra sine kapteiner, har
foretatt en sikkerhetsmessig vurdering av anløp av Mehamn. Denne
vurderingen, foretatt av de ansvarlig etter skipssikkerhetsloven
for sikkerheten for både passasjerer og mannskap, legger jeg til
grunn.
”Hvordan er avtalen mellom
staten og Hurtigruten utformet når det gjelder rederiets mulighet
til å sløyfe anløp i visse havner på permanent basis?”
Etter § 6 i gjeldende avtale (vedlagt) kan hver
av partene be om forhandlinger, herunder om endring av enkeltanløp.
”Kan rederiet til enhver
tid droppe samtlige anløp på et av de avtalte anløpssteder når det
fra rederiets side begrunnes ut fra sikkerhetsmessige forhold?”
Jeg viser her til mitt svar på spørsmål 2 samt
§ 8 Force majeure i avtalen.
”Hvilke økonomiske konsekvenser
i godtgjøringen fra staten medfører dropp av anløp fra Hurtigruten?”
Sløyfing av anløp begrunnet i force majeur,
jf. avtalens § 8 fritar også staten for å betale vederlaget som
tilsvarer bortfallet av anløpet. Så langt har departementet ikke
foretatt trekk i godtgjørelse knyttet til Mehamn.
Jeg viser til brev 10. juni 2014 fra Stortingets transport-
og kommunikasjonskomite med oppfølgingsspørsmål 4 i tilknytning
til Dokument 8: 69 S (2013-2014).
”I svar i brevet 6. juni 2014 viser departementet til
bestemmelsen om force majeure i avtalen mellom staten og Hurtigruten.
I avtalen § 8 heter det innledningsvis:
”Det foreligger force majeure når en av partene er
forhindret i å oppfylle kontrakten på grunn av forhold som ligger
utenfor hans kontroll, så som krig, terror, ekstraordinære værforhold,
offentlige påbud og forbud, generell streik og lockout”
Situasjonen i Mehamn er at det er Hurtigruten selv
som har ødelagt kaia ved et av sine anløp, og som er grunnen til
at selskapet ikke ønsker å anløpe.
Plikten til å anløpe Mehamn i samsvar med inngått
avtale med Hurtigruten kan ikke opprettholdes dersom det er uforsvarlig
ut fra sikkerhetsmessige forhold. Når det gjelder de sikkerhetsmessige
forhold, viser jeg til mitt brev 26. mai og svar på spørsmål 2 i
mitt brev brev 6. juni d.å. til komiteen. Så snart pågående utbedring
av kaien er ferdigstilt, legger jeg til grunn at anløpene gjenopptas
i samsvar med normal ruteplan.
Om force majeure vil få anvendelse i tilfelle
hvor et av Hurtigrutens skip påførte skade på kaien, vil bero på
en nærmere vurdering av de konkrete omstendighetene rundt denne
hendelsen. Dette vil departementet se nærmere på.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 12. juni 2014
Linda C. Hofstad Helleland
|
Sverre Myrli
|
leder
|
ordfører
|