1. Sammendrag

1.1 Innledning, bakgrunn og sammendrag

1.1.1 Innledning og bakgrunn

Stortingsmeldingen følger opp anmodningsvedtak av 26. november 2013 fra Stortinget til regjeringen:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå pressestøtten og vurdere ulike modeller for å innføre et tak i støtten.»

Departementet forstår anmodningsvedtaket slik at Stortinget ønsker en orientering om produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier, samt en vurdering av ulike tak for hvor mye tilskudd som kan gis til en enkelt mottaker.

En ny forskrift om produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier ble fastsatt av Kulturdepartementet 25. mars 2014. Den nye forskriften endrer tilskuddsordningen, slik at det fra og med 2014 kan gis produksjonstilskudd for publisering på alle plattformer, med unntak av kringkasting.

Den nye produksjonstilskuddsordningen har trådt i kraft med et dynamisk tilskuddstak tilsvarende 40 pst. av et medieselskaps driftskostnader. Det andre tilskuddstaket, dvs. det statiske tilskuddstaket på 40 mill. kroner, samt andre modeller for tilskuddstak, vil bli vurdert nærmere i denne stortingsmeldingen.

1.1.2 Sammendrag

I kapittel 2 redegjør departementet for produksjonstilskuddet for nyhets- og aktualitetsmedier. Kapittelet inneholder en kort gjennomgang av produksjonstilskuddet i et historisk perspektiv, samt en oversikt over de viktigste elementene i den nye plattformnøytrale tilskuddsordningen.

I kapittel 3 vurderer departementet ulike modeller for tilskuddstak. Departementet mener at det i en rammestyrt ordning som produksjonstilskuddet, er viktig å sikre at ikke et fåtall aktører tar en uforholdsmessig stor andel av tilskuddet. Departementet konkluderer med at det bør innføres et statisk tilskuddstak på 40 mill. kroner per medieselskap per år fra og med 2015.

I kapittel 4 omtales de økonomiske og administrative konsekvensene av departementets forslag i meldingen.

1.2 Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier

1.2.1 Hovedtrekkene i det plattformnøytrale produksjonstilskuddet

Kvalifikasjonskriterier

I den nye ordningen vil det ikke lenger være et vilkår at tilskuddsmottakeren må utgi papiravis. Slik åpnes det for eksempel for at medier som utelukkende publiserer på Internett kan motta tilskudd, forutsatt at de øvrige vilkårene for tilskudd er oppfylt. Disse vilkårene knytter seg dels til medienes innhold ved at tilskudd kun gis til medier som inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder. Det stilles videre vilkår til medienes opplag og utgivelseshyppighet samt krav til brukerbetaling og ansvarlig redaktør. Endelig må minst 50 pst. av mediets opplag være solgt gjennom abonnement.

Tradisjonell kringkasting omfattes ikke av ordningen.

Fordelingskriterier

Det nye produksjonstilskuddet innebærer at alle publiseringsmåter, både digitale og papirbaserte, trekkes inn i beregningen av tilskuddet. Tilskuddet beregnes på bakgrunn av opplysninger om opplag, utgivelseshyppighet, utgiversted, spredning og lokal konkurranseposisjon.

Tilskuddstak

Samlet tilskudd per år kan maksimalt utgjøre 40 pst. av driftskostnadene til det enkelte medieselskap. Tilskuddstaket er nytt i forhold til tidligere ordning, og er innført for å sikre at den enkelte støttemottaker ikke i for stor grad blir avhengig av tilskuddet. Departementet har fastsatt tilskuddstaket til 40 pst. av driftskostnadene for å sikre at ordningens formål oppfylles på en tilfredsstillende måte.

Ordningens treffsikkerhet og proporsjonalitet

Det er av avgjørende betydning at produksjonstilskuddet går til medier med et reelt behov for støtte. Den nye ordningen inneholder derfor flere mekanismer som skal sikre at ordningen blir mest mulig treffsikker.

Begrensninger i utbytte

Det har tradisjonelt ikke vært tillatt for medier som mottar produksjonstilskudd å dele ut utbytte. I den nye ordningen er det åpnet for at selskap som mottar produksjonstilskudd kan utdele et moderat utbytte. Dette er gjort for å bedre små nyhetsmediers mulighet til å hente inn risikokapital.

1.3 Tilskuddstak

1.3.1 Høringen

Følgende modeller for tilskuddstak har blitt drøftet i høringsrundene:

• dynamisk tilskuddstak

• statisk tilskuddstak

• tilskuddstak i henhold til prosentandel av den totale rammen for tilskuddet

Responsen fra høringsrundene viser at aktørene er positive til et dynamisk tilskuddstak knyttet til driftskostnader, samtidig som et flertall av høringsinstansene stiller seg skeptiske til et statisk støttetak knytte til et kronebeløp.

1.3.2 Departementets vurdering

Flere av høringsinstansene har pekt på at det dynamiske tilskuddstaket knyttet til 40 pst. av mottakernes driftskostnader, erstatter behovet for et statisk tilskuddstak på 40 mill. kroner. Departementet vil derfor presisere at ulike typer av tilskuddstak har ulike formål:

• Det dynamiske tilskuddstaket som allerede er gjennomført i den nye ordningen har til formål å sikre at den enkelte tilskuddsmottaker ikke i for stor grad blir avhengig av produksjonstilskuddet.

• Det statiske tilskuddstaket knyttet til et bestemt kronebeløp har som formål å sikre en forholdsmessig fordeling av midlene i rammen for produksjonstilskuddet. Produksjonstilskuddet er en rammestyrt ordning. Det vil si at mer støtte til noen aktører betyr mindre støtte til andre.

Departementet ser det som uaktuelt å oppheve det dynamiske tilskuddstaket som allerede er gjennomført i ordningen. Dette tilskuddstaket sikrer at det enkelte medium ikke blir for avhengig av tilskuddet. Departementet legger videre til grunn at et dynamisk støttetak knyttet til andel av mottakernes driftskostnader var en nødvendig forutsetning for ESAs godkjennelse av ordningen. Temaet for denne stortingsmeldingen er følgelig kun om det dynamiske støttetaket skal suppleres med et statisk støttetak.

Et av de sentrale formålene med produksjonstilskuddet er å sikre et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier. For å oppnå dette formålet, bør det legges til rette for at midlene som inngår i ordningen ikke blir for skjevt fordelt. For å motvirke en for skjev fordeling av tilskuddsmidlene mener departementet at det bør innføres et statisk tilskuddstak i ordningen. Etter departementets vurdering vil et statisk tilskuddstak knyttet til et bestemt kronebeløp være godt egnet til å oppnå dette målet.

Effekten av et statisk tilskuddstak vil avhenge av hvilket kronebeløp taket knyttes til.

For å sikre at enkeltaktører ikke får en for stor andel av tilskuddsrammen, har departementet kommet til at det statiske tilskuddstaket bør settes til 40 mill. kroner per medieselskap. Dersom rammen for produksjonstilskuddet for 2013 legges til grunn, vil dette medføre en reduksjon i tilskuddet for Vårt Land på 4 mill. kroner og Dagsavisen på 3 mill. kroner.

Departementet legger opp til å innføre det statiske tilskuddstaket på 40 mill. kroner fra og med tilskuddsåret 2015.

Enkelte høringsinstanser hevder at et statisk støttetak kan virke konkurransevridende fordi to aviser da kan få ulik støtte per opplagsenhet. Til dette vil departementet påpeke at det allerede av dagens støtteordning følger at støtte per opplagsenhet varierer mellom ulike grupper av medier i ordningen. Disse forskjellene er tilsiktede og tilpasset antatte kostnadsforskjeller og beskaffenheten av det lokale konkurransebildet ulike medier står overfor.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Meld. St. 20 (2013–2014) om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Det er et mål at mediepolitikken skal stimulere til kvalitet og mangfold i norske medier.

Komiteen vil påpeke betydningen et mangfoldig medielandskap har for det norske demokratiet. Nyhets- og aktualitetsmediene har en vesentlig samfunnsfunksjon ved at de skal målbære et mangfold av ytringer, sørge for fri og kritisk journalistikk og bidra til samfunnsdebatt. Komiteen vil her vise til Ytringsfrihetkommisjonen, ledet av Francis Sejersted, som i NOU 1999:27 påpekte at det å kunne kritisere er en grunnleggende forutsetning for et åpent samfunn, og de påfølgende stortingsmeldingene som førte til den omfattende fornyelsen av Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet. Komiteen viser videre til lederen for den svenske maktutredningen, Olof Petersson, som bemerket at de pågående forandringene blant innbyggerne på sikt undergraver journalistenes maktposisjon, og at alle tilgjengelige undersøkelser peker på at dagens innbyggere har blitt mer og mer kunnskapsrike og kritiske.

Komiteen vil peke på at bruken av Internett og sosiale medier har revolusjonert allmennhetens mulighet til å kunne utøve sin ytringsfrihet. Komiteen mener de nye ytringsmulighetene totalt sett utgjør en styrke for demokratiet, men ser samtidig at nyhets- og aktualitetsmedier fremdeles har en viktig oppgave i å formidle og legge til rette for en bred offentlig debatt.

Komiteen vil påpeke at ordningen med direkte produksjonstilskudd ble opprettet i 1969 med formål å opprettholde en differensiert dagspresse, og at innretningen siden den gang har vært endret en rekke ganger. Komiteen vil derfor uttrykke tilfredshet med at produksjonstilskuddet nå legges om fra et tilskudd forbeholdt papiraviser, til et plattformnøytralt tilskudd. Komiteen vil her vise til at mediehverdagen og mediekonsumet hos brukerne er i rask endring, og mener det er riktig å legge til rette for overgangen til en fremtidsrettet nyhetsformidling gjennom et plattformnøytralt produksjonstilskudd.

Komiteen er opptatt av at produksjonstilskuddet skal bidra til å sikre mediemangfold, og mener det er av avgjørende betydning at tilskuddet går til medier som har et reelt støttebehov, og som bidrar til en bred og nyansert offentlig debatt.

Komiteen viser til at produksjonstilskuddet har bidratt til et stort mangfold av aviser over hele landet, noe som har ført til at nordmenn er verdens mest avislesende folk. Dette er en ambisjon vi må ha for fremtiden, også på nye plattformer.

Komiteen mener produksjonstilskuddet må ses i sammenheng med alle støtteordningene på mediefeltet, herunder mediemoms.

Komiteen mener frie medier og retten til å ytre seg gjennom det skrevne ord er en grunnleggende verdi for ethvert demokratisk samfunn. Staten har et ansvar for å legge til rette for et mangfoldig medielandskap. Derfor er det bra at mediebransjen over tid har fått ordninger som bidrar til å sikre ytringsfriheten og meningsmangfoldet. Produksjonstilskuddet er etter komiteens syn et viktig virkemiddel for å støtte opp under mediemangfoldet. Komiteen viser til at produksjonsstøtten skal bidra til å opprettholde et mangfold av avisutgivelser i hele landet og stimulere til lokal aviskonkurranse. Komiteen mener det er viktig at avisbransjen i størst mulig grad har forutsigbare rammevilkår, og at bransjen motiveres til innovasjon og utvikling gjennom det statlige virkemiddelapparatet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til forslaget om å fastsette et beløpstak for hvor mye et enkelt medieselskap kan motta i årlig tilskudd. Flertallet har merket seg at forslaget om å innføre et statisk tilskuddstak på 40 mill. kroner er en videreføring av forslag fra forrige regjering. Flertallet viser til at regjeringen Stoltenberg i høringsnotat 30. mars 2012 foreslo et statisk tilskuddstak og mente at 40 mill. kroner ville være en passende grense. Flertallet har videre merket seg at forrige regjering etter høringsrunden opprettholdt samme forslag om et statisk tilskuddstak på 40 mill. kroner i høringsnotat av 30. november samme år.

Flertallet vil vise til at hensikten med å innføre et statisk støttetak er å sikre at støtten i større grad gir grunnlag for et fortsatt mangfold av utgivelser i det norske medielandskapet. Flertallet vil i denne sammenheng vise til St.meld. nr. 57 (2000–2001), I ytringsfrihetens tjeneste, fremlagt av regjeringen Stoltenberg I, og behandlet av Stortinget under regjeringen Bondevik II. Det var bred politisk enighet om at produksjonstilskuddet i større grad skulle rettes mot de minste lokalavisene, med den begrunnelse at disse var særlig viktige for lokaldemokratiet. Flertallet mener det er viktig å forhindre en for stor skjevfordeling av produksjonstilskuddet, og har merket seg at de store avisene de siste årene allikevel ser ut til å ha mottatt mer støtte på bekostning av de små.

Flertallet mener produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier bidrar til at norske utgivelser får et verdifullt mangfold hva gjelder geografi, innhold og verdiforankring.

Premissene for publikums deltakelse, produktenes utforming og redaksjonenes arbeidsform endres hurtig. Flertallet mener regjeringen bør legge til rette for god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale i fremtidens digitale mediesamfunn, og samtidig føre en mediepolitikk som stimulerer til nyskaping og innovasjon. Videre vil flertallet peke på betydningen ved å ivareta den frie pressens publisistiske tradisjoner og grunnverdier. Flertallet mener det er behov for modernisering av mediepolitikkens virkemiddelapparat gjennom økt likebehandling av mediene og gjennom å gjøre virkemidlene uavhengige av teknologisk plattform.

Flertallet vil fremheve at et statisk tak vil kunne frigjøre midler og målrette ordningen i større grad gjennom en omfordeling fra noen få til det store flertallet av mottakere. Samtidig mener flertallet at det kan vurderes om ukeaviser skal innlemmes i dagens ordning på egnet måte for å sikre stabile og forutsigbare vilkår for dem, og samtidig bidra til økt likebehandling i medielandskapet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at produksjonstilskuddet har to formål: å bidra til et mangfold av små lokalaviser, samt stimulere til meningsmangfold i de store byene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at det er behov for å øke produksjonstilskuddet, og viser i den forbindelse til Prop. 1 S (2013–2014) der den rød-grønne regjeringen foreslo å øke kapittel 335 post 71 med 23,8 mill. kroner sammenlignet med 2013.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti vil advare regjeringen mot å foreslå kutt i produksjonstilskuddet slik den gjorde i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), da dette vil ramme de minste lokalavisene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil uttrykke tilfredshet med det arbeidet som Kristelig Folkeparti og Venstre gjorde i budsjettforhandlingene for å sikre at det ikke ble et rent kutt i produksjonstilskuddet for 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til høringen om forslagene om å innføre et statisk støttetak på 40 mill. kroner eller et dynamisk tak på 40 pst. av totale driftskostnader. Disse medlemmer slutter seg til bemerkningene fra de fleste høringsinstansene som er kritiske til et statisk tak. Et slikt tak vil etter disse medlemmers syn begrense mulighetene til økt konkurranse i de store byene og svekke meningsmangfoldet. Det vil også innebære en straff for aktører som eventuelt skulle lykkes med nye forretningsmodeller og øke sine opplag. Disse medlemmer går derfor ikke inn for regjeringens forslag om et statisk tak, men vil støtte et dynamisk tak.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen for budsjettåret 2014 hvor det ble enighet om å gjennomgå pressestøtten med en vurdering av ulike modeller for å innføre et tak i støtten, og hvor dette medlem var opptatt av at man i en gjennomgang av pressestøtten vurderte en ordning som i størst mulig grad gjenspeiler pressestøttens dynamiske innretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti går imot innføring av et statisk kronetak da dette vil være lite egnet for å sikre dynamikk og innovasjon hos tilskuddsmottakerne. Disse medlemmer merker seg at regjeringen anfører at produksjonstilskuddet er en rammestyrt ordning, og at det vil si at mer støtte til noen aktører betyr mindre støtte til andre, men disse medlemmer vil i den forbindelse påpeke at nivået for bevilgningene fastsettes årlig, og disse medlemmer forutsetter at produksjonsstøttens innretning og nivå vil ta høyde for tilskuddsmottakernes reelle behov for økonomisk støtte. Disse medlemmer merker seg at departementet ser det som uaktuelt å oppheve det dynamiske tilskuddstaket som allerede er gjennomført i ordningen, noe disse medlemmer er enig i. Disse medlemmer legger til grunn at et dynamisk støttetak knyttet til andel av mottakernes driftskostnader var en nødvendig forutsetning for ESAs godkjennelse av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre et statisk tak på produksjonsstøtten.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at i en bransje som i så stor grad har sine inntekter fra fellesskapet, bør også fellesskapet kunne stille begrensninger på uttak av utbytte og opsjoner basert på de offentlige støtteordningene. Disse medlemmer har merket seg en del medieoppslag om høye lederlønninger og utbytter, og mener en del av bransjen selv må bære ansvaret for den krisen som mange aviser i dag opplever. Disse medlemmer vil derfor foreslå at regjeringen utreder hvordan man sikrer at eventuelle fremtidige økninger i støtteordninger benyttes til formålet, som er journalistikk og meningsmangfold.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre et statisk tak på produksjonsstøtten.

4. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Meld. St. 20 (2013–2014) – om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier – vedlegges protokollen.