1.1 Innledning, bakgrunn og sammendrag

1.1.1 Innledning og bakgrunn

Stortingsmeldingen følger opp anmodningsvedtak av 26. november 2013 fra Stortinget til regjeringen:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå pressestøtten og vurdere ulike modeller for å innføre et tak i støtten.»

Departementet forstår anmodningsvedtaket slik at Stortinget ønsker en orientering om produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier, samt en vurdering av ulike tak for hvor mye tilskudd som kan gis til en enkelt mottaker.

En ny forskrift om produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier ble fastsatt av Kulturdepartementet 25. mars 2014. Den nye forskriften endrer tilskuddsordningen, slik at det fra og med 2014 kan gis produksjonstilskudd for publisering på alle plattformer, med unntak av kringkasting.

Den nye produksjonstilskuddsordningen har trådt i kraft med et dynamisk tilskuddstak tilsvarende 40 pst. av et medieselskaps driftskostnader. Det andre tilskuddstaket, dvs. det statiske tilskuddstaket på 40 mill. kroner, samt andre modeller for tilskuddstak, vil bli vurdert nærmere i denne stortingsmeldingen.

1.1.2 Sammendrag

I kapittel 2 redegjør departementet for produksjonstilskuddet for nyhets- og aktualitetsmedier. Kapittelet inneholder en kort gjennomgang av produksjonstilskuddet i et historisk perspektiv, samt en oversikt over de viktigste elementene i den nye plattformnøytrale tilskuddsordningen.

I kapittel 3 vurderer departementet ulike modeller for tilskuddstak. Departementet mener at det i en rammestyrt ordning som produksjonstilskuddet, er viktig å sikre at ikke et fåtall aktører tar en uforholdsmessig stor andel av tilskuddet. Departementet konkluderer med at det bør innføres et statisk tilskuddstak på 40 mill. kroner per medieselskap per år fra og med 2015.

I kapittel 4 omtales de økonomiske og administrative konsekvensene av departementets forslag i meldingen.

1.2 Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier

1.2.1 Hovedtrekkene i det plattformnøytrale produksjonstilskuddet

Kvalifikasjonskriterier

I den nye ordningen vil det ikke lenger være et vilkår at tilskuddsmottakeren må utgi papiravis. Slik åpnes det for eksempel for at medier som utelukkende publiserer på Internett kan motta tilskudd, forutsatt at de øvrige vilkårene for tilskudd er oppfylt. Disse vilkårene knytter seg dels til medienes innhold ved at tilskudd kun gis til medier som inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder. Det stilles videre vilkår til medienes opplag og utgivelseshyppighet samt krav til brukerbetaling og ansvarlig redaktør. Endelig må minst 50 pst. av mediets opplag være solgt gjennom abonnement.

Tradisjonell kringkasting omfattes ikke av ordningen.

Fordelingskriterier

Det nye produksjonstilskuddet innebærer at alle publiseringsmåter, både digitale og papirbaserte, trekkes inn i beregningen av tilskuddet. Tilskuddet beregnes på bakgrunn av opplysninger om opplag, utgivelseshyppighet, utgiversted, spredning og lokal konkurranseposisjon.

Tilskuddstak

Samlet tilskudd per år kan maksimalt utgjøre 40 pst. av driftskostnadene til det enkelte medieselskap. Tilskuddstaket er nytt i forhold til tidligere ordning, og er innført for å sikre at den enkelte støttemottaker ikke i for stor grad blir avhengig av tilskuddet. Departementet har fastsatt tilskuddstaket til 40 pst. av driftskostnadene for å sikre at ordningens formål oppfylles på en tilfredsstillende måte.

Ordningens treffsikkerhet og proporsjonalitet

Det er av avgjørende betydning at produksjonstilskuddet går til medier med et reelt behov for støtte. Den nye ordningen inneholder derfor flere mekanismer som skal sikre at ordningen blir mest mulig treffsikker.

Begrensninger i utbytte

Det har tradisjonelt ikke vært tillatt for medier som mottar produksjonstilskudd å dele ut utbytte. I den nye ordningen er det åpnet for at selskap som mottar produksjonstilskudd kan utdele et moderat utbytte. Dette er gjort for å bedre små nyhetsmediers mulighet til å hente inn risikokapital.

1.3 Tilskuddstak

1.3.1 Høringen

Følgende modeller for tilskuddstak har blitt drøftet i høringsrundene:

• dynamisk tilskuddstak

• statisk tilskuddstak

• tilskuddstak i henhold til prosentandel av den totale rammen for tilskuddet

Responsen fra høringsrundene viser at aktørene er positive til et dynamisk tilskuddstak knyttet til driftskostnader, samtidig som et flertall av høringsinstansene stiller seg skeptiske til et statisk støttetak knytte til et kronebeløp.

1.3.2 Departementets vurdering

Flere av høringsinstansene har pekt på at det dynamiske tilskuddstaket knyttet til 40 pst. av mottakernes driftskostnader, erstatter behovet for et statisk tilskuddstak på 40 mill. kroner. Departementet vil derfor presisere at ulike typer av tilskuddstak har ulike formål:

• Det dynamiske tilskuddstaket som allerede er gjennomført i den nye ordningen har til formål å sikre at den enkelte tilskuddsmottaker ikke i for stor grad blir avhengig av produksjonstilskuddet.

• Det statiske tilskuddstaket knyttet til et bestemt kronebeløp har som formål å sikre en forholdsmessig fordeling av midlene i rammen for produksjonstilskuddet. Produksjonstilskuddet er en rammestyrt ordning. Det vil si at mer støtte til noen aktører betyr mindre støtte til andre.

Departementet ser det som uaktuelt å oppheve det dynamiske tilskuddstaket som allerede er gjennomført i ordningen. Dette tilskuddstaket sikrer at det enkelte medium ikke blir for avhengig av tilskuddet. Departementet legger videre til grunn at et dynamisk støttetak knyttet til andel av mottakernes driftskostnader var en nødvendig forutsetning for ESAs godkjennelse av ordningen. Temaet for denne stortingsmeldingen er følgelig kun om det dynamiske støttetaket skal suppleres med et statisk støttetak.

Et av de sentrale formålene med produksjonstilskuddet er å sikre et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier. For å oppnå dette formålet, bør det legges til rette for at midlene som inngår i ordningen ikke blir for skjevt fordelt. For å motvirke en for skjev fordeling av tilskuddsmidlene mener departementet at det bør innføres et statisk tilskuddstak i ordningen. Etter departementets vurdering vil et statisk tilskuddstak knyttet til et bestemt kronebeløp være godt egnet til å oppnå dette målet.

Effekten av et statisk tilskuddstak vil avhenge av hvilket kronebeløp taket knyttes til.

For å sikre at enkeltaktører ikke får en for stor andel av tilskuddsrammen, har departementet kommet til at det statiske tilskuddstaket bør settes til 40 mill. kroner per medieselskap. Dersom rammen for produksjonstilskuddet for 2013 legges til grunn, vil dette medføre en reduksjon i tilskuddet for Vårt Land på 4 mill. kroner og Dagsavisen på 3 mill. kroner.

Departementet legger opp til å innføre det statiske tilskuddstaket på 40 mill. kroner fra og med tilskuddsåret 2015.

Enkelte høringsinstanser hevder at et statisk støttetak kan virke konkurransevridende fordi to aviser da kan få ulik støtte per opplagsenhet. Til dette vil departementet påpeke at det allerede av dagens støtteordning følger at støtte per opplagsenhet varierer mellom ulike grupper av medier i ordningen. Disse forskjellene er tilsiktede og tilpasset antatte kostnadsforskjeller og beskaffenheten av det lokale konkurransebildet ulike medier står overfor.