Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte
20. mai 2014 å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget,
jf. Stortingets forretningsorden § 15 første ledd. Saken gjaldt
konsesjonsloven og priskontrollen.
Statsråd Sylvi Listhaug ble ved brev av 21.
mai 2014 orientert om at komiteen hadde igangsatt forberedelser
i en egen sak til Stortinget.
Komiteen sendte 17. desember 2013 brev til landbruks-
og matminister Sylvi Listhaug med spørsmål om konsesjonsloven og
praktiseringen av priskontrollen.
Bakgrunnen var Landbruks- og matdepartementets
brev av 4. desember 2013 til alle landets kommuner, fylkesmenn
og Statens landbruksforvaltning med henstilling om at det ikke skal
legges avgjørende vekt på pris i vurderingen av om det skal gis
konsesjon ved erverv av eiendom som skal brukes til landbruksformål.
Komiteen viste til hjemmelen i konsesjonsloven § 9 der det i første
ledd nr. 1 fremgår at det ved avgjørelsen av søknad om konsesjon
for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, blant
annet skal legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser
en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Komiteen viste videre
til at den hadde merket seg at departementet hadde sendt på høring
et forslag om nødvendige endringer i konsesjonsloven og at høringsfrist
var satt til 1. februar 2014. Komiteen stilte spørsmål ved den valgte
prosedyren, der kommunene ble oppfordret til å endre praksis før
en eventuell lovendring var behandlet av Stortinget.
Komiteen mottok svarbrev fra statsråden 6. januar
2014. Det fremgår av svaret:
«Regjeringen har i politisk plattform for Solberg-regjeringen
varslet at den vil gi den enkelte bonde råderett over egen eiendom
ved å gjøre endringer i eiendomslovgivningen i landbruket. Som komiteen
viser til, sendte departementet på høring forslag om endringer i
reglene om priskontroll samme dag som brevet til kommunene, fylkesmennene
og Statens landbruksforvaltning gikk ut.»
Statsråden redegjorde i brevet for eksempler
på at ulike regjeringer har gitt retningslinjer for praktiseringen
gjennom i hovedsak rundskriv.
Statsråden uttalte videre at departementet i
det aktuelle brevet ikke instruerer kommunene til å treffe vedtak
med et bestemt innhold og at brevet ikke er utformet som en instruks,
men som en henstilling.
Statsråden skrev avslutningsvis:
«På bakgrunn av min redegjørelse over mener jeg henstillingen
til kommunene er i tråd med lovens ordlyd, forarbeider og den utvikling
av praksis som har vært ført siden 2002. Henstillingen overlater
fortsatt til kommunene å ta konkret stilling til om de ulike samfunnsinteressene
som er en del av konsesjonsvurderingen, tilsier at konsesjon gis
eller avslås. Jeg vil understreke at henstillingen ikke innebærer
at departementet ber kommunene om å unngå avslag på alle konsesjonssøknader
i perioden fram til priskontrollen eventuelt blir opphevet.»
Statsråden redegjorde også for videre framdrift av
lovarbeidet om priskontroll og skrev at målet var at Stortinget
kunne få saken til behandling i vårsesjonen 2014.
16. januar 2014 sendte komiteen brev til statsminister
Erna Solberg. Komiteen viste til svaret fra statsråd Listhaug og
uttalte blant annet:
«Komiteen mener svaret ikke godtgjør at departementet
ikke har gått utover sine fullmakter. Lanbruks- og matministeren
tøyer lovens forståelse, og kan tolkes i retning av å ville forskuttere
lovendring og se bort fra Stortingets beslutningsmyndighet.
Komiteen
respekterer selvfølgelig at ulike regjeringer har ulike syn. Det
er imidlertid en meget viktig del av demokratiet at saker hvor det
er stor politisk uenighet blir opplyst og drøftet, og ikke forsøkt
holdt utenfor demokratiske prosesser.»
Komiteen ba avslutningsvis statsministeren klargjøre
forståelsen av henstillingen fra departementet.
Komiteens brev ble av statsministeren oversendt landbruks-
og matministeren til besvarelse. Statsråden svarte i brev av 27.
januar 2014 og gjorde oppmerksom på at flere rundskriv som gjelder
verdsetting i forbindelse med priskontroll har blitt til uten forutgående
dialog med Stortinget. Hun viste videre til at brevet fra departementet
måtte ses i lys av at mye tyder på at kommunene praktiserer priskontrollen
forskjellig.
Avslutningvis uttalte statsråden:
«Jeg mener at når målet er å øke omsetningen av landbrukseiendom,
bør en søke å legge til rette for et velfungerende marked. Brevet
om priskontroll kan bidra til det fordi det tar sikte på å unngå
at eiendomsmarkedet stopper helt opp i påvente av at lovsaken etter
hvert kan legges fram for Stortinget.»
Den 5. februar 2014 sendte komiteen et nytt
brev til statsministeren der det blant annet ble vist til at å kontrollere
at de enkelte statsråder opptrer i tråd med arbeidsfordelingen mellom
Storting og regjering, er å anse som en av komiteens kjerneoppgaver.
Komiteen siterte fra departementets høringsbrev av 4. desember 2013
og viste til at dette med stor tydelighet dokumenterte av brevet
til kommunene hadde til hensikt å forskuttere Stortingets behandling
av lovforslaget.
Komiteen ba om statsministerens begrunnelse for
hvorfor regjeringen valgte en slik fremgangsmåte i saken og ba videre
om svar på om statsministeren mente saken var behandlet i tråd med
gjeldende oppgavefordeling mellom Storting og regjering.
Statsministeren svarte i brev av 12. februar
2014 og viste blant annet til at det er Landbruks- og matdepartementet
som forvalter konsesjonsloven, og som derfor er rette instans til
både å fortolke lovens rammer og til å klargjøre hvordan henstillingen
til kommunene skal forstås. På denne bakgrunn ble komiteens brev
av 16. januar oversendt landbruks- og matministeren for besvarelse.
Det ble også vist til at dette er ordinær saksbehandling i saker
som gjelder andre statsråders fagområder.
Avslutningsvis uttalte statsministeren:
«Det er landbruks- og matdepartementet som har den
faglige kompetansen til å tolke denne loven og vurdere forholdet
til Stortinget knyttet til de spørsmål saken reiser. Jeg har ikke
noe grunnlag for å ha en annen vurdering enn den landbruks- og matministeren har
hatt i saken.»
Korrespondansen følger som vedlegg 1 til 6 til innstillingen.
Stortingsrepresentantene Knut Storberget, Martin
Kolberg, Marit Arnstad, Per Olaf Lundteigen og Karin Andersen fremmet
27. februar 2014 et representantforslag om priskontroll i konsesjonsloven
for landbrukseiendommer, jf. Dokument 8:29 S (2013–2014). Forslagsstillerne
hadde merket seg at regjeringen den 5. desember 2013 sendte ut forslag
om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven, med høringsfrist
1. februar 2014. Samtidig ble det sendt brev til alle landets kommuner,
fylkeskommuner samt Statens landbruksforvaltning, der det ble bedt
om at det ikke skulle legges «avgjørende vekt på hensynet til pris
i vurderingen av om det skal gis konsesjon.» Forslagsstillerne mente
at brevet foregrep Stortingets lovbehandling, og viste til at det
hadde skapt betydelig usikkerhet i kommunene. Følgende forslag ble fremmet:
«Stortinget ber regjeringen presisere overfor kommunene
og fylkeskommunene at konsesjonslovens bestemmelser om priskontroll
skal følges, og avvente Stortingets behandling før eventuelle endringer
i konsesjonsloven iverksettes.»
Det følger av Innst. 170 S (2013–2014) som ble avgitt
24. april 2014:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at høringen om opphevelse
av priskontrollen ble avsluttet 1. februar 2014. Flertallet merker
seg at høringsuttalelsene viste at synet på priskontrollen var delt.
Flertallet viser videre til brev fra landbruksminister Sylvi Listhaug
av 6. januar 2014 om at målet er at Stortinget kan få saken til
behandling i vårsesjonen 2014.»
Det fremgår videre:
«Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre
og Fremskrittspartiet, mener imidlertid at brevet fra regjeringen
foregriper Stortingets lovbehandling av regjeringens forslag om
å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven.
Dette
flertallet mener det er uryddig av regjeringen å sende brev til
kommuner, fylkeskommuner og SLF om å se bort fra konsesjonslovens
§ 9 første ledd ved behandling av konsesjon fordi regjeringen vil foreslå
å oppheve dette.»
Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, fremmet forslaget fra forslagsstillerne, mens
komiteens flertall tilrådde at representantforslaget skulle vedlegges
protokollen.
Saken ble debattert i Stortinget 8. mai 2014,
og representantforslaget ble vedlagt protokollen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg,
fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn
Henrik Olsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik
Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid
Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at det ble åpnet sak
om konsesjonsloven og priskontrollen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)
mv. av 28. november 2003 er slutten på en utvikling som tok til
med statsborgerloven av 1888. Konsesjonsreglene har i hele denne
perioden vært politiske redskap i styringen av samfunnet. I § 9,
første ledd nr. 1 i dagens konsesjonslov, særlige forhold for landbrukseiendommer,
heter det at:
«Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv
av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig
vekt på:
1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig
forsvarlig prisutvikling,»
Flertallet viser til at det ifølge
Gyldendal Rettsdatas kommentarer til konsesjonsloven note 76, sist
hovedrevidert 12. juni 2012, heter at: «Momentene i første ledd
kan tillegges større vekt enn de som er nevnt i annet og tredje
ledd».
Videre heter det i note 77, sist endret 23.11.2012:
«Det skal foretas en vurdering av om den avtalte prisen
er i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. I motsatt
fall kan konsesjonssøknaden avslås. Med en samfunnsmessig forsvarlig
prisutvikling må bl.a. forstås en pris som bidrar til å realisere
målene i landbrukspolitikken. Dette får ikke anvendelse dersom eiendommen
erverves til annet enn landbruksformål og det ikke er påregnelig
at eiendommen i fremtiden skal opprettholdes som landbrukseiendom.
Er det objektivt sett påregnelig med jordbruksdrift som berettiger
til produksjonstilskudd, skal det foretas priskontroll, uten at
dette kan tolkes antitetisk. Ot.prp. nr. 79 (2002-2003) Til § 9, s.
83, der dette er kommentert ytterligere. Hvordan priskontrollen
skal praktiseres, følger av retningslinjer i Rskr. M-3/2002, M-7/2002,
M-4/2004, M-1/2010 og M-2/2012. Disse rundskrivene finnes her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/Rundskriv.html?id=1993.
I rundskriv M-1/2010 er det bl.a. angitt at: «For at retningslinjene
skal komme til anvendelse, legger departementet til grunn at bebygde
eiendommer må oppfylle arealgrensene i konsesjonslovens § 5 annet
ledd. Det skal ikke lenger foretas en helhetsvurdering av om eiendommen
kan gi grunnlag for drift og utnytting av næringsmessig karakter.
Er eiendommen uten bebyggelse, må den bestå av produktive jordbruks-
eller skogbruksarealer for å bli underlagt prisvurdering, jf. forutsetningen
i § 9 i konsesjonsloven».
Utgangspunktet for prisvurderingen
er de produktive arealers avkastningsverdi og bygningenes gjenanskaffelsesverdi.
Det er bl.a. angitt en minsteverdi for jordbruksarealer i forskjellige
områder av landet, og rammer for tillegg av boverdi; i rundskriv M-1/2010
er den øvre rammen for tillegg av boverdi nå satt til kr 1 500 000.
Tilleggsjord kan gis et tillegg på inntil 50 pst. Det er fastsatt
en kapitaliseringsrentefot på 4 pst.
I rundskriv M-2/2012
er det fastsatt at dersom prisen for en bebygd eiendom er under
kr 2 500 000 skal prisvurdering unnlates.
Om forholdet
til odelstakst, se Rt. 1998 s. 1389. Om forholdet ved tvangssalg,
se lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven eller
tvangsl.) § 11-13 annet ledd og § 11-44 tredje ledd. Et bud kan
ikke nektes stadfestet fordi det overstiger det beløp landbruksmyndighetene
har angitt som den høyeste pris som vil bli godkjent, se Eidsivating
lagmannsretts kjennelse 2. oktober 1996 i kjæremålssak nr. 95-001157K.
Jf. Rt. 1993 s. 1178 der en stadfestelseskjennelse ble opphevet
under henvisning til avtl. § 36. Om salgsoppgave ved medhjelpersalg,
se tvangsl. § 11-24 annet ledd femte punktum og om opplysning ved
auksjonssalg § 11-48. Se ellers Thor Falkanger, Hans Flock, Thorleif Waaler,
Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentar, 4. utg., bind II, Oslo 2008,
s. 724 flg., s. 763, 765, 787 og 838 flg. Se også Sjur Brækhus,
Omsetning og kreditt 2, 3. utg. ved Borgar Høgetveit Berg, Oslo 2005,
pkt. 254.17 s. 475.
Om gyldigheten av proformaavtaler
med lavere pris enn den reelle, se RG 1995 s. 1072. I dom i Rt. 2004
s. 1582 kom HR til at det strider mot lov og ærbarhet å inngå avtaler
om å betale et hemmelig tillegg til den offisielle kjøpesummen,
jf. NL 5-1-2. Se særlig avsnittene 38-40.
I «Forskrift
om saksbehandling mv. i kommunen i saker etter konsesjonsloven,
jordloven, odelsloven og skogbruksloven» fastsatt av LMD 8. desember 2003
(nr. 1480) er det ved endringen av 23. juni 2009 (nr. 831) i § 1
annet ledd bestemt at i saker som gjelder søknad om konsesjon på
eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det i vedtaket
vises hvordan prisvurderingen er foretatt i forhold til eiendommens enkelte
deler. Dersom en på skjønnsmessig grunnlag er kommet fram til en
annen pris enn det verdsettelsen av de enkelte delene tilsier, skal
de hovedhensyn som har vært avgjørende for dette, oppgis.»
Flertallet viser til at det i
Landbruks- og matdepartementets brev av 4. desember 2013 til kommunene,
fylkesmennene og Statens landbruksforvaltning med tittel «Praktisering
av priskontrollen» blant annet heter:
«Priskontrollen kan ha uheldige virkninger for landbruket,
bl.a. fordi den kan dempe investeringslysten hos eierne. (…)
Et
livskraftig og dynamisk landbruk er avhengig av et velfungerende
marked for omsetning av landbrukseiendom. (…)
Regjeringen
ønsker økt omsetning av landbrukseiendommer og har som ambisjon
å gjennomgå regelverket med sikte på forenklinger. Dette vil likevel kunne
ta noe tid.
På denne bakgrunn mener departementet
at praksis ved priskontroll bør legge til rette for økt omsetning.
Departementet henstiller derfor om at prisen partene har avtalt,
ikke blir tillagt avgjørende vekt i vurderingen av om det skal gis
konsesjon.»
Flertallet viser til at departementet
samme dag sendte på høring «Forslag om å oppheve bestemmelsen om
«priskontroll» i konsesjonsloven». Departementet skriver i høringsbrevet:
«Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve
§ 9 første ledd nr. 1 i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr.
98. (…)
Høringsfristen settes til 1. februar 2014.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at
det er sikker forvaltningstradisjon for at Landbruks- og matdepartementet
gjennom rundskriv har klargjort prinsippene som ligger til grunn
for priskontrollen i konsesjonsloven. Dette har ikke tidligere skjedd
gjennom henstillinger fra departementet. Gjennom Landbruks- og matdepartementets
brev av 4. desember 2013 ble tidligere rundskriv som beskriver prinsippene
for priskontrollen i realiteten satt ut av kraft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne, mener at departementets brev av
4. desember 2013 foregriper Stortingets lovbehandling av regjeringens
høringsforslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven. Flertallet mener
det er kritikkverdig at regjeringen sendte brev til kommuner, fylkesmennene
og Statens landbruksforvaltning om i realiteten å se bort fra konsesjonsloven
§ 9 første ledd nr. 1 ved behandling av konsesjon fordi regjeringen
vil foreslå å oppheve dette.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber om at brev med tittel Praktisering av priskontrollen av 4. desember
2013 til kommunene, fylkesmennene og Statens landbruksforvaltning om
å se bort fra konsesjonsloven § 9 første ledd nr. 1 umiddelbart
trekkes tilbake.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at konsesjonsloven blant
annet har som formål å regulere og kontrollere omsetningen av landbrukseiendommer
for å oppnå et effektivt vern av landbruksarealer og sikre eier-
og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Formålet er
nedfelt i formålsbestemmelsen i § 1.
Disse medlemmer gjør oppmerksom
på at referatet fra konsesjonsloven § 9 første ledd og henvisningen
til notene i Gyldendal rettsdata ikke er fullstendige. Referatet
fra gjeldende rett gir dermed et skjevt bilde av innholdet i loven. Disse
medlemmer viser til at det i forbindelse med overdragelser av
landbrukseiendommer er 5 forhold som det særlig skal legges vekt
på etter § 9 første ledd. Avgjørelsen vil blant annet bero på en
avveining mellom disse hensynene, i en helhetsvurdering. I loven
står det at det skal legges vekt på hensynet til en samfunnsmessig
forsvarlig prisutvikling, hensynet til bosettingen i området, driftsmessige
forhold, egnethet til erverver og hensynet til en forsvarlig ressursforvaltning,
herunder vern av kulturlandskapet. Konsesjonsloven § 9 annet og
tredje ledd inneholder ytterligere momenter som kan tillegges vekt.
I bestemmelsen brukes uttrykket «bl.a.» om de hensyn som skal tilgodeses. Det
betyr at det ikke er foretatt noen fullstendig opplisting av hensynene
som kan tillegges vekt. Det kan mao legges vekt på andre momenter
når de er relevante i forhold til konsesjonslovens formål.
I Rundskriv M-2/2009 konsesjon og boplikt, er det
presisert at det skal foretas en helhetsvurdering av de relevante
forhold og at det skal legges særlig vekt på de hensyn som er særskilt
nevnt i første ledd. Under punkt 8.2.2 står det at:
«Konsesjonsmyndighetene må ta stilling til i hvilken
grad de ulike hensynene gjør seg gjeldende, dvs. om de er relevante
i saken, og med hvilken vekt de opptrer i saken. Hensyn det etter
loven skal legges særlig vekt på, har stor vekt. Ved en totalvurdering hvor
slike hensyn skal vurderes i forhold til andre relevante momenter,
er det likevel ikke alltid at slike momenter får avgjørende betydning
for resultatet i saken. Det kan være ulike grunner til dette, for
eksempel at de øvrige momentene samlet trekker i retning av en annen
løsning, eller at hensynet som etter loven skal tillegges særlig
vekt ikke gjør seg gjeldende med særlig styrke i den konkrete saken.
Et eksempel på det siste er erverv av eiendommer i områder hvor
bosettingshensynet ikke, eller bare i liten grad gjør seg gjeldende.
I slike tilfeller kan det etter omstendighetene legges mindre vekt
på dette hensynet enn andre hensyn som etter loven er relevante.»
Disse medlemmer viser til at
gjeldende rundskriv er utarbeidet under daværende landbruks- og
matminister Lars Peder Brekk.
Disse medlemmer viser også til
at forholdet mellom helhetsvurderingen og utøvelse av priskontrollen
er eksplisitt omtalt i Ot.prp. nr. 44 (2008–2009):
«Avgjørelsen beror på en samlet helhetsvurdering
av de hensyn som gjør seg gjeldende i saken, og den må bygge på
et konkret og reelt skjønn. Dette kan for eksempel innebære at hensynet
til pris må vike fordi andre viktige samfunnshensyn gjør seg gjeldende
i slikt omfang og med en slik vekt at konsesjon likevel bør gis.
Det innebærer dessuten at det ikke er adgang til å gi et rent rutinemessig
avslag begrunnet ut fra et alminnelig ønske om å styrke bosettingen.»
Denne vurderingen i forarbeidene bygger på avgjørelser
fra praksis, blant annet en avgjørelse i departementet fra 17. oktober
2008 hvor departementet uttaler:
«Lovens system er imidlertid ikke slik at en konsesjonssøknad
uten videre skal avslås selv om prisen ut fra retningslinjene er
for høy. Det er anledning til å ta hensyn til andre relevante momenter
som faller inn under lovens formål».
Disse medlemmer vil presisere
at det ikke står i loven eller i forarbeidene til den at en konsesjonssøknad
skal avslås dersom den avtalte prisen ikke tilgodeser en samfunnsmessig
forsvarlig prisutvikling.
Disse medlemmer er ikke enige
i at departementets brev foregriper Stortingets lovbehandling. I
brevet er det pekt på at priskontrollen gjelder, samtidig som det
henstilles til kommunene om at de i helhetsvurderingen etter loven
ikke legger avgjørende vekt på pris ved vurderingen av om det skal
gis konsesjon. Dette er innenfor den rammen som er lagt i forarbeidene
til loven hvor det er vist til at de skjønnsmessige vurderingene
som skal gjøres kan tilpasses endringer i utviklingen og skiftende
politiske hensyn. Bestemmelsene er utformet slik at en kan ta høyde
for at synet på hva som er en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,
kan skifte over tid. I tilknytning til lovens formålsbestemmelse
er det i Ot.prp. nr. 79 (2002–2003) uttalt at loven kan ta høyde
for skiftende vurderinger. I proposisjonen står det at:
«Ordlyden er så romslig at den gir rom for utvikling
og endring av faktisk art på tekniske, økonomiske, samfunnsmessige
og andre områder, bl.a. med hensyn til behov og ressurser. Den gir
bl.a. spillerom for skiftende oppfatninger og nye vurderinger.»
Det er dette handlingsrommet som er tatt i bruk da
brevet ble sendt ut til kommunene, fylkesmennene og Statens landbruksforvaltning.
Det er et handlingsrom Stortinget la til rette for ved vedtakelsen
i 2003.
Det er ikke slått fast en gang for alle i konsesjonsloven
hva som tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Under
ulike regjeringer har det derfor vært vanlig å gi signaler om forståelsen
og praktiseringen gjennom brev og rundskriv. Dette gjelder for
eksempel en rekke rundskriv som ble utarbeidet under daværende landbruksminister
Gunhild Øyangen i tilknytning til lovendringene som fulgte St.prp.
nr. 8 (1992–93) Landbruk i utvikling.
Disse medlemmer viser til at
departementets brev av 4. desember 2013 ble sendt ut for å unngå at
det skapes usikkerhet både hos kommuner og blant selgere og kjøpere
om hvordan praktiseringen av priskontrollen skal skje i perioden
fram til Stortinget har tatt standpunkt til forslaget om å oppheve
reglene om priskontroll i konsesjonsloven. Brevet hadde også til
hensikt å bidra til at ulike kommuner behandler søkere som er i
samme situasjon likt.
Disse medlemmer vil også vise
til at det tidligere er sendt ut lignende brev/rundskriv. Forut
for Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999–2000) Om norsk
landbruk og matproduksjon sendte departementet i februar 2000 ut
rundskriv M-5/2000 til fylkesmennene, fylkeslandbruksstyrene og
kommunene. I rundskrivet heter det blant annet:
«… I perioden fram til Stortinget har behandlet landbruksmeldingen
er departementet kommet til at det bør foretas en strengere vurdering
enn til nå i forkjøpssaker. I forhold til dagens regel om at en
ikke skal være i tvil, bør det derfor ved vurderingen av den enkelte
sak legges inn en ekstra sikkerhetsmargin i retning av at forkjøp
utvilsomt bør gi et bedre resultat enn det som kan oppnås ved å
la den avtalen som er inngått gå til konsesjonsbehandling. …»
På bakgrunn av ovennevnte gjennomgang er disse
medlemmer forundret over at flertallet kan trekke den slutningen
om at § 9 første ledd nr. 1 ikke lenger gjelder og at kommuner,
fylkesmennene og Statens landbruksforvaltning er bedt om «å se bort fra
konsesjonslovens § 9 første ledd nr. 1 ved behandling av konsesjon».
Departementets brev foregriper således heller ikke
en forestående lovbehandling i Stortinget om å oppheve priskontrollen
i konsesjonsloven. Frem til saken eventuelt kommer til Stortinget
gjelder konsesjonsloven § 9 første ledd fullt ut. Henstillingen overlater
til kommunene å ta konkret stilling til konsesjonsspørsmålet. Henstillingen
er ingen instruks om at kommunene skal unnlate å avslå konsesjonssøknader
på grunn av høy pris. Disse medlemmer er heller ikke
enige i at det er kritikkverdig at regjeringen sendte ut det aktuelle
brevet. Årsaken til at brevet ble sendt ut var et ønske om å unngå
usikkerhet i markedet for omsetning av landbrukseiendom. Slik usikkerhet
ville kunne føre til at omsetningen stoppet opp i påvente av at
lovsaken etter hvert kunne behandles i Stortinget. Dette er i tråd
med de mål et flertall i Stortinget har stilt seg bak, bl.a. i Innst.
243 S (2011–2012). Disse medlemmer er etter dette
ikke av den oppfatning at departementet bør ta skritt for å «trekke»
brevet tilbake.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og
Fremskrittspartiet,viser
til at høringen om opphevelse av priskontrollen ble avsluttet 1.
februar 2014. Høringsuttalelsene viser at synet på priskontrollen
var delt.
Flertallet mener det kan være
gode grunner til å se på reguleringen av priskontrollen i konsesjonsloven.
Flertallet mener imidlertid det
var uryddig av regjeringen å sende brev til kommuner, fylkesmenn og
SLF om i realiteten å se bort fra konsesjonslovens § 9 første ledd
nr. 1 ved behandling av konsesjon fordi regjeringen ville foreslå
å oppheve dette. Brevet fra regjeringen foregriper Stortingets lovbehandling av
regjeringens bebudede forslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven.
Komiteens tilråding til romertall I fremmes av Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til saken og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber om at brev med
tittel Praktisering av priskontrollen av
4. desember 2013 til kommunene, fylkesmennene og Statens landbruksforvaltning om
å se bort fra konsesjonsloven § 9 første ledd nr. 1 umiddelbart
trekkes tilbake.
II
Sak om konsesjonsloven og priskontrollen
– vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 12. juni 2014
Martin Kolberg
|
Per Olaf Lundteigen
|
Leder
|
ordfører
|