I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
avslutte den utvidede forsøksordningen med ny forvaltningsordning for
motorferdsel i utmark.
2. Stortinget ber regjeringen snarest mulig
legge fram forslag til endring av lov om motorferdsel i utmark og
vassdrag som sikrer økt lokal forvaltning innenfor tydelige, nasjonale
retningslinjer inntatt i loven, slik at en endring av loven kan
bli rettskraftig så snart som mulig.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren
og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at Norge helt siden
«Lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag» ble vedtatt i 1977
har hatt en restriktiv lovgivning om motorisert ferdsel i utmark
og vassdrag. Formålet med motorferdselloven er å regulere motorferdselen
i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme
trivselen. Loven slår fast at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag
ikke er tillatt med mindre annet følger av loven eller vedtak med
hjemmel i loven. Loven og tilhørende forskrifter tar i dag sikte
på å begrense snøscooterkjøringen til nødvendig ferdsel til anerkjente
nytteformål. Unntaket er Nord-Troms og Finnmark, hvor det gjelder
egne regler.
Kommunal- og regionaldepartementet innførte
i 2001, i samarbeid med Miljøverndepartementet, et forsøk for åtte
kommuner som innebar en dispensasjon fra forbudet knyttet til motorferdsel
i utmark. Formålet med forsøket var å vurdere om, og i tilfelle hvordan,
plan- og bygningsloven og motorferdselloven burde endres
for å gi bedre styring av motorferdsel i utmark. Forsøket var hjemlet
i forsøksloven.
I mars 2013 foreslo den rød-grønne regjeringen at
denne forsøksordningen skulle erstattes av et nytt forsøk i 40 kommuner.
Forsøksordningen skulle omhandle etablering av snøscooterløyper
for fornøyelseskjøring. Det ble åpnet opp for at kommuner som ønsket
å delta i ordningen, kunne søke om slik deltakelse. Regjeringen
rakk ikke å iverksette ordningen før den gikk av.
Komiteen viser til at dagens
regjering i regjeringsplattformen skriver at de vil «la kommunene forvalte
motorisert ferdsel i utmark». Klima- og miljødepartementet annonserte
fredag 15. november 2013 at den planlagte forsøksordningen skulle
utvides til å omfatte alle kommuner som hadde meldt sin interesse
i å få delta i forsøket. Det var 108 kommuner som hadde søkt om
å få delta, og forsøksordningen ble således besluttet å omfatte
108 kommuner. Komiteen merker seg at regjeringen
samtidig varslet at den skulle forberede et lovforslag til Stortinget.
Klima- og miljødepartementet har utarbeidet
en standardisert forskrift som gir rammene for forsøket. Kommuner
som skal delta i forsøket må vedta forskriften, med eventuelle tilpasninger.
Forskriften sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet
for stadfesting. Etter en slik stadfesting vil det være tillatt
å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring i den aktuelle
kommunen, under forutsetningene vedtatt i forskriften. Kommunal-
og moderniseringsdepartementet har nå stadfestet 104 lokale forskrifter
om kommunalt forsøk med snøscooterløyper.
Komiteen mener muligheten til
å oppleve naturen fri for forstyrrelser og støy er et viktig fellesgode
i Norge, og at fellesskapet derfor må legge de overordnede føringene
for bruken av vår felles naturarv.
Komiteen mener motorferdsel i
utmark må reguleres slik at en sikrer områder for friluftsliv, ikke påfører
naturen skader og ivaretar de lokale næringsinteressene. Det er
behov for å finne fram til tydelige prinsipper og prosedyrer som
på en god måte regulerer adgangen til bruk av motorkjøretøy innenfor
ulike områder.
Komiteen mener det er et viktig
mål å skjerme natur- og friluftslivsinteresser mot unødvendig støy og
andre belastninger ved motorisert ferdsel. Norge har fortsatt betydelige
naturområder der man kan oppleve naturen fri for forstyrrelser og
motorstøy. Det er en verdi som er viktig å ta vare på.
Komiteenkonstaterer
at det foregår en hel del ulovlig snøscooterkjøring i norske skoger
og fjell i dag, og deler også oppfatningen om at det er viktig med
tilstrekkelig oppsyn og kontroll for å få bukt med ulovlig snøscooterkjøring. Komiteenmener derfor kravene til oppsyn og kontroll
må styrkes i loven. Komiteenmener
videre tiltak som krav om kjørebok, et høyere bøtenivå, prikkbelastning
i førerkort, muligheter for inndragning av kjøretøy og krav om tydeligere
kjøretøyregistrering vil bidra til å øke risikoen for å bli tatt
for ulovlig kjøring, og må vurderes innført.
Komiteen understreker behovet
for god dialog med grunneiere ved inngåelse av avtaler om motorisert
ferdsel, at de lokale fjellstyrene må gi samtykke til motorisert
ferdsel for statsallmenningene, og at grunneiere må gis en reell
mulighet til å reservere seg mot unødvendig kjøring over egen eiendom.
Leiekjøring i tilknytning til godkjente transportformål
gir grunnlag for lokal næringsutvikling. Komiteen mener
derfor krav om leiekjøring må innføres i områder der dette er mulig
å gjennomføre på en tilfredsstillende måte.
Komiteen viser til reiselivsstrategien
«Destinasjon Norge», hvor ett av tre hovedmål er å tilby flere unike
og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har
merket seg at det er et flertall i Stortinget for økt lokal forvaltning
av motorferdsel i utmark. Flertallet ber
regjeringen så raskt som mulig utarbeide og legge frem forslag om endring
av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag til behandling i Stortinget.
Flertalletfremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge fram forslag
til endring av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag som sikrer
lokal forvaltning innenfor tydelige, nasjonale retningslinjer inntatt
i loven.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, forutsetter at regjeringen
påser at en lokal forvaltning må skje innenfor rammene av statlige
retningslinjer fastsatt i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.
Retningslinjene bør inneholde forbud mot å legge løyper i verneområder,
villreinområder, viktige friluftslivsområder og områder som er særlig
viktige for enkelte fugle- og dyrearter og annet naturmangfold.Videre skal scooterløypene ikke være
til sjenanse for hytteliv, fastboende og annet friluftsliv.
Det må i tillegg tas hensyn til kulturminner og kulturmiljø.
Dette flertallet ber regjeringen
i forbindelse med lovarbeidet særlig vektlegge ovennevnte forhold,
og sørge for at retningslinjene faktisk bidrar til at en ny forvaltningsmodell
legger til rette for en praksis som oppfyller formålsparagrafen
i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet forutsetter at en lokal forvaltning skjer
innenfor rammene av nasjonale retningslinjer fastsatt i lov. Retningslinjene
bør inneholde forbud mot å legge løyper i verneområder og nasjonale
villreinområder. Det må tas hensyn til støy, ulemper for friluftsliv,
naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det ikke er hjemmel
i «Lov om forsøk i offentlig forvaltning» (forsøksloven) for en
så omfattende forsøksordning som regjeringen nå har innført. Formålet
med loven er ifølge § 1
«gjennom forsøk å utvikle funksjonelle og effektive
organisasjons- og driftsformer i den offentlige forvaltning, og
en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom forvaltningsorganer og
mellom forvaltningsnivåer».
Flertallet mener regjeringens
forsøksordning, slik den er formulert i den standardiserte forskriften fra
Kommunal- og moderniseringsdepartementet 15. november 2013, går
langt ut over det å prøve ut en annen organisering av den offentlige
forvaltning. Ordningen som nå er innført, gir kommunene mulighet
til å fravike bestemmelsene i motorferdselloven som forbyr unødvendig
snøscooterkjøring. I strid med motorferdselloven gis kommunene mulighet
til å åpne for fornøyelseskjøring med snøscooter. Det gir ikke forsøksloven
hjemmel for.
Flertallet mener videre at regjeringens
ordning heller ikke har karakter av å være et forsøk. I forarbeidene
til forsøksloven, jf. Ot.prp. nr. 54 (1991–1992), uttales det at
formålet med ordningen er å åpne for
«reelle forsøk som krever avvik fra gjeldende regelverk
og forvaltningsstruktur, som ledd i en klar utviklings- og/eller
reformstrategi».
Med formuleringene i regjeringsplattformen oppfatter flertallet at
regjeringen allerede har konkludert i saken. Det vil heller ikke
være tid til å bruke erfaringene fra den utvidede forsøksordningen til
å utarbeide lovendringsforslaget. Forsøket skal virke for perioden
2014–2018, samtidig som regjeringen har signalisert at de vil legge
fram et lovendringsforslag i 2014 eller 2015.
Flertallet viser til at forarbeidene
til loven videre understreker at det ikke er meningen å åpne for en
alminnelig dispensasjonsmulighet. I Ot.prp. nr. 54 (1991–1992) står
det følgende om begrepet «forsøk»:
«Forsøksvirksomhet er kjennetegnet ved at et begrenset
antall forsøksenheter er involvert, at forsøkene gjennomføres over
en avgrenset tidsperiode og at forsøkene er bevisst iverksatte tiltak
innrettet mot et definert mål.»
Når regjeringen gir alle kommuner som ønsker det
mulighet til å delta i forsøket, slik at over 100 kommuner skal
være med, mener flertallet dette ikke kan sies å
være i tråd med forarbeidene til loven.
Flertallet er kjent med at Den
Norske Turistforening, Friluftslivets Fellesorganisasjon og Virke har
klaget inn regjeringens vedtak til Sivilombudsmannen 25. november
2013. Disse organisasjonene vurderer at det ikke foreligger hjemmel
for å beslutte gjennomføring av forsøksordningen, og at vedtaket derfor
må anses som ugyldig. Stortingets utredningskontor og flere uavhengige
jurister har også vurdert at det ikke er hjemmel for å bruke forsøksloven
slik regjeringen har gjort.
Flertallet deler oppfatningen
til dem som fremholder at det som regjeringen har satt i gang, ikke
er et forsøk, slik det gis hjemmel for i forsøksloven. Regjeringen
har i praksis gitt kommunene en generell adgang til å fravike motorferdsellovens
forbud mot unødvendig snøscooterkjøring. Flertallet mener
det er alvorlig at regjeringen på denne måten setter til side sentrale
bestemmelser i motorferdselloven uten å ta opp loven til behandling
i Stortinget.
Flertallet viser til sivilombudsmannens
uttalelse datert 12. juni 2014 om vurdering av spørsmålet om forsøksordningen
med kommunale løyper for snøscooter er i samsvar med forsøksloven.
I uttalelsen heter det:
«Klima- og miljødepartementet sendte 30. mai ut en
høring om endring i regelverket for motorisert ferdsel i utmark.
Høringsbrevet inneholdt også en invitasjon til enkelte kommuner
til å delta i en forsøksordning som åpnet for at kommuner, gjennom
kommunale forskrifter og planvedtak, kunne vedta løyper for fornøyelseskjøring
med snøscooter i utmark. I invitasjonen var det satt tak på 40 kommuner.
Den nye regjeringen utvidet i november 2013 ordningen slik at alle
kommuner som hadde meldt sin interesse kunne delta. Samlet sett
utgjorde dette 108 kommuner. Det ble samtidig opplyst at arbeidet
med å utarbeide et høringsbrev med forslag til endringer i motorferdselloven
var igangsatt. Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon
og Virke brakte i november 2013 saken inn for ombudsmannen.
Slik
saken er opplyst har jeg kommet til at forsøksordningens omfang
ligger utenfor de rammer forsøksloven setter. Departementet bør
derfor foreta en ny vurdering av forsøksordningen, og da særlig behovet
for antall kommuner».
Flertallet mener regjeringen
må legge avgjørende vekt på vurderingen som sivilombudsmannen kommer
med. Dersom regjeringen ikke gjør det, må Stortinget sørge for at
forsøksloven praktiseres innenfor forsøkslovens rammer.
Flertallet mener på bakgrunn
av sivilombudsmannens uttalelse at det er naturlig at Stortinget
pålegger regjeringen å stoppe forsøksordningen.
Flertallet ber derfor regjeringen
avslutte den utvidede forsøksordningen med ny forvaltningsordning
for motorferdsel i utmark, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avslutte den utvidede forsøksordningen
med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark».
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at forsøket med kommunal myndighet
til å etablere snøscooterløyper ble initiert av den forrige regjeringen.
Nåværende regjering har iverksatt forsøket og utvidet det til å
omfatte drøyt 100 kommuner, mot opprinnelig 40. Disse medlemmer merker
seg at forslagsstillerne ønsker en forvaltningsmodell for snøscooterkjøring
som er helt i tråd med regjeringens politikk. Forsøksordningen med
lokal forvaltning av snøscooterkjøring innebærer økt lokalt selvstyre innenfor
tydelige nasjonale retningslinjer. Kommunene som deltar i forsøket
er gitt større råderett og ansvar i eget lokalmiljø. Samtidig tillater
forsøket kun kjøring i egne traseer, og det innføres strenge rammer for
hvor kommunene kan anlegge slike traseer og hvilke hensyn som skal
vektlegges når løypene etableres. Dette omfatter hensyn til viktige
naturverdier. Scooterløypene skal heller ikke være til sjenanse
for hytteliv, fastboende og annet friluftsliv.
Disse medlemmerviser
til sivilombudsmannens uttalelse om forsøksordningen, datert 12. juni
2014, der han skriver at forsøksordningens omfang ligger utenfor
de rammene forsøksloven setter. Disse medlemmer legger
til grunn at regjeringen gjør en grundig vurdering av sivilombudsmannens
uttalelse, og kommer tilbake med hvilke konsekvenser denne eventuelt
vil få for forsøksordningens innretning og omfang.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at ifølge
en undersøkelse gjennomført av TNS Gallup i 2012, sier om lag 75
prosent av den norske befolkningen at de ikke ønsker mer motorferdsel
i naturen.
Flertallet konstaterer at det
foreligger lite eller ingen systematisk kartlegging av viktige friluftslivsarealer
og opplevelsesverdier. Flertallet viser i den forbindelse
til rapporten «Evaluering av forsøk med ny forvaltningsordning for
motorferdsel i utmark» (NINA Rapport 90), som fremhever at dårlig plangrunnlag
spesielt angående friluftslivsinteresser har vanskeliggjort hensyn
til denne interessen i arealsoneringen.
Flertallet mener det er behov
for nasjonale retningslinjer som sikrer en særlig restriktiv dispensasjonspraksis
innenfor de store sammenhengende områdene av nasjonal og regional
betydning for vinterfriluftsliv, viktige og svært viktige friluftslivsområder,
verneområder og andre områder som er særlig viktige for naturens
mangfold, nasjonale villreinområder, vinterbeiteområder for hjortevilt
og driftsområder for tamrein. Retningslinjene må videre fastsette støykrav
i henhold til «Veileder for behandling av støy i arealplanlegging»
(T-1442), slik at verdiene innenfor hensynssonene ivaretas.
Flertallet mener et plangrunnlag
av tilfredsstillende kvalitet er avgjørende for en forsvarlig interesseavveining
mellom ulike interesser. Flertallet viser til rapporten
«Evaluering av forsøk med ny forvaltningsordning for motorferdsel
i utmark» (NINA Rapport 90), hvor det fremkommer at Fylkesmannen
har spilt en viktig rolle for å kvalitetssikre hensynet til sårbare
områder, og videre at alle forsøkskommunene understreket at det
var svært ressurskrevende å gå ut over plan- og bygningslovens minimumskrav
til informasjon og medvirkning. Flertallet mener
på denne bakgrunn at det må opprettes et system for kvalitetssikring
av plangrunnlaget, og at et nasjonalt planverktøy tilgjengelig for allmennheten
må på plass før ny lov kan iverksettes.
Flertallet deler oppfatningen
om at kombinasjonen av storslått natur og kulturarv i landskapet
utgjør et viktig fundament og fortrinn for reiselivsnasjonen Norge,
og mener reiselivsnæringens ønsker og behov for stillhet og ro som
reiselivsprodukt må ivaretas i det videre arbeidet med endring av
lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.
Flertallet mener vi i dag vet
for lite om konsekvensene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse
til å åpne for fornøyelsesløyper for snøscooterkjøring, og at det
derfor er behov for en grundig analyse av eventuelle konsekvenser
før forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag legges
fram.
Flertallet viser til at forsøksordningen
som ble iverksatt i 2001 har blitt evaluert i rapporten «Evaluering
av forsøk med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark»
(NINA Rapport 90). Evalueringen konkluderer med at den totale støy-
og trafikkbelastningen økte i forsøksperioden, fordi nye kjøreformål
ble innført. Det vises likevel til at grunnlagsmaterialet for evalueringen
er begrenset, og at det er et stort behov for mer kunnskap om utviklingen
i forsøkskommunene og i norske kommuner generelt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet har programfestet et ønske om lokal forvaltning
av motorferdsel i utmark. Dette bør skje gjennom en permanent lovendring
som tillater lokal forvaltning innenfor tydelige nasjonale retningslinjer.
Dette medlem viser til at å avslutte
prøveordningen med etablering av snøscooterløyper uten at et forslag
om endring av motorferdselloven er framlagt, kan gi oss en mer restriktiv
forvaltning av motorferdsel i utmark enn det både den rød-grønne regjeringen
og dagens regjering la opp til. Det kan også skape usikkerhet overfor
de kommunene som nå er i gang med prosesser knyttet til forsøksordningen. Dette
medlem kan derfor ikke støtte dette. Dette medlem mener
imidlertid at det er avgjørende at prøveordningen avløses av en
permanent lovendring som gir en sikker rettstilstand på området.
Dette medlem har registrert den
uttalelse som Sivilombudsmannen har kommet med angående forsøksordningen. Dette
medlem er av den oppfatning at det er opp til regjeringen
selv å vurdere om denne uttalelsen bør innebære at omfanget av prøveordningen
reduseres. Dette medlem mener uansett at Sivilombudsmannens
uttalelse understreker behovet for at det så raskt som mulig legges
fram et forslag til permanent lovendring.
Komiteenviser
til at antallet dispensasjoner fra motorferdselloven øker. Ifølge
KOSTRA økte antall nye dispensasjoner som er innvilget av kommunene
fra 2011 til 2012. Tallet på gamle, fortsatt gjeldende dispensasjoner
øker også. Samlet sett betyr det at antall gjeldende dispensasjoner
i 2012 var på om lag 26 800. Dette er 2 900 flere enn i 2011, og
er en økning på 12 prosent. Andelen av søknader som ble innvilget
i 2012, var på 95 prosent. Komiteenviser
videre til prosjektet «Motorferdsel og samfunn (MOSA)» (NIBR-rapport
2006:15) hvor det ble godt dokumentert at en del kommuner fører
en dispensasjonspraksis som ligger langt fra motorferdsellovens intensjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet mener dette viser behovet for å løse opp
og få på plass et tydelig lovverk for å redusere den byråkratiske
og arbeidskrevende dispensasjonsordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, deler på denne bakgrunn
oppfatningen til MOSA, om at det er behov for å innføre virkemidler
som i større grad enn i dag bidrar til at kommunene følger lovens
intensjon. Flertallet mener i likhet med MOSA at
det også er behov for en presisering og avklaring av vilkårene for
å innvilge dispensasjon, og samtidig mer direkte enn i dag kunne
sanksjonere mot kommuner som avviker fra loven.
Tilrådingens romertall I fremmes av Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre.
Tilrådingens romertall II fremmes av Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til Dokument 8:63 S (2013–2014) og rår Stortinget
til å gjøre slike
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen snarest
mulig legge fram forslag til endring av lov om motorferdsel i utmark
og vassdrag som sikrer lokal forvaltning innenfor tydelige, nasjonale
retningslinjer inntatt i loven.
II
Stortinget ber regjeringen avslutte
den utvidede forsøksordningen med ny forvaltningsordning for motorferdsel
i utmark.
III
Dokument 8:63 S (2013–2014) –
representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland og Ola
Elvestuen om å avslutte det utvidede forsøket med bruk av snøscooter,
samt endre lov om motorferdsel i utmark og vassdrag – vedlegges
protokollen.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 17. juni 2014
Ola Elvestuen
|
Heikki Eidsvoll Holmås
|
leder
|
ordfører
|