Regjeringen foreslår at ordningen med differensiert
arbeidsgiveravgift (DA) i hovedsak videreføres på samme måte som
gjeldende ordning etter 1. juli 2014. Det vises til nærmere omtale
i proposisjonen.
Retningslinjene for regionalstøtte har sektorbegrensninger
som innebærer at arbeidsgivere som utøver aktiviteter innenfor visse
sektorer, ikke kan motta støtte i form av redusert avgift. Aktivitetene innenfor
disse sektorene er altså unntatt fra den generelle DA-ordningen
(sone II–V), hvilket innebærer at arbeidsgiver ikke kan benytte
redusert sats ved beregning av arbeidsgiveravgift for lønnskostnader
til disse aktivitetene.
Departementet presiserer at alle sektorunntakene skal
gjennomføres med utgangspunkt i hver enkelt aktivitet en arbeidsgiver
utfører, jf. nærmere om dette nedenfor. Alternativet ville være
å gjennomføre unntakene basert på en vurdering av hvilken aktivitet som
er arbeidsgivers hovedaktivitet. Utgangspunktet ville da være at
en arbeidsgiver enten var helt utenfor eller helt innenfor ordningen,
avhengig av om hovedaktiviteten er omfattet av ordningen eller sektorunntatt.
En slik tilnærming etter hovedaktivitet har imidlertid flere uheldige
konsekvenser. Det ene er at det finnes ulike måter å definere begrepet
hovedaktivitet på, og at det kan være vanskelig for arbeidsgiver
og myndigheter til enhver tid å fastslå hva som skal anses som hovedaktiviteten.
Dette måtte eventuelt vurderes for hver enkelt termin. Videre vil
terskeleffekten av endringer i sammensetningen av aktiviteter være
stor, ettersom hovedaktiviteten er styrende for om det kan benyttes
redusert sats eller ikke for arbeidsgiveren som helhet. Dersom arbeidsgiver
utfører aktiviteter som er sektorunntatt, men hovedaktiviteten er
omfattet av ordningen, ville dette også innebære at det gis støtte
til sektorunntatte aktiviteter. Motsatt ville det ikke kunne gis
støtte til aktiviteter som isolert sett kan få støtte etter regionalretningslinjene
dersom arbeidsgivers hovedaktivitet er sektorunntatt.
En tilnærming for alle sektorunntakene basert
på den enkelte aktivitet innebærer at det kun er de sektorunntatte
aktivitetene som ikke kan få støtte i form av redusert avgift. Dette,
kombinert med prinsippet om blandet virksomhet, jf. nedenfor, gir
etter departementets oppfatning det beste grunnlaget for å sikre at
statsstøtte i form av redusert arbeidsgiveravgift gis så langt det
er mulig, men uten å komme i konflikt med Norges forpliktelser etter
EØS-avtalen.
Alle sektorunntakene fremgår i avgiftsvedtaket, jf.
forslag til avgiftsvedtak § 4 første ledd.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak § 4 første ledd.
Avgrensningen av den generelle delen av DA-ordningen
(sone II–V) skjer altså på grunnlag av den klassifisereringen av
de ulike næringsaktivitetene som er etablert for statistiske formål.
Selv om formålet med standarden for næringskoder er et annet enn skatt
mv., gir den en meget omfattende og detaljert klassifisering av
ulike næringsaktiviteter. Det er også gitt gode forklaringer på
mange av de spørsmålene som oppstår i grensedragningene mellom ulike
koder. Departementet mener at dette er den beste måten å sikre en
ensartet praktisering av sektorunntakene på, både nasjonalt og innenfor
EØS-området for øvrig. Alternativet hadde vært en detaljert beskrivelse av
sektorene i regelverket, noe som ville ført til et mer omfattende
regelverk med svekket forutberegnelighet og større administrative
byrder.
Den norske standarden for næringsgruppering
er publisert på hjemmesiden til Statistisk sentralbyrå. Standarden
finnes som pdf-versjon og som søkbar tabell. Departementet presiserer
at henvisningen til denne standarden ikke innebærer at Statistisk
sentralbyrå har vedtaksmyndighet i avgiftsspørsmål. Det er skattemyndighetene
som har vedtakskompetanse og som med utgangspunkt i denne standarden
skal gi veiledning i spørsmål knyttet til hvordan ulike aktiviteter
skal klassifiseres.
Det avgjørende er hvilke aktiviteter arbeidsgiver faktisk
utfører. Det er ikke avgjørende hvilken
næringskode foretaket er registrert under i Enhetsregisteret. Hver
enkelt arbeidsgiver må følgelig identifisere og vurdere alle aktiviteter
som utføres i foretaket og ta stilling til om én eller flere av
disse faller inn under sektorunntakene.
De reelle forhold skal også være avgjørende
for hvor arbeidsgiver skal anses å drive sin virksomhet, og derved
også hvilken sone og sats arbeidsgiver som hovedregel skal forholde
seg til. Det foreslås å presisere dette i vedtaket, ved å vise til
hvor arbeidsgiver skal være registrert, jf. forslag til vedtak § 1
annet ledd.
Som en konsekvens av at sektorbegrensningene er
knyttet til den enkelte aktivitet en arbeidsgiver utfører og ikke
den samlede virksomheten, er ordlyden i forslaget til vedtak endret
sammenlignet med gjeldende vedtak. «Virksomhet» er gjennomgående
foreslått endret til «aktivitet». Det er likevel holdt fast på begrepet
blandet virksomhet som betegnelse på situasjonen der en
arbeidsgiver utfører både omfattede og sektorunntatte aktiviteter.
Videre er «foretak» endret til «arbeidsgiver»
der det passer. Dette er ikke ment å innebære noen realitetsendring.
Det er foreslått for å presisere at den aktuelle bestemmelsen omfatter
alle arbeidsgivere, uavhengig av om arbeidsgiver er en juridisk
person (foretak) eller en fysisk person.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak § 1 annet ledd.
Dersom en arbeidsgiver utfører én eller flere
sektorunntatte aktiviteter, kan det etter retningslinjene for regionalstøtte
ikke tildeles støtte i form av redusert arbeidsgiveravgift til slike
aktiviteter. Dette gjelder uavhengig av omfanget av slike unntatte
aktiviteter. Det formelle utgangspunktet må da være at en arbeidsgiver
som utfører unntatte aktiviteter, ikke kan beregne redusert avgift
for noen del av sine lønnskostnader så lenge arbeidsgiver opprettholder
disse aktivitetene.
Departementet antar at mange arbeidsgivere vil være
i en situasjon der de dels utøver aktiviteter som omfattes av den
generelle DA-ordningen og dels faller utenfor på grunn av sektorunntakene,
såkalt blandet virksomhet. For arbeidsgivere med en liten andel unntatte
aktiviteter kan det være urimelig å måtte beregne arbeidsgiveravgift
med full sats også for de aktivitetene som i utgangspunktet er omfattet
av den generelle DA-ordningen. Departementet foreslår derfor at
det skal være mulig for arbeidsgivere med blandet virksomhet å benytte
redusert sats på den delen av lønnskostnadene som kun har tilknytning
til aktiviteter som er omfattet av ordningen. Dette forutsetter
imidlertid at arbeidsgiveren etablerer et klart regnskapsmessig
skille som gjør det mulig å fastslå hvilke deler av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget
som skriver seg fra henholdsvis omfattede og unntatte aktiviteter.
Se nærmere om dette i punkt 3.3 i proposisjonen.
Det vises til utkast til vedtak § 4 annet ledd.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak § 4 annet ledd.
Utleie av arbeidskraft er i utgangspunktet ikke underlagt
sektorbegrensninger og kan etter gjeldende regler beregne avgift
med differensierte satser.
Det må sikres at sektorbegrensningene fungerer
i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen og at uheldige
tilpasninger i form av økt bruk av innleide arbeidstakere for å
redusere avgiftsplikten unngås. Det foreslås derfor at det skal
beregnes avgift med full sats av lønn betalt til en utleid arbeidstaker som
utfører sektorunntatte aktiviteter for den som leier inn arbeidskraften.
Forslaget innebærer at de arbeidsgivere som
leier ut arbeidskraft, må ta stilling til om de utleide arbeidstakerne
utfører aktiviteter som er unntatt fra ordningen. Dette må skje
i samarbeid med den som leier inn arbeidskraften, slik at utleier
har tilstrekkelig informasjon om hvilke aktiviteter de utleide arbeidstakerne
faktisk har utført for innleier.
Dersom utleide arbeidstakere utfører sektorunntatte
aktiviteter, kan utleier i utgangspunktet ikke benytte redusert
sats for noen del av sine lønnskostnader. Utleier av arbeidskraft
kan imidlertid benytte redusert sats for lønn til arbeidstakerne
som ikke utfører sektorunntatte aktiviteter, dersom det etableres
et klart regnskapsmessig skille mellom lønn knyttet til sektorunntatte
aktiviteter og lønn til andre aktiviteter, jf. punkt 3.3 i proposisjonen.
De vil også kunne benytte redusert sats for de utleide arbeidstakerne
som utfører sektorunntatte aktiviteter under fribeløpsordningen,
gitt at det etableres tilstrekkelig regnskapsmessig skille mellom
lønn knyttet til aktiviteter som er omfattet av den generelle DA-ordningen
og de sektorunntatte aktivitetene.
Dersom det er etablert tilstrekkelige regnskapsmessige
skiller, kan altså utleier av arbeidstakere beregne arbeidsgiveravgift
med redusert sats for lønn mv. til de utleide arbeidstakerne i den
grad de ikke utfører sektorunntatte aktiviteter for innleier. Forslaget sikrer
at arbeidsgiveravgiften knyttet til sektorunntatte aktiviteter i
utgangspunktet blir den samme uavhengig av om man benytter egne
ansatte eller innleid arbeidskraft.
Forslaget innebærer at utleier av arbeidskraft fortløpende
må holde oversikt over hvilke oppgaver de utleide arbeidstakere
utfører for innleier. På den annen side medfører forslaget økt forutsigbarhet
for utleiere av arbeidskraft, ved at de ikke risikerer at skattemyndighetene
overprøver eventuelle tilpasninger ut fra den ulovfestede omgåelsesnormen.
Se forslag til bestemmelse om dette i forslag
til avgiftsvedtak § 4 første ledd annet punktum.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak § 4 første ledd annet punktum.
Arbeidsgivere som dels utfører aktiviteter som berettiger
til redusert sats og dels aktiviteter som på grunn av sektorunntakene
ikke kan få redusert sats, anses å drive såkalt blandet virksomhet.
For å unngå at det gis støtte til aktiviteter
som ikke kan få regional driftsstøtte etter den generelle DA-ordningen,
må arbeidsgivere med blandet virksomhet som utgangspunkt beregne
avgift med full sats av hele arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, uavhengig
av hvor arbeidsgiver er lokalisert eller aktivitetene utføres.
Ovennevnte utgangspunkt kunne fått urimelige utslag
ved at selv begrensede, men kanskje naturlige og viktige, innslag
av sektorunntatte aktiviteter skulle føre til at arbeidsgiver måtte
beregne arbeidsgiveravgift med full sats også av lønn knyttet til
omfattede aktiviteter. For å unngå dette, foreslår departementet at
arbeidsgivere med blandet virksomhet skal ha mulighet til å beregne
avgift med redusert sats for lønn knyttet til de aktivitetene som
lovlig kan gis støtte. Det er imidlertid en forutsetning at arbeidsgiver
etablerer et regnskapsmessig skille mellom avgiftsgrunnlaget (lønnskostnader
mv.) som er knyttet til henholdsvis omfattede og unntatte aktiviteter,
slik at det kan dokumenteres at det ikke beregnes redusert avgift
av lønn til sektorunntatte aktiviteter.
Det er ikke bare lønn mv. til de som rent faktisk utfører
de sektorunntatte aktivitetene som må avgiftsberegnes med full sats.
Det gjelder også de tilhørende, sentrale administrative fellestjenester
mv. hos arbeidsgiver. Departementet legger imidlertid til grunn
at man normalt kan benytte en fordelingsnøkkel for å fastsette hvor
stor del av lønnskostnader mv. til slike fellestjenester som skal
henføres til de sektorunntatte aktivitetene. En slik fordelingsnøkkel
kan bygge på hvor stor andel den lønn mv. som er direkte knyttet
til sektorunntatte aktiviteter, utgjør av arbeidsgivers totale lønn
mv. til alle operative aktiviteter. Lønn mv. til sentrale fellestjenester,
herunder bl.a. regnskap og personaladministrative tjenester, kan
da fordeles ut fra dette forholdstallet.
I kravet om regnskapsmessig skille ligger at
det skal være mulig å kontrollere hvor stor del av arbeidsgivers
lønnskostnader mv. som knytter seg til de ulike virksomhetsområdene.
Det må altså etableres en kostnadsenhet for lønnskostnadene for
hver virksomhet. Videre skal arbeidsgiveren utarbeide spesifikasjoner
av lønnsoppgavepliktige ytelser for hver virksomhet. Det skal på
en lett kontrollerbar måte være mulig med utgangspunkt i pliktig
regnskapsrapportering å kunne finne tilbake til spesifikasjoner av
lønnsoppgavepliktige ytelser og dokumentasjonen for de bokførte
opplysningene.
Det er arbeidsgiver som selv har ansvaret for
at fordelingen og den tilhørende avgiftsberegningen blir korrekt.
Det regnskapsmessige skillet må imidlertid gjennomføres på en slik
måte at det i ettertid kan dokumenteres at fordelingen er korrekt,
jf. ovenfor. Dersom det i ettertid ikke kan dokumenteres at fordelingen
er korrekt, vil norske myndigheter normalt være forpliktet til å
sørge for at beregningene og avgiftsbetalingen korrigeres. Mangelfull
gjennomføring av det regnskapsmessige skillet kan innebære at det
må betales avgift med full sats av hele avgiftsgrunnlaget.
Departementet foreslår at arbeidsgivere med blandet
virksomhet selv skal kunne velge om det skal etableres et slikt
klart regnskapsmessig skille, eller unnlate å etablere et slikt
skille og betale full avgift av alle lønnskostnadene. Derved vil
det være opp til den enkelte arbeidsgiver å vurdere om det er regningssvarende
å etablere et regnskapsmessig skille. Se forslag til avgiftsvedtak
§ 4 annet ledd.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak § 4 annet ledd.
Arbeidsgivere i sone Ia og arbeidsgivere med
aktiviteter som er unntatt fra virkeområdet for retningslinjene
for regional driftsstøtte, kan beregne redusert avgift etter reglene
om bagatellmessig støtte i forordning (EU) nr. 1407/2013 om de minimis-støtte
(de minimis-forordningen). Denne ordningen med bagatellmessig støtte
utgjør en del av den samlede norske DA-ordningen, og omtales ofte
som fribeløpsordningen.
Fribeløpsordningen innebærer en delvis reversering
av bortfallet av differensierte satser i arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgivere
med aktiviteter innenfor de unntatte sektorene kan med fribeløpsordningen
likevel beregne arbeidsgiveravgift med reduserte satser. Den reduserte
satsen kan benyttes inntil differansen mellom det foretaket faktisk
betaler og det foretaket ville ha betalt med en sats på 14,1 pst.,
når opp i et gitt årlig fribeløp. Foretak med høyere lønnskostnader
for sektorunntatte aktiviteter kan beregne arbeidsgiveravgift med
lav sats inntil kompensasjonen når fribeløpet, men må deretter beregne
avgiften med full sats.
Departementet foreslår å videreføre fribeløpsordningen
for arbeidsgivere i sone Ia, og å utvide den til å gjelde også for
alle nye sektorunntatte aktiviteter. Dette innebærer at alle arbeidsgivere
i sone Ia og eventuell ambulerende virksomhet i denne sonen kan beregne
avgiften med redusert sats inntil fribeløpet er brukt opp. Se forslag
til avgiftsvedtak § 3 første ledd. Arbeidsgivere i sone II–V, med
sektorunntatte aktiviteter, kan også benytte redusert sats ved beregning
av avgiften av lønn knyttet til de unntatte aktivitetene. Se forslag
til avgiftsvedtak § 4 tredje ledd. Merk at kravene til regnskapsmessig
skille vil gjelde også ved bruk av fribeløpsordningen på de sektorunntatte aktivitetene
hvis arbeidsgiver har blandet virksomhet.
Beløpsgrensene i de minimis-forordningen gjelder
for en rullerende treårsperiode med utgangspunkt i inntektsår. Av
praktiske hensyn er dette beløpet omregnet til norske kroner og
fordelt med en tredel på det enkelte inntektsår. Det årlige beløpet
omtales som fribeløpet. For 2014 er det generelle fribeløpet 450 000
kroner, mens det for godstransport på vei er 225 000 kroner, jf.
nedenfor. Regjeringen vil vurdere nivået på fribeløpet i forbindelse
med budsjettet for 2015 i lys av utviklingen i eurokurs.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak § 4 tredje ledd.
Fribeløpet for aktiviteter knyttet til godstransport på
vei er begrenset til 225 000 kroner per inntektsår. Dette er en
lempning sammenliknet med tidligere, da dette lavere fribeløpet
også gjaldt persontransport på vei. Dersom arbeidsgiver driver blandet
virksomhet med kombinasjon av godstransport på vei og andre aktiviteter,
og dersom arbeidsgiver har etablert et klart regnskapsmessig skille
mellom disse aktivitetene, gjelder beløpsgrensen på 225 000 kroner
bare for lønn mv. knyttet til godstransport på vei. Samlet reduksjon
i avgiften kan imidlertid uansett ikke overstige 450 000 kroner
i inntektsåret innenfor fribeløpsordningen. Se forslag til avgiftsvedtak
§ 4 fjerde ledd.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak § 4 fjerde ledd.
Beløpsgrensene gjelder for all bagatellmessig støtte
mottatt av arbeidsgiveren i løpet av inntektsåret, uavhengig
av hvilken (norsk) myndighet som har tildelt støtten. Dersom arbeidsgiver
er en del av et konsern, skal beløpsgrensen gjelde for konsernet som
helhet, jf. de minimis-forordningen artikkel 3 nr. 2, jf. artikkel
2 nr. 2. Et konsern anses i denne sammenheng å foreligge når et
foretak har minst én av følgende relasjoner til et annet foretak:
a) et foretak
har minst 50 pst. av aksjonærenes eller deltakernes stemmer i et
annet foretak,
b) et foretak har rett til å utnevne eller
fjerne flertallet av medlemmene av administrative organer, ledende
organer eller tilsynsorganer i et annet foretak,
c) et foretak har rett til å utøve dominerende
innflytelse over et annet foretak etter en kontrakt inngått med
dette foretaket eller etter en bestemmelse i foretakets vedtekter,
eller
d) et foretak, som er aksjonær eller deltaker
i et annet foretak, alene kontrollerer et flertall av aksjonær-
eller deltakerstemmene etter avtale med de andre aksjonærene eller
medlemmene i det kontrollerte foretaket.
Et foretak som har én eller flere av ovennevnte relasjoner
til et annet foretak via ett eller flere mellomliggende foretak,
anses også å utgjøre en del av et konsern ved beregningene av mottatt
bagatellmessig støtte. Se forslag til avgiftsvedtak § 4 tredje ledd
annet punktum.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak § 4 tredje ledd annet punktum.
Artikkel 5 i de minimis-forordningen har bestemmelser
om kumulasjon av støtte, dvs. der arbeidsgiver mottar statsstøtte
fra flere givere.
Artikkel 5 nr. 1 fastslår at kumulasjon av bagatellmessig
støtte er tillatt, men at samlet bagatellmessig støtte ikke må overstige
nærmere angitte beløpsgrenser. Arbeidsgivere som beregner redusert
arbeidsgiveravgift under fribeløpsordningen, må sørge for at summen
av redusert avgift og annen bagatellmessig støtte ikke overstiger
det årlige fribeløpet. Se forslag til avgiftsvedtak § 4 fjerde ledd.
Ved kumulasjon av fribeløpsordningen med bagatellmessig støtte til
tjenester av allmenn samfunnsmessig nytte (SGEI) gjelder
imidlertid beløpsgrensen for SGEI for den samlede støtten. Det kan
likevel ikke beregnes arbeidsgiveravgift med redusert sats ut over
fribeløpet etter de minimis-forordningen. Se forslag til avgiftsvedtak
§ 4 fjerde ledd.
Arbeidsgiverne har selv ansvar for at det ikke
beregnes avgift med redusert sats dersom det fører til at samlet
bagatellmessig støtte overstiger beløpsgrensene. Etter EU/EØS-regelverket
må likevel arbeidsgiveren avgi erklæring om hvor mye bagatellmessig støtte
han/hun har mottatt tidligere, jf. punkt 3.7 i proposisjonen.
Videre følger det av artikkel 5 nr. 2 at bagatellmessig
støtte ikke kan kumuleres med annen statsstøtte til de samme kostnadene.
Dersom en arbeidsgiver f.eks. mottar tilskudd fra det offentlige
til lærlinger, kan det ikke beregnes redusert arbeidsgiveravgift
etter fribeløpsordningen for lønnen til disse lærlingene. Se forslag
til avgiftsvedtak § 4 fjerde ledd tredje punktum.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak § 4 fjerde ledd tredje punktum.
Departementet foreslår en bestemmelse om avgiftsberegningen
for etterbetaling av lønn mv. Bestemmelsen innebærer at etterbetalinger
og bonuser mv. skal tas med i avgiftsgrunnlaget for den terminen utbetalingen
skjer, og at avgiften skal beregnes på grunnlag av satsen i den
sonen som gjelder for denne terminen. Hovedbegrunnelsen for dette
forslaget er å forenkle avgiftsberegningen for slike ytelser. Det
vil også samsvare med prinsippet om endelig terminvis avgiftsberegning
som legges til grunn for EDAG/A-opplysningsordningen. Se forslag
til avgiftsvedtak § 1 fjerde ledd siste punktum.
Det presiseres at denne bestemmelsen gjelder reelle
etterbetalinger mv., eksempelvis som følge av etterfølgende opplysninger
eller korreksjoner. Eventuelle tilpasninger i strid med formålet
med regelverket for den differensierte arbeidsgiveravgiften ved
at utbetaling av lønn mv. utsettes til en termin der det skal benyttes
en lavere sats enn ellers for å redusere avgiften, vil kunne bli
overprøvd av skattemyndighetene ut fra den ulovfestede omgåelsesnormen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak § 1 fjerde ledd siste punktum.
Etter artikkel 18 i retningslinjene for regionalstøtte
kan det ikke gis regionalstøtte til foretak i vanskeligheter.
Arbeidsgiver plikter altså i utgangspunktet
å avstå fra å benytte redusert sats i sone II–V (den generelle DA-ordningen)
dersom foretaket kommer i økonomiske vanskeligheter, slik dette
er definert i de til enhver tid gjeldende retningslinjer for støtte
til foretak i økonomiske vanskeligheter. Se forslag til avgiftsvedtak
§ 3 annet ledd.
Hvilke foretak som skal anses å være i vanskeligheter,
fremgår av ESAs retningslinjer for støtte til foretak i vanskeligheter
som tilsvarer Europakommisjonens retningslinjer for slik støtte.
Kommisjonen reviderer for tiden disse retningslinjene, med sikte
på å vedta nye retningslinjer i løpet av juni 2014. ESA vil deretter
vedta tilsvarende retningslinjer for EFTA-statene.
Etter gjeldende retningslinjer anses et foretak
å være i vanskeligheter når det ikke med egne finansielle
midler eller med andre typer offentlig støtte er i stand til å overleve
på kort eller mellomlang sikt. Ut fra gjeldende retningslinjer kan
det være vanskelig å fastslå når et foretak er i en slik situasjon.
Kommisjonen har derfor i utkastet til nye retningslinjer foreslått klarere
og i hovedsak objektive vilkår, for å fastslå når et foretak anses
å være i vanskeligheter. Ett av de foreslåtte kriteriene er at om
et foretak er under konkursbehandling, eller oppfyller vilkårene
for å åpne konkurs etter begjæring fra en kreditor, skal det anses å
være i vanskeligheter. Et annet kriterium er knyttet til foretakets
kapital, slik at foretaket anses å være i vanskeligheter dersom
mer enn 50 pst. av den innskutte kapital i foretaket er tapt som
følge av akkumulerte tap. Videre foreslås det at et foretak med
kredittrating CCC+ eller dårligere skal anses å være i vanskeligheter.
Det vil bli for omfattende å innta vilkårene
for når et foretak er i vanskeligheter i avgiftsvedtaket. Det foreslås
derfor at det i vedtaket vises til de til enhver tid gjeldende retningslinjer
for støtte til foretak i vanskeligheter. Vilkårene for å anse et
foretak i vanskeligheter vil bli nærmere omtalt og forklart i Skattedirektoratets
årlige melding om arbeidsgiveravgiften.
Tidligere var det også forbud mot å gi bagatellmessig
støtte til foretak i vanskeligheter, men det er endret i den nye
de minimis-forordningen. Dersom arbeidsgiver beregner redusert avgift,
kan dette derfor fortsette også etter at foretaket anses å ha kommet i
økonomiske vanskeligheter, men da bare innenfor fribeløpet for bagatellmessig
støtte. De nye reglene om bagatellmessig støtte trådte i kraft 17. mai
2014.
Arbeidsgivere som har mottatt ulovlig statsstøtte og
blitt pålagt å betale tilbake den ulovlige støtten, kan ikke beregne
arbeidsgiveravgift med redusert sats etter den generelle DA-ordningen
før slik tilbakebetaling har skjedd. Dette er likevel ikke til hinder for
at det kan benyttes redusert sats innenfor fribeløpet for bagatellmessig
støtte. Se forslag til avgiftsvedtak § 3 annet ledd annet punktum.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak § 3 annet ledd annet punktum.
Etter de minimis-forordningen artikkel 6 må
støttegiver innhente en erklæring fra støttemottaker om bagatellmessig
støtte som er mottatt tidligere. Arbeidsgivere som benytter fribeløpsordningen,
har altså plikt til å avgi erklæring om hva han/hun hittil i inntektsåret
og i de to foregående inntektsårene har mottatt av bagatellmessig
støtte i enhver form. Ettersom skattemyndighetene fører løpende
oversikt over tidligere mottatt bagatellmessig støtte under fribeløpsordningen,
er det imidlertid tilstrekkelig at arbeidsgiver i terminoppgaven
oppgir hvor mye annen bagatellmessig støtte som er mottatt hittil
i inneværende inntektsår. Se forslag til avgiftsvedtak § 4 femte
ledd.
Arbeidsgivere som er i økonomiske vanskeligheter,
kan som nevnt i punkt 3.6 i proposisjonen ikke benytte redusert
sats ved avgiftsberegningen etter den generelle DA-ordningen. Skattemyndighetene har
et ansvar som støttegiver for å påse at dette forbudet overholdes.
For å sette skattemyndighetene i stand til å kontrollere dette forholdet,
må arbeidsgivere som benytter redusert sats avgi en erklæring om hvorvidt
foretaket er i økonomiske vanskeligheter. Denne plikten kunne begrenses
til arbeidsgivere som beregner redusert avgift etter den generelle
ordningen, jf. at også foretak i vanskeligheter nå kan motta bagatellmessig
støtte. Departementet antar imidlertid at det er enklere å forholde
seg til at alle som beregner arbeidsgiveravgift med redusert sats,
skal avgi slik erklæring. Se forslag til avgiftsvedtak § 3 tredje ledd.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak § 3 tredje ledd.