Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Toll og merverdiavgift skal ikke belastes for varer som sendes til mottaker i Norge (typisk postordresalg) når varen har lav verdi. Fritaket gjelder i dag for varer med verdi under 200 kroner. Regjeringen foreslår å øke grensen til 500 kroner for slike toll- og avgiftsfrie forsendelser til mottaker i Norge. Samtidig foreslås det at frakt- og forsikringskostnadene inkluderes i vareverdien. Forslaget krever endringer i tollforskriften.
Regjeringen foreslår også at grensen for når distribusjonsselskaper skal kunne få benytte seg av en periodisk samlefortolling økes fra 1 000 kroner til 3 000 kroner. Også dette forslaget krever kun endring i tollforskriften.
Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2015.
Se omtale i proposisjonens punkt 6.5.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partiene hvor det er enighet om at ny grense for avgiftsfri import settes til 350 kroner inkludert frakt- og forsikringskostnader. Beløpsgrensen for avgiftsfri import fremgår av tollforskriften § 5-9-1. Her fremgår det i dag at ved fastsettelsen av varens verdi skal transport- og forsikringskostnader ikke regnes med.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen med virkning fra 1. januar 2015 om å øke grensen for avgiftsfri import til 350 kroner og fastsette at transport- og forsikringskostnader skal medregnes ved fastsettelsen av varens verdi.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag om å øke den såkalte tollgrensen til 500 kroner, og den kraftige motstanden forslaget har fått fra et samlet næringsliv. Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen til forslaget til statsbudsjett fra NHO, hvor det blant annet trekkes fram at 10 000 arbeidsplasser står i fare om dette forslaget blir vedtatt. Netthandelen øker kraftig hvert eneste år. Med regjeringens forslag til økt grense vil norske bedrifter få en stor konkurranseulempe da de må konkurrere med utenlandske bedrifter som slipper å betale merverdiavgift. Dermed blir forslaget som et rent subsidie av utenlandske bedrifter å regne. Dette er åpenbart urimelig, og vil føre til at norske arbeidsplasser enten blir lagt ned eller flyttet til andre land. Disse medlemmer viser til at regjeringen ved flere anledninger bruker bevaring og videreutvikling av norske arbeidsplasser som argument for å redusere formuesskatten. Dette er påstander de ikke kan dokumentere. Derimot har forslaget om økt tollgrense veldokumenterte effekter, men regjeringen velger altså å se bort fra dette. Disse medlemmer viser i denne forbindelsen til uttalelser fra Harald Andersen i Virke som sa at:
«dette er det mest næringsfiendtlige tiltak jeg noen gang kan huske å ha opplevd i noe statsbudsjett, noen gang, og det av det som skal være en næringsvennlig regjering».
Disse medlemmer går på denne bakgrunnen imot regjeringens forslag om økt avgiftsfri grense for privat innførsel av varer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.