Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Komiteen har merket seg at en av anbefalingene i Norads omfattende evaluering av klima- og skoginitiativet er at Norge videreutvikler strategien for sitt REDD+-arbeid fram mot 2020, og merker seg at regjeringen i budsjettproposisjonen her foreslår en rekke justeringer.
Komiteen mener at regnskogsatsingen fortsatt skal være vårt viktigste internasjonale klimabidrag. Klima skal fortsatt være det viktigste for vår innsats. I tillegg til klimaeffekten ber komiteen om at regjeringen vektlegger følgende punkter.
Komiteen merker seg at regnskog som regel er bedre beskyttet der urfolk og andre skogfolk har kontroll over sine territorier. Dette er også en kostnadseffektiv måte å bevare skogen på. Likevel er ikke dette tilstrekkelig vektlagt i mange nasjonale REDD+-planer og internasjonale REDD+-institusjoner. Komiteen understreker derfor at REDD+-arbeidet fortsatt må ha urfolk og skogfolks landrettigheter sentralt i alle programmer.
Komiteen viser til at langsiktig skogbevaring betinger at resultater oppnås også på andre områder enn reduserte utslipp av klimagasser. Det ble slått fast i klimaforliket (Innst. 390 S (2011–2012)), og komiteen vil i denne sammenheng støtte følgende utsagn fra KLDs budsjettproposisjon:
«Langsiktig bevaring av skog er avhengig av at det blir oppnådd resultat også på andre område enn reduserte utslepp av klimagassar. Klima- og skogsatsinga skal derfor gjennom arbeidet òg medverke til bevaring av naturskog, berekraftig utvikling og styrking av politisk og økonomisk styresett i naturressursforvaltninga og arbeide for å sikre rettane til lokalsamfunn og urfolksgrupper. I arbeidet for å nå måla skal klimapolitikken og utviklingspolitikken underbyggje kvarandre.»
Komiteen viser til at Riksrevisjonen i 2013 påpekte at satsingens utviklingspolitiske mål ikke er operasjonalisert i samme grad som målsettingene om reduserte klimagassutslipp. Komiteen ber regjeringen konkretisere de bredere målsettingene, referert ovenfor, og fortsette å rapportere til Stortinget om framgangen på disse feltene, inkludert om hvordan klima- og skogsatsingen bidrar til å nå Norges overordnede utviklingspolitiske målsettinger. Rapporteringen må fanges opp både i det bilaterale og internasjonale samarbeidet Norge inngår i.
Det er også økende anerkjennelse internasjonalt av at REDD+ må bidra til slike «non-carbon benefits». Komiteen mener at Norge fortsatt må arbeide for å videreutvikle at REDD+-tiltak fremmer resultater på flere områder enn kun reduserte utslipp.
Komiteen mener det er avgjørende for REDD+ suksess at sikringsmekanismer for å beskytte blant annet biologisk mangfold og urfolks rettigheter blir fulgt. Komiteen merker seg at verdens land forpliktet seg på klimaforhandlingene i Cancun i 2010 til å ha sikringsmekanismer knyttet til REDD+. Komiteen mener det er viktig at Norge følger opp og jobber i alle relevante fora, inkludert det grønne klimafondet (GCF) for at det blir vedtatt prosedyrer for hvordan en skal sikre at disse sikringsmekanismene faktisk følges opp, og hva en gjør hvis de ikke blir fulgt opp. Tilsvarende er det viktig at Norge selv fortsatt prioriterer vurdering og kontroll med at sikringsmekanismene overholdes i bilaterale REDD+-avtaler.
Komiteen merker seg at den strategiske evalueringen av klima- og skogsatsinga (Lash-rapporten) anbefaler at
«den resultatbaserte tilnærminga bør utvikles videre gjennom å øke bruken av betaling for utvikling og implementering av relevante reformer i perioden før den tekniske kapasiteten til å gjennomføre utslippsreduksjoner, og verifisere disse, er på plass, jf. tilnærminga som er brukt i Indonesia. En rekke land, spesielt lavinntektsland, kan neppe forventes å være klare for betaling for utslippsreduksjoner de neste åra».
For å sikre varige resultater av Norges innsats, mener komiteen det er viktig at Norge også framover gir resultatbasert støtte til skogland for å gjennomføre nødvendige politiske reformer og styresettforbedringer, som landreform.
Komiteen mener det er avgjørende med en nasjonal tilnærming i REDD+-arbeidet, i tråd med vedtak i de internasjonale klimaforhandlingene og det Norge har gått i bresjen for. Komiteen er bekymret for at insentivene for å sikre de nødvendige nasjonale reformene knyttet til REDD+ blir redusert dersom REDD+-midlene i økende grad gis til subnasjonalt nivå. Det er viktig at implementering av skoginnsatsen skjer på alle nivåer, men handling på subnasjonalt nivå må skje innenfor en forpliktende nasjonal ramme.
Komiteen ber regjeringen om å arbeide for å styrke multilaterale finansieringsinstitusjoners fokus på nasjonale reformer og iverksetting av nasjonale REDD+-strategier, også i tilfeller der det betales for verifiserte utslippsreduksjoner (VER).
Komiteen merker seg at sivilsamfunnet har vært avgjørende for å sikre framgang i REDD+-arbeidet, og at støtte til sivilsamfunn har kommet svært godt ut av Norads evalueringer. Komiteen mener at sivilsamfunnet vil være avgjørende framover, og ber om at støtten til sivilsamfunnet økes.
Komiteen merker seg at evalueringen viser at Norge bør være mer til stede i landene vi har et samarbeid med, og viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen legger opp til å prioritere tilstedeværelse og en mer aktiv norsk dialog med samarbeidslandene.
Komiteen ber regjeringen ivareta likestilling og kvinners deltagelse som en del av arbeidet med klima- og skoginitiativet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil vise til rapporten «The business Case for Mainstreaming Gender in REDD+», som dokumenterer at kvinners unike kunnskap om skog og skogbevaring ikke blir benyttet godt nok i dag. Kvinner må derfor være bedre representert i dette arbeidet både i internasjonale forhandlinger, planlegging og implementering av lokale REDD-programmer. Videre må kvinner sikres tilgang til, kontroll over og eierskap til land, eiendom og ressurser. Dette vil gi tilgang til kreditt og opplæring som igjen kan gi en mer effektiv utnyttelse av jorda og sikre et framtidig biologisk mangfold.