Programkategori 7.20 Grunnopplæringen finansierer
nasjonale tiltak for å styrke kvaliteten i grunnskolen og den videregående
opplæringen, jf. særlig kap. 226. Enkelte særskilte skoler og friskoler
som er godkjent etter privatskoleloven, finansieres også her.
Grunnopplæringen blir i all i hovedsak finansiert gjennom
de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (dvs. rammetilskudd
og skatteinntekter), jf. kap. 571 og 572 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Det foreslås en bevilgning på kr 457 986 000
under dette kapitlet.
Komiteen understreker
Utdanningsdirektoratets viktige funksjon for å sikre implementering
av den nasjonale utdanningspolitikken, både gjennom delegerte forvaltningsoppgaver
og gjennom å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.
Komiteen merker seg at det i
2010–2013 har vært ført større tilsyn med om lag 60 pst. av de kommunale/fylkeskommunale
skoleeierne knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet. Komiteen registrerer at
færre skoler fikk pålegg om retting i 2013 enn tidligere år. På
tross av dette vil komiteen peke på de avvik som
har kommet fram under tilsynet, og viktigheten av at disse følges
opp i det videre arbeidet.
Komiteen viser til regjeringens
forslag til statsbudsjett hvor bevilgningen på post 1 foreslås styrket
med 2 mill. kroner til tilsyn med private skoler, bl.a. for å forhindre
at skoleeier tar ulovlig utbytte.
Komiteen merker seg regjeringens
satsing på ny realfagsstrategi og at budsjettposten økes med 1 mill.
kroner til formålet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner sammenlignet med Prop.
1 S (2014–2015).
Det foreslås en bevilgning på kr 13 859 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) i tillegg til grunnskolen
har ansvaret for det første året i videregående opplæring. Foreldreutvalget
for barnehager (FUB) har felles sekretariat med FUG.
Komiteen mener et godt samarbeid
mellom hjem og skole, og hjem og barnehage, bidrar til å gi barna
trygge rammer og gode forutsetninger for et godt læremiljø. Komiteen mener
at det fortsatt må satses på utvikling av et godt hjem-skole-samarbeid og
dyktiggjøring av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre
sine barn.
Komiteen viser til den viktige
rollen Foreldreutvalget for grunnskoleopplæringen (FUG) har for
å styrke foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole og hjem. Komiteen viser
også til den viktige rolle FUG spiller for å ivareta foreldreperspektivet
i sine innspill til Utdanningsdirektoratet og departementet. Komiteen har
merket seg at FUG har utarbeidet viktig informasjonsmateriell som
på en enkel og god måte gir foreldrene bedre innsikt i hvordan de
kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag. Komiteen har
merket seg at FUG har hatt foredrag, hatt kontakt med relevante
organisasjoner og institusjoner og deltatt i arbeids- og referansegrupper på
nasjonalt nivå.
Komiteen viser til Foreldreutvalget
for barnehager (FUB) sin viktige rolle i å stimulere til et godt samarbeid
mellom barnehage og hjem, og ivareta foreldrenes interesser overfor
barnehagene. Komiteen har merket seg forskning som
viser at alle foreldre, uansett bakgrunn og utdanning, kan bidra
positivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Foreldres utdanningsnivå
har fortsatt stor betydning for barns læringsutbytte, men uavhengig
av utdanningsbakgrunn og kunnskapsnivå vet vi det har stor betydning
at foreldre er engasjert i og viser interesse for barns læring.
Komiteen viser til at departementet
foreslår en bevilgning på 13,9 mill. kroner. Dette er reelt sett
en reduksjon på 1,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2014. Av dette skyldes 0,8 mill. kroner innføring av nøytral merverdiavgift
for ordinære statlige forvaltningsorgan. Komiteen viser
til at bevilgningen i tillegg er redusert med 74 000 kroner som
tiltak for avbyråkratisering og effektivisering. Bevilgningen er ytterligere
redusert med 250 000 kroner som et ytterligere krav til effektivisering
av driften.
Komiteen mener at et godt samarbeid
mellom hjem og skole er en av de viktigste forutsetningene for at
barn skal lykkes faglig og sosialt på skolen, greie å realisere
sitt fulle potensial og ha like muligheter til et godt liv. Forskning
viser at barn presterer bedre faglig og utvikler seg bedre sosialt
når det er et godt samarbeid mellom hjem og skole. Komiteen mener
det er behov for å styrke samarbeidet mellom skolen og hjemmet,
og barnehagen og hjemmet. I dette arbeidet er foreldreutvalgene
for grunnskoleopplæring og barnehagene (FUG og FUB) viktige.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
regjeringen har valgt å skjære ned på bevilgningen til Foreldreutvalgene
med 324 000 kroner, og er bekymret for at dette vil svekke deres
viktige arbeid for et godt læringsmiljø og skole-hjem-samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at FUG får en reduksjon
i overføringene som i all hovedsak skyldes 0,8 millioner reduksjon
som konsekvens av innføring av nøytral merverdiavgift for statlige
forvaltningsorgan og det generelle effektiviseringskravet som medfører
en reduksjon på 74 000 kroner. I tillegg er det et ytterligere effektiviseringskrav
på 324 000 kroner for utvalget. Disse medlemmer mener
dette er en beskjeden reduksjon i støtten som samlet er på 13 859 000
kroner og at FUG kan gjennomføre en slik effektivisering uten at
det går ut over arbeidet de er satt til å gjøre.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2015 reduserer
bevilgningen til utvalgene. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2015 foreslo
å øke bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskoleopplæring
og Foreldreutvalget for barnehage med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag,
der det ble foreslått å øke tilskuddet til Foreldreutvalget for
grunnopplæringen (FUG) med 0,5 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
å øke bevilgningen til FUG med 0,5 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på kr 93 005 000
under dette kapitlet.
Komiteen vil understreke
at den norske samepolitikken er forankret i Grunnloven § 110 a,
og i en rekke internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet
seg til å følge. Det pålegger derfor norske myndigheter å legge
til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur
og sitt samfunnsliv. Målet med støtten til Sameskolen i Hattfjelldal
og til de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino
er nettopp å bidra til å holde oppe, utvikle og styrke samisk identitet,
språk og kultur.
Det foreslås en bevilgning på kr 40 331 000
under dette kapitlet.
Komiteen merker seg
at det stadig er en mangel på samiske lærere og læremateriell. Komiteen forventer
at departementet følger dette nøye og jobber for å sikre samiskspråklige
elever nødvendig tilgang på læringsressurser.
Det foreslås en bevilgning på kr 84 738 000
under dette kapitlet.
Komiteen vil peke
på at digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene
i Kunnskapsløftet, og vil derfor understreke viktigheten av at alle
elever gis mulighet til å beherske denne ferdigheten. Komiteen er
opptatt av at IKT i skolen skal være et viktig verktøy for økt læringsutbytte
og utvikling av læringsstrategier. God kompetanse hos ansatte i
skolen, infrastruktur og tilgjengelighet er avgjørende forutsetninger
for å lykkes med dette.
Komiteen ønsker å understreke
at læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring. Det er
derfor viktig at læreren har den nødvendige kompetansen for å undervise
med digitale hjelpemidler og i digitale ferdigheter.
Komiteen vil understreke behovet
for gode IKT-verktøy som hjelpemiddel for karriereveiledning i grunnopplæringen. Komiteen viser
til at barn og ungdom bruker mye tid på disse spørsmålene når de
ikke er på skolen, og at de ofte søker råd på Internett og hos foresatte. Komiteen viser
til at det i Danmark er gjennomført en karriereveiledningstjeneste
på Internett, som er døgnåpen med faglærte veiledere som veileder
og gir råd til de som oppsøker tjenesten. Komiteen mener
at en slik tjeneste vil være et svært godt supplement til karriereveiledningen
på skolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er nødvendig med en satsing på digital pedagogisk kompetanse
for lærere og lærerstudenter. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å øremerke
15 mill. kroner innenfor rammen av «Kompetanse for kvalitet» til
en satsing på IKT-kompetanse for lærere.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er viktig å fortsette arbeidet med å forbedre og styrke rådgivningstjenesten,
både i grunnskolen og i videregående skole. Utvikling av veiledningstjenester
på Internett er her ett av flere tiltak. Dette medlem viser
i den sammenheng til Senterpartiets alternative budsjettforslag
der det foreslås å øke ressursene til studie-, yrkes- og karriererådgiving
for elever ved å øke bevilgningen over kap. 572 post 60 med 40 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble satt av 6,5 mill.
kroner til å opprette en ny statlig karriereveiledningstjeneste
på Internett under Senter for IKT i opplæringen.
Det foreslås en bevilgning på kr 1 669 910 000 under
dette kapitlet.
Komiteen registrerer
at andelen eksamenssvar som leveres elektronisk gjennom Prøvegjennomføringssystemet
(PGS) er 65 pst., men at det i mange fag er opp til 90 pst. som
leveres elektronisk. Komiteen vil påpeke at det er
et mål å øke denne andelen ytterligere som ledd i forenkling og
for å gjøre eksamensavviklingen enda mer effektiv. Komiteen merker
seg at den foreløpige evalueringen av forsøk med tilgang til Internett
på eksamen i enkelte fag våren 2013 viser positive resultater. Elevene
oppgir at de har hatt nytte av tilgang til Internett, uavhengig av
faglig nivå. Komiteen viser allikevel også til en noe
mer delt oppfatning blant lærerne og sensorene, og ser derfor positivt
på at forsøket ble videreført våren 2014 og skal evalueres.
Komiteen viser til Sametingets
høringsinnspill 22. oktober 2014 hvor det påpekes et prekært behov
for å øke satsingen på samiske læremidler. Det mangler læremidler
i alle tre samiske språk, i mange sentrale fag og emner, på alle
nivåer. Komiteen mener det å løfte samiske læremidler
på minimumsnivå er et helt nødvendig ledd i arbeidet med å redde disse
kulturbærende språkene, jf. også merknad under kap. 281 om oppfølging
av Butenschøn-utvalget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor satsingen
på samiske læremidler styrkes med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Venstre og
Senterpartiet mener det er viktig å inspirere barn og unge
til å lære mer om teknologi og naturvitenskap. Disse medlemmer viser
til at disse partiene i sine alternative statsbudsjetter foreslo
å gi et tilskudd på 5 mill. kroner til First Scandinavia.
Komiteen har merket
seg at departementet foreslår å opprette en ny landslinje i Tinn
kommune for natur- og miljøfag, og at dette øker post 60 med 0,6
mill. kroner i 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener landslinjene utgjør
et viktig supplement i utdanningsløpet, og sikrer at vi utdanner
ungdom i en rekke fag som det ellers hadde vært vanskelig å tilby
opplæringstilbud i. Flertallet er kjent med at flere
av de videregående skolene med landslinjer har særskilte utgifter
til utstyr og infrastruktur for å kunne opprettholde landslinjetilbudet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 21. november 2014 om å bevilge 5 mill.
kroner til Sogn jord- og hagebruksskole for realisering av et byggeprosjekt. Dette
flertallet peker på at dette er nødvendig for å sikre at
landslinjen i økologisk landbruk blir opprettholdt. Likevel vil dette
flertallet understreke at det er fylkeskommunene som har
ansvaret for bygningsmassen knyttet til landslinjer, men at det
i dette tilfellet er nødvendig med en særskilt bevilgning knyttet
til dette prosjektet.
Komiteen medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti peker i denne sammenhengen
særskilt på Sogn jord- og hagebruksskule, som driver opplæring i
økologisk landbruk.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag,
der det ble foreslått 10 mill. kroner til Sogn jord- og hagebruksskule.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble satt av 10 mill.
kroner til landslinjen for økologisk landbruk ved Sogn jord- og
hagebruksskule.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av et godt læringsmiljø for elevene i grunnskolen og
den videregående skolen, og at denne ordningen stimulerer til dette
på en positiv måte. Komiteen viser til at investeringsrammen
økes med 3 mrd. kroner.
Komiteen viser til
at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene
til å gi alle elever et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen er
opptatt av at leirskolene og tilbud som «Hvite busser» er gode pedagogiske
tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i. Komiteen registrerer
at ca. 9,5 pst. av alle elevene i grunnskolen planla å reise på
leirskole i skoleåret 2013–2014, og at dette tallet har vært stabilt
siden 2001. Komiteen merker seg at Kunnskapsdepartementet
ikke legger opp til å lovpålegge et leirskoletilbud.
Komiteen viser til behandlingen
av statsbudsjettet for 2014 i Innst. 12 S (2013–2014) der en samlet
komité uttalte følgende:
«Komiteen legger til grunn at departementet, i samråd
med berørte interesseorganisasjoner og vertskommuner, vil se nærmere
på tiltak som kan bidra til å sikre at flest mulig kommuner har
mulighet til å prioritere leirskoleopphold for sine elever.
Komiteen
viser til at leirskoleopphold er en verdifull opplevelse for skoleelever.
Komiteen vil oppfordre regjeringen til å gå gjennom praktiseringen
av gratisprinsippet slik at dette tilbudet sikres på en god måte.
Komiteen
merker seg at regjeringen vil vurdere en endring av opplæringsloven
for å sikre alle elever et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.»
Komiteen vil igjen understreke
at leirskoleopphold er en verdifull opplevelse for skoleelever. Komiteen vil
oppfordre regjeringen til å gå igjennom praktiseringen av gratisprinsippet
slik at dette tilbudet sikres på en god måte, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå praktiseringen
av gratisprinsippet i leirskoleopplæringen, slik at dette tilbudet
kan sikres på en god måte.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til viktigheten av at
flest mulig elever får nyte godt av et tilbud om leirskole i løpet
av grunnskolen. Flertallet er kjent med at mange
kommuner – til tross for bred politisk enighet om viktigheten av
et godt leirskoletilbud og avsatte statlige midler – har problemer
med å finansiere slike tilbud på en god nok måte. En av hovedgrunnene
til dette er øvrige oppgaver som tillegges kommunene, uten tilfredsstillende
finansiering fra statlig hold. Flertallet legger
til grunn at departementet, i samråd med berørte interesseorganisasjoner
og vertskommuner, vil se nærmere på tiltak som bidrar til å sikre
at kommunene har mulighet til å prioritere leirskoleopphold for
sine elever, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg Norsk
Leirskoleforenings oversikt for 2013 som viser at over 10 000 elever
er rammet av leirskolekutt, utelukkende begrunnet i kommuneøkonomi.
Det innebærer at mellom 15 til 20 pst. av elevene ikke lenger får
tilbud om leirskoleopphold. Ifølge Norsk Leirskoleforening er det
i Vestfold en nedgang på 60 pst. i antall elever som får dra på
leirskole, og flere kommuner velger bort leirskole for sine elever. Disse
medlemmer er kjent med at det ofte er foreldrene som tar
på seg ansvaret for å finansiere reise og opphold. Gjennom dugnader,
gaver og frivillige bidrag samles det inn penger i felleskassa for
å holde seg innenfor rammen av gratisskoleprinsippet. Disse
medlemmer mener dagens praksis er uoversiktlig og gir grobunn for
konflikter i forsøket på å holde seg innenfor gratisskoleprinsippet.
Disse medlemmer viser til proposisjonen og
kan ikke se at regjeringen har redegjort for den varslede gjennomgangen,
og merker seg at regjeringen ikke har til hensikt å lovfeste en
rett til leirskoleopphold for alle elever.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er kjent med at mange kommuner – til
tross for bred politisk enighet om viktigheten av et godt leirskoletilbud
– har problemer med å finansiere slike tilbud på en god nok måte. Disse medlemmer er
bekymret for at kommunene generelt pålegges for mange lovpålagte
oppgaver, og er derfor positive til at departementet ikke legger
opp til en lovfesting av leirskoletilbudet.
Disse medlemmer viser til at
95 pst. av elevene i årskullet som skal delta på leirskole får et slikt
tilbud, noe som må sies å være tilfredsstillende.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag,
der det ble foreslått å utvide dagens tilskuddsordning på med 100
mill. kroner slik at flere skoler kan sende elevene på leirskole
i 2015 ved at kommunene også kan gi tilskudd til reise og opphold
i forbindelse med leirskoleopphold.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås
bevilget 0,4 mill. kroner til Skeiv Ungdoms sommerleir.
Komiteen er fortsatt
bekymret over det høye frafallet innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Mange
unge trenger særskilt tilrettelegging for å kunne gjennomføre videregående
opplæring helt eller delvis. Komiteen registrerer
at det har vært en vekst i antall søknader, men at denne er langt
mindre enn veksten fra 2011–2012. Komiteen vil vise
til merknader i tidligere budsjettbehandlinger og påpeke at slik
tilrettelegging kan være ressurskrevende, og oppfordrer departementet
til å følge utviklingen nøye.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er nødvendig å løfte yrkesfagene
gjennom konkrete satsinger. I regjeringens forslag til budsjett
for 2015 var det lagt opp til kun én ny satsing innen yrkesfag,
med 8 mill. kroner til faglige nettverk. Totalt sett innebar budsjettforslaget
et netto kutt til yrkesfagfeltet. Disse medlemmer mener
dette trekker i gal retning og ønsker en større satsing på yrkesfag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om 160 mill.
kroner i økt lærlingtilskudd, 100 mill. kroner til utstyr i videregående
opplæring, og 50 mill. kroner til kompetanseheving, rekruttering
og hospitering for yrkesfaglærere.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets hovedprioriteringer under punkt 2.6. Dette
medlem mener det mangler tilstrekkelig innhold i det som
presenteres som et løft for yrkesfagene i regjeringens forslag til
statsbudsjett, både i Kunnskapsdepartementets og Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjettproposisjoner. Dette medlem viser til at
Senterpartiet gjennom ulike tiltak i sitt alternative budsjett ville sette
skoleeier i økonomisk stand til å gjennomføre et reelt løft for
yrkesfagene. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjettforslag, og merknader under de respektive kapitler
og poster, der ulike tiltak for å styrke fag- og yrkesopplæringen
ble økt med til sammen 265 mill. kroner, inkludert økning og omprioritering
av videreutdanningsmidler til yrkesfaglærere og bedre rådgivning.
I tillegg kommer reversering av regjeringens forslag om kutt i bostipend
for lærlinger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble
foreslått bevilget 100 mill. kroner til å styrke fylkeskommunens
arbeid med lærlinger, samt 11,3 mill. kroner for å øke utstyrsstipendet
på bygg- og anleggsfag, se for øvrig merknad under kap. 226.
Komiteen merker seg
at posten økes med 7,1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon
på post 74 for å samle alle tilskudd til kunst- og kulturformål
i opplæringen under samme post.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av
at skolen skal bygge på et bredt kunnskapssyn, og mener kunst og kultur
har en naturlig plass i skolen. Å få utfolde seg kreativt gir glede
og mestring, og vi vet også at kreative evner bidrar til bedre læring
i andre fag.
Disse medlemmer viser til tidligere merknader,
blant annet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for
2014, med kritikk av regjeringens manglende vilje til å prioritere
økte ressurser til musikk- og kulturskolene. Disse medlemmer viser
til tall fra Norsk kulturskoleråd som viser at det inneværende år
er 110 432 elever i kulturskolene, noe som kun utgjør ca. 16 pst.
av grunnskoleelevene. Disse medlemmer viser til at
dette er langt under målsettingen om at 30 pst. av elevene i grunnskolealder
skulle kunne ha tilgang til et kulturskoletilbud. I tillegg til
kulturskoleundervisningen samarbeider mange kulturskoler med grunnskoler,
barnehager og med frivillige kulturliv. Samarbeidet med skolen omfatter
blant annet felles prosjekter, bruk av kulturskolens lærere i grunnskolens
undervisning og felles forestillinger. I det frivillige kulturliv
bidrar kulturskolen i utstrakt grad med dirigenttjenester til kor
og korps.
Disse medlemmer mener elevtallsutviklingen,
de økede forventninger om utvikling av nye fagtilbud og samarbeid
med skoleverk og kulturliv, samt den økede oppmerksomhet rundt kulturens
betydning i samfunnsperspektiv, viser behovet for en større satsing
på musikk- og kulturskolene. Disse medlemmer mener
musikk- og kulturskoler ikke skal være et eksklusivt tilbud for
de få, men et tilbud for de barn og ungdommer som ønsker å forfølge sine
interesser og evner innen ulike kulturuttrykk. Når regjeringen vil
avvikle den ukentlige gratis kulturskoletimen den rød-grønne regjeringen
innførte, svekker den arbeidet med kultur og kreativitet i skolen.
Disse medlemmer mener 1 pst.
av statsbudsjettet bør gå til kulturformål. Disse medlemmer viser
til disse partiers målsetting om å gjennomføre Kulturløftet 3 og
at dette er fulgt opp i forslag til finansinnstilling. En sentral
del av et slikt løft er styrking av de kulturelle tilbudene til
barn og unge. Disse medlemmer viser til proposisjonen
og merker seg at regjeringen ikke har samme ambisjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til behandlingen av statsbudsjettet
for 2014 der den obligatoriske kulturskoletimen ble fjernet og ressursene
ble omdisponert til andre og mer læringsfremmende tiltak. Disse medlemmer viser
til at heller ikke Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriterte
ressurser til å gjeninnføre en gratis kulturskoletime og vil hevde dette
viser en bred politisk enighet om å prioritere ressursene i skolen
annerledes.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å øke tilskuddene til musikk- og kulturskolene med 150 mill. kroner
over kap. 571 post 60 slik at kommunene kan gi flere elever et tilbud, holde
egenbetalingen på et moderat nivå og videreutvikle musikk- og kulturskoletilbudet
ytterligere, gjerne i samarbeid med skolen der en lokalt ønsker det.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til budsjettinnstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomiteen,
og Sosialistisk Venstrepartis forslag i alternativt budsjett om
å videreføre tilbudet med en gratis kulturskoletime, gjennom en
bevilgning på 77 mill. kroner. Dette medlem vil også
gjøre oppmerksom på at Sosialistisk Venstreparti gjennom sitt alternative
statsbudsjett igjen ville sikre at én pst. av statsbudsjettet brukes
på kulturformål, noe som innebærer en økning på 585 mill. kroner.
Dette vil også øke barn og unges mulighet til å oppleve og utøve
kunst og kultur.
Komiteen anser det
som verdifullt å tilrettelegge for skolegang og studieopphold i
utlandet, både for elever og for lærere. I en globalisert verden mener komiteen at
tilrettelegging for norsk deltakelse i internasjonale utdanningsprogram
er viktigere enn noen gang. På denne måten kan vi oppnå økt internasjonalisering
av norsk utdanning, å styrke den europeiske dimensjonen og å sikre
at norsk utdanning holder høy kvalitet.
Komiteen viser til
at post 71 reduseres med 7,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning
på post 74 for å samle alle tilskudd til kunst- og kulturformål
i opplæringen under samme post. Videre registrerer komiteen at
tilskudd til Foreningen Norden og Norsk håndverksinstitutt flyttes
til kap. 227 post 76.
Komiteen viser til at departementet
ønsker å samle tilskuddene til organisasjoner under en ny post for
å sikre en bedre forutsigbarhet for organisasjonenes finansiering.
Komiteen viser til at departementet
vil prioritere organisasjoner som prioriterer bekjempelse av mobbing,
og organisasjoner som bidrar til å styrke grunnleggende ferdigheter
hos elevene. Komiteen viser til merknader ved tidligere
budsjettbehandlinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig med nær
kontakt mellom skolene og frivillige organisasjoner. Det gir skolen
viktige impulser utenfra innenfor alle fagområder og oppgaver skolen
har. Flertallet slutter seg derfor ikke til departementets
vurdering om å innsnevre formålet med tilskudd til organisasjoner
til å først og fremst gjelde organisasjoner som styrker grunnleggende
ferdigheter eller bekjempelse av mobbing. Flertallet vil
i denne sammenhengen vise til at organisasjoner som arbeider med
seksuell helse og økt forståelse for seksuelt mangfold er svært viktig
som et supplement til skolens ordinære seksualundervisning, og at
organisasjoner som arbeider med disse må ha forutsigbare rammevilkår
for sin virksomhet. Flertallet vil også understreke
viktigheten av å støtte organisasjoner som fremmer kunnskap om språklig
mangfold og elevdemokrati. Disse organisasjonene er med på å gi
elevene kunnskap de ellers ikke ville fått tilgang til.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
vil understreke viktigheten av at det finnes prosjekter som bidrar til
økt LHBT-kompetanse blant lærerne i skolene. Dette flertallet mener
dette bidrar til å trygge lærere i utfordrende situasjoner, men
også at det er en god metode å bruke i antimobbearbeid og arbeid
med økt livskvalitet for en sårbar ungdomsgruppe. Dette flertallet mener
at gode prosjekter i så måte er organisasjonen Sex og politikks
prosjekt «Uke Sex» og LLHs prosjekt «Rosa kompetanse skole».
Dette flertallet anser innsats
på dette feltet som nødvendig for at alle elever skal føle seg trygge og
inkluderte på skolen, men også i det generelle holdningsarbeidet
i samfunnet. Rosa kompetanse skole, LLHs undervisningsopplegg rettet
spesielt mot lærere, og Restart, Skeiv Ungdoms skoleinformasjonsprosjekt
rettet mot skoleelever, er viktige i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
regjeringen foreslår å redusere de samla overføringene til organisasjonene
med til sammen 5,5 mill. kroner (reduksjonen på kap. 226 post 72
medregnet). Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av arbeidet disse organisasjonene gjør i skolen. Organisasjonene
bidrar med verdifull kunnskap, innsikt og erfaringer som har en
unik overføringsverdi til både lærere og elever. Disse medlemmer er
bekymret for at en reduksjon i overføringene vil føre til at denne
kunnskapsoverføringen begrenses.
Disse medlemmer er tilfreds med
at forslaget om å kutte i bevilgningen til disse organisasjonene,
delvis er lagt bort i forliket 21. november 2014.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen
viderefører praksisen fra fjorårets tilleggsproposisjon med en lavere
grad av øremerking av midlene avsatt til organisasjoner. Disse
medlemmer mener dette bidrar til en mer åpen og demokratisk
praksis ved at en større sum er åpen til å søke på for flere organisasjoner.
Disse medlemmer er positive til
at departementet gjennomfører en opprydding i antallet poster organisasjonene
trenger å søke på. Dette skaper en bedre oversikt og mindre byråkrati
for organisasjonene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til budsjettforliket av 21. november 2014 hvor det ble funnet rom
for en bevilgning på 3,5 mill. kroner til anti-mobbearbeid i regi
av frivillige organisasjoner. Dette medlem ønsker
å styrke dette arbeidet ytterligere, og viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative budsjett for 2015 foreslo å øke bevilgningen
til frivillige organisasjoner med 7,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag,
der det er foreslått å reversere regjeringens kuttforslag og øke
bevilgningen ytterligere med 6 mill. kroner utover regjeringens
forslag i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett satte av 3,5 mill. kroner
for å opprettholde støtten til frivillige organisasjoners arbeid
i og med grunnopplæringen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det ble
foreslått å bevilge 1,5 mill. kroner for å styrke Rosa kompetanse
i skolen, og 1 mill. kroner for å styrke Restart.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 21. november 2014 hvor det ble funnet
rom for en bevilgning på 3,5 mill. kroner til anti-mobbearbeid i
regi av frivillige organisasjoner. Flertallet er
glade for denne økningen og ser de frivillige organisasjonene som
en svært viktig aktør i arbeidet med å få ned mobbingen i skolen.
På bakgrunn av dette er flertallet positiv til en
bevilgning som styrker frivillige organisasjoners mulighet til å
bidra i kampen mot mobbing (post 74).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Venstre mener det trengs økt støtte til
tiltak som vil redusere mobbingen i skolen. Disse medlemmer mener frivillige
organisasjoner sammen med skolene kan bidra svært positivt i arbeidet
med å redusere mobbingen i skolen. Disse medlemmer viser
bl.a. til LLHs og MOTs positive resultater i arbeidet mot mobbing
i skolen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett, der det ble satt av 15 mill.
kroner til å etablere en egen tilskuddsordning for tiltak mot mobbing
(ny post 75).
Det foreslås en bevilgning på kr 2 377 789 000 under
dette kapitlet.
Komiteen legger til
grunn en omforent og overordnet målsetting om å gjøre Norge til
en ledende kunnskapsnasjon. Kvalitet i grunnopplæringen står sentralt
i realiseringen av dette målet. Komiteen vil innledningsvis
understreke betydningen av at det kontinuerlig foregår kvalitetsutvikling
lokalt, og at dette er en kjerneoppgave for den enkelte skole og de
lokale myndigheter som skoleeiere. Komiteen viser
til at kapitlet omfatter bevilgninger til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.
Dette gjelder både finansiering av statlige virkemiddel i form av
strategiske tiltak og bevilgninger til lokalt initierte kvalitetsutviklingstiltak.
Komiteen er kjent med at det
i forbindelse med kontroller utført av arbeidstilsynet har blitt
gitt forbud mot å bruke gammelt farlig verktøy i videregående yrkesskoler. Komiteen ber
departementet sikre at elever på yrkesfag har et trygt læringsmiljø.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at de fire ikke-sosialistiske partiene har som et av sine
felles hovedprosjekter å realisere kunnskapssamfunnet. Kunnskap
gir fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner
grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Kunnskap er avgjørende
for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden.
Flertallet viser til at de fire
partiene styrker skolen gjennom å satse på læreren. Ingenting betyr mer
for elevenes læring enn lærerens kompetanse og evne til å lære bort. Flertallet viser
til at de fire partiene har vist vilje og evne til å gjennomføre
et lærerløft. Som et resultat av den vedtatte tilleggsproposisjon
for 2014 økte antallet lærere som deltok på videreutdanning med
35 pst., sammenliknet med skoleåret 2009–2010. Flertallet gleder
seg over at regjeringen, i sitt forslag til Prop. 1 S (2014–2015), fortsetter
det taktskiftet de fire ikke-sosialistiske partiene startet i fjor,
ved å foreslå ytterligere styrket bevilgning til etter- og videreutdanning
av lærere med nesten 500 mill. kroner. Flertallet viser
til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre som sikrer at antallet lærere som fra høsten
2015 får tilbud om videreutdanning innenfor strategien Kompetanse for kvalitet, økes til totalt
5 050 lærere og 500 skoleledere. Flertallet viser
også til satsing på utarbeiding av desentralisert og nettbasert
læremateriell til etter- og videreutdanning av lærere. Flertallet er
positiv til dette tiltaket og viser til at det vil gi flere lærere
mulighet til å ta etter- og videreutdanning i hele landet. Flertallet viser
også til en fortsatt opptrapping av bevilgningene til universitets-
og høyskolesektoren som skal bidra til at utdanningsinstitusjonene
har kapasitet til å gjennomføre kompetansetiltakene for lærere i
årene fremover.
Flertallet er opptatt av å sikre
tilstrekkelig med lærerressurser i fremtiden. Flertallet viser
til budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre som bevilger 50 mill. kroner til et kompetanseløft
for de ufaglærte som allerede jobber i skolen, og ser dette som
et godt tiltak for å løfte kompetansen blant de ansatte i skolen, samt
sikre tilstrekkelig rekruttering.
Flertallet viser til at Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre sammen bevilger 200
mill. kroner til tidlig innsats gjennom økt lærerinnsats i 1.–4.
trinn på barneskolen. Flertallet mener det er viktig
å sikre elevene tilstrekkelige basiskunnskaper tidlig i skoleløpet,
og mener denne bevilgningen kan bidra til dette.
Flertallet viser til at det er
bred oppfatning om at Norge trenger flere dyktige fagfolk for å
møte arbeidslivets behov for kompetanse. Norge trenger flere fagarbeidere,
både innenfor privat og offentlig sektor. Flertallet viser
til at de fire ikke-sosialistiske partiene gjorde endringer i statsbudsjettet
for 2014 som økte bevilgningene med 114 mill. kroner til tiltak
som skal styrke fag- og yrkesopplæringen, sammenliknet med den rød-grønne
regjeringens forslag. I budsjettforliket for 2015 har de samme partiene
gått sammen om ytterligere å øke satsingen, blant annet ved å øke
lærlingestilskuddet med 4 000 kroner.
Komiteen vil understreke
at kompetanseutviklingen er et kommunalt og fylkeskommunalt skoleeieransvar
som må være forankret i lokale behov i den enkelte kommune og fylkeskommune,
på den enkelte skole og hos den enkelte lærer. Samtidig har statlige
utdanningsmyndigheter et medansvar og en rolle i utviklingen av
etter- og videreutdanningstilbudet.
Komiteen viser til proposisjonen
og er tilfreds med at regjeringen følger opp den satsingen som den forrige
regjeringen etablerte gjennom strategien «Kompetanse for kvalitet»
som nå er inne i sin andre strategiperiode. Gjennom denne strategien
har skoleeiere, lærere og nasjonale utdanningsmyndigheter siden
2009 brukt betydelige ressurser på videreutdanning i prioriterte
fag og områder. Komiteen merker seg at deltakelsen
når det gjelder videreutdanning er økt med 35 pst. i perioden 2009–2014.
Komiteen merker seg videre rapporteringen når
det gjelder de øvrige strategiene «Strategi for etter- og videreutdanning
av ansatte i PP-tjenesten (2013–2018)», «Kompetanse for mangfold
(2013–2017)» og «Tegnspråkpakken», og mener dette i sum gir en nødvendig
og tiltrengt videreutdanning av ulike fag- og pedagogiske funksjoner
i skole og barnehage, jf. den dokumentasjonen som framkom gjennom
Meld. St. 18 (2010–2011) og de utfordringene utdanningssystemet
har når det gjelder å møte behovet for tilpasset opplæring for et
mangfold av barn, ungdommer og voksne. Komiteen er
tilfreds med at regjeringen vil videreføre dette arbeidet i 2015.
Komiteen merker seg med tilfredshet
at måloppnåelsen i etterutdanningstilbudene gjennom satsingen «Ungdomstrinn
i utvikling (2013–2017)», er høy. Skolebasert utdanning for å gjøre
opplæringa på ungdomstrinnet mer praktisk og variert er etter komiteens oppfatning
svært viktig, både for å skape relevans for lærerne i etterutdanningen
og for å beholde elevenes motivasjon for læring og sikre mestringsfølelsen
som et grunnlag for videre utdanning. Dette understrekes av de positive
tilbakemeldingene som framkommer gjennom NIFUs delevaluering av ordninga.
Komiteen mener at tidlig innsats
innebærer både innsats tidlig i et barns liv, og å gripe inn tidlig når
problemer oppstår eller avdekkes.
Komiteen viser til Meld. St.
18 (2010–2011) Læring og fellesskap som omhandler hvordan skolen og
barnehagen skal bli bedre til å fange opp og følge opp de som trenger
hjelp og støtte. Komiteen mener at tidlig innsats
er et av de viktigste tiltakene for at flere skal lykkes i skolen.
Komiteen viser til PIRLS-undersøkelsen
fra 2012 som viser at 24 pst. av 4. klassingene har et lavt mestringsnivå
i lesing.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil derfor at det etableres en ordning
som sikrer at alle elever som ligger på kritisk nivå skal få tilbud
om tilpasset intensivopplæring. Dette vil kunne dempe behovet for
spesialundervisning senere i skoleløpet, og minske risikoen for
frafall.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet har lovet å bevilge 1 mrd. kroner til dette
i løpet av denne stortingsperioden. Disse medlemmer viser
videre til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å bevilge
200 mill. kroner til tidlig innsats.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at tidlig innsats i skolen krever tilstrekkelige lærerressurser,
slik at læreren har tid til å følge opp hver enkelt elev. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det blir
foreslått innført en ressursnorm på skolenivå som sikrer at det
maksimalt er 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og 20 elever per
lærer på 5.–10. trinn. Dette medlem viser også til
Sosialistisk Venstrepartis store satsing på helse, ernæring og fysisk
aktivitet i skolen: En halv time fysisk aktivitet hver dag og frukt
og grønt til alle elever i grunnskolen, et brødmåltid på 1.–4. trinn
og en øremerket opptrappingsplan mot 1 500 nye årsverk for helsestasjoner
og skolehelsetjenesten.
Dette medlem vil særlig påpeke
den viktige rollen skolehelsetjenesten kan spille i arbeidet mot mobbing
og for et mer inkluderende skolemiljø.
Komiteen merker seg
proposisjonens omtale av den videre organiseringen og videreutviklingen
av tiltakene som er satt i gang under prosjektet Ny Giv, som ble
avsluttet som prosjekt i 2013. Komiteen er tilfreds
med at regjeringen setter av midler til å fortsette dette arbeidet
gjennom «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring»
slik at viktig arbeid rettet mot elever som står i fare for å droppe
ut av skolen, blir videreført. På denne måten kan skolene fortsatt
høste erfaringer og gevinster av det samarbeidet som er etablert
gjennom prosjektet.
Komiteen viser til at det gjennom
partnerskapet GNIST, som ble satt i gang av den rød-grønne regjeringen
i 2009, er gjennomført en rekke tiltak for å øke rekrutteringen
og utdanningen av lærere. Komiteen merker seg statusundersøkelsen
som NORSTAT har utført for departementet i 2014, som viser at læreryrkets
attraktivitet har økt merkbart blant søkerne til høyere utdanning.
Fra 2008 er det en økning i søkere til lærerutdanningene med 58
pst. Hele 1 av 4 unge utdanningssøkende sier nå at de kan tenke
seg å bli lærer. Det er klart flere enn for bare fem år siden. Likevel
blir studieplasser stående tomme ved lærerutdanningsinstitusjonene. Komiteen merker
seg at det er særlig grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn
(GLU 1-7) som strever med å fylle alle plassene. Grunnskolelærerutdanningen
for 1.–7. trinn er den eneste utdanningen som kvalifiserer til fast
stilling på de laveste trinnene i skolen. Derfor er lav søkning
til denne utdanningen spesielt bekymringsfullt når framskrivninger,
blant annet fra Statistisk sentralbyrå, anslår at det vil mangle
faglærte lærere i grunnskolen i 2020.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at mer enn hver fjerde lærerutdannet jobber i andre næringer
enn skoleverket, og at mange lærere forlater skolen fordi de opplever
å få for liten tid til undervisning, og for liten tid til hver elev.
I GNIST-rapporten «Reservestyrken av lærere» som ble fremlagt av
Kunnskapsdepartementet i 2011, trekkes det å gi læreren mer tid
til hver elev frem som et av de aller viktigste grepene som kan
gjøres for å få lærere tilbake til yrket. Mange steder vil dette innebære
et behov for færre elever i klassen. Dette medlem viser
til Dokument 8:100 S (2013–2014) om tidlig innsats i skolen gjennom
økt lærertetthet i de laveste klassetrinnene. Forslaget innebærer
en norm for lærertetthet i form av en maksgrense for gjennomsnittlig
gruppestørrelse på skolenivå. Dette medlem forutsetter
at regjeringen vil vurdere dette tiltaket i sin strategi for å øke
rekrutteringen til læreryrket, gjøre yrket mer attraktivt, og redusere fremtidig
lekkasje fra skoleverket over til andre næringer.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre der det er enighet om å gjennomføre et lærerløft i den
norske skolen. Dette medlem vil understreke at regjeringens
strategi «Lærerløftet. På lag for kunnskapsskolen», der det er lagt
særlig vekt på skoleledelse, videreutdanning, karriereveier og lærerutdanning,
utgjør en sentral del av et slikt lærerløft. Likevel vil dette
medlem understreke at det er nødvendig med større grep for
å redusere byråkratiet for lærerne og øke rekrutteringen til yrket.
Etter dette medlems mening er mangelen på lærere
en av de største utfordringene norsk skole står overfor i årene
som kommer. Dette medlem mener at det utover GNIST-kampanjen må
etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig mange lærere i
norsk skole. Dette medlem viser i denne sammenheng
til Dokument 8:9 S (2014–2015) om økt rekruttering av lærere og
redusert skolebyråkrati som komiteen har til behandling. I representantforslaget
fremheves flere elementer som kan inngå i et samlet lærerløft. Dette
gjelder bl.a. å få flere yrkesgrupper inn i skolen, redusere sentralt
og lokalt skolebyråkrati, etablere gode seniortiltak, rekruttere
lærere fra andre yrker og en gjennomgang av læreplanene. Dette
medlem legger til grunn at regjeringen vil vurdere disse
tiltakene for å øke rekrutteringen til læreryrket.
Komiteen viser til
at det i dag finnes mange muligheter for fleksibilitet i videregående
opplæring, og mener disse bør benyttes i større grad enn i dag. Komiteen mener
det er viktig at skoleeierne stimuleres til å utnytte disse mulighetene.
Komiteen viser til at Stortinget
gjennom behandlingen av Meld. St. 20 (2012–2013) sluttet seg til
å gi fylkeskommunen utvidet handlingsrom til å etablere fleksible
og tilpassede opplæringsløp. Stortinget sluttet seg blant annet
til forslagene i meldingen om å forskriftsfeste læreplanene for
praksisbrevet, innføre en fylkeskommunal plikt til å tilby praksisbrev
som et ordinært tilbud innenfor tilbudsstrukturen, og etablere praksisbrev
innenfor flere fagområder i samarbeid med partene i arbeidslivet. Komiteen merker
seg at regjeringen velger å videreføre forsøket med Praksisbrev
ut 2015 med sikte på en varig regulering av ordningen fra 2016.
Komiteen mener at de fylkeskommunene
som er med i forsøket, og øvrige fylkeskommuner, aktivt må informere
om praksisbrevordningen og veilede de elevene som vil ha nytte av
ordningen for å oppnå slik delkompetanse. I den forbindelse peker komiteen på
at alle fylkeskommuner har anledning til å tilby praksisbrev i 2015. Komiteen mener
dette vil bidra til å bedre gjennomføringen innen fagopplæringen
og sikre at ungdom som står i fare for å droppe ut av opplæringen,
opprettholder tilknytningen til skolesystemet.
Komiteen viser til at Stortinget
i juni 2013 sluttet seg til den forrige regjeringens forslag om
å prøve ut ulike modeller for veksling mellom opplæring i skole
og bedrift som alternativ til hovedmodellen i fag- og yrkesopplæringen,
jf. Innst. 432 S (2012–2013). Komiteen mener dette
vil muliggjøre økt faglig fordypning og bedre progresjon for elevene
som følge av bedre læringsutbytte og økt motivasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til ovenstående
om at Stortinget våren 2013 sluttet seg til forslag fra den rød-grønne
regjeringen om å åpne opp for den såkalte vekslingsmodellen som
alternativ til hovedmodellen med to år på skole og to år i lærebedrift
for elever på yrkesfag. Disse medlemmer viser til
at det i 2013 ble innvilget støtte fra Utdanningsdirektoratet til
seks fylkeskommuner for å prøve ut veksling i helse- og oppvekstfag.
I 2014 er forsøket med vekslingsmodell noe utvidet og teller p.t.
13 fylker på til sammen 25 skoler og innenfor sju utdanningsprogram. Disse
medlemmer mener at behovet og interessen for å få til en
bedre veksling mellom opplæring i bedrift og i skole tilsier at
langt flere skoler bør tilby sine elever en slik modell. Disse
medlemmer viser til at regjeringen ikke har lagt inn kompensasjon
til fylkeskommunene for den merkostnaden det påløper skolene å drifte
ulike modeller og parallelle kostnader for opplæringen i bedrift
og i skole. Disse medlemmer er bekymret for at dette
fører til at skoler vegrer seg for å tilby vekslingsmodellen som
alternativ til hovedmodellen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til regjeringens yrkesfagløft
som har til hensikt å få øke gjennomføring i videregående opplæring.
Løftet skjer i samarbeid med skoleeiere og partene i arbeidslivet.
For å nå målet skal departementet sette i gang
og føre videre tiltak som øker fleksibilitet, relevans og kvalitet
i fag- og yrkesopplæringa. Disse medlemmer viser
til at dette blant annet innebærer å følge opp Meld. St. 20 (2012–2013)
På rett vei og «Samfunnskontrakten for flere læreplasser». Disse medlemmer viser
til at tiltakene skal føre til at mer av opplæringa kan foregå i
bedrift, mulighet for å fordype seg i fag tidligere og til at flere
skal få læreplass, i både offentlig og privat sektor. En vil åpne for
større forskjeller mellom utdanningsprogram og mer fleksible løsninger
både for bransjer og for elever og lærlinger som trenger det. Disse
medlemmer viser til samfunnskontrakten mellom utdanningsmyndighetene,
offentlige og private parter i arbeidslivet der de forplikter seg
til å arbeide for å øke tallet på lærekontrakter. Disse medlemmer har merket
seg og er positiv til at offentlig sektor nå i større grad tar samfunnskontrakten
på alvor, ved at det nå tas inn flere lærlinger enn i tidligere
år. Samfunnskontrakten omfatter også tiltakene hospitering for lærere
i videregående skole, og faglige ledere og instruktører i lærebedrift,
utprøving av vekslingsmodeller og alternativ til Vg3 i skole for
de som ikke får læreplass. Disse medlemmer er opptatt
av at det skal være godt samarbeid mellom skole, skoleeier og arbeidslivet
og viser til at regjeringen har bevilget midler til faglige nettverk
som vil støtte opp om dette.
Disse medlemmer er opptatt av
at lærerne i videregående skole har mulighet til å følge utviklingen
i det faget de underviser i. Disse medlemmer er derfor
positive til at det legges til rette for at flere lærere får oppdatert
seg faglig i arbeidslivet og for at folk fra arbeidslivet får delta
i skolen gjennom hospiteringsordningen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, der det ble foreslått å
bevilge 50 mill. kroner på kap. 572 post 60 til innføring av vekslingsmodellen
i alle fylker.
Komiteen viser til
at engelsk er arbeidsspråket i mange fagutdanninger, spesielt for
de yrkesfagene som jobber mot internasjonale miljøer. Behovet for fagkompetanse
til norsk industri tilsier derfor muligheten til å ta fagbrev på
engelsk, og komiteen ber derfor departementet vurdere
innføring av en slik ordning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de
meget gode erfaringene med praksisbrevordningen der et av hovedfunnene
er at elever som tidligere sto i fare for å avbryte videregående
opplæring, gjennomfører opplæringen. I tillegg planlegger flertallet
av deltakerne å fullføre opplæringen fram mot ordinært fagbrev. Disse
medlemmer viser videre til at den rød-grønne regjeringen
foreslo å innføre praksisbrev som en del av tilbudsstrukturen i
videregående opplæring og innføre en fylkeskommunal plikt til å
tilby praksisbrev. Dette sluttet Stortinget seg til i forbindelse med
behandlingen av Meld. St. 20 (2012–2013). Disse medlemmer mener
praksisbrev er et svært viktig tiltak for å forhindre frafall i
videregående opplæring og styrke yrkesfagutdanningen. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen ikke har til hensikt å innføre praksisbrev som en
varig ordning før i 2016.
Disse medlemmer er kritiske til
dette og mener det nå er på tide å oppfylle Stortingets intensjon
og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i 2015 med forslag om å innføre praksisbrev som en del av tilbudsstrukturen
i videregående opplæring, med en fylkeskommunal plikt til å tilby praksisbrev.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag,
der det ble foreslått å styrke bevilgningen med 15 mill. kroner
til å stimulere og utvide antall plasser for elever med praksisbrev.
Komiteen vil understreke
at tilstrekkelig antall læreplasser er avgjørende viktig for kvaliteten
i fag- og yrkesopplæringen. Dette gjelder både kvaliteten på opplæringen
og elevenes motivasjon til å fullføre opplæringsløpet. Komiteen er
kjent med at pr. 1. november 2014 har 16 800 så langt fått godkjent
lærekontrakt av totalt 26 000 søkere til læreplass. Tallene viser
at antall godkjente lærekontrakter har økt, men andelen er den samme
som for 2013. Det er fortsatt stor forskjell mellom fylkene i andel godkjente
lærekontrakter. I Oslo og Rogaland har 77 pst. av søkerne godkjent
lærekontrakt, mens ca. 50 pst. har fått godkjent lærekontrakt i
Østfold og Buskerud.
Dette viser, etter komiteens mening,
behovet for å intensivere arbeidet med å rekruttere nye lærebedrifter
og øke motivasjonen for å ta inn flere lærlinger i både offentlige
og private virksomheter. Komiteen viser i den sammenheng
til Samfunnskontrakten, en avtale inngått mellom Kunnskapsdepartementet,
Fornyings- og administrasjonsdepartementet, LO, NHO, KS, YS, Unio,
Virke, Spekter og Maskinentreprenørenes forbund, der partene forplikter
seg til å øke antallet lærekontrakter med 20 pst. innen 2015. Komiteen forventer
at avtalen innfris, også fra statlig og kommunal sektors side.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettforliket mellom de fire partiene for
statsbudsjettet for 2014 ble bevilget 114 mill. kroner til et yrkesfagløft.
På bakgrunn av dette er flertallet fornøyd med at
det i budsjettforliket blir foreslått å øke lærlingtilskuddet med
4 000 kroner per kontrakt. Flertallet håper dette
vil føre til at flere bedrifter ser verdien i å ta inn lærlinger.
Den foreslåtte økningen medfører at bevilgningene til kap. 572 post
60 øker med 78,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å øke lærlingtilskuddet
med totalt 160 mill. kroner utover det som kommer fram av regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2015. Denne økningen ville styrket
kvaliteten i bedriftsopplæringen, og dermed også bidratt til å øke
andelen som gjennomfører videregående opplæring. Disse medlemmer viser
i tillegg til forslaget i finansinnstillingen om å øke bevilgningen
for å sikre læreplass til de 6 000 som i dag står uten læreplass.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at det i budsjettforliket blir foreslått å øke lærlingtilskuddet
med 4 000 kroner pr. kontrakt. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det
ble foreslått å øke lærlingtilskuddet med 5 000 kroner pr. kontrakt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å bevilge 60 mill. kroner under kap. 572 post 60 til økt lærlingtilskudd
for å øke antall lærekontrakter og styrke gjennomføringen i fagopplæringen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjett for 2015 hvor det ble foreslått å
øke lærlingtilskuddet med 15 000 kroner pr. kontrakt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti gjør
oppmerksom på Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor
fylkeskommunenes arbeid med yrkesfag styrkes med til sammen 100
mill. kroner. Midlene skal brukes til å legge til rette for flere
lærlingeplasser, og å tilpasse opplegg slik at flere får gjennomført
yrkes- og fagutdanning. Det vises videre til Sosialistisk Venstrepartis
satsing på å øke utstyrsstipendet i anleggs- og byggfag til kr 3 500
pr. år med en samlet bevilgning på 11,3 mill. kroner. Kostnadene
knyttet til utstyr i disse fagene er spesielt høye og svekker dermed
prinsippet om lik rett til utdanning. En opptrapping av utstyrsstipendet
er derfor viktig.
Komiteen viser til
de gode erfaringene og tilbakemeldingene når det gjelder de forsøk
som er igangsatt med faget Arbeidslivsfag i ungdomsskolen.
Komiteen viser til at evalueringen
av forsøket med arbeidslivsfag på ungdomstrinnet viser at mange
elever og lærere hadde positive erfaringer med faget. Komiteen viser
til at departementet har besluttet å videreføre arbeidslivsfaget
som et frivillig fag skolene kan tilby.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at arbeidslivsfaget blir et
permanent fag i fag- og timefordelingen fra og med skoleåret 2015/2016. Flertallet vil
understreke at dette gjør det mulig for skolene å tilby elevene
et mer praktisk tilbud enn fremmedspråk, noe mange elever ønsker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
uheldig at regjeringen ikke har til hensikt å gjøre Arbeidslivsfaget
til et obligatorisk tilbud ved alle ungdomsskoler slik at de elevene
som har lyst til å velge faget gis mulighet til dette ved alle skoler. Disse
medlemmer er bekymret for at mange skoler ikke vil ha økonomi
til å prioritere dette faget og at mange elever som vil kunne ha
stor utbytte av et slikt praktisk rettet fag, ikke får muligheten
til å velge Arbeidslivsfaget på sin skole.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag der det ble foreslått
å bevilge 40 mill. kroner over kap. 571 post 60 til dette formålet.
Komiteen viser til
Realfagstrategien som ble initiert av den rød-grønne regjeringen
i 2010. Strategien inneholder en rekke tiltak med formål å øke interessen
for realfag og teknologi og styrke rekruttering og gjennomføring
innen realfag på alle nivåer. En hovedmålsetting er å styrke norske
elevers kompetanse i realfag. Et hovedmål er også å øke rekrutteringen
av jenter til matematikk, fysikk, kjemi og teknologifagene. Gjennom
strategien er det gjennomført en satsing på realfag i hele utdanningsløpet,
fra barnehage til forskning og arbeidsliv.
Komiteen merker seg at regjeringen
foreslår å lansere en ny realfagsstrategi rettet mot barnehagene og
grunnopplæringen i 2015. I tillegg vil regjeringen rekruttere såkalte
realfagkommuner innenfor en budsjettramme på 19 mill. kroner slik
at disse kommunene kan utvikle egne strategier for å bedre resultatene og
øke interessen for realfag lokalt.
Komiteen viser til
at det nasjonale prøve- og vurderingssystemet i grunnopplæringen
er svært omfattende og består av flere elementer med til dels ulike
funksjoner. Komiteen er kjent med at det over tid
er reist spørsmål om omfanget av og innretningen på de ulike prøvene
og brukerundersøkelsene som årlig gjennomføres. Komiteen mener
kvalitetsvurderingssystemet gir viktig styringsinformasjon til skolemyndighetene
på ulike forvaltningsnivå, men at det samtidig er nødvendig å vurdere
totaliteten og effekten av de ulike prøvene og kontrolltiltakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
mener det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, kombinert med egne
lokale prøve- og rapporteringssystem, har ført til et svært omfattende
og tidkrevende målstyringssystem som gir mindre tid for lærerne
til å utføre sin profesjon. Flertallet mener at målstyringsreformen
er blitt en resultatstyringsreform som også overvåker og sammenligner
resultater nasjonalt og lokalt. Det er derfor grunn til å være bekymret
for om undervisningen blir smalere. Tilbakemeldinger fra lærere og
foreldre, samt Tidsbruksutvalgets innstilling (2009) og Meld. St.
19 (2009–2010) viser at det er nødvendig å rette et kontinuerlig
kritisk blikk på utviklingen. Målstyringen er begrunnet i et behov
fra myndighetene til å forsikre seg om at de nasjonale læringsmålene
oppnås. Flertallet vil understreke at skolens oppgave
og formål er langt videre enn å måle resultat i fellesfag fra år
til år. Skolen har et bredt samfunnsmandat der hele eleven skal
utvikles til «gagns menneske». Flertallet mener derfor
det er på tide å rette et kritisk blikk på totalitet og effekten
av kontroll- og styringssystemene.
Komiteen vil understreke
at også når det gjelder videreutdanning av lærere, er dette først
og fremst et ansvar for skoleeierne. Kompetanseutvikling er en kjerneoppgave
i det arbeidsgiveransvaret og lederansvaret som tilligger skoleeiere
og skoleledere. Et velfungerende system for videreutdanning betinger
et godt samspill mellom utdanningstilbydere, skoleeiere, statlige
myndigheter og arbeidstakerorganisasjonene. Komiteen mener
det er nødvendig å utvikle og oppdatere egne kompetanseutviklingsplaner
lokalt slik at skolene kan systematisk arbeide med rekruttering
og kompetanseutvikling som sikrer tilstrekkelig og rett kompetanse
ved den enkelte skole.
Komiteen viser til proposisjonen
og forslaget om å øke kapasiteten i ordningen for 2015 med til sammen
1 500 plasser fordelt mellom vikarordningen og stipendordningen. Komiteen merker
seg at denne økningen skal rettes inn mot fagene norsk, engelsk
og matematikk som følge av innføring av endrede kompetansekrav for
undervisning i disse fagene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
støtter regjeringens forslag om økte bevilgninger til etter- og
videreutdanning av lærere. Samtidig mener flertallet at
regjeringens forslag ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg de
utfordringene vi har med å ha kvalifiserte lærere i alle fag. Flertallet viser
til SSBs rapport om kompetanseprofil i grunnskolen hvor det kommer
frem at 43 pst. av lærerne i engelsk mangler fordypning i faget. Flertallet vil
understreke betydningen av at lærere har høy kompetanse i faget
og i didaktiske problemstillinger. Flertallet mener regjeringens
satsing på videreutdanning av lærere, med særlig vekt på realfagene,
er for snever og i for liten grad tar innover seg hvor stort behovet
er for at hver enkelt elev skal ha kvalifiserte lærere. Flertallet vil
også understreke behovet for å kunne fremmedspråk i den globaliserte
verden vi lever i.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
bra at økningen i antall plasser til videreutdanning rettes inn
mot flere fag enn det som var realiteten i budsjettet for 2014. Strategien
Kompetanse for kvalitet 2012–2015 definerer hvilke fag som skal
prioriteres i denne strategiperioden. Disse medlemmer mener
det er viktig å ivareta helheten og bredden i skolens fag- og virkeområde
når en ny strategi skal utarbeides.
Disse medlemmer merker seg videre
at yrkesfaglærerne ikke er prioritert i etter- og videreutdanningsløftet.
Dette til tross for at vi allerede i dag vet at det er mange yrkesfaglærere
som mangler kvalifisert utdanning. I tillegg vet vi at vi vil ha
et stort udekt behov for kvalifiserte yrkesfaglærere de neste årene. Disse
medlemmer foreslår derfor at yrkesfaglærere skal være en
prioritert gruppe innen satsingen på etter- og videreutdanning for
lærere.
Disse medlemmer mener det er
behov for en bred satsing på yrkesfaglæreren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener etter- og videreutdanningsmidlene
må få en bedre regional og lokal forankring, med mål om at skoleeiernes
behov dekkes best mulig. Skoleeier bør i samarbeid med institusjonene
avgjøre hvilken innretning etter- og videreutdanningen bør ha, slik
at man når flere lærere og bruken av midlene blir mest mulig effektiv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å øremerke
50 mill. kroner innenfor rammen av «Kompetanse for kvalitet» til
en bred satsing på yrkesfaglæreren. Satsingen innebærer en hospiteringsordning
for yrkesfaglærere og instruktører for oppdatering på den bransjen
de utdanner elevene til. I tillegg til etablering av en stipendordning
for fagarbeidere som tar yrkesfaglærerutdanning og til å gi yrkesfaglærerne
som i dag ikke oppfyller kravene til fast ansettelse et godt tilpasset
utdanningstilbud.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag der det ble foreslått
å øke bevilgningen til videreutdanning av lærere med 20 mill. kroner,
og innenfor den økte totalrammen øremerke 70 mill. kroner til videreutdanning
spesielt for yrkesfaglærere og faglærere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
forskjellsbehandlingen i statlig støtte til vikarutgifter mellom
fag er uheldig, og fører med seg negative konsekvenser. Det fører
til at mange kommuner prioriterer videreutdanning bare for matte-
og realfagslærere. Dette går ut over videreutdanningen til andre
fag, og bidrar til å forsterke fag-skillene i norsk skole, der noen
fag blir viktigere enn andre. Dette går også ut over kommuner som
har vært gode til å prioritere nettopp matte- og realfagslærerne,
og som har andre kompetansebyggingsbehov. For å hindre utviklingen
av A- og B-fag foreslår dette medlem at statlig støtte
til videreutdanningsordningen gis likt til alle fag og at den statlige andel
av vikarkostnadene fordeles likt på 67,5 pst.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett der det ble foreslått en bevilgning
på 220 mill. kroner til videreutdanning av lærere i engelsk, slik
at lærere som underviser i engelsk i skolen i dag får høyere kompetanse i
faget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at disse fire partiene i samarbeidsavtalen av 30. september
2013 ble enige om å gjennomføre et «lærerløft». Læreren er skolens
viktigste ressurs for at norske elever skal lære mer. I den forbindelse
mener flertallet det er en styrke for kompetansehevingen
i skolen at det i budsjettforliket av 21. november 2014 ble foreslått en
bevilgning på 50 mill. kroner for å gjennomføre et kompetanseløft
for ikke-kvalifisert undervisningspersonell. Flertallet mener
dette vil bidra til målsettingen om at alle elever skal undervises
av faglig sterke lærere. Flertallet er bekymret over
at om lag 9 000 personer ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå
underviser i norsk skole uten å ha kompetanse til å undervise i
det faget eller på det trinnet de underviser i. Flertallet mener
den nye bevilgningen skal brukes for å kvalifisere flere til yrket
de praktiserer. Flertallet er opptatt av å sikre
tilstrekkelig med lærerressurser i fremtiden, og anser derfor denne
bevilgningen som et godt tiltak for å løfte kompetansen blant de
ansatte i skolen, samt sikre tilstrekkelig rekruttering.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
mener at det må settes i gang et særskilt kompetansehevingsløft for
de ca. 9 000 ikke-kvalifiserte lærerne i grunnskolen. Av disse har
om lag halvparten bare grunnskole eller videregående opplæring,
og alle mangler pedagogisk kompetanse. Dette flertallet mener
alle barn skal ha like muligheter i utdanningsløpet, og dermed må
ha like godt kvalifiserte lærere. Dette flertallet viser
til behandlingen av Dokument 8:46 S (2013–2014), jf. Innst. 211
S (2013–2014) om et kompetanseløft for å redusere andelen ikke-kvalifiserte
tilsatte i grunnskolen, der en samlet komité mente regjeringen bør
komme tilbake til Stortinget på en egnet måte om et særskilt kompetanseløft
for tilsatte i grunnskolen som mangler undervisningskompetanse for
trinnene de underviser på. Dette flertallet forventer
at dette følges opp ved senere budsjettbehandlinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
ifølge Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) har rundt 3,2 pst.
av alle årsverk av undervisningspersonalet ikke godkjent lærerutdanning
i 2013–2014. Dette utgjør omtrent 1 639 årsverk. Tall fra SSB i
2012 tilsier at dette utgjør ca. 10 000 ikke-kvalifiserte lærere
i grunnskolen. Disse medlemmer er kjent med at det
ikke finnes tilsvarende oversikt over situasjonen i videregående
opplæring.
Disse medlemmer mener det er
en utfordring at det fortsatt er mange midlertidig ansatte uten lærerkompetanse
i undervisningsstillinger. Denne gruppen ansatte utgjør en viktig
ressurs i skolen, men de mangler den formelle kvalifikasjonen som
gir mulighet til fast ansettelse og som tilfredsstiller krav til undervisningskompetanse.
Mange av disse ønsker å bli i skolen, bare det blir lagt til rette
for at de kan fylle på med den kompetansen de mangler.
Disse medlemmer er kjent med
at det er stor variasjon i hvilken kompetanse midlertidig tilsatte har,
men at det svært ofte er personer med høyere utdanning og lang realkompetanse
i å undervise i skolen. Disse medlemmer er kjent
med at det i strategien Kompetanse for kvalitet mangler skreddersydde
tilbud til denne gruppen ansatte.
Disse medlemmer mener det er
behov for å utvikle egne tilbud for gruppen av ansatte i skolen uten
formell undervisningskompetanse for å kvalifisere disse for undervisning
i skolen.
Disse medlemmer vil påpeke behovet
for en særskilt strategi med kompetanseheving blant ufaglærte og
betydningen dette har for å ivareta den norske modellen med samarbeid
og innovasjon på arbeidsplassen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
tilfredse med at det ble forlik mellom regjeringspartiene, Venstre
og Kristelig Folkeparti om å styrke bevilgningen til videreutdanning
av ufaglærte i skolen med 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningen
til videreutdanning av ufaglærte med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 5 mill.
kroner til et pilotprosjekt for å gi norske og utenlandske ufaglærte
mulighet til å få vurdert sin realkompetanse og få kartlagt gjenstående
formelle kompetansebehov for kvalifisering til fagbrev.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
20 mill. kroner i 2015 til utvikling av tilbud og studieplasser
til ikke-kvalifiserte tilsatte.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett der det ble foreslått 200 mill.
kroner til et særskilt videreutdanningsløft for ikke-kvalifiserte
lærere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill
fra IKT-Norge som påpeker at det er lærere med lengst og kortest
ansiennitet som har lavest digital kompetanse. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med en satsing på digital pedagogisk kompetanse for
lærere og lærerstudenter slik at digitale skiller i skolene ikke
forsterkes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo 15 mill. kroner
innenfor rammen av «Kompetanse for kvalitet» til en satsing på IKT-kompetanse
for lærere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at relevans i utdanningen er avgjørende
for å øke gjennomføringen. Elever i videregående skole blir på mange skoler
i dag møtt med utdatert utstyr i opplæringssituasjonen. Dette er
med på å gjøre opplæringen mindre relevant for elevene og ikke minst
for det arbeidslivet de skal ut i.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo 100 mill. kroner
i 2015 til en opptrappingsplan for oppdatering av utstyr til skolene.
Komiteen viser til
Elevundersøkelsen 2013, hvor ca. 17 000 elever oppgir at de blir
mobbet 2–3 ganger i måneden eller oftere. Komiteen mener dette
er alvorlige tall som er med på å hindre god sosial utvikling og
læring. Det kreves en bred innsats for å bekjempe mobbing i skolen.
Det handler om bevisstgjøring, tid til forebygging, kompetanse til
å avdekke og evne til å sette i verk tiltak.
Komiteen ser for øvrig fram til
Djupedal-utvalgets helhetlige utredning og anbefalinger om mobbearbeidet,
våren 2015.
Komiteen viser for øvrig til
merknad om anti-mobbearbeid i regi av frivillige organisasjoner
under kap. 225.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til samarbeidsprosjektet mellom KS, Foreldreutvalget for grunnopplæringen
og utvalgte kommuner om forsøk med kommunale beredskapsteam mot
mobbing. Erfaringene fra forsøkene er oppsummert i rapporten «Beredskapsteam
mot mobbing. Samarbeid mellom voksne». Flertallet vil
særlig påpeke beredskapsteamenes unike mulighet til å jobbe tverrfaglig
for iverksetting av gode tiltak og for å gi lærere, elever og foreldre
veiledning, støtte og hjelp i krevende situasjoner.
Flertallet ønsker å bruke erfaringene
fra forsøket til å vurdere et slikt tilbud i alle landets kommuner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge
15 mill. kroner til å gjøre beredskapsteam mot mobbing til en landsomfattende
ordning (post 21).
Komiteen mener kommunene
og skolene bør utnytte det lokale handlingsrommet, bl.a. gjennom
å organisere skoledagen på en måte som gir elevene større mulighet
til å være fysisk aktive. Slik aktivitet kan tilrettelegges både
i skolens utemiljø og i gymsaler eller andre egnede fellesrom innendørs. Komiteen vil
også peke på at det i mange fag kan være helt naturlig å inkludere
undervisningsmetoder som innebærer undervisning ute, der elevene
kan kombinere faglige aktiviteter med fysisk aktivitet.
Komiteen viser til at valgfaget
«Fysisk aktivitet og helse» er det mest populære av samtlige valgfag
på ungdomsskolen. Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet
samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan man best
mulig kan legge til rette for at skolene sikrer elevene daglig fysisk
aktivitet. Komiteen ber regjeringen følge opp dette
på egnet måte.
Komiteen viser til Sundvolden-erklæringen hvor
målet er å få mer fysisk aktivitet i skolen. Komiteen mener
dette bør la seg gjøre innenfor dagens timetall og gjennom samarbeid
med frivillige og skolene selv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener skolen
kan spille en mer aktiv rolle i arbeidet for forebygging og folkehelse.
Folkehelseinstituttet anslår at rundt en femtedel av barn og unge
i Norge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen. For mange
barn har opplevd vold, overgrep eller omsorgssvikt, men går gjennom
skolen uten at det oppdages eller tas tak i. Vi vet også at det
er store sosiale forskjeller når det gjelder barns kosthold og aktivitetsnivå.
Fedme og inaktivitet er et økende problem. Med enkle grep kan skolen
bidra til å forebygge helseproblemer og utjevne sosiale forskjeller.
Forskning viser også en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet,
ernæring og læring. Å satse på helse og ernæring kan slik støtte opp
under lærernes undervisning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, hvor det ble foreslått å avsette 40 mill.
kroner til søkbare midler for å starte innfasingen av én times fysisk
aktivitet i skolen hver dag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo en bevilgning
på 50 mill. kroner til utvikling av undervisningsopplegg og opplæring
av ansatte slik at flere skoler legger til rette for én time fysisk aktivitet
for elevene i løpet av skoledagen, samt en tilskuddsordning på 20
mill. kroner i 2015 til kommuner for å tilrettelegge for innføring
av skolemåltid (ny post 61).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til finansinnstillingen og Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett hvor det foreslås en omfattende satsing på barn og unges
helse. Der foreslås det bevilget 126 mill. kroner til en halvtime
fysisk aktivitet på 5.–10. trinn, 766 mill. kroner til frukt og
grønt i hele grunnskolen, samt enkelt brødmåltid i 1.–4. trinn,
og en øremerket opptrappingsplan for helsestasjoner og skolehelsetjenesten
med 395 mill. kroner.
Komiteen er godt kjent
med den positive betydningen både et sunt kosthold, som også innebærer inntak
av frukt, og fysisk aktivitet har for barn og unge. Komiteen ser
det som positivt at skolen legger til rette for et sunt kosthold,
men vil fremheve foreldrenes ansvar for at deres barn har et sunt
og variert kosthold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
skolen er en sentral arena i arbeidet med å utvikle holdninger og
gode aktivitetsvaner, og til å jevne ut sosiale forskjeller i levevaner
og helse. Fysisk aktivitet i barndommen legger grunnlag for mestring,
trivsel og velvære senere i livet. Fysisk aktivitet i skolen er
viktig i et folkehelseperspektiv, i tillegg til at det er en klar
sammenheng mellom fysisk aktivitet og læring. Disse medlemmer viser
til behandling av Dokument 8:59 S (2013–2014) fra Senterpartiet
våren 2014, der flertallet mente at det bør legges til rette for
daglig fysisk aktivitet for elevene i grunnskolen.
Disse medlemmer mener det er
en klar sammenheng mellom riktig ernæring og god læring. Kunnskap
om riktig ernæring og innarbeiding av gode matvaner i barndommen
er viktig både i et folkehelseperspektiv og for å sikre elevene
nok energi til å få fullt utbytte av undervisningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å gjeninnføre
frukt og grønt i skolen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
kjent med at enkelte kommuner har innført skolemåltid ved sine skoler,
enten enkle brødmåltid eller servering av varmmat. Samtidig er dette
medlem oppmerksom på at flere skoler mangler fasiliteter
til å tilby skolemåltid.
Dette medlem viser til finansinnstillingen
og Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å bevilge 155 mill. kroner over kap. 571 post 60 til å gjeninnføre
ordningen med gratis frukt og grønt i skolen og utvide ordningen
til å gjelde alle elever i grunnskolen, både på barnetrinnet og
på ungdomstrinnet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er solid forankret i både forskning og erfaring at det er en
nær sammenheng mellom læringsutbytte og ernæring, aktivitet, psykisk
og fysisk helse. Hjernen er ikke alene – heller ikke i læringsarbeid
i skolen. En bred læringspolitikk bør derfor inneholde en satsing
på alle felter. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås en stor satsing
på helse, ernæring og fysisk aktivitet i skolen: En halv times fysisk
aktivitet hver dag og frukt og grønt til alle elever i grunnskolen,
et brødmåltid på 1.–4. trinn, og en øremerket opptrappingsplan mot
1 500 nye årsverk for helsestasjoner og skolehelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Folkehelseinstituttet som
anslår at rundt en femtedel av barn og unge i Norge har psykiske
plager som påvirker dem i hverdagen. Disse medlemmer mener
at psykiske lidelser må forebygges gjennom tidlig innstas. I Norge mangler
det 1 500 stillinger i skolehelsetjenesten for at Helsedirektoratets
anbefalte norm for tjenesten skal virkeliggjøres.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil fremheve at regjeringen er opptatt
av å sørge for at barn og unge sikres lik tilgang til viktige helsetjenester.
Derfor satser regjeringen offensivt på barn og unges helse blant
annet gjennom styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Disse
medlemmer viser til at disse tjenestene etter budsjettforliket
er styrket med 270 mill. kroner i 2015 gjennom vekst i kommunenes
frie inntekter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å øremerke
en bevilgning på 200 mill. kroner til skolehelsetjenesten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo
å bevilge til sammen 200 mill. kroner til skolehelsetjenesten og
helsestasjoner i kommunene over kap. 571 post 60.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett der det ble satt av 326 mill.
kroner til å opprette 500 nye helsesøsterstillinger til sammen i
skolehelsetjenesten og på helsestasjonene.
Komiteen mener at
svømmeferdighet er en ferdighet som alle elever skal kunne tilegne
seg i skolen, og at det er et offentlig ansvar å gi alle elever
en slik mulighet. Bare halvparten av elevene på femte trinn i grunnskolen
kan svømme 200 meter ifølge en undersøkelse som Gjensidigestiftelsen
og Norges Svømmeforbund fikk utført i 2013. Dette innebærer at minst
150 000 barn i Norge i første til femte klasse ikke kan svømme tilfredsstillende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
de sosiale forskjellene er tydelige når det gjelder svømmeopplæring, bl.a.
lærer barn med innvandrerbakgrunn i mindre grad å svømme av familie
og venner. Disse medlemmer mener derfor at alle elever
må sikres retten til god og individuelt tilpasset svømmeopplæring
i skolen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vil innføre
en klar definisjon på hva svømmedyktighet er. For å styrke svømmeopplæringen
slik at flere barn og unge lærer å svømme, har Utdanningsdirektoratet fått
i oppdrag å tydeliggjøre kompetansemålene som gjelder svømming i
læreplanen for kroppsøving. Det skal utvikles en definisjon på hva
svømmedyktighet er, som skal uttrykkes i kompetansemål i læreplanen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å bevilge 75 mill. kroner over kap. 571 post 60 for å styrke svømmeopplæringen
i grunnskolen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre der det ble bevilget 10 mill. kroner til tiltak for å
begynne svømmeopplæringen i barnehagen. Dette medlem mener
det er viktig å starte svømmeopplæringen tidlig, og er derfor glad
for at flertallet har samlet seg om en slik tilskuddsordning for
å fremme svømmeferdigheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det vil
ha negative konsekvenser dersom bevilgningene til Den naturlige
skolesekken reduseres med 1 mill. kroner, slik regjeringen foreslår.
Den naturlige skolesekken bidrar til at barn og unge får oppleve
naturen, bedre forstår miljøproblemene som truer den og tilegner
seg kunnskap som kan bidra til å løse dem.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 1,5
mill. kroner til den naturlige skolesekken på kap.1400 post 62.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningene
ble videreført på samme nivå som i 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 21. november 2014 om å redusere bevilgningen
på post 50 med ca. 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
svært kritiske til at det i forliket er foreslått å kutte bevilgningen
til de nasjonale sentrene under Utdanningsdirektoratet med 5 mill.
kroner. Sentrene har en nøkkelrolle i å utvikle kvaliteten i grunnopplæringen
på prioriterte områder som lesing, læringsmiljø, IKT og matematikk.
Sentrene er en ressurs for lærere og skoler over hele landet, og
skal særlig gi råd knyttet til å styrke grunnleggende ferdigheter,
tidlig innsats og arbeidsmåter som fremmer motivasjon for læring. Disse
medlemmer er bekymret for at dette kuttet, sammen med det svært
svake kommuneopplegget regjeringen har foreslått, vil svekke kvaliteten
i skolen, og føre til at nyskaping og utvikling stagnerer helt. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å avvise kuttet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket der det ble satt av 200 mill. kroner
til tidlig innsats gjennom økt lærertetthet i 1.–4. trinn på barneskolen. Flertallet mener
det er viktig å sikre elevene tilstrekkelige basiskunnskaper tidlig
i skoleløpet, og mener denne bevilgningen kan bidra til dette. Bevilgningen
er en halvårseffekt av satsingen, som vil gjelde fra skolestart
i august 2015. Flertallet viser også til betydningen
av faglærte lærere og vil presisere at stillingene skal besettes
av lærere med formell kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
ordinær drift av barneskoler og videregående skoler ikke finansieres over
Kunnskapsdepartementets budsjett, men direkte av skoleeierne gjennom
bevilgninger finansiert over Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjett. Det innebærer at antall elever per lærer, størrelsen på
vikarbudsjettene, rekruttering av kvalifiserte lærere og bruk av
ulike styrkingstiltak i undervisningen, herunder muligheten til
bruk av tolærer-ordning, avhenger helt av nivået på kommuneøkonomien. Disse
medlemmer er derfor bekymret for effekten av regjeringens
budsjettforslag for kommunesektoren og frykter at skolebudsjettene
vil settes under press lokalt. Dette vil svekke kvalitetsarbeidet
i skolen. Disse medlemmer frykter at det i enkelte kommuner
vil bli større klasser og at det i andre kommuner blir vanskelig
å øke lærertettheten som ønsket. Dette er en utvikling stikk i strid
med behovet for tidlig innsats i grunnskolen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at forliket med Kristelig
Folkeparti og Venstre gir en reell vekst i kommunenes samlede inntekter
på 7,8 mrd. kroner hvorav 4,7 mrd. kroner er frie inntekter. Dette
legger til rette for at kommunene kan forbedre sine velferdstjenester,
i tillegg til at økte kostnader knyttet til befolkningsutvikling
og pensjon kan dekkes. Disse medlemmer viser til
at Kommuneopplegget i 2015 setter kommunene i stand til å sikre
mer kunnskap i skolen, bedre kvalitet i helse- og omsorgstjenesten
og å fortsette arbeidet med å tette hull i det sosiale sikkerhetsnettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at en styrking av kommuneøkonomien er en styrking av skolesektoren.
En solid kommuneøkonomi danner grunnlaget for hvorvidt kommunene
kan ansette lærere og satse på tiltak som styrker skolesektoren. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet
foreslo å øke rammeoverføringene til kommunene og fylkeskommunene
med totalt 3,35 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet har lovet å
bevilge 1 mrd. kroner til tidlig innsats i løpet av denne stortingsperioden,
og at dette ble fulgt opp i finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet
foreslo å bevilge 200 mill. kroner til dette formålet (ny post 63).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til budsjettforliket av 21. november 2014 der det ble satt av 200
mill. kroner til tidlig innsats gjennom økt lærertetthet i 1.–4.
trinn på barneskolen. Dette medlem ønsker en nasjonal
bestemmelse for lærertetthet på skolenivå i grunnskolen. Dette
medlem viser til at denne satsingen vil kreve 1 200–1 500
nye årsverk, og vil koste om lag 1 mrd. kroner i året. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
for 2015 hvor det ble foreslått å bevilge 500 mill. kroner som halvårsvirkning
av denne satsingen.
Komiteen medlem fra Senterpartiet mener
økt lærertetthet og bedre kvalitet i undervisningen er viktigere
for læringsarbeidet enn for eksempel det å utvide dagens timetall. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag
der det ble foreslått en økning i inntektene til kommunene og fylkeskommunene
for å styrke det offentlige velferdstilbudet, herunder grunnskole
og videregående opplæring, med 2,7 mrd. kroner mer enn regjeringens
forslag. Dette medlem viser til at dette ville gitt
skoleeierne anledning til blant annet å øke lærertettheten i tråd
med lokale behov.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det ble
foreslått en lov som sikrer et maksimalt antall elever per lærer
i grunnskolen. På mange skoler har lærerne ansvar for altfor mange
elever. Sosialistisk Venstreparti vil derfor innføre en ressursnorm
på skolenivå som sikrer at det maksimalt er 15 elever per lærer
på 1.–4. trinn, og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn. Målet er
at læreren skal få mer tid til hver elev, så eleven kan få tilpasset undervisning.
Ikke minst er økt lærertetthet viktig for å sikre tidlig innsats,
slik at alle elever lærer seg å lese, skrive og regne så tidlig
som mulig i skoleløpet. Uten nok lærere i skolen, er det ikke realistisk
at alle elever som trenger ekstra oppfølging får den hjelpen de
har krav på. Nok lærere i skolen er også viktig for å sikre et godt
læringsmiljø.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 848
mill. kroner til innføringen av en slik ressursnorm for lærertetthet,
som igjen vil føre til i alt 2 789 flere lærerårsverk i grunnskolen.
Komiteen viser til
at de ni vitensentrene som er med i Vitensenterprogrammet tilbyr
populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innen matematikk,
naturvitenskap og teknologi. Vitensentrene er på denne måten en
viktig komponent i arbeidet med å øke interessen for realfag blant
barn og ungdom og oppfylle realfagsstrategien. Komiteen merker
seg at regjeringen foreslår en økning i bevilgningen over post 71
som følge av en omprioritering fra kap. 320 post 74 Øremerket tiltak
innen Den kulturelle skolesekken.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014) foreslo å øke bevilgningene til vitensentrene
med 3 mill. kroner, noe som fikk tilslutning i budsjettforliket
med Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse medlemmer viser
til at denne økte bevilgningen gikk til en økning i driftsstøtten
til vitensentrene, noe som styrker deres mulighet til å skape økt
interesse for teknologi, matematikk, naturvitenskap og realfag.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i 2015 vil lansere en ny nasjonal realfagsstrategi.
Strategien skal både bidra til å heve det generelle kompetansenivået
i realfag og få flere elever til å prestere på de høyeste nivåene.
Videre viser disse medlemmer til regjeringens forslag
til statsbudsjett der det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til
realfagskommuner. Realfagskommunene skal senere fungere som veiledere
for andre kommuner. Disse medlemmer er meget positive
til denne ordningen og håper at dette vil bidra til god erfaringsutveksling
mellom kommunene om hvordan styrke realfagsundervisningen i skolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet kjenner til at
departementet arbeider med en ny realfagsstrategi og at det kan
være årsaken til at bevilgningene flater ut i et overgangsår. Imidlertid
overoppfyller de ni regionale vitensentre forventningene i Vitenprogrammet,
og har vist seg som en svært nyttig del av Norges nasjonale satsing på
realfag. I et slikt perspektiv er det overraskende å dempe satsingen.
For å videreføre den positive trenden er det behov for en jevn styrking
av grunnfinansieringen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det er viktig med et godt samarbeid mellom skole og næringsliv. Dette
medlem viser til at Teknisk Senter, Flekkefjord gir plass og
muligheter til å styrke unges kreativitet, bidra til rekruttering
til næringslivet, øke interessen for yrkesfagene og stimulere til
økt interesse for realfagene. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det
ble foreslått å bevilge 1 mill. kroner til Teknisk Senter.
Komiteens medlem fra Venstre er
positiv til utviklingen av Vitenparken på Campus Ås som en arena
der folk flest får kunnskap om mat og den levende naturen. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der
det ble foreslått å bevilge 5 mill. kroner slik at Vitenparken på
Campus Ås blir en del av vitensenterordningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
skuffet over at regjeringen kun foreslår en 3,2 pst. økning til
vitensentrene i budsjettet, spesielt ut fra tverrpolitisk uttalt
ønske om realfagsløft.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor Vitensenterordningen
ble foreslått styrket med 15 mill. kroner.
Komiteen merker seg
at regjeringen foreslår å avvikle tilskuddsordningen som i inneværende
år er tildelt ti landsomfattende organisasjoner som bidrar inn mot
holdningsskapende arbeid i skolen.
Komiteens medlem fra Venstre er
opptatt av at det skal være mulig å drive forskningsbaserte forsøksordninger
i grunnopplæringen. Dette medlem viser i denne sammenheng
særlig til Hedmark fylkeskommunes ønske om å etablere en prøveordning
med Xclass. Dette medlem er svært bekymret over at
9,7 pst. av elevene i grunnskolen gikk ut av grunnskolen med karakteren
1 eller «ikke vurdert» i ett eller flere fag. Dette medlem viser
til Danmark der et frivillig skoleår etter grunnskolen har økt elevenes
kunnskapsnivå og redusert frafallet. Dette medlem viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslo 15 mill.
kroner i tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen.
Det foreslås en bevilgning på kr 133 798 000
under dette kapitlet.
Komiteen ser Russland
som en stadig viktigere samarbeidspartner i nordområdene og et viktig nærmarked
for norsk eksport. Derfor er det positivt at departementet legger
opp til videre støtte til Murmanskskolen.
Komiteen registrerer at ingen
elever tok vg3 på Moskvaskolen i skoleåret 2013–2014, men at de som
søkte om opptak på Moskvaskolen høsten 2013 fikk tilbud om plass
på Murmanskskolen.
Komiteen merker seg at departementet
foreslår å avvikle tilskuddet til opplæring i Kenya fra og med skoleåret
2015/2016. Komiteen viser ellers til proposisjonen.
Komiteen vil påpeke at det er
viktig at utdanning også er en viktig del av rehabilitering av rusavhengige
for å hjelpe flest mulig tilbake til samfunnet. I den forbindelse
registrerer komiteen at departementet viderefører
støtten på 10 mill. kroner til Tyrilistiftelsen og Fossumkollektivet
i Hedmark og Fossumkollektivet i Østfold.
Komiteen viser til
at Stortinget under behandlingen av St.prp. nr. 73 (2005–2006) ratifiserte UNESCOs
konvensjon om vern av immateriell kulturarv. Komiteen er
opptatt av det ansvaret Norge har for å ivareta håndverkskunnskap
og håndverkstradisjoner. Komiteen viser til at flere
institusjoner driver opplæring i små og verneverdige fag til voksne
uten ungdomsrett, og at dagens lovverk og finansieringsordninger
i liten grad er tilpasset dette.
Komiteens medlem fra Venstre vil opprette
en ny ordning med tilskudd til skoler som driver slik opplæring
for voksne uten ungdomsrett. Dette medlem viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge 5
mill. kroner til denne ordningen (ny post 77).
Det foreslås en bevilgning på kr 3 834 284 000 under
dette kapitlet, jf. justert overslagsbevilgning under post 76 Andre
private skoler, i Prop. 1 S Tillegg 3 (2014–2015).
Komiteen viser til
at lovverket åpner for å etablere og drive private skoler som utgjør
et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Komiteen mener
slike skoler kan utgjøre et viktig supplement til det offentlige
skoletilbudet, og at de bidrar til å oppfylle foreldrenes rett til
å velge en oppdragelse og utdannelse for sine barn som er i tråd med
egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning. Dette er en
rettighet som er forankret i internasjonale konvensjoner som FNs
barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Komiteen mener videre det er
et viktig prinsipp at alle skal ha lik tilgang til utdanning uavhengig av
økonomi og sosial bakgrunn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener derfor
at det er viktig å legge til rette for informasjon og veiledning
til alle elever om det private skoletilbudet.
Komiteen viser til
at Kongshaug Musikkgymnas er landets eneste private skole med musikklinje. Komiteen viser
til at tilskuddssatsen som er beregnet til Musikk, dans og drama
(MDD) ikke dekker kostnadene ved instrumentalopplæring. Komiteen viser
til at skolen får 3,5 mill. kroner i særskilt tilskudd for å dekke
disse ekstra kostnadene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår at bevilgningen på kap. 228 post 78 reduseres med 3,1 mill.
kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 254 post 73.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som svært
uheldig at regjeringen har fjernet frukt- og grøntordningen og gratis
kulturskoletime i forbindelse med SFO/skole. Dette rammer også elever
i private skoler. Gode skoleresultater henger sammen med aktivitet
og ernæring. Frukt og grønt og gratis kulturskoletime bidrar til
en bedre skolehverdag for elevene gjennom økt trivsel og bedre læring. Disse
medlemmer viser til sine merknader og forslag i finansinnstillingen.
Komiteen viser til
at det i 2014 ble opprettet et kapitaltilskudd til friskoler. Tilskuddet
var på 10 mill. kroner (post 82). Målet med tilskuddsordningen er
å medvirke til å dekke husleie- og kapitalutgifter for private grunn-
og videregående skoler i Norge. Komiteen viser til
at departementet foreslår å videreføre bevilgningen på samme nivå
som i 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket om å øke bevilgningene til kapitaltilskudd
til friskoler med 10 mill. kroner, noe som er en dobling fra bevilgningene
i statsbudsjettet for 2014. Flertallet mener friskolene
er et viktig og godt supplement til den offentlige skolen, og derfor
mener flertallet det er viktig å sikre disse skolene
gode vilkår. Flertallet viser til at friskolene driver
sitt skoletilbud med begrenset offentlig støtte til skolebygg. Manglende
støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk
presset situasjon for noen av disse skolene, og flertallet mener
derfor kapitaltilskudd til friskoler vil bidra til å redusere dette.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til budsjettforliket der bevilgningene til kapitaltilskudd til friskoler
økes med 10 mill. kroner. Dette medlem ønsker en
ytterligere økning av kapitaltilskuddet, og viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2015 foreslo å øke kapitaltilskuddet
til friskoler med 40 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett der det ble satt av ytterligere
10 mill. kroner til å øke bevilgningen til kapital- og husleietilskudd
for friskoler.
Det foreslås en bevilgning på kr 24 319 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Det foreslås en bevilgning på kr 706 235 000
under dette kapitlet.
Komiteen vil fremholde
at tidlig innsats i skolen er av vital betydning for elevene. Det
er derfor viktig at Statped videreutvikler samarbeidet med, og arbeider
systemrettet mot PP-tjenesten i kommuner og fylkeskommuner slik
at disse har god kompetanse til å ivareta elever med spesielle behov. Komiteen er
også positiv til at kompetansebehovet i kommunesektoren skal avklares
og at kompetansen styrkes der det er nødvendig. Komiteen er
positiv til videreutvikling av samarbeid med kommuner og fylkeskommuner
i de ulike Statped-regionene for å tydeliggjøre ansvar og oppgaver
i tjenestetilbudet.
Komiteen mener at skolen skal
være en trygg arena for læring. I den forbindelse er det en forutsetning
med tilrettelagte læremidler for elever med spesielle behov. Komiteen er
positiv til at regjeringen reduserer kommunenes kostnader tilknyttet
gebyr til lydbøker. Komiteen støtter ønsket om å
redusere gebyrene slik at kommuner og fylkeskommuner på sikt kun
skal dekke formidlingskostnader.
Komiteen er opptatt av at barn
med lesevansker skal ha gode hjelpemidler for å kunne få et godt læringsutbytte
i skolen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn ble
foreslått å bevilge 4,8 mill. kroner til å redusere gebyret for
lydbokordningen for barn med lesevansker fra 160 kroner til 60 kroner.