Kap. 252 EUs utdannings- og ungdomsprogram

Det foreslås en bevilgning på kr 439 921 000, vesentlig kontingent til deltakelse i utdanningsprogrammet Erasmus+ 2014–20 gjennom EØS-avtalen.

Komiteen viser til at Norge gjennom EØS-avtalen deltar i EUs program for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus+. Programperioden er 2014–2020. Norge dekker også sine forpliktelser i prosjekter under livslang læring (LLP) som ikke er avsluttet fra programperioden 2007–2013. LLP har bidratt til økt utveksling, samarbeid og mobilitet mellom utdanningssystemene i Europa. Programmet besto av fire sektorprogrammer; Comenius for barnehage, grunnskole og videregående, samt lærerutdanning; Erasmus for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner; Grundtvig for voksenopplæring og Leonardo da Vinci for yrkesopplæring og yrkespraksis, samt samarbeid mellom utdanningssektoren og næringslivet. Fra 2014 vil Erasmus+ slå sammen og bygge videre på LLP, Erasmus Mundus og Aktiv Ungdom. Komiteen viser til at samarbeidet med land utenfor EU, EFTA/EØS-landene og EUs kandidatland i større grad vil bli integrert i Erasmus+ enn i tidligere program og at norsk deltakelse dermed vil gi norske skoler, universiteter, høgskoler og andre aktører tilgang til et omfattende nettverk av samarbeidspartnere av høy kvalitet. Programmet omfatter både mobilitet, institusjonssamarbeid, samarbeid med arbeids- og næringsliv og politikkutforming.

Komiteen viser videre til at det er av stor betydning at institusjoner, elever, studenter og ansatte tilegner seg internasjonal språkkompetanse og kulturforståelse. Dette er kunnskap som arbeidslivet har stort behov for i et globalisert marked. Internasjonalt samarbeid om utdanning og opplæring er viktig for ytterligere å styrke kvaliteten, relevansen og attraktiviteten til det norske utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. Det er derfor svært viktig med systematisk arbeid for å gjøre ordningen godt kjent for aktuelle brukere og dermed sikre at tiltakene når ut til flest mulig.

Kap. 253 Folkehøyskoler

Det foreslås en bevilgning på kr 748 597 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil fremheve betydningen folkehøyskolene har i utdanningssystemet. Komiteen mener folkehøyskolene har vært og fortsatt skal være viktige arenaer for kunnskap, kultur, folkeopplysning og dannelse. Komiteen er opptatt av å bevare skoleslagets egenart. Komiteen mener folkehøyskolene bidrar til livslang læring med grunnlag i at kunnskap læres best når man er sammen med andre. Komiteen mener at folkehøyskolene fortsatt må ha anledning til å tilby kortkurs.

Komiteen vil understreke at folkehøyskolene har en viktig rolle i utdanningssystemet og gir et variert og verdifullt tilbud til ungdom og fremmer allmenndannelse, folkeopplysning og egenutvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket der det ble satt av 22,7 mill. kroner i økt bevilgning til folkehøyskoler sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette betyr at det foreslåtte kuttet i bevilgningene til kortkurs ved folkehøyskoler ikke blir vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at folkehøyskolene er en viktig del av det norske utdanningssystemet for ungdom i overgangen til videre utdanning og arbeidsliv. Langkurs er folkehøyskolenes kjernevirksomhet og har lang tradisjon. Kortkurs er gjennomgående kurs i fritidsrelaterte aktiviteter som ikke er en del av folkehøyskolenes tradisjonelle samfunnsoppdrag. Dette er kurs som har størst deltakelse i aldersgruppen 40–70 år. Kursene gir ingen kompetansegivende opplæring til senere bruk i arbeidslivet eller utdanningssystemet. Disse medlemmer tar til etterretning at den foreslåtte reduksjon er reversert i budsjettforliket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen og regjeringens kutt på 22,7 mill. kroner. Regjeringen begrunner sitt kutt med at lange kurs er kjernevirksomheten til folkehøgskolene, og at kuttet derfor skal rettes inn mot kortkurs. Det ville betydd nedleggelse av Nestor seniorutvikling i Vestfold og Nordnorsk Pensjonistskole i Nordland. Disse medlemmer viser til at kun 10 pst. av folkehøgskolenes virksomhet er korte kurs. Skolene har lagt opp sin virksomhet etter gjeldende beregningsregelverk. Regjeringens forslag midt i skoleåret resulterer derfor i kutt i all virksomhet ved skolene. Disse medlemmer understreker folkehøgskolenes særstilling i Kunnskaps-Norge. Videre er disse medlemmer opptatt av at sommerkurs for psykisk utviklingshemmede, forebygging av seksuelle overgrep, skrivekurs, kurs om spiseforstyrrelser og arbeid for dialogmøter for fred i regi av Nansenskolen, som bare er noen av de over 500 kortkurs folkehøgskolene tilbyr, fortsetter.

Disse medlemmer frykter at regjeringens forslag om å kutte i støtten for folkehøgskoler vil føre til en skjevere sosial rekruttering og et svekket tilbud. Et år på folkehøgskole er et modningsår som har gitt mange unge mennesker kunnskap, mestring og nye perspektiver, og økt motivasjon for videre utdanning. For flere som ville hatt stor nytte av et år på folkehøgskole, vil en redusert studiestøtte gjøre at folkehøgskole ikke lenger er en reell valgmulighet.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor disse partiene gikk inn for å reversere regjeringens kuttforslag på 22,7 mill. kroner. Disse medlemmer er tilfreds med at i forliket med Venstre og Kristelig Folkeparti er regjeringens opprinnelige forslag lagt bort.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen på post 70 med 20 mill. kroner for å opprettholde statsstøtten og tilbudene med kortkurs ved folkehøgskolene.

Nye skoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig å legge til rette for at det kan utvikles nye og nyskapende tilbud på folkehøgskolene i samarbeid med Folkehøgskolerådet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser i den forbindelse særlig til forslaget om å etablere en kreativ folkehøgskole, SKAP, i Mandal kommune og freds- og menneskerettsskolen i Eresfjord i Nesset kommune, som disse medlemmer mener hadde vært svært positive tilskudd til opplæringstilbudet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti ønsker at SKAP kreative folkehøgskole i Mandal skal realiseres. Målet med skolen er å fremme kreativitet og innovasjon.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det ble foreslått å bevilge 0,7 mill. kroner i oppstartsmidler til folkehøgskolen.

Komiteen medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Fauske kommunes søknad om opprettelse av Sjunkhatten folkehøgskole, en skole som skiller seg ut som et spesielt godt tilbud til ungdom med funksjonsnedsettelser og andre utfordringer.

Dette medlem vil styrke folkehøgskoletilbudet, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett også ga støtte til Sjunkhatten på Fauske.

Genèveskolen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at Genèveskolen har hatt sin plass på statsbudsjettet i en årrekke, og fikk også offentlige tilskudd før det. Det samme er tilfellet i de andre nordiske landene. Skolen er et nordisk samarbeidsprosjekt som har eksistert siden 1931 hvor tusenvis av tillitsvalgte fra hele fagbevegelsen i de fem nordiske land har hatt muligheten til å lære om internasjonale faglige og politiske spørsmål. Disse medlemmer viser til at regjeringens eneste grunn for å fjerne tilskuddet er at skolen ikke er en godkjent folkehøgskole etter folkehøgskoleloven. Folkehøgskolebegrepet ble knyttet til Genèveskolen lenge før folkehøgskoleloven ble vedtatt og viser til skolens pedagogiske tilnærming og internattilværelse i Genève. Disse medlemmer er uenige i at dette er en begrunnelse for å fjerne det offentlige tilskuddet til skolen. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at Norge da blir stående som det eneste landet i Norden uten offentlig bevilgning til dette viktige fellesnordiske tiltaket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til finansinnstillingen der disse partier foreslo å opprettholde støtten med 0,7 mill. kroner.

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Det foreslås en bevilgning på kr 168 703 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at studieforbundene har som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener, men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle. Komiteen viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne og målgrupper med spesielle behov som for eksempel funksjonshemmede. Komiteen mener studieforbundene blant annet driver et uvurderlig arbeid når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold. Etter at den nye voksenopplæringsloven trådte i kraft kan studieforbundene vise til økende aktivitet, i tråd med intensjonene i loven. Komiteen er kjent med at det gjennomføres en evaluering av voksenopplæringen. Komiteen vil i denne sammenhengen fremheve at studieforbundene på en ubyråkratisk måte støtter opp om det opplæringsarbeidet som foregår i frivillig sektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke betydningen av å beholde tilskudd til studieforbund som en forutsigbar, fri og fleksibel tilskuddsordning. Det er viktig å opprettholde prinsippet om brukerstyring: Behov og ønsker for hva slags kurs og opplæring som skal tilbys blir definert lokalt, fritt for statlig styring.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket der det foreslås 40 mill. kroner i økt bevilgning til studieforbund sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette betyr at det foreslåtte kuttet i bevilgninger til studieforbund ikke blir vedtatt. Dette flertallet mener studieforbundene bidrar til livslang læring og gir gode og viktige utdanningstilbud over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil prioritere kompetansegivende utdanningstilbud og viser til at bare en viss andel av kurstilbudene er av relevant kompetansegivende karakter. Disse medlemmer mener at tilskuddsordningen bør endres slik at tilbudet konsentreres om relevant kompetansegivende kursvirksomhet med vekt på grunnleggende ferdigheter, videregående og høyere utdanning, og kurs til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens forslag om å kutte 40 mill. kroner i tilskudd til studieforbundene. Flertallet viser til alle de brev, mailer og innspill som komiteen har mottatt fra ulike organisasjoner i denne saken. Alle er meget bekymret for det kuttet som regjeringen foreslo. Mange opplyser at mye av det lokale studiearbeidet må legges ned, og en fersk forskningsrapport fra Oxford Research, bestilt av Kunnskapsdepartementet, viser at 35 pst. av kursvirksomheten til de frivillige organisasjonene vil forsvinne uten voksenopplæringstilskuddet. Totalt arrangeres det ca. 43 000 kurs i løpet av et år med ca. 500 000 deltakere, det vil si at ca. 10 pst. av Norges befolkning deltar. Flertallet mener det er over tid vi virkelig vil se de store konsekvensene av regjeringens kuttforslag. Flertallet er opptatt av at rekruttering og spesialisering til ulike fagområder og kulturuttrykk opprettholdes.

Flertallet påpeker at kuttet på 40 mill. kroner er foreslått uten begrunnelse i proposisjonen, og har merket seg at de frivillige organisasjonene stiller seg uforstående til kuttet. Det bemerkes at regjeringen tidligere har uttalt at en ønsker en levende frivillig sektor. Norge forpliktet seg til UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv i 2007, og koblingen mellom utdanning, formidling og opplæring er en viktig del av konvensjonen. Flertallet mener at kunnskap og kompetanse ikke bare handler om det som gir studiepoeng. Flertallet er opptatt av at frivillige organisasjoner også i framtiden skal være kunnskapsformidlere og kulturbærere. Det skal være en lav økonomisk terskel for deltagelse på kurs, og opplæring i organisasjoner skal være tilgjengelig for alle, og ikke bare for de som har god betalingsevne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at i regjeringspartienes forlik med Venstre og Kristelig Folkeparti legges forslaget om å kutte i bevilgningene til studieforbundet bort.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å reversere regjeringens kuttforslag med 40 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre mener det er potensial fra statens side å redusere byråkratiet knyttet til voksenopplæring. Disse medlemmer mener med fordel organisasjonene selv kan ta større ansvar, og at Vox kan avbyråkratiseres. Det kan også være formålstjenlig å se om Vox kan samorganiseres med relevante direktorater.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningene til studieforbund med 45 mill. kroner, øke tilskuddet til voksenopplæringsorganisasjoner med 7 mill. kroner, samt opprettholde tilskudd til nettskoler og studiesenter ved å øke bevilgningen med hhv. 10 mill. kroner til studiesenter og 18 mill. kroner til nettskoler.

Videre viser dette medlem til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å innlemme studieforbundene i ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner ved å øke bevilgningen under kap. 315 post 70 med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Venstre mener at for at studieforbundenes aktivitet ikke skal svekkes i 2015, må budsjettet kompensere for prisveksten. Dette medlem viser til at det på denne bakgrunn ble foreslått i Venstres alternative statsbudsjett å øke bevilgningen til studieforbundene med 47,2 mill. kroner og til voksenopplæringsorganisasjonene med 6,2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å reversere regjeringens kuttforslag på 40 mill. kroner.

Nettskoler og studiesentre

Komiteen mener det er viktig å bidra til at det fins et godt utbygd norskspråklig undervisningstilbud på Internett.

Komiteen mener staten skal legge til rette for at nettbaserte studier er tilgjengelige for alle som er kvalifisert til å delta i dem.

Komiteen viser til at dagens utdanningstilbud innen voksenopplæring er fragmentert og lite oversiktlig. Komiteen viser også til at det skjer en digitalisering av ordinær campusundervisning ved institusjonene.

Komiteen viser til at det har utviklet seg nye muligheter for voksne som vil ta utdanning. Komiteen er derfor positiv til at departementet sammen med Voksenopplæringsforbundet (VOFO) har startet et arbeid med å vurdere hvordan tilskuddsordning, lov og forskrift, kan utvikles for å bedre nå måloppnåelse og gi en mer effektiv forvaltning av voksenopplæring som er mer i tråd med dagens muligheter innen nettbasert utdanning.

Komiteen viser til at livslang læring er avgjørende for omstillingsevnen til den enkelte og for å sikre at bedrifter og yrkesliv har tilgang til ansatte mednødvendig kompetanse.

Komiteen viser til at utvikling av utdanningstilbud over Internett, blant annet «Massive Open Online Courses» (MOOC), innebærer nye utfordringer og muligheter for livslang læring. Komiteen er kjent med at det opprettede MOOC-utvalget i sin innstilling «MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning» (NOU 2014:5) foreslår en rekke konkrete tiltak rettet mot myndighetene og institusjonene.

Komiteen ser frem til videre arbeid med digitale læringsplattformer, forelesinger tilpasset podcast for mobil, eller læringsprogram og simuleringer som blir gjort tilgjengelige på nettet.

Komiteen viser til partienes ulike merknader om Studiesenteret Finnsnes AS også under kap. 260.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til merknad og bevilgning til Studiesenteret Finnsnes AS under rammen til Universitetet i Tromsø, kap. 260.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens kuttforslag til Studiesenteret.no AS og Studiesenteret Finnsnes AS.

Studiesenteret.no er et nettverk av 46 studiesentre i hele Norge, som i dag har ca. 1 300 studenter i ulike utdanningsretninger. Disse medlemmer viser til at sentrene skal medvirke til at det tilbys eller formidles kurs, høyere utdanning og andre voksenopplæringstiltak der folk bor og er etablert. Disse medlemmer er kjent med at for svært mange av studentene er det ikke noe alternativ å ta høyere utdanning andre steder. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å fjerne tilskuddet til sentrene. Disse medlemmer mener dette er svært lite fremtidsrettet med hensyn til å sikre kompetanse og kapasitet over hele landet. Studiesenteret.no er en drivkraft i å utvikle nordisk utdanningssamarbeid. Studiesenteret.no har gjennom 14 år levert utdanning til tusenvis av mennesker i distriktene. Dette vil være et miljø som kan være ett av flere verktøy i arbeidet med å gi alle mulighet til utdanning og deltakelse i kunnskapssamfunnet.

Disse medlemmer mener det er viktig å videreutvikle distribuert læring og anvendelse av ny teknologi og pedagogiske metoder. Her spiller sentrene en viktig rolle. Disse medlemmer påpeker at dette nasjonale samarbeidet, tuftet på offentlig eierskap og partnerskap med statlige høgskoler, er et godt eksempel på at et bredt samarbeid lar seg etablere, og at det effektivt kan skape bedre studietilbud i distriktene. Bevilgningen på statsbudsjettet gir stort utbytte i kompetansehevning, og er i mange regioner avgjørende for rekruttering og utdanning av blant annet sykepleiere og lærere. Disse medlemmer viser også til NILUs (Norsk interesseorganisasjon for lokale utdanningssentre) epost 6. november 2014 til komiteen:

«Regjeringens kutt vil også få ringvirkninger i mange av landets kommuner som satser på kompetanseutvikling for sine ansatte og befolkningen som helhet, og rammer høyskoler og universitet som leverer utdanning inn i nettverket og risikerer å miste studenter».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 6, 3 mill. kroner til Studiesenteret Finnsnes AS og Studiesenteret.no AS.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil styrke satsingen på fjernundervisning og desentralisert undervisning, både i regi av nettskoler og studiesentre og i regi av andre offentlig finansierte utdanningsinstitusjoner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å videreføre tilskuddet til Studiesenteret.no AS og Studiesenteret Finnsnes AS med til sammen 10 mill. kroner og å styrke nettskolene med 18 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre stiller seg undrende til regjeringens forslag til kutt i bevilgninger til nettskoler og studiesentre. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 15,7 mill. kroner til nettskoler og 6,3 mill. kroner til studiesentre.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at nettskolene er blant de mest innovative miljøene på fleksible og nettbaserte utdanningstilbud, og at behovet for slike utdanningstilbud er økende. I et slikt perspektiv er det et mysterium at regjeringen kutter all støtte til utvikling av dette tilbudet. Dette medlem registrerer at regjeringen senker ambisjonsnivået på dette viktige området i en tid hvor nettets muligheter blir stadig større og viktigere, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor nettskolene styrkes med 15 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å bevilge 6,6 mill. kroner til Studiesenteret Finnsnes AS og Studiesenteret.no AS.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at høgskolesenteret i Kongsvinger gir et viktig tilbud om høyere utdanning rettet mot privat og offentlig sektor, og har som mål å bidra til å utløse potensialet for vekst og utvikling i en region som har kritisk behov for tilgang til kompetanseutvikling.

Komiteen medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser også til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett ble foreslått en driftsstøtte til Høgskolesenteret i Kongsvinger.

Voksenopplæringsorganisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at bevilgningene på kap. 254 post 73 økes med 6,2 mill. kroner som tilskudd til VoFo og FuN, mot en reduksjon på kap. 256 post 21 på 1,6 mill. kroner, en reduksjon på kap. 228 post 78 på 3,1 mill. kroner og en reduksjon på kap. 258 post 21 på 1,5 mill. kroner. Flertallet mener det er potensial fra statens side til å redusere byråkratiet knyttet til voksenopplæring. Flertallet mener VoFo og Fleksibel utdanning Norge er viktige samarbeidsorgan for utvikling av denne typen utdanning. Derfor ønsker flertallet å opprettholde støtten til VoFo og FuN.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til voksenopplæringsorganisasjonens rolle i å representere studieforbundene i offentlige utvalg, arbeidsgrupper og prosesser på voksenopplæringsfeltet. Videre viser disse medlemmer til arbeidet som gjøres ved å fremme kunnskap om, og utvikling innenfor, fagområdet voksnes læring, og alle de viktige fellesoppgavene som blir utført for studieforbundene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 4 mill. kroner utover regjeringens forslag på post 73, uten å kutte i overføringene til Vox og i komplementerende undervisning for elever på internasjonale skoler, slik flertallet gjør.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det ble foreslått å øke tilskuddet på post 73 med 7 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre

Det foreslås en bevilgning på kr 104 526 000 under dette kapitlet.

Komiteen gjør oppmerksom på det viktige arbeidet som utføres av freds- og menneskerettssentrene i Norge.

Komiteen mener Stiftelsen Arkivet tilbyr et viktig opplæringstilbud om fred og menneskerettigheter for barn og unge. Komiteen mener det er viktig at barn og unge får god kjennskap til krigshistorie, folkeretten og menneskerettighetene, og Stiftelsen Arkivets tilbud er viktig for å oppnå dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener derfor dette tilbudet bør styrkes, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2015 foreslo å øke bevilgningen til Stiftelsen Arkivet med 0,5 mill. kroner.

Rafto-stiftelsen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 hvor det bevilges 2 mill. kroner til Raftostiftelsen, utover regjeringens forslag på over 2,8 mill. kroner. Raftostiftelsen har i 2013 gitt opplæring i menneskerettigheter og demokrati til nærmere 3 400 elever. Flertallet er positive til opplæring i menneskerettigheter og demokrati, og forventer at denne stiftelsen vil gi flere elever opplæring i 2015 som følge av økt bevilgning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å bevilge 2 mill. kroner til Rafto-stiftelsen for å sikre videre drift.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det ble satt av 2 mill. kroner til formålet i Venstres alternative statsbudsjett.

Kap. 256 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk

Det foreslås en bevilgning på kr 65 283 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke viktigheten av arbeidet Vox gjør for å øke deltakelsen i samfunns- og arbeidsliv ved å heve kompetansenivået for voksne.

Komiteen viser til sekretærfunksjonene Vox har for Nordisk Nettverk for Voksens Læring og Nasjonalt fagskoleråd. Komiteen har merket seg det gode arbeidet som er gjort med informasjonskampanjen om fagskoleutdanningen. Komiteen mener det er positivt at samarbeidet med kommunal grunnopplæring for voksne, rusomsorgen, kriminalomsorgen, Nav og tilbydere i BKA fortsetter. Videre har komiteen merket seg at Vox har levert en rekke publikasjoner, og at de deltar i flere nasjonale og internasjonale prosjekter for å fremme voksnes læring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at bevilgningen på kap. 256 post 21 reduseres med 1,6 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 254 post 73.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til bygge- og anleggsnæringens rapport «Enkelt å være seriøs» og ber regjeringen starte et arbeid med å etablere et nasjonalt kompetanseregister, som et grunnlag for utvidet ID-kort-ordning for arbeidstakere på bygge- og anleggsarbeidsplasser. Disse medlemmer mener det må opprettes en database som grunnlag for et slikt register. Dette registeret etableres og administreres av Vox.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt kompetanseregister, som grunnlag for en ordning med et utvidet ID-kort i bygge- og anleggsbransjen. Registeret administreres av Vox.»

Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Det foreslås en overførbar bevilgning på kr 168 716 000 under dette kapitlet om utvidelse av programmet.

Komiteen viser til at over 400 000 voksne nordmenn har svake grunnleggende ferdigheter innen lesing og tallforståelse og har dermed økt risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet. Én av fem arbeidstakere behersker ikke data, og svake leseferdigheter er tredje viktigste årsak til utstøting fra arbeidslivet etter alder og helse. Komiteen støtter derfor en styrking av programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), samt utvidelsen med basiskompetanse i frivilligheten (BKF).

Komiteen viser til BKA-ordningen hvor det er et prioritert mål at opplæringen skal nå voksne med svake grunnleggende lese-, skrive-, regne- og IKT-ferdigheter. Fra 2014 inkluderes også ferdigheter i norsk muntlig da dette er nødvendig for å ta i bruk kunnskaper, samt fungere godt både i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Dette vil innebære at minoritetsspråklige og arbeidsinnvandrere kan gis opplæring i norsk muntlig i tilknytning til opplæring i øvrige grunnleggende ferdigheter.

Komiteen viser til at en del av innvandrerne fra EØS-land har grunnopplæring og/eller fagbrev fra hjemlandet, noe som medfører at de faller utenfor BKA-ordningen. Komiteen er derfor fornøyd med den varslede utredningen fra departementet for denne gruppen.

Komiteen viser til regjeringens forslag om opprettelse av en ny BKF-ordning, som har til formål å styrke grunnleggende ferdigheter for voksne gjennom frivilligheten og dermed enklere nå ut til voksne både i og utenfor arbeidslivet. Komiteen mener den nye BKF-ordningen vil kunne bidra til å gi flere voksne et tilbud om opplæring og dermed øke deres muligheter i arbeidsmarkedet.

Komiteen peker på at det er viktig å fortsette arbeidet med å få på plass gode modeller for samarbeid mellom Nav, fylkeskommuner, næringslivets organisasjoner og enkeltbedrifter, et samarbeid som må gjøre tilbudet tilgjengelig for flere arbeidssøkere og nye grupper ansatte med lav eller manglende utdanning i lesing, skriving, regning og IKT.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti reagerer på at regjeringen foreslår en reduksjon bevilgningene til organisasjoner og studieforbundene, samtidig som en ønsker å styrke voksenopplæringen gjennom programmet Basiskompetanse i frivilligheten (BKF) der frivillige organisasjoner er tenkt å være arena for kompetanseutvikling for personer med manglende lesekompetanse. Disse medlemmer mener frivillig sektor vil være en god arena for å gi tilbud som styrker basiskompetansen hos personer som trenger det, men mener det da er inkonsekvent av regjeringen å svekke de samme organisasjonenes økonomi og egen opplæringsaktivitet. Disse medlemmer mener dette er en overstyring av frivillig sektor og mener det er mer naturlig at organiseringen av BKF bør tilligge for eksempel VOFO eller andre overbygninger innen frivillig sektor som driver med voksenopplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringens forslag til statsbudsjett der bevilgningene til BKA foreslås styrket med 15 mill. kroner, i tillegg til at det foreslås 10 mill. kroner til etablering av et program for Basiskompetanse i frivilligheten. I det nye programmet BKF vil landsomfattende frivillige organisasjoner og frivillighetssentralene kunne søke om støtte til opplæringsaktiviteter for personer med manglende lesekompetanse. Disse medlemmer mener det er viktig å gi voksne som har falt gjennom skolen en ny sjanse, og anser derfor begge tiltak som verdifulle tilbud rettet inn mot voksne som mangler grunnleggende ferdigheter i for eksempel lesing eller skriving.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at god opplæring i norsk språk og arbeidskultur er viktig. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningen til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener den nye ordningen med Basiskompetanse for frivilligheten (BKF) må utformes i nær dialog med de frivillige organisasjonene.

Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Det foreslås en bevilgning på kr 101 700 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at den menneskelige kapitalen er Norges viktigste ressurs og utgjør ca. 80 pst. av nasjonalformuen. Forskning viser at personer som ikke har fullført videregående opplæring, har større mulighet for å falle ut av både utdanning og arbeidsliv. I Statistisk sentralbyrås framskriving av kunnskapsbehovet i arbeidslivet kommer det frem at behovet for ufaglært arbeidskraft vil bli kraftig redusert i fremtiden. I tillegg endres innholdet i etablerte yrker, og stadig utvikling av nye arbeidsmetoder krever at mange må tilegne seg nye ferdigheter. Verden er i stadig utvikling, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet innen alle utdanningsnivåer og de fleste typer yrker. For å benytte befolkningens kompetanse godt nok så er det viktig å ha en koordinert og en målrettet innsats for livslang læring.

Komiteen har merket seg utfordringer og anbefalinger som fremkommer i OECD-rapporten, diagnose av det norske kompetansesystemet. Komiteen har merket seg at det er satt i gang flere tiltak for å styrke livslang læring. Komiteen ser også behov for å følge anbefalingene fra rapporten og slutter seg til forslagene som fremkommer i saken. Komiteen vil spesielt peke på behovet for å utarbeide en nasjonal strategi for kompetansepolitikken.

Komiteen har merket seg at departementet følger opp komiteens merknad i Innst. 12 S (2013–2014) om å utvikle et helhetlig system for rådgivningstjeneste og karriererettledning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at bevilgningen på kap. 258 post 21 reduseres med 1,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 254 post 73.

Narviksenteret

Komiteen mener det er viktig å satse på historieformidling, menneskerettigheter og fredsbygging og vil peke på at stiftelsen Narviksenteret er et godt tiltak i så måte.

Komiteen er derfor fornøyd med at regjeringen ivaretar at Narviksenteret skal kunne følge opp bygging av nytt museumsbygg.