Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Det foreslås en bevilgning på kr 30 912 271 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener god kvalitet i høyere utdanning er avgjørende for å sikre framtidig verdiskapning og trygge velferden i Norge. I tillegg har universiteter og høyskoler et bredere samfunnsoppdrag enn bare dette. Akademia skal levere banebrytende ideer og ny kunnskap. Den er også en nødvendig del av en fri offentlighet, og et korrektiv til samfunnet.

Komiteen er tilfreds med at det er stor og bred enighet om at denne sektoren er viktig, og at det å utvikle enda bedre kvalitet, både på utdanningstilbudet og innen forskning, skal prioriteres.

Både utdanning og forskning er viktige oppgaver for alle universiteter og høyskoler. Adgangen til høyere utdanning må være reell for alle, og studentene må sikres et utdanningstilbud av høy kvalitet. Institusjonene og forskerne må sikres forutsigbare rammebetingelser og faglig frihet.

Utdanningsinstitusjonene utdanner ikke bare mennesker som skal inn i arbeidslivet og som skal være i stand til å løse ulike samfunnsbehov. De skal også løse morgendagens utfordringer og være aktive samfunnsborgere. Dannelse og kritisk refleksjon skal fortsatt være en viktig del av samfunnsoppdraget til universiteter og høyskoler, og institusjonenes autonomi må bevares.

Når det i regjeringens budsjettforslag foreslås 47 nye rekrutteringsstillinger innenfor helse- og sosialfag, realfag og lærerutdanning, er dette i tråd med de behov vi ser i framtida.

Komiteen støtter arbeidet med å fremme samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing og er fornøyd med at det er satt av 75 mill. kroner til dette.

Komiteen mener at forskning og høyere utdanning er av avgjørende betydning for å bygge landet gjennom ny kunnskap og godt kvalifisert arbeidskraft. Sterke og tilgjengelige universiteter og høgskoler er viktig for å skape vekst og livsgrunnlag for hele landet. Komiteen understreker at Norge har gode universiteter og høgskoler, med forutsetninger for å bli enda bedre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 21. november 2014, hvor den resultatbaserte omfordelingen (RBO) til UH-sektoren økes med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag. Flertallet viser til at disse partier i flere år har etterlyst en sterkere satsing på kunnskap, utdanning og forskning, og er fornøyd med at høyere utdanningsinstitusjoner får styrket sin basisbevilgning, noe som igjen skaper større handlefrihet for sektoren. Videre mener flertallet at økningen i RBO vil bidra til mer resultatorienterte institusjoner, slik at UH-sektoren i større grad vil hevde seg internasjonalt. Flertallet viser til at uttellingen for deltagelse i EU-prosjekter har falt betydelig som resultat av at de høyere utdanningsinstitusjonenes aktivitetsnivå i EU-programmer økte betydelig i 2013. Flertallet ber derfor om at økningen i RBO legges til EU-komponenten.

Flertallet merker seg satsingen på verdensledende utdannings- og forskningsmiljø. Flertallet mener det er naturlig at Norge som kunnskapsnasjon har større ambisjoner i internasjonal sammenheng enn hva tilfellet er i dag. Som et ledd i å nå disse ambisjonene er det en styrke at institusjonene nå får større mulighet til å tiltrekke seg toppforskere fra andre land.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har lenge etterspurt en styrking av grunnfinansieringen av universiteter og høyskoler. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen i sitt forslag til neste års budsjett følger opp den solide satsingen i inneværende år.

Disse medlemmer vil understreke at fordelingen av 70 mill. kroner til verdensledende utdannings- og forskningsmiljøer er foretatt på bakgrunn av objektive kvalitetskriterier. Det er ikke hold i påstanden om at dette er finansiert gjennom kutt til andre institusjoner. Videre vil disse medlemmer påpeke at Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Nordland, samt flere høyskoler, har generelt vesentlig høyere realvekst enn de fem universitetene som nådde opp i konkurransen om midlene til verdensledende utdannings- og forskningsmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til at regjeringen endrer den etablerte og godt forankrede politikken for hvordan institusjonene finansieres. I regjeringens forslag skal 70 mill. kroner fordeles ut fra spisse kvalitetskriterier, rettet mot fagmiljøer som har særlige forutsetninger for å strekke seg mot verdenstoppen. Innretningen bryter med det veletablerte prinsippet i sektoren om at man skal belønne kvalitet gjennom åpen konkurranse.

Disse medlemmer mener også det var uheldig at regjeringen la opp til at satsingen på håndplukkede institusjoner i praksis skulle finansieres ved kutt i bevilgningene til høgskolene og de resterende universitetene. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene av disse kuttene. Dette er institusjoner med et særlig tungt ansvar for viktige profesjonsutdanninger som lærer-, sykepleier og ingeniørutdanninger, hvor også forskningsbehovet er stort. Kvaliteten på disse fagmiljøene er avgjørende for en god skole, et godt helsevesen og for at vi kan bygge landet for framtiden. Disse medlemmer mener regjeringen sender feil signaler når forskjellige deler av UH-sektoren behandles ulikt.

Disse medlemmer er også kritiske til at regjeringen foreslo at studieavgiften i praksis gjennomføres som et flatt kutt på alle universiteter og høyskoler, uten engang å ta hensyn til hvorvidt institusjonene har slike studenter.

Disse medlemmer er opptatt av at universiteter og høyskoler skal ha forutsigbare rammebetingelser. En solid grunnfinansiering er grunnlaget for å gi skikkelig oppfølging av studentene og gode rammebetingelser for forskerne.

Disse medlemmer viser til innstillingen til den siste forskningsmeldingen, Innst. 372 S (2012–2013), hvor et enstemmig storting uttrykte tilfredshet med at det skulle bli satt ned et finansieringsutvalg. Det er et klart behov for en gjennomgang av finansieringen for å sikre en mer optimal ressursbruk kombinert med høy kvalitet i utdanning og forskning ved alle universiteter og høyskoler. På denne bakgrunn forventer disse medlemmer at konklusjonene i utvalget er klare i såpass god tid, at det er mulig å bruke rapporten i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning, som er varslet av regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningen til resultatbasert omfordeling til statlige institusjoner i UH-sektoren med 50 mill. kroner mer enn regjeringens forslag til statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at når grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, vil dette kunne medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette er bakgrunnen for at det i Venstres alternative statsbudsjett ble satt av 436,2 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren, hvorav 16,2 mill. kroner av styrkingen ble øremerket private institusjoner.

Dette medlem vil særlig understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem er derfor positiv til regjeringens intensjon om å utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Dette medlem vil understreke at alle institusjonene må ha mulighet til å bygge opp fagmiljøer, som kan gjøre dem kvalifiserte til å kunne ta del i tilskuddsordningen for rekruttering av internasjonale toppforskere. For dette medlem er det viktig å understreke at en satsing på verdensledende forskningsmiljøer alene ikke er med på å gjøre Norge til en forskningsnasjon. Dette medlem mener at vi i tillegg trenger en kraftig opptrapping av basisbevilgningene til universitetene og høyskolene, samt en økt satsing på forskning gjennom instituttene og i næringslivet. Dette medlem mener dette gir den bredden som er avgjørende for å styrke Norge som forskningsnasjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der basisbevilgningene til universiteter og høyskoler ble foreslått økt med én pst., 303 mill. kroner.

Dette medlem er opptatt av å styrke kompetansen i barnevernet. Den rød-grønne regjeringen styrket finansieringen av barnevernsstudiet ved å endre den til «klasse E», som en del av satsinga på barnevernet. Mange som arbeider i barnevernet kommer imidlertid fra sosionomstudiet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der også sosionomstudiet ble foreslått oppgradert til klasse «E», med en budsjetteffekt på 15,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer det er langt flere tiltak og økte midler for kvalitet i forskning sammenlignet med kvalitet i utdanning i regjeringens budsjettforslag, dette til tross for at det er behov for bedre kvalitet på mange studier. Ikke minst er det viktig at studentene blir møtt med god undervisning, undervisningslokaler med høy kvalitet, med godt utstyr og relevante praksisplasser til alle som skal ha praksis i arbeidslivet. Bedre kvalitet i utdanningen vil forebygge frafall, øke motivasjonen hos studentene og gjøre dem bedre skikket til å møte arbeidslivet. Spesielt viktig er det å sikre mange gode kandidater innen tre profesjoner; lærer-, ingeniør-, og sykepleierutdanningene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett i finansinnstillingen, hvor 90 mill. kroner av bevilgningen til universiteter og høgskoler ble foreslått satt av til en søkbar ordning for satsinger for høyere undervisningskvalitet i UH-sektoren.

Arkivarutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 der det er satt av 6 mill. kroner i ekstra tilskudd til arkivarutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Dette må sees i sammenheng med fremtidig helsearkiv på Tynset.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at flertallet fant rom til denne bevilgningen etter forhandlinger i Stortinget, og er tilfreds med det. Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen la inn midler til etablering av bachelorstudium i arkivfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i sitt budsjettforslag for 2014. Imidlertid ble dette foreslått kuttet av den nåværende regjeringen med begrunnelsen at regjeringen ikke bevilget oppstartsbevilgning til Arkivet på Tynset for 2014. Disse medlemmer finner det uheldig at dette har forsinket både byggeprosjektet og utdanningen av arkivfaglig kompetanse i regionen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt forslag i finansinnstillingen hvor det ble foreslått å bevilge 6 mill. kroner til oppstart av arkivarutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Disse medlemmer viser for øvrig til merknader i familie- og kulturkomiteens budsjettinnstilling og forslaget om å bevilge 30 mill. kroner til oppstart av nytt Arkiv på Tynset over kap. 329.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2015, der det ble foreslått 75 mill. kroner i oppstartsbevilgning til Arkivet på Tynset.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2015 hvor det ble foreslått å bevilge et ekstra tilskudd på 4 mill. kroner til arkivutdanning ved Høgskolen Sør-Trøndelag i forbindelse med helsearkiv på Tynset. Videre viser dette medlem til finansinnstillingen hvor Sosialistisk Venstreparti foreslo 15 mill. kroner i oppstartsbevilgning til Arkivet på Tynset.

Rekrutteringsstillinger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er behov for flere rekrutteringsstillinger i årene som kommer. Undersøkelser viser at arbeidsmarkedet, også utenfor akademia, i stadig økende grad etterspør personer med doktorgradskompetanse. Flertallet peker på at det for fremtiden særlig vil være viktig å satse på forskerkompetanse innenfor MNT-fagene, og særlig innenfor IKT-feltet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 hvor det er satt av 37,5 mill. kroner til 100 nye stipendiatstillinger, i tillegg til de 47 stipendiatstillingene som ligger i regjeringens budsjettforslag for 2015. Dette flertallet mener flere stipendiatstillinger er viktig for å styrke oppbyggingen av gode forskningsmiljøer. Dette flertallet vil understreke at 50 av de nye stipendiatstillingene skal øremerkes UiS, UiN og UiA, og fordeles forholdsmessig. Dette flertallet mener tilskudd til stipendiatstillinger er et viktig bidrag til utvikling ved disse institusjoner. Dette flertallet vil understreke at de øvrige 50 stipendiatstillingene skal fordeles mellom de øvrige institusjonene. For dette flertallet er det viktig å understreke at de private skal ha en andel av disse.

Dette flertallet viser til at Forskningsrådet fra og med 2015 fjerner toppfinansiering av nye Marie Sklodowska Curie Actions (MSCA)-stipendiater i Horisont 2020. MSCA-stipendiater bidrar til å skaffe norske forskningsmiljøer internasjonale nettverk og gode forskerrekrutter. Dette flertallet frykter at universiteter og høyskoler vil mangle insentiv til å ansette stipendiater fra MSCA når toppfinansieringen fra Forskningsrådet forsvinner. Dette flertallet vil la norske universiteter og høyskoler få bruke øremerkede midler til rekrutteringsstillinger for å toppfinansiere MSCA-stipendiater. Det vil gi institusjonene nødvendig stimulans til fortsatt å søke slike stipendiater. Isolert sett vil det gi noe færre årsverk i øremerkede rekrutteringsstillinger, men doktorgradsproduksjonen vil bli opprettholdt. Det er unødvendig detaljstyring av institusjonene å legge begrensning på hvilken tilleggsfinansiering de kan innhente for å nå Kunnskapsdepartementets måltall for stipendiater. Det er et enkelt og ubyråkratisk grep for å styrke insentivene for å søke MSCA-stipendiater. Det vil øke handlingsrommet til UH-institusjonene. Det vil være særlig nyttig for de institusjonene som har mange øremerkede stipendiatstillinger. De aller fleste av disse er finansiert vesentlig dårligere enn nye stipendiatstillinger.

Dette flertallet foreslår at bevilgningene på kap. 260 post 50 reduseres med 2,272 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 260 post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at budsjettforliket gir 147 nye stipendiatstillinger i 2015, og viser for øvrig til opptrappingen av stipendiatstillinger varslet i langtidsplanen for forskning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti viser til at det var en markant økning i antall nye studieplasser i perioden 2006 til 2013. Den rød-grønne regjeringen prioriterte særlig fagområder med behov for arbeidskraft, som lærere, ingeniører og sykepleiere. Behovet finnes ennå, og flere godt utdannete kandidater innenfor disse områdene er nødvendig for å styrke kunnskapssamfunnet. Disse medlemmer merker seg derfor med undring at regjeringen ikke foreslo opprettelse av nye studieplasser i det framlagte budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 37,5 mill. kroner til 100 nye stipendiatstillinger, i tillegg til de nye 47 stipendiatstillingene som ligger i regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer mener stipendiatstillinger er viktige for å styrke oppbyggingen av forskningsmiljøer. I så måte er det viktig å styrke de fagmiljøene det pekes på i langtidsplanen for forskning: hav, klima/miljø/miljøvennlig energi, offentlig sektor (særlig helse og omsorg), muliggjørende teknologier, et innovativt og et omstillingsdyktig næringsliv. I denne sammenheng er det naturlig at UiS, UiN og UiA får et særskilt løft.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er behov for en kraftig økning i antall rekrutteringsstillinger i UH-sektoren, jf. blant annet rapporten «Etterspørsel og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020», forfattet av en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet. I rapporten, som tar for seg en rekke momenter knyttet til forskerrekruttering og -utdanning, anslås det et behov for ca. 400 nye stipendiatstillinger pr. år i perioden frem til 2020. Størst behov er forventet innen teknologi- og realfagene.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge 136 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2015, forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner. 100 av disse stipendiatstillingene er satt av til Universitetet i Nordland, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder. Dette medlem vil understreke at disse universitetene må få likere vilkår med de øvrige universitetene.

Dette medlem mener det også er viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge 34 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger f.o.m. høsten 2015, forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag om å styrke forskningen gjennom 50 mill. kroner til rekrutteringsstillinger ved de tre nye universitetene, i Agder, Stavanger og Nordland.

Studieavgift for studenter utenfor EØS-området

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 hvor det slås fast at det ikke skal innføres studieavgift for studenter fra tredjeland. Etter flertallets syn tilfører de utenlandske studentene viktig kompetanse og mangfold, som gjør våre utdanningsinstitusjoner bedre. Som resultat av budsjettforliket 21. november 2014 økes derfor basisbevilgningene til UH-institusjonene med 80,5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Flertallet er enige om at ordinære studieplasser ved offentlige institusjoner skal være gratis, og vil ikke gi adgang til å innføre studieavgift for studenter fra tredjeland.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å beholde gratisprinsippet i norsk høyere utdanning og hegne om lik rett til utdanning. Disse medlemmer er derfor tilfredse med at flertallet avviser forslaget om å innføre studieavgift. Ved forrige behandling av statsbudsjettet ble forslaget om å utrede en studieavgift for studenter avvist at stortingsflertallet. Det er ikke flertall i Stortinget for å innføre en studieavgift, og disse medlemmer forventer derfor at alle forslag om å innføre studieavgift legges til side og ikke fremmes på nytt.

Disse medlemmer viser til at forslaget gjaldt studieavgift fra studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits fra og med høstsemesteret. Et av de viktigste målene i vedtatt politikk for forskning og høyere utdanning er økt internasjonalisering. Rekruttering av utenlandske studenter og forskere er avgjørende for om vi skal lykkes med å nå de ambisiøse målene vi har for å få fram forskningsmiljøer i verdensklasse. Da er det svært uheldig å innføre en studieavgift for studenter fra land i områder som har voksende markeder og som norsk næringsliv i stadig større grad orienterer seg mot: Asia, Afrika og Sør-Amerika. Dessuten vil det påvirke utvekslingen av studenter mellom Russland og Norge, som særlig universitet og høyskoler i Nord-Norge vil merke følgene av. Norge sliter med å være attraktiv, både på grunn av manglende kunnskap om hva vi har å tilby og på grunn av høye levekostnader.

Disse medlemmer peker dessuten på at regjeringen foreslo denne endringen på en uheldig måte. Budsjettet for universiteter og høyskoler ble forespeilet et kutt på 80,5 mill. kroner, mot at de som selv ønsket det kunne innføre studieavgift. Kuttene ville rammet alle institusjoner, uavhengig om dette var studier som hadde utenlandsstudenter eller ikke. Dessuten ville det medføre oppbygging av unødig, lokalt byråkrati, for å kreve inn pengene, stikk i strid med vedtatte intensjoner om mindre byråkrati.

Disse medlemmer konstaterer med tilfredshet at behandlingen i Stortinget har stoppet regjeringens planer om å ta studieavgift.

Komiteens medlem fra Venstre er opptatt av at alle norske statlige kunnskapsinstitusjoner skal være åpne for alle. Dette medlem vil understreke viktigheten av gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. Dette medlem viser til at ved behandlingen av Prop. 1 S (2013–2014) gikk et flertall i Stortinget imot å utrede studieavgift for internasjonale studenter utenfor EU/EØS-området. Dette medlem registrerer at regjeringen likevel foreslo å trosse gratisprinsippet og innføre mulighet for studieavgift, samtidig som institusjonene trekkes i basisbevilgning. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn ble satt av 80,5 mill. kroner mer til universiteter og høgskoler.

Studiesenteret Finnsnes AS

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket der det er satt av 5,7 mill. kroner til Studiesenteret Finnsnes AS (SF). Dette betyr at det foreslåtte kuttet i bevilgninger til SF i regjeringens forslag til statsbudsjett, ikke blir vedtatt. Flertallet viser til at midlene bevilges under rammen til Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet (UiT) som tilskudd til drift av senteret. Samarbeidsformen utredes nærmere mellom partene og skal være innrettet mot behovene i regionen både innenfor privat og offentlig sektor. Flertallet mener dette vil bidra til en styrking av tilbudet om livslang læring i regionen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til disse partienes ulike merknader om Studiesenteret Finnsnes AS under kap. 254.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Studiesenteret Finnsnes AS har en betydningsfull rolle ved å tilby en desentralisert og fleksibel utdanning i Midt-Troms. Studiesenteret gir et tilbud til voksne som er etablert i regionen, og som har store utfordringer med å flytte til en by med høgskole eller universitet. Disse medlemmer viser til at tilbudet er avgjørende for lokal rekruttering og utdanning innenfor ulike yrkesgrupper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 6,3 mill. kroner til Studiesenteret Finnsnes og studiesenteret.no over kap. 254 post 73. Disse medlemmer er videre tilfreds med at regjeringen i forliket med Venstre og Kristelig Folkeparti har lagt bort forslaget om å kutte i bevilgningen til Studiesenteret Finnsnes AS.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det ble foreslått å videreføre statlig tilskudd og øke tilskuddet til både Studiesenteret.no og Studiesenteret Finnsnes AS med til sammen 10 mill. kroner.

Sørlandslab

Komiteen har merket seg at Universitetet i Agder (UiA) og næringsklyngene på Sørlandet samarbeider om etableringen av Mechatronic Innovation Lab, også kalt Sørlandslab, som et senter for utvikling, testing og pilotering av nye og innovative teknologiske løsninger. Dette vil være en viktig samarbeidsarena for teknologisk forskning og innovasjon, med basis i mekatronikkompetansen på UiA, et felt hvor fagmiljøer ved universitetet innehar en ledende posisjon. Initativet til et pilottestlaboratorium er viktig for regionen gjennom de fordelene slik infrastruktur gir for forskning og utdanning, men laboratoriet er særlig viktig for å bidra til at UiA videreutvikles som drivkraft for næringsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til mer omtale av dette i næringskomiteens budsjettinnstilling og til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 5 mill. kroner til dette prosjektet på kap. 900 post 31.

Private høyskoler

Komiteen viser til at flere private høyskoler ser behovet for strukturendringer og sammenslåinger i universitets- og høyskolesektoren, og muligheter for samarbeid og eventuelt fusjon av flere private institusjoner. Komiteen mener at utlysningen av SAKS-midler våren 2015 også må tilkomme private institusjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 21. november 2014, om at basisbevilgningen til private høyskoler økes med 4 mill. kroner, hvorav en forholdsmessig andel skjer gjennom en økning av den resultatbaserte omfordelingen (RBO), og de øvrige midlene som ordinære basisbevilgninger. Flertallet mener private høyskoler spiller en viktig rolle i norsk høyere utdanning og at det er viktig å få til større grad av likebehandling mellom offentlige og private aktører i finansieringen av utdanningsinstitusjonene. Flertallet er derfor tilfreds med at dette gjenspeiler seg i økte basisbevilgninger til institusjonene. Flertallet foreslår at bevilgningene på post 70 økes med 2,272 mill. kroner mot en reduksjon av post 50 på 2,272 mill. kroner, slik at private høyskoler får en andel av de nye stipendiatstillingene fra budsjettforliket av 21. november 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet gikk inn for å øke bevilgningen til resultatbasert omfordeling til private institusjoner i UH-sektoren med 4 mill. kroner mer enn regjeringens forslag til statsbudsjett.

Bygg og utstyr

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at behovet for rehabilitering og oppgradering av bygg ved de selvforvaltende institusjoner er godt dokumentert, blant annet gjennom undersøkelser utført av Riksrevisjonen og at dette etterslepet har bygd seg opp over flere år. Oppdaterte bygg og anlegg er en forutsetning for å skape ledende miljøer.

Flertallet peker videre på at det er nødvendig med oppdatert utstyr i profesjonsutdanningene for at studentene skal få best og mest mulig utbytte av studiene slik at dette er lett overførbart til det utstyret studentene møter i arbeidslivet. Flertallet er tilfreds med at utstyret i sykepleier- og ingeniørutdanningene styrkes med 30 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 om å redusere bevilgningene til oppgradering av bygg i universitets- og høyskolesektoren med 10 mill. kroner, til 75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Riksrevisjonens undersøkelse av statens rolle som forvalter av eiendomsmassen i universitets- og høyskolesektoren, og Stortingets behandling av den: Innst. 230 S (2012–2013) og Dokument 3:4 (2012–2013). Der kommer det fram at en tredel av eiendomsmassen kan beskrives som i middels eller svært dårlig teknisk stand. I tillegg er 40 pst. av bygningsmassen som sektoren forvalter, selv i dårlig stand.

I lys av dette er det bemerkelsesverdig og uheldig at regjeringen, for første gang på mange år, ikke har funnet rom for oppstart av noen nye byggeprosjekter, men kun viderefører byggeprosjekt som ble startet av den rød-grønne regjeringen.

UiB, UiT og Fram

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener universitetsmuseene har en svært viktig rolle som forvaltere og formidlere av den kunnskapen universitetene forvalter. Flertallet mener det er gledelig at Universitetet i Bergen har satt i gang rehabilitering av De naturhistoriske samlinger, og at Kunnskapsdepartementet har godkjent kostnadsrammen for prosjektet. Flertallet mener det er uheldig at regjeringen foreslår å stanse bevilgningene til den tiltrengte rehabiliteringen.

Flertallet viser til at Riksrevisjonen har kritisert manglende vedlikehold av bygget og pekt på at dette kunne medføre store tap av kulturell, kunstnerisk og naturhistorisk verdi. I 2013 startet første fase av rehabiliteringen og utflyttingen av objekter har pågått siden 2012. Bygningen er snart tømt for gjenstander slik at rehabiliteringen kan fullføres. Ved manglende bevilging midt i prosessen vil kostnadene til ned-rigging av byggeplassen rundt museet være anslagsvis 5 mill. kroner. Fagkompetansen vil også bli borte og må bygges opp på nytt. Dette vil utsette fullføringen av prosjektet på ubestemt tid, noe som betyr mye for alle som vanligvis besøker museet, ikke minst mange barn og unge gjennom skolebesøk.

Flertallet viser til finansinnstillingen hvor disse partier foreslo 15 mill. kroner til rehabilitering av Universitetsmuseet i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforsking i Tromsø har både en viktig strategisk rolle i nordområdesatsingen og er en betydelig aktør i nasjonal og internasjonal klima- og miljøforskning. For å kunne holde aktiviteten oppe er behovet for større plass ved senteret betydelig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor det ble foreslått 10 mill. kroner til oppstart av byggetrinn 2 ved Framsenteret i Tromsø.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble foreslått 25 mill. kroner til oppstart av byggetrinn 2 av Framsenteret i Tromsø.

Gløshaugen

Komiteen merker seg at styret ved NTNU enstemmig har uttalt at en mer samlet campus ved Gløshaugen vil bygge opp under universitetets evne til å oppfylle sin strategi og sitt samfunnsoppdrag. I vedtaket framhever styret NTNUs særlige mandat til å fremme tverrfaglige studietilbud og samarbeid i hele fagbredden, samt sjansen til å styrke universitetets nasjonale og internasjonale rolle.

Komiteen merker seg videre at konseptvalg-utredningen som er satt i gang av NTNUs eier, Kunnskapsdepartementet, også foreslår en samlet campusløsning for NTNU.

Komiteen peker på at NTNU er i en særstilling i norsk sammenheng, med sin tunge teknologiske profil i kombinasjon med stor faglig bredde. Komiteen er kjent med at styret i NTNU mener en samling av campus på NTNU vil styrke universitetet i arbeidet med å videreutvikle de sterke fagmiljøene samfunnet vil trenge i framtiden. Komiteen konstaterer at dette prosjektet nå er til kvalitetssikring og imøteser resultatet av dette arbeidet.

ACN

Komiteen viser til at utdanningstilbudet som gis ved American College of Norway (ACN) siden oppstarten i 1992, har vært godkjent for utdanningsstøtte etter særskilt godkjenning fra Kunnskapsdepartementet. ACN kan ikke få godkjenning av NOKUT fordi skolen driftes etter amerikansk modell. Uten godkjenning vil de norske studentene ved ACN miste rett til utdanningsstøtte fra undervisningsåret 2015–2016. Skolen har en lang historie, har stor betydning for lokalsamfunnet og tilbyr et unikt opplæringsopplegg i et tett samarbeid med skoler i USA. Det er god grunn til å legge til rette for at skolen kan fortsette å tilby dette unike opplæringsopplegget, som et godt og viktig tilbud til mange studenter som ønsker å ta høyere utdanning i USA. Komiteen ber departementet vurdere hva som er nødvendig for å legge til rette for at studenter ved ACN gis rett til utdanningsstøtte også fra undervisningsåret 2015/2016, og komme tilbake til dette på egnet måte.

Kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

Det foreslås en bevilgning på kr 476 699 000 under dette kapitlet.

Komiteen peker på at internasjonal mobilitet blant studenter og forskere er viktig både i en global sammenheng og for forskning, utdanning, arbeids- og næringsliv i Norge. Norske studenter og forskere i utlandet besitter ofte kompetanse som komplementerer norsk høyere utdanning og forskning.

Komiteen viser også til prioriteringer for internasjonale studenter under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning.

Komiteen viser til at studentsamskipnadene er svært viktige for mange studenter i hele landet, gjennom det velferdsarbeidet som tilbys studentene ved lærestedene.

Komiteen vil påpeke at velferdsarbeid er viktig for studentenes sosiale mobilitet, og at det bidrar til at flere studenter kan bruke mer tid på studier gjennom å holde studentenes kostnader nede.

Komiteen viser til at et godt helsetilbud for studenter er en viktig del av det å sikre gode rammer for å studere. I «Studentenes helse og trivselsundersøkelse» (SHOT) rapporterer 19 pst. av studentene om alvorlige psykiske symptomplager knyttet til blant annet sosial ensomhet, lav studiemestring, konsentrasjonsproblemer og dårlig selvbilde.

Samtidig mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, at studenthelsetilbudet er for dårlig utbygd til å møte denne utfordringen og gi alle studenter et godt nok tilbud.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er bekymret over at studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014 viser at så mye som 19 pst. av studentene rapporterer alvorlige psykiske symptomplager. Dette er dobbelt så høyt som i normalbefolkningen i samme aldersgruppe, og kvinner er mest utsatt. Dette flertallet mener dette gir grunnlag for målrettede tiltak for å forbedre psykisk helse blant studenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 5 mill. kroner på kirke-, utdannings- og forskningskomiteens ramme og 10 mill. kroner på helse- og omsorgskomiteens ramme, totalt en satsing på 15 mill. kroner til å styrke det psykologiske helsetilbudet for studenter, der 5 mill. ble foreslått bevilget direkte til studentsamskipnadene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner til tiltak for å bedre den psykiske helsen blant studenter (ny post 73).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det ble foreslått å etablere en egen tilskuddsordning for studentsamskipnader, høgskoler og universiteter som har prosjekter som vil føre til bedre psykisk helse blant studentene, og der det ble satt av 15 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett satte av 15 mill. kroner til forebyggingstiltak rettet mot studentenes psykiske helse.

Levekår

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at levekårsundersøkelsen blant norske studenter gir viktig kunnskap om studieforhold, helse, boligsituasjon, familieliv, fritidsvaner, økonomi og arbeidsforhold. Den siste levekårsundersøkelsen ble lagt fram høsten 2012. Disse medlemmer mener at forhold som økningen i antall studenter, press på boligmarkedet og studenters økonomiske situasjon tilsier at det ikke bør gå for mange år mellom hver ny levekårsundersøkelse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for snarlig oppstart av arbeidet med neste levekårsundersøkelse blant studenter.»

Studentboliger

Komiteen peker på viktigheten av fortsatt utbygging av studentboliger gjennom studentsamskipnadene. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse viser at 74 pst. av studentenes støtte fra Statens lånekasse for utdanning går til boligformål. I det henseende er bygging av studentboliger gjennom studentsamskipnadene viktig for studentenes totaløkonomi.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen viderefører ordningen med høyere øvre kostnadsramme i pressområdene.

Komiteen viser til at bygging av studentboliger med statstilskudd er viktig for å møte studentenes behov for bolig, særlig i områder hvor det ordinære boligmarkedet er presset.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 21. november 2014, hvor det bevilges midler til bygging av 500 flere studentboliger, i tillegg til regjeringens forslag på 1 500. Flertallet merker seg et stort behov blant studentene for lettere tilgang til studentboliger, og er derfor fornøyd med at bygging av studentboliger prioriteres. En av studentsamskipnadenes viktigste velferdsoppgaver er å tilby studentboliger, da det gir studentene tilgang på en rimelig hybelenhet under studieperioden. Flertallet merker seg stort behov for studentboliger, spesielt i storbyer og pressområder. Flertallet mener påbegynte prosjekter og områder med størst behov må prioriteres. Videre viser flertallet til at det aldri før har blitt gitt tilskudd til bygging av så mange studentboliger som budsjettforliket av 21. november 2014 legger opp til.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener økt studiefinansiering og økt boligbygging er de viktigste grepene for å bedre studentenes økonomiske situasjon. Norge vil ha om lag 280 000 studenter i høyere utdanning i 2020. Disse medlemmer viser til at over 15 000 studenter sto i boligkø for studentbolig høsten 2014. Flere boliger er en nøkkel både til å gi ungdom mulighet til å studere og til å dempe presset på boligmarkedet. Boligsituasjonen er særlig vanskelig i pressområdene.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke innebar noe taktskifte i bygging av studentboliger. Disse medlemmer konstaterer at det i forliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti bevilges midler til studentboliger slik at forslaget kommer mer på nivå med opposisjonens forslag.

I perioden 2005–2013 ble de statlige tilskuddene til studentboliger mer enn doblet. For å møte behovet må takten økes ytterligere. Disse medlemmer mener det bør vedtas en forpliktende opptrappingsplan for studentboliger som sikrer at byggingen skjer raskt nok.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en opptrappingsplan for bygging av studentboliger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine forslag i finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet gikk inn for en økning på 500 studentboliger i 2015 utover regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til sine merknader under punkt 2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen til bygging av studentboliger med 57 mill. kroner, hvilket gir rom for bygging av 1 000 flere studentboliger enn regjeringens forslag i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i proposisjonen legges opp til å finansiere ca. 1 500 studentboliger i 2015. Gitt presset på leiemarkedet mener dette medlem at det er behov for en kraftig økning i bevilgningene til studentboliger ut over dette de kommende årene. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslo en bevilgning på 56 mill. kroner for å sikre at det bygges 2 500 studentboliger neste år.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det ble foreslått bygget 500 ekstra studentboliger utover regjeringens forslag.

Kap. 276 Fagskoleutdanning

Det foreslås en bevilgning på kr 66 747 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at denne posten kun omhandler de fagskolene som får direkte støtte over statsbudsjettet, og ikke de som finansieres gjennom rammetilskudd til fylkeskommunen eller over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet.

Komiteen viser videre til at tilgangen til bredden av gode fagskoleutdanninger er viktig for å sikre arbeidsmarkedet og næringslivet tilgang til yrkesrettet utdanning på høyere nivå – tilpasset ny teknologi, nye trender og nye krav i arbeidslivet. Fagskolenes kvalitetssikrede, fleksible og arbeidsmarkedsrettete utdanningstilbud, som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, er nødvendig for å sikre samfunnet nødvendig kompetanse.

Komiteen er fornøyd med styrkingen av den systematiserte kunnskapen om fagskolene. Innføringen av tilstandsrapport for fagskolene er et viktig bidrag for å sikre kvalitet, tette igjen kunnskapshull og i tillegg bidra til å gi fagskolesektoren økt synlighet. Mer og bedre kunnskap gir et bedre grunnlag for å videreutvikle fagskolene.

Komiteen mener at utfordringene i arbeidslivet, både på kort og lengre sikt tilsier at det er behov for et kraftig løft for fag- og yrkesopplæringer, også i fagskolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til regjeringsplattformen til Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen som vil gjeninnføre en statlig finansiering av fagskolene og hvor det også varsles en styrking av de tekniske fagskolene. Flertallet stiller seg positivt til dette og viser videre til at man ved den varslede gjennomgangen av fagskolesektoren bør sette som mål å sikre studenter med godkjent fagskoleutdanning mulighet til overgang til videre med utdanning innenfor høgskoler og universitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den rød-grønne regjeringen i august 2013 oppnevnte et offentlig utvalg til en gjennomgang av fagskolesektoren for å se på hvordan denne sektoren kan videreutvikles. Disse medlemmer ser fram til innstillingen fra utvalget og mener fagskolen i fremtiden kan rustes opp og styrkes som en yrkesrettet utdanning på høyere nivå.

Fagskolen må løftes som karrierevei. Det må bli lettere å veksle mellom yrkesrettet og akademisk utdanning. Slik kan vi bedre fylle behovene i et moderne kunnskapssamfunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets forslag i finansinnstillingen, hvor det ble foreslått å styrke bevilgningen til Nasjonalt fagskoleråd med 2,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, også gjengitt under punkt 2 ovenfor, der det ble foreslått å øke bevilgningen på post 72 med 6 mill. kroner utover forslaget i proposisjonen, samt 35 mill. kroner over kap. 572 post 60.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det er satt av 5 mill. kroner for å øke støtten til læremidler på fagskoler. De maritime utdanningene har lenge hatt en vanskelig situasjon mht. læremidler. Dette medlem mener derfor det er særlig viktig at maritim utdanning blir prioritert ved tildelingen av disse midlene.

Kap. 280 Felles enheter

Det foreslås en bevilgning på kr 493 785 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til arbeidet med økt kvalitet i høyere utdanning. Dette budsjettkapitlet omfatter blant annet kvalitetssikringsorganet NOKUT, Samordnet opptak (SO), Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), BIBSYS, CRIStin, Norgesuniversitetet, UNIS og UNINETT.

Komiteen merker seg at departementet vurderer at NOKUT samlet sett har god måloppnåelse i 2013.

Komiteen ser positivt på arbeidet med den nye studentundersøkelsen som resulterte i lanseringen Studiebarometeret i februar 2014. Komiteen registrerer videre den store veksten i tallet på antall søknader om godkjenning av utenlandsk utdannelse som økte med 20 pst. fra 2012 til 2013. Dette har ført til ventelister for godkjenning.

Komiteen mener at fokus på internasjonalisering kan bidra til å styrke kvalitetsutviklingen i norsk utdanning. Senter for internasjonalisering av utdanning forvalter internasjonale samarbeidsprogram på vegne av Kunnskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Norad, Nordisk Ministerråd og EU-kommisjonen. Komiteen viser videre til at SIU i 2013 overtok ansvaret for å godkjenne samarbeidsprogram mellom norske og utenlandske videregående skoler. SIU overtok også ansvaret for å godkjenne utvekslingsorganisasjoner for rett til støtte gjennom Lånekassen. Komiteen mener SIU har en viktig rolle i å utvikle kunnskapsgrunnlaget for internasjonalt utdanningssamarbeid. I 2013 har SIU hatt fokus på bilateralt samarbeid med prioriterte land utenfor EU.

Komiteen viser til Kunnskapsdepartementets forslag om å bevilge 121,8 mill. kroner til UNIS i 2015. UNIS mottar også midler fra Forskningsrådet og næringslivet. Komiteen merker seg med interesse at studenter og ansatte ved UNIS utgjør en stadig viktigere del av lokalsamfunnet på Svalbard og driver en aktiv og utadrettet virksomhet som leverer utdanning og forskning av høy internasjonal kvalitet.

I takt med utviklingen i universitets- og høyskolesektoren i vårt land og internasjonalt er komiteen opptatt av at Norge gjennom UNINETT utvikler et landsomfattende datanett som kan tilby avanserte tjenester for forskning, formidling og utdanning i samspill med internasjonale forskningsnett i Europa og verden ellers.

Komiteen viser videre til betydningen av å sikre vår felles nordiske nettverksinfrastruktur, NORDUnet. Målet med tilskuddet til NORDUnet er å sikre tilgang til det nordiske samarbeidet om en IKT-infrastruktur i verdensklasse. Komiteen mener det er viktig å samarbeide gjennom NORDUnet for å gi de nordiske akademiske nettene mer kostnadseffektive løsninger enn om hvert land skulle operert alene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti minner om at regjeringen tidligere har vært opptatt av open-access tilgang, enten ved at flere publikasjoner blir publisert open-access, eller gjennom tilgang til artikler via institusjonelle forskningsarkiv. Disse medlemmer er usikker på om alle forskningsinstitusjoner og høyere utdanningsinstitusjoner i tilstrekkelig grad følger opp forventningene om økt tilgang til forskningspublikasjoner. Disse medlemmer vil derfor be om at departementet rapporterer om institusjonenes arbeid med open access.

Disse medlemmer mener arbeidet Artsdatabanken gjør har stor betydning for naturmangfoldet. Deres hovedoppgave som en nasjonal kunnskapsbank er å formidle oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper. Gjennom innhenting, systematisering og formidling av kunnskap, bygger de broer mellom vitenskap og samfunn.

Disse medlemmer mener kunnskapsgrunnlaget om hvilke friluftsområder som er viktige, må styrkes. Derfor må det pågående arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftsområder forseres. Gjennom arealplanlegging og allemannsretten ivaretas størstedelen av norsk natur for friluftsliv. Disse medlemmer mener det er viktig at vi allerede i planleggingen av en vei, sikring og tilrettelegging for allmenheten i naturen, boligutbygging eller andre naturinngrep har kunnskap om og kan ta hensyn til de viktigste områdene for biomangfold.

Disse medlemmer mener arbeidet Artdatabanken gjør med å kartlegge norsk natur og gjøre dette tilgjengelig for kommunene er vesentlig for å lykkes med dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen hvor det ble foreslått å øke bevilgningen til Artdatabanken med 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at tilgang til kunnskapskilder er viktig både av demokratiske hensyn og for å fremme god læring og forskning. Digitaliseringen øker muligheten for slik tilgang, men samtidig er det store begrensninger på grunn av kostnadene ved ulike abonnementsordninger. I denne sammenheng vil en videreutvikling av arbeidet CRISTin utfører, være viktig.

Dette medlem mener det bør vurderes om ikke en felles avtale for alle institusjoner er mer hensiktsmessig. Det er grunn til å tro at en felles avtale vil kunne redusere kostnadene, samtidig som det øker tilgangen til viktige kunnskapskilder.

Dette medlem ber derfor departementet vurdere en sentral finansiering av konsortieavtaler.

Kap. 281 Fellestiltak for universiteter og høyskoler

Det foreslås en bevilgning på kr 399 514 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at målet for midler bevilget under dette kapitlet er å bidra til å styrke kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i universitets- og høyskolesektoren. Det innebærer samordning av fellestiltak og prioriterte områder.

Komiteen mener forskning om utdanningskvalitet gir et viktig grunnlag for å videreutvikle utdanningssystemet. Komiteen mener derfor regjeringens forslag om 15 mill. kroner i økt bevilgning til NOKUT for å styrke utdanningskvaliteten vil gi verdifull kunnskap, og viser til at midlene skal gå til et pilotprosjekt om nasjonale deleksamener innenfor matematiske fag på enkelte profesjonsutdanninger, et prosjekt med fagfellevurdering i samarbeid med utenlandske kvalitetssikringsorgan og utvikling av en modell for felles fagevalueringer av utdanning og forskning i samarbeid med Forskningsrådet. Komiteen imøteser kunnskapsgrunnlaget disse prosjektene vil gi NOKUT og andre relevante miljøer i utdanningssektoren.

Lærerutdanning

Komiteenes medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener god lærerutdanning er et av de viktigste langsiktige virkemidlene vi har for å sikre en god skole. Innholdet i lærerutdanningene bør være relevant for jobben læreren skal inn i, både i lærerkollegiet og i klasserommet. Utdanningen skal være forskningsbasert og faglig oppdatert, og preges av høy kvalitet i alle ledd. Den nyutdannede læreren må være i stand til å fungere godt fra første dag som lærer, sammen med elevene og i lærerkollegiet. Det betyr at studentene både skal ha hatt en relevant praksis med seg og være teoretisk skolert for yrket og for videre faglig utvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at universitets- og høyskolesektoren har hovedansvaret for denne oppgaven. Disse medlemmer vil understreke at regjeringens rammebetingelser er avgjørende for om de er i stand til å løse dette. Lærerutdanningene har vært gjennom to store reformer de siste årene og ny 5-årig master foreslås innført i 2017. Tusenvis av lærere går på etter- og videreutdanning (EVU) og nye krav om 30/60 studiepoeng i matematikk, norsk og engelsk for å kunne undervise, vil øke behovet ytterligere. Forskningen skal styrkes, særlig på de tradisjonelle profesjonsfagene som lærerutdanning og sykepleie, hvilket betyr at flere av de faglige ansatte skal forske og publisere mer, og undervise mindre. Dessuten pågår det en strukturreform som vil medføre betydelig omstilling for mange institusjoner.

Disse medlemmer understreker ressursbehovet som er nødvendig om institusjonene skal gjennomføre regjerningens «Lærerløft», og er i stand til alle disse oppgavene samtidig. Det finnes knapt spor av nye ressurser rettet inn mot de som skal utdanne lærerne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke at nøkkelen til å løfte kunnskapen i skolen er å satse på lærernes kompetanse. Det er avgjørende at universitetene og høyskolene er i stand til å gi gode faglige tilbud av høy kvalitet, og at samarbeidet med skoleeierne er godt. Disse medlemmer viser til at det allerede i fjor ble bevilget 50 mill. kroner til å styrke universitets- og høyskolenes kompetanse og kapasitet innen etter- og videreutdanning for lærere, som en del av regjeringens lærerløft.

Lærerløftet inneholder flere tiltak for å styrke lærerrollen og lærerutdanningen. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om nye kompetansekrav for lærere som underviser i matematikk, norsk og engelsk i grunnskolen. Disse medlemmer viser videre til regjeringens forslag om å innføre femårig forskningsbasert masterutdanning for lærere fra 2017, og skjerpede opptakskrav til grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningene. Disse medlemmer vil understreke at en god lærerutdanning er grunnlaget for kvalitet i det pedagogiske arbeidet i klasserommet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets budsjettforslag i finansinnstillingen hvor det ble foreslått 90 mill. kroner til å styrke utdanningskvaliteten, særlig innen profesjonsfagene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er positiv til utvikling av flere masterprogram innen lærerutdanningen, men ønsker ikke å gjøre grunnutdanningen for grunnskolelærere til en obligatorisk masterutdanning. Dette medlem mener grunnskolelærerutdanningen fortsatt bør være en 4-årig grunnutdanning med obligatorisk mentorordning og plikt til etter- og videreutdanning. Det gir mulighet til å bygge videre på med masterutdanning etter at en har skaffet seg praksis i skolen etter en tid i yrket.

Komiteens medlem fra Venstre mener en god lærerutdanning er avgjørende for å sikre gode skoler. Dette medlem er positiv til at regjeringen ønsker å etablere en femårig lærerutdanning. Dette medlem mener det er viktig at det settes av midler til å etablere disse tilbudene og å gjøre lærerutdanningsinstitusjonene klare til omleggingen av lærerutdanningen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det ble satt av 25 mill. kroner til utvikling av lærerutdanningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter omleggingen til en femårig masterutdanning for lærere, som et ledd i å styrke lærernes kompetanse og skolene som lærende organisasjoner. Dette medlem er opptatt av at en slik masterutdanning må være praksisorientert, slik blant annet den såkalte Tromsø-modellen har vært organisert. Gjennom en mastergrad blir ikke bare studentenes prosjekter knyttet til skolehverdagen, men det kan skapes forpliktelser mellom skolen og de høyere utdanningsinstitusjonene. Slik kan skolen tas inn i forskningen, og forskningen inn i skolen.

Utstyr

Komiteen viser til budsjettforslaget og ser at det legges vekt på effektivitet og tiltak som kan føre til økt kvalitet og relevans for studenter og ansatte. Det vil styrke konkurransen om de beste talentene og også bidra til å styrke vår nasjonale verdiskapning.

Forskningsrådet

Komiteen viser til at målet på dette området for 2015 er å styrke universiteter og høyskoler som innovasjonsaktører, gi mer og bedre forskning i høyskolene og i profesjonsfagene og fremme forskning ved universitetsmuseene.

PRAKUT og Utdanning 2020 ble i 2014 slått sammen til det nye programmet FINNUT for utdanningsforskning og innovasjon i utdanningssektoren.

Komiteen merker seg også at FORNY 2020 styrkes, og at offentlig sektor-ph.d.-ordningen ble etablert i 2014 etter modell av nærings-ph.d.-ordningen. Komiteen er også tilfreds med at praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene (PraksisVel), jf. Meld. St. 13 (2011–2012) utdanning for velferd, følges opp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er bred konsensus blant partiene om at Norge må starte overgangen til fornybarsamfunnet, hvor vi er mindre avhengig av inntekter fra oljesektoren enn i dag. Skal Norge lykkes i det grønne skiftet, må et lignende skifte også skje innenfor forskningen. Vi vil ikke trenge petroleumsforskning med formålet å finne mer petroleum eller å øke produksjonen. Det er allerede funnet mer olje og gass enn klimaet kan tåle. I overgangen til fornybarsamfunnet trenger vi lite offentlig finansiert petroleumsforskning. Oljenæringen disponerer selv store midler til forskning. Den offentlig finansierte forskningen må dreies mot fornybar energi.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor bevilgningene til oljeforskning over programmer som blant annet PETROMAKS2 ble foreslått kraftig redusert, til fordel for forskning på fornybare energikilder. Det vises videre til den store satsingen på fri, banebrytende forskning i samme budsjett.

Internasjonale program

Komiteen viser til at Norge i stadig sterkere grad internasjonaliseres. For å sikre fremtidig verdiskapning og konkurransekraft må norske universiteter, høgskoler og forskningsmiljøer ta aktivt del i den internasjonale kunnskapsutviklingen. En viktig målsetting er å øke det internasjonale samarbeidet i høyere utdanning gjennom en nordisk avtale om tilgang til høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at regjeringens forslag om å innføre studieavgift for internasjonale studenter ville ført til mindre internasjonalisering av norsk høyere utdanning og forskning, hvilket ville vært svært uheldig. Disse medlemmer er tilfreds med at forslaget ble lagt vekk i budsjettavtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti, og forventer at alle forslag om å innføre studieavgift legges bort og ikke fremmes på nytt.

UHR

Komiteen viser til Universitets- og høgskolerådets mål om å fremme samordning mellom universitet og høyskoler innenfor høyere utdanning, forskning, formidling og ressursforvaltning.

Samiske språk

Komiteen viser til at samiske språk står i en svært alvorlig situasjon. Butenschøn-utvalget konkluderte med at samtlige samiske språk i varierende grad er truet av språkdød, og at omfattende tiltak er nødvendige for å redde de mest utsatte av dem. Utvalget fremmet også en serie forslag som vil kunne styrke arbeidet.

Komiteen ber regjeringen følge opp utvalgets arbeid og komme tilbake med ytterligere tiltak for å møte denne utfordringen.