Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
3.11 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak
- Sammendrag
- Komiteens merknader
(i mill. kroner) | |||
Kap. | Saldert budsjett 20141 | Prop. 1 S (2014–2015) | Pst. endring 2014/2015 |
1330 | 1 786,6 | 1 802,888 | 0,9 |
1 Ved behandlingen av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under postene 61 og 62 økt med hhv. 65,0 mill. kr og 10 mill. kr.
Bevilgningen er foreslått fordelt med 46,248 mill. kroner på post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, 975,550 mill. kroner på post 61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene, 25,0 mill. kroner på post 63 Særskilt tilskudd til Fornebubanen og videre 756,1 mill. kroner på post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes.
Komiteen har merket seg at det foreslås å bevilge 46,2 mill. kroner, fordelt med 4 mill. kroner til ordningen med forsøk med kollektivtransport i distriktene, 31,2 mill. kroner til drift og utvikling av systemer for elektronisk billettering og nasjonal reiseplanlegger og 11 mill. kroner til forsøk med for-bedret TT-tilbud til brukere med særlige behov.
Komiteen har merket seg at ordningen med tilskudd til tilgjengelighetstiltak avvikles fra og med 2015. Det henvises i denne sammenhengen til at både stat, fylker og kommuner bruker betydelige midler til dette og at det statlige tilskuddet har utgjort en svært liten andel. Kravet om universell utforming er lovpålagt, og komiteen forutsetter at arbeidet fortsetter med uforminsket styrke.
Komiteen har merket seg at prøveordningen med kollektivtrafikk i distriktene nå foreslås utfaset. Det foreslås 4 mill. kroner i 2015 med sikte på å avvikle ordningen fra 2016.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser i denne sammenheng til at i Innst. 13 S (2013–2014) har komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, en merknad om ordningen om kollektivtransport i distriktene:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at behovet for nye kollektivtiltak er størst i områder med konsentrert bebyggelse».
Videre uttaler det samme flertallet:
«Tilskuddsordningen «Kollektivtransport i distriktene» (KID) er en relativt ny ordning og det er usikkert om måloppnåelsen er god nok. Flertallet mener derfor det er naturlig at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 vurderer om det finnes andre mer målrettede og effektive innretninger for å styrke samferdselstiltakene i distriktene.»
Flertallet har merket seg at regjeringen i sin handlingsplan for kollektivtransport har omtalt ulike sider ved kollektivtransport i distriktene og nå ser på en rekke tiltak. Flertallet forutsetter at dette følges opp slik at det ikke oppstår et vakuum i satsingen på kollektivtransport i distriktene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er imot å av-vikle tilskuddsordningen «Kollektivtiltak i distriktene» (KID). Disse medlemmer vil ønske å følge opp målsettingene i NTP og klimaforliket om økt kollektivsatsing for å oppnå mer klimavennlig og effektiv persontransport over hele landet. Disse medlemmer vil presisere at behovet for kollektivtransport må finne sin løsning i alle kanter av landet selv om behovene åpenbart er størst og lettest å organisere i de mest befolkningstette områdene. Disse medlemmer vil holde fram de gode erfaringene med tilskuddsordningen (KID) som har utviklet nye og forbedrede modeller for kollektivtilbud i områder med mer spredt bosetting. Disse medlemmer mener det vil være helt feil å avvikle en ordning som stimulerer til økt samarbeid mellom forvaltningsnivåer og transportaktører, nettopp for å gjøre kollektivtransporten i distriktene mer effektiv, mer klimavennlig og gi et bedre tilbud for de reisende. Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen har kommet med konkrete tiltak for satsing på kollektivtransport i distriktene for 2015.
Komiteen er godt fornøyd med at forsøket rettet mot TT-brukerne med særlige behov videreføres også i 2015. Komiteen har merket seg at målet er å gi tilbud til TT-brukere med særlige behov, samt å få økt kunnskap om organisering og kostnader knyttet til dette. Komiteen ser fram til evalueringen av forsøket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at transporttjenesten (TT-ordningen) er ment for den som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport, som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre funksjonshemmede er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Disse medlemmer har merket seg at det er store variasjoner fylkene imellom, og mange opplever ordningen mangelfull. Disse medlemmer vil utvide forsøksordningen til flere fylker og på sikt innføre en nasjonal TT-ordning for brukere med særlige behov.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å doble bevilgningen i forhold til regjeringens opplegg, slik at ordningen kan utvides til flere fylker.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår å legge inn penger til «Kollektivtiltak i distriktene» (KID), og til å utvide forsøksordningen med TT til et nytt fylke. Dette medlem viser til forslag om en styrking av disse postene med totalt 19 mill. kroner i alternativt budsjett.
Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår bevilget 31,2 mill. kroner til nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering i 2015. Om lag 22,5 mill. kroner av dette vil gå til drift av rutedatabank og forvaltningstjenester i forbindelse med elektronisk billettering som testing og sertifisering av tekniske løsninger, mens 8,7 mill. kroner settes av til videreutvikling.
Komiteen deler regjeringens understrekning av at lett tilgjengelig og pålitelig reiseinformasjon og enkel billettering er viktige faktorer for å styrke kollektivtransportens konkurranseevne. Reisende som har behov for å bytte mellom ulike transportmidler og/eller krysse fylkesgrenser, erfarer at dette i mange tilfeller er tungvint fordi reiseinformasjon og takst- og rabattsystemer ikke er samordnet. Komiteen er derfor tilfreds med at det nå er satt fortgang i arbeidet.
Komiteen er tilfreds med at Samferdselsdepartementet nå har fastsatt et endelig rammeverk for bymiljøavtaler, jf. omtalen under 21.30 Vegformål. Det framgår her at belønningsordningen og bymiljøavtalene har felles mål, og at det er en fordel om så mange som mulig av de relevante virkemidlene håndteres i sammenheng.
Komiteen slutter seg til at belønningsordningen innlemmes i bymiljøavtalene så raskt som praktisk mulig.
Komiteen har merket seg at dette betyr at for byområder, som har belønningsavtale ut 2016, vil det ikke inngås nye belønningsavtaler dersom det er aktuelt å inngå bymiljøavtale for 2017 eller tidligere. For andre byområder kan det være aktuelt med belønningsavtale fram til bymiljøavtale inngås.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der denne posten økes med 325 mill. kroner.
Flertallet mener at det økte handlingsrommet blant annet skal benyttes til også å inkludere Tromsø, som har søkt om belønningsavtale fra 2015, sammen med de andre byområdene i belønningsordningen.
Det økte handlingsrommet kan også benyttes til mer planlegging, der T-bane til Ahus og ny T-banetunnel i Oslo er aktuelle.
Flertallet legger til grunn at tildeling av planleggingsmidler vil skje i forbindelse med inngåelse av bymiljøavtaler på samme måte som omtalt i Prop. 1 S (2014–2015) om Fornebubanens tilskudd i post 63. Handlingsrommet kan også benyttes til ITS-løsninger som fremmer bruken av kollektivtransport, sykkel og gange.
Flertallet er opptatt av forutsigbarhet for aktørene, og mener det er viktig at de byene som inngår bymiljøavtaler fortsatt kan bruke deler av de statlige midlene til drift, slik det er rom for i belønningsmidlene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at belønningsordningen er en insentivordning som skal stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyregionene, ved å dempe veksten i personbiltransport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med privatbil.
Disse medlemmer foreslår derfor en handlingsplan for innfartsparkering i de fire største byregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, og har i sitt alternative budsjett satt av 15 mill. kroner til konkret planlegging av dette.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for innfartsparkering i de fire største by-regionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, for å gjøre vekslingen mellom bil og kollektivtransport bedre.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett øker bevilgningen til Bymiljøavtaler under kap. 1320 post 30 til 1 000 mill. kroner for 2015. Disse medlemmer vil vise til at dette innebærer at en allerede i 2015 kan inngå bymiljøavtaler, og starte arbeidet med nødvendige kollektivtiltak i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener belønningsordningen for bedre kollektivtransport i byområder må styrkes, og viser til Senterpar-tiets alternative budsjett der det foreslås en økning på 140 mill. kroner utover det regjeringen foreslår.
Videre ønsker dette medlem å gjøre vekslingen mellom bil og kollektivtransport bedre. Derfor foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett å styrke kapasiteten for parkering ved våre største kollektivknutepunkt.
Komiteen viser til at ny T-bane til Fornebu fra Majorstuen via Lysaker, Vækerø og Skøyen vil gi en kapasitetssterk, punktlig og attraktiv kollektivbetjening av Fornebu, som har potensial for å ta framtidig trafikkvekst, bidra til å redusere trafikkbelastningen på overflatenettet i Oslo og samtidig legge til rette for byutvikling langs traseen mellom Lysaker og Majorstuen. Komiteen har merket seg at dagens bussbaserte betjening har nådd kapasitetsgrensen og vil ikke kunne dekke framtidige økte behov som følge av planlagt byutvikling på Fornebu. Komiteen mener en god kollektivløsning vil bedre kollektivtilbudet på Fornebu, Lysaker, Vækerø og Skøyen, samt knytte disse områdene til resten av T-banesystemet og bidra til høyere kollektivandel.
Komiteen viser til at Fornebubanen er en del av Oslopakke 3. Det pågår arbeid med planlegging etter plan- og bygningsloven i Bærum kommune og i Oslo kommune. Det ventes at reguleringsplan er vedtatt i Bærum i 2014. Oslo kommune tar sikte på å behandle saken i 2015.
Komiteen støtter at det settes av 25 mill. kroner som statlig tilskudd til planlegging av Fornebubanen. Forutsetningen for et slikt tilskudd er at det blir inngått en helhetlig bymiljøavtale for Oslo og Akershus. Midlene utbetales først etter at det er inngått en bymiljøavtale med Oslo og Akershus.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er tilfreds med at statens særskilte tilskudd til Fornebubanen fremkommer som en egen post i statsbudsjettet, og vil henstille regjeringen om å gjøre det samme med statens særskilte tilskudd til baneløsning fra Oslo til Akershus universitetssykehus (Ahus) – den såkalte Romeriksbanen.
Komiteen vil peika på kor viktig det er med eit godt sjøtransporttilbod på strekninga Bergen–Kirkenes, og har merka seg at det er foreslått ei løyving på 756,1 mill. kroner til kjøp av sjøtransporttenester på strekninga i 2015. Komiteen har samstundes registrert at Hurtigruten ASA er i ferd med å få nye eigarar, og vil understreke kor viktig det er at desse må ivaretaka sjøtransporttilbodet på strekninga Bergen–Kirkenes. Komiteen sluttar seg til forslaget til løyving.