Komiteen viser til at arbeidet for å nå nullvisjonen krever en omfattende og tverrfaglig innsats. Komiteen viser til at Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014–2017 inneholder en rekke tiltak rettet mot å nå målet i Nasjonal transportplan med å halvere antall drepte og hardt skadde innen 2024, og at det maksimalt skal være 680 hardt skadde og drepte innen 2018. Disse målene skal nås gjennom en kombinasjon av trafikant-, kjøretøy og veitiltak.

Komiteen vil vise til at det er behov for å se trafikksikkerhet i sammenheng på tvers av ulike felter. Komiteen mener eksempler på dette er at ansvaret for utbygging av møtefri vei er tillagt samferdselsfeltet, mens justisfeltet bidrar til håndtering av bøter og utekontroller, og helsefeltet er viktig for å hindre ruspåvirket kjøring. Tilsvarende har måten avgiftssystemet er innrettet på store konsekvenser for hvor trafikksikker kjøretøyparken er.

Komiteen mener at for å nå nullvisjonen må det legges til grunn en forsterket forpliktelse fra Stortinget, utover Nasjonal transportplan. Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en handlingsplan for økt trafikksikkerhet på vei, og komme til Stortinget med den på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at Stortinget bare behandler trafikksikkerhetsspørsmål helhetlig ved hver rullering av Nasjonal transportplan og at det da utgjør en svært begrenset del av planen. Videre viser flertallet til at det er over 30 år siden Stortinget sist behandlet en helhetlig plan for trafikksikkerhet på veg. Endelig viser flertallet til Dokument 8:76 S (2010–2011), jf. Innst. 272 S (2010–2011) «Kamp mot trafikkdøden», hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet forslag om at den daværende regjeringen skulle legge frem en handlingsplan for økt trafikksikkerhet på vei, men ble nedstemt av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til en fersk undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt, der man har evaluert effekten av ulykker ved bruk av streknings-ATK. Undersøkelsen dokumenterer at man halverer antall drepte og hardt skadde på strekninger med streknings-ATK. Disse medlemmer mener at regjeringen igjen må åpne for at man kan ta i bruk streknings-ATK på de mest ulykkesbelastede veistrekningene, og særlig i tunneler.