Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til det store behovet for å etablere en effektiv infrastruktur
som binder landsdelene sammen og at det er nødvendig å ta nye virkemidler
i bruk for å sikre en raskere og mer helhetlig utbygging. Flertallet viser
til at Norge kommer dårlig ut ved internasjonale sammenlikninger
av kvaliteten på infrastruktur. Dårlig utbygget infrastruktur vanskeliggjør
utvikling av attraktive bomiljøer i mange deler av landet og hemmer
utviklingen av næringsvirksomhet i distriktene.
Flertallet mener det er et behov
for en raskere utbygging av både veg- og jernbanenettet. Flertallet mener
at etablering av et eget utbyggingsselskap for veg vil legge grunnlag
for en mer helhetlig utbygging av transportkorridorer som vil gi
en mer effektiv transport av personer og gods mellom landsdelene. Flertallet vil
bemerke betydningen av at selskapet er operativt med planlegging
og utbygging av konkrete riksvegprosjekter snarest mulig etter etablering. Flertallet viser
til at regjeringen på egnet måte vil legge frem for Stortinget et
samlet opplegg for selskapet med blant annet styring, finansiering
og oppstartsportefølje.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil utvikle et moderne og framtidsrettet
transportsystem som gjør trafikkutviklinga enklere, raskere og tryggere,
med gode kommunikasjoner og transportmuligheter over hele landet.
Dette vil bidra til å styrke konkurransekraften til næringslivet
og til bedre bymiljø og til regional utvikling. Videre vil disse
medlemmer vise til at en robust infrastruktur med god standard også
vil bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet i størst
mulig grad kan benyttes av alle. Disse medlemmer har
merket at regjeringen lenge har ønsket å etablere et utbyggingsselskap
for veg, men vil ikke ta stilling til utbyggingsselskapet ennå,
fordi regjeringen hittil ikke har gitt opplysninger eller kommet
med informasjon til Stortinget om hvordan organiseringen av dette
utbyggingsselskapet skal være. Disse medlemmer ber
om at re-gjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med
en grundigere redegjørelse for utbyggingsel-skapet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at regjeringen legger opp til at jernbanesektoren
får en bedre styringsstruktur med en mer forretningsmessig organisasjonsform,
tydeligere mål og en sterkere kundeorientering, både når det gjelder
person- og gods-transport.
Flertallet har merket seg regjeringens
påpekning av at reformarbeidet kan gi som resultat at det vil bli
flere aktører som vil bidra til at roller og kompetanse kan rendyrkes,
eller økt konkurranse og dermed en mer effektiv ressursbruk.
Flertallet slutter seg til at
det vil være viktig å lage ordninger som gjør at samfunnet samla
sett får en bedre jernbane for de ressursene som går til sektoren.
Det er også viktig at organiseringa av Jernbaneverket og NSB AS
ses i denne sammenhengen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at regjeringens ønsker om mer konkurranse
og oppsplitting av jernbanen er en avsporing av debatten om hvordan jernbanen
kan bli bedre og mer effektiv, og frakte flere passasjerer. Disse
medlemmer mener at den store utfordringen for jernbanen
i Norge er investeringer i ny og bedre infrastruktur og investering
i nytt materiell.
Disse medlemmer vil vise til
at jernbanen er et integrert og helhetlig system med mange stordriftsfordeler. Disse
medlemmer vil videre vise til at erfaringene fra Europa
viser at Sveits og Frankrike som er de beste på jernbane, har satset
på å beholde en integrert og offentlig jernbanedrift, mens konkurransen
i Sverige og Storbritannia har medført både dårligere togtilbud
og dårligere sikkerhet.
Disse medlemmer vil peke på at
jernbanen er en viktig del av velferdsstaten vår, og at bl.a. en godt
utbygd og velfungerende jernbaneinfrastruktur for å frakte folk
og gods er en forutsetning for et produktivt og moderne samfunn. Disse
medlemmer vil vise til at det er kostbart å bygge jernbane, men
at samfunnet får igjen for det i form av mer effektiv transport,
mindre klimautslipp og forurensning og tryggere veier.
Avslutningsvis vil disse medlemmer understreke
at Arbeiderpartiet og Senterpartiet selvsagt er for en bedre organisering
av strukturen, arbeidsoppgavene og funksjonene mellom Jernbaneverket
og NSB, til det beste for samfunnet. Disse medlemmer mener
derfor at man bør etablere et helhetlig og langsiktig perspektiv
for å få en bedre jernbane i Norge, og ikke la bedriftsøkonomisk
tenking og umiddelbare lønnsomhetstilsyn sette rammene for hvordan
jernbanesektoren skal styres.
Komiteen har merket seg at Jernbaneverket har
etablert et effektiviseringsprogram som omfatter alle kjerneområder,
inkludert drift og vedlikehold, administrasjon og støtteprosesser
og anleggsmarkedet. Formålet med effektiviseringstiltaka både innenfor
kjernefunksjonene og støttefunksjonene er å omdisponere midler og
produsere mer kostnadseffektivt, slik at Jernbaneverket innenfor
et samla budsjett kan sørge for tilfredsstillende nivå på vedlikehold
og fornying.
Komiteen har merket seg at effektiviseringsprogrammet
har en samla plan for årlig effektiviseringsgevinst på 0,5 mrd.
kroner ved utgangen av 2017, og en plan for effektiviseringsgevinster
på ca. 1,1 mrd. kroner ved utgangen av 2023.
Komiteen slutter seg til dette.
Komiteen viser til at planleggingstid
og ressursbruk har økt de siste årene. Med økte bevilgninger følger
behov for større planproduksjon. For en del prosjekt er planleggingstiden
i dag vesentlig leng-re enn 10 år. Lang planleggingstid er et resultat av
mange ulike delprosesser som involverer flere sektorer, forvaltningsnivå
og myndigheter. Komiteen ser svært positivt på at
det nå er satt i gang et arbeid med mål om å halvere den totale
planleggingstiden for store samferdselsprosjekt. En effektiv planlegging
er avgjørende for å kunne innfri de store ambisjonene for samferdselssektoren.
Komiteen kjenner til at det allerede
er iverksatt ulike tiltak, og vil oppfordre til at effektiviseringstiltak
som kan gjennomføres raskt, blir iverksatt snarest. Komiteen ser
positivt på varslede tiltak som mer aktiv bruk av statlig plan,
mer tydelig medvirkning i plansaker samt å sikre riktig bruk av KVU/KS1
for å kunne effektivisere etterfølgende planlegging. I tillegg ser komiteen det
som viktig at det også er fortgang i det videre vurderingsarbeidet av
hvilke tiltak som ytterligere vil fremme effektive planprosesser. Komiteen er
opptatt av at der kommuner eller andre har tilgjengelige planressurser,
bør det kunne tas i bruk.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er særlig viktig
at det tas grep for å sikre at de aller viktigste vei- og jern-baneprosjektene
planlegges raskt. Flertallet vil derfor be regjeringen
vurdere økt bruk av statlig plan ved planlegging av europaveiprosjekt
og viktige jernbaneprosjekt.
Komiteen viser til at Stortinget
vedtok 26. november 2013 ved behandlinga av Meld. St. 1, Prop. 1 S
og Prop. 1 S Tillegg 1/Innst. 2 S (2013–2014):
«Stortinget ber regjeringen planlegge InterCity som
ett prosjekt helt frem til Lillehammer, Skien og Halden og vurdere
videre planlegging videre mot Gøteborg.»
Komiteen har merket seg at det
nå er kun 7 pst. av godset som krysser grensen til/fra Gøteborg som
går på bane. Komiteen ser derfor positivt på det
initiativet som statsråden har tatt overfor det svenske Näringsdepartementet,
og imøteser konkrete tiltak for å snu en trend som går i gal retning.