6.1 Kap. 541 IKT-politikk

Sammendrag

Reduksjonen på kapitlet henger i hovedsak sammen med at driftstilskudd til Nasjonalt kompetansesenter avvikles, jf. post 71 Tilskudd til fri programvare.

Komiteens merknader

Komiteen ser det som svært viktig at det tilrettelegges for samfunnsnyttig anvendelse av IKT og for en høy grad av digital deltagelse i samfunnet. Myndighetene må koordinere innsatsen i utviklingen slik at fellesløsninger kan tas i bruk på en god måte der innbyggere og næringsliv møter en effektiv og brukervennlig elektronisk forvaltning. Norge har flere ledende IKT- og teknologiforetak som kan bidra med de beste løsningene innenfor sine områder, og komiteen ser det som viktig at det tilrettelegges for en sterk, nyskapende og konkurransedyktig IKT-næring i Norge.

Komiteen vil påpeke at den digitale informasjonsflyten i årene som kommer vil stille stadig sterkere krav til samordning og samvirke mellom myndigheter, tjenesteutøvere og andre interessenter. Hensynet til effektiv ressursbruk vil øke behovet for mer samordnende tilnærminger til utvikling, forvaltning og drift av nye systemløsninger. De kommende årene vil bruk av og riktige investeringer i IKT potensielt være det største enkeltbidraget til effektivisering og brukerretting av offentlig sektor. Komi-teen ser frem til det videre arbeidet med en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon, og vil påpeke verdien av fortgang i dette arbeidet.

Komiteen mener at en slik plan vil kunne gi det beste grunnlaget for en målrettet utvikling innen IKT. Komiteen ser svært positivt på at regjeringen vil gjennomgå de virkemidlene man har for å legge bedre til rette for rask kommersiell utbygging, både når det gjelder omregulering og tilgang til føringsveier for ledninger. Komiteen imøteser en ordning som både sikrer tilgang over hele landet og som øker bredbåndshastigheten der bredbåndstilbudet er for dårlig. Teknologien og bredbåndsmarkedet er i rask utvikling, derfor ser komiteen det som svært viktig at det legges til rette for en god konkurranse mellom ulike teknologier, tilbydere og forretningsmodeller.

Komiteen vil peke på at Norge er blant de land i verden som har høyest digital deltakelse og kompetanse i befolkningen. Her går imidlertid utviklingen svært raskt, og det er viktig at det ikke skapes et klasseskille mellom de som har tilegnet seg slik kompetanse og de som blir stående utenfor. Komiteen ser derfor positivt på departementets arbeid med å stimulere til å øke kompetansen knyttet til den elektroniske hverdagen og ønsker å trekke frem departementets særskilte fokus på målgruppen over 65 år. Dette er et viktig bidrag til seniorers mulighet til å ta del i fordelene ved den raske teknologiske utviklingen.

Komiteen ønsker å påpeke at for å sikre en god utvikling av vår digitale fremtid er det svært viktig å sørge for tilstrekkelig tilgang på IKT-kompetanse på høyt utdanningsnivå.

Post 22 – Samordning av IKT-politikken

Komiteen er opptatt av fremdriften i regjeringens satsing på samordning av IKT-politikken og tverrsektorielle tiltak. Komiteen vil påpeke viktigheten av at ny og bedre teknologi stadig gir nye muligheter. Utviklingen går raskt. IKT i samferdselssektoren benevnes i dag vanligvis som ITS – Intelligente transportsystemer. I Nasjonal transportplan er ITS definert som et eget interesseområde, men det er ikke definert noen mål. Komiteen ser positivt på at regjeringen nå arbeider med en helhetlig gjennomgang av ITS, som skal ta stilling til på hvilke områder den nye teknologien kan hjelpe oss til å nå definerte mål innen sikkerhet, framkommelighet, miljø og tilgjengelighet.

Komiteen mener at det må settes et overordnet mål om at ITS inkluderes som en naturlig del av planlegging og investeringsgrunnlag i alle samferdselsprosjekter.

6.2 Kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

Sammendrag

Økningen henger i hovedsak sammen med forslag til økning under post 70 Tilskudd til internasjonale program.

Komiteens merknader

Komiteen ser positivt på at Norge er internasjonalt orientert og deltar i det omfattende europeiske samarbeidet på IKT-området. Norges innsats er særlig rettet mot EU og OECD, og det ligger et viktig arbeid med å tilpasse regelverk, finne gode felles løsninger og strategier, der det tilrettelegges for vektleggingen av IKT som driver av bærekraftig økonomisk vekst, innovasjon og jobbskaping. Komiteen viser til at fremveksten av felleseuropeiske elektroniske løsninger i offentlig forvaltning er et viktig bidrag i modernisering og fornying av offentlig sektor.

Komiteen har merket seg at det er en økt bevilgning fra saldert budsjett 2014 som legger opp til god deltakelse i det omfattende europeiske samarbeidet på IKT-områder, herunder statistisk samarbeid og politiske samarbeidsarenaer. Komiteen ser det som viktig at regjeringens mål om aktiv deltakelse opprettholdes og at norsk næringsliv og norske fagmiljøer får dra nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer og får internasjonal eksponering. Komiteen vil påpeke verdien av en god koordinering av de ulike norske aktører og politiske ansvarsområder innen internasjonalt IKT-samarbeid, og vil oppfordre til en aktiv bruk av ulike fora som kan bidra til økt samhandling.