Sammenlignende oversikt over regjeringspartienes og Kristelig Folkepartis forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener kulturpolitikken skal bidra til å gi mennesker mulighet til å delta i og oppleve et mangfoldig kulturliv av høy kvalitet. Et rikt kulturliv ivaretas best gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget av frihet og integritet. Flertallet mener en god kulturpolitikk tar utgangspunkt i den unike egenverdien kultur har for den enkelte. Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelse og tilhørighet til samfunnets ulike fellesskap.

Flertallet fremhever at regjeringens kulturpolitikk bygger på ønsket om et sterkt og selvstendig kulturliv, og at dette sikrer maktspredning, uavhengighet og fremmer kvalitet. Et kulturliv som vokser nedenfra forutsetter en politikk som legger til rette for entreprenørskap i kultursektoren og samarbeid med private aktører. Kulturlivet må være fritt og i minst mulig grad avhengig av politisk styring, og skal ikke brukes som redskap for å oppnå politiske mål på andre områder. Flertallet påpeker samtidig at regjeringen og Stortinget skal bidra til å opprettholde viktige kulturtilbud som ikke kan klare seg uten offentlig støtte, og at Norge bør ha et kulturliv av høy kvalitet, med kulturuttrykk som holder internasjonal standard. Flertallet vil påpeke at det offentlige ansvaret for kulturlivet bør starte der frivilligheten, publikum, private aktører og markedet ikke strekker til. Flertallet mener derfor at man også i årene som kommer må sørge for offentlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet, men ser at det å gi et bredere grunnlag for finansieringen av kulturlivet vil være en berikelse og et viktig demokratisk element. Her er både gaveforsterkningsordninger, bedre tilrettelegging av finansiering fra fond og stiftelser, større satsing på næringsbasert kulturutvikling og forenk-ling av byråkrati og saksbehandling på kulturfeltet viktige elementer. Disse tiltakene er en del av regjeringens overordnede mål om å løse viktige oppgaver i dag og ruste Norge for fremtiden.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen på kulturfeltet så tydelig vil øke maktspredningen og stimulere til vekst og idéskaping nedenfra, med et overordnet mål om høyere kvalitet og økt fokus på innhold.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen fullfører opptrappingen av ny tippenøkkel, som innebærer at en økt del av spilleoverskuddet går til idretts- og kulturformål. Dette, sammen med økningen i merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg, vil tilføre betydelig hjelp til det frivillige lokale feltet.

Flertallet merker seg at gaveforsterkningsordningen regjeringen lanserte i 2014 har vært en suksess og at ordningen styrkes ytterligere for 2015. Gaveforsterkningsordningen stimulerer til økt privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver, og flertallet stiller seg positive til regjeringens varsling om å se etter flere muligheter til bruk av skatteinsentiver og gaveforsterkningsordninger for å utløse mer privat kapital i kulturlivet.

Flertallet ønsker også å fremheve satsingen på bibliotekene som gjennomføres i statsbudsjettet for 2015, og merker seg at regjeringen her fortsetter satsingen på folkebibliotekene.

Flertallet vil uttrykke tilfredshet med at regjeringen har signalisert at mediepolitisk utvikling står på dagsorden etter flere års stillstand på dette området. Flertallet har merket seg at regjeringen tar sikte på å innføre en plattformnøytral mediestøtte så snart dette er mulig, og vil samtidig påpeke betydningen av å likestille papiraviser og e-aviser gjennom å etablere en felles, lav momssats. Arbeidet regjeringen har igangsatt med gjennomgang av NRK anses som svært viktig. NRK er en svært viktig institusjon, både mediepolitisk og kulturpolitisk. Flertallet mener det er viktig at NRK som en stor aktør øker sin andel eksterne produksjoner. Samtidig er det viktig å begrense NRKs mulighet til å bruke sin robuste økonomi betalt av fellesskapet til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag, og viser til Sundvolden-plattformen og regjeringens mål om å legge frem en stortingsmelding om NRK-lisens og alternative betalingsordninger.

Flertallet vil peke på at samfunnet består av mange små og store fellesskap, og at idrett og frivillighet rommer mange av disse. Flertalleter opptatt av at det offentlige legger til rette for at både frivillighet, idrett og lokalkultur stimuleres til vekst nedenfra, samtidig som topp og bredde lever i en positiv sameksistens på idretts- og kulturfeltet. Flertallet ser derfor svært positivt på de ulike tiltak for å styrke frivilligheten som foreligger i statsbudsjettet. Innmeldingsavgiften til Frivillighetsregisteret fjernes fra 2015 slik at det blir gratis innmelding for de frivillige organisasjonene. Bevilgningen til frivillighetssentraler styrkes også. Flertallet er svært positive til regjeringens løfte om å presentere en intensjonserklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor som vil inneholde en anerkjennelse av frivillighetens egenart og selvstendige verdi og bidra til forutsigbarhet i samarbeidet med statlige offentlige myndigheter.

Også på kor- og sangfeltet har den nye regjeringen foreslått endringer som styrker det lokale og frivillige kulturengasjementet. Flertallet ser positivt på regjeringens fortsatte korsatsting som i 2015 vil rette seg spesielt mot flere kor med særlig høyt kunstnerisk nivå, i tillegg til fortsatt satsing på krafttak for sang.

Flertallet mener statsbudsjettet signaliserer en helhetlig orientering mot kulturfeltet, med betydelig grad av nytenkning på viktige områder, og fundert på en felles kulturpolitisk enighet som uttrykker verdigrunnlaget regjerings- og støttepartiene kan stå inne for.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stoltenberg-regjeringens Kulturløftet som ble lansert i 2005. Løftet inneholdt store ambisjoner på vegne av kulturlivet, og målet var å styrke det profesjonelle, bygge opp det frivillige og å gjøre kultur tilgjengelig for «alle». I etterkant ble kulturbudsjettet til slutt doblet for å sikre målet om kulturens 1 prosent av statsbudsjettet. Viktige løft ble tatt på område etter område, og betydningsfulle signaler gitt om tillitsskapende og utvidede rammevilkår som ga grunnlag for selvtillit og tro på framtida. Disse medlemmer så fram til en fortsatt utvikling i tråd med ideen om Kulturløftet 3 og Enger-utvalgets utredning og bidrag. Disse medlemmer vil understreke kulturens betydning i et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling, og vise til behovet for kulturuttrykk som utfordrer, forener og får oss til å strekke oss – som individer og i fellesskap. Samtidig er kulturens egenverdi udiskutabel. Den betydning kulturopplevelser og deltakelse har for hver og en og samfunnet som sådan kan neppe overvurderes. For Arbeiderpartiet er det et mål at vi når alle med kulturtilbud – og at tilbudene finnes for så vel amatører som elite. Et bredt spekter av stemmer, meninger og talenter gjør kulturen bedre. Bredde og topp er gjensidig avhengige av hverandre, og framtidas ypperste utøvere rekrutteres fra det brede kulturlivet. Disse medlemmer vil vise til at et sterkt og dynamisk kulturliv som manifesterer seg i et mangfold av kulturuttrykk, er en sentral del av et inkluderende og moderne samfunn.

Disse medlemmer viser til at bruken av de fleste kulturtilbudene øker med høyere inntekts- og utdanningsnivå. Flere undersøkelser viser at barn og unge fra familier med lav inntekt deltar noe mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn andre barn. Undersøkelsene peker i samme retning når det gjelder barn med innvandrerbakgrunn. Nettopp for å nå flere, viser disse medlemmer til initiativene til Den kulturelle spaserstokken, den kulturelle nistepakken, den kulturelle skolesekken og en time kulturskole gratis.

Disse medlemmer viser nå til at Kulturløftet er erstattet av budsjettkutt, tro på gaver og sponsing, uforutsigbarhet og brutte forventninger. Kulturløftet begraves for alvor, ambisjonene er senket og reaksjonene fra kulturlivet, fagmiljøer, brukere og ansatte er betydelige.

Frivillighet

Disse medlemmer viser til frivillig sektors uvurderlige bidrag til mangfold, kultur, politikk og demokratiske holdninger. Som kanal for engasjement, innflytelse og samfunnsdeltakelse, bidrar frivillige organisasjoner til gode oppvekstvilkår, fellesskap og livskvalitet.

Disse medlemmer viser til ordningen med momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Den totale bevilgningen til ordningen på 1,2 mrd. kroner for 2014 var og er den største enkeltsatsing til organisasjonene.

I dette budsjettet øker Arbeiderpartiet bevilgningen med ytterligere 100 mill. kroner utover prisstigningen.

Idrett

Disse medlemmer viser til at idretten er Norges største folkebevegelse. Med sine om lag 2,2 millioner medlemmer gir den aktiviteter og sosialt fellesskap til folk i alle aldre, og har dessuten uvurderlig betydning for samfunnet pga. sitt holdningsskapende arbeid.

Disse medlemmer vil understreke betydningen idretten har også for fysisk aktivitet og folkehelse, og at den gjennom å skape engasjement og begeistring bidrar til å gi økt livskvalitet og trivsel i tillegg til gode oppvekstvilkår for barn og unge.

Disse medlemmer viser til at det statlige bidraget er å stimulere til aktivitet, og at den viktigste finansieringskilden er andelen av overskuddet fra Norsk Tipping. Ordningen med momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg er også av uvurderlig betydning for en anleggsvirksomhet som stadig trenger vekst i takt med økt aktivitet. Disse medlemmer er overrasket over regjeringens manglende satsing på så vel momskompensasjon som anleggsutvikling. Med grunnlag i idrettens egne prioriteringer, vil disse medlemmer mene at det er behov for å øke innsatsen betydelig.

Mediepolitikk

Disse medlemmer vil understreke mediepolitikkens betydning for å sikre ytringsfrihet, mangfold, norsk språk og kultur. Utfordringene knyttet til en ny teknologisk tidsalder og en konkurransesituasjon med store og sterke utenlandske konkurrenter krever vilje til en fornya og virkningsfull mediepolitikk. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen på ny utfordrer stortingsflertallet, når det gjelder medieformål. Konsekvensene av regjeringens avis-politikk og innsnevret handlingsrom overfor NRK er etter disse medlemmerssyn ikke forenlig med å bidra til å styrke mediemangfoldet og medienes demokratiske og kulturelle oppdrag.

Fordeling av spilleoverskuddet

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen har fulgt opp vedtaket om å endre tippenøkkelen, slik forutsatt i Meld. St. 26 (2011–2012) Den norske idrettsmodellen. Spilleoverskuddet har gitt en betydelig styrking av bl.a. tilskuddet til bygging av idrettsanlegg. Disse medlemmer viser til at det finnes noen særlig kostnadskrevende idrettsanlegg, som bob- og akebanen på Lillehammer og skiflygingsbakken i Vikersund, og foreslår derfor at 10 mill. kroner av spillemidlene øremerkes til disse anleggene.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det avsettes 10 mill. kroner innenfor rammen av spillemiddeltildelingen til driftsstøtte til kostnadskrevende anlegg av en unik nasjonal og internasjonal karakter, som ivaretar funksjoner for internasjonale arrangementer.»

Dersom dette krever lovendring i Stortinget, bes regjeringen om å fremme et slikt forslag.

Disse medlemmer viser til fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål, og ber regjeringen gjøre følgende endring i fordelingen: Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner bevilges over post 323.78 og beløpet på 14,445 mill. kroner fordeles slik:

Generelt

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om at Norsk kulturråd i 2015 kan omdisponere mellom 55-postene på kap. 320, 322, 323, 324, 326 og 328. Disse medlemmer merker seg at departementet åpner for å fravike hovedregelen om at institusjoner med fast årlig statstilskudd ikke skal innvilges støtte fra Norsk kulturfond, hvilket støttes. Disse medlemmer er enig i og positive til at hovedregelen kan fravikes, bl.a. for å fremme institusjonenes samarbeid med det frie feltet.

Disse medlemmermener ordningenmed hovedfordeling innenfor angitte kapitler og poster sikrer at de forskjellige kulturformål kan ta del i de økninger som følger av den statlige kulturpolitikken, og er derfor uenig i forslaget i Prop. 1 S (2014–2015), slik det omtales på side 51, hvor det fremgår at Kulturrådet skal kunne omdisponere mellom kapitlene. Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til å videreføre ordningen med at fondsmidlene bevilges på de respektive fagkapitlene, men at regjeringen samtidig vil gi rådet en disposisjonsfullmakt til å omdisponere mellom kapitlene.

Disse medlemmer viser til forslag til romertallsvedtak nr. VIII, hvor Norsk kulturråd gis fullmakt til å omdisponere mellom kapitlene, noe disse medlemmer ikke støtter. Disse medlemmer mener en slik fullmakt, slik det legges opp til, i realiteten vil bety en sammenslåing av kapitlene. Dette er et brudd med hovedfordelingsprinsippet, og vil skape stor usikkerhet hos mange aktører, og det skaper uheldig konkurranse mellom de ulike kulturformålene. Disse medlemmer mener det tilligger Stortinget et ansvar for å sørge for de nødvendige politiske prioriteringer mellom formålene, og vil derfor stemme imot forslag til romertallsvedtak VIII.

Tabellen viser avvikende forslag til bevilgning i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett sammenliknet med Prop. 1 S (2014–2015).

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 3.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til 10 191 218 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 117 100 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett fremgår av finansinnstillingen jf. Innst. 2 S (2014–2015), samt Innst. 14 S (2014–2015), denne innstillingen, i form av primærstandpunkter i tabell og merknader under de enkelte kapitler og poster.

Tabellen viser avvikende forslag til bevilgning i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett sammenliknet med Prop. 1 S (2014–2015).

Dette medlem slutter seg til forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser til at budsjettforliket gir viktige forbedringer for kultur- og mediesektoren på områder som er viktige for Kristelig Folkeparti.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Kultur og åndsliv er helt grunnleggende i menneskets tilværelse, og det er en viktig offentlig oppgave å benytte kulturpolitiske virkemidler for å sikre vekst og utvikling i norsk kulturliv. Dette medlem mener staten har et stort og viktig ansvar for å bidra til både kvalitativ og kvantitativ vekst i kulturlivet.

Kunstens og kulturens egenverdi

Dette medlem legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Mediepolitikken

Dette medlem viser til at mediene i Norge er i kraftig omstilling. Fallende opplagstall på papirprodukter og økt digitalisering krever aktiv mediepolitikk. Derfor mener dette medlem det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet om-stilling.

Dette medlem viser til at pressestøtten er viktig for en rekke papiraviser over hele landet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett avlyser regjeringens kuttforslag og i stedet styrker pressestøtten med 50 mill. kroner. Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått moms på både e-aviser og papiraviser. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å gå imot dette forslaget, og i stedet innføre momsfritak på e-aviser. I forslaget opprettholdes også momsfritaket for papiraviser. Dette medlem viser ellers til forslag i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett om å bevilge ytterligere 1,5 mill. kroner til institutt for journalistikk i Fredrikstad, 0,5 mill. kroner til Kristelig pressekontor, samt 4 mill. kroner til samiske aviser.

Dette medlem viser til at regjeringen har varslet en stortingsmelding om NRK og dagens kringkastingsavgift, og i mellomtiden forutsetter dette medlem at hovedregelen om kompensasjon for lønns- og prisveksten ligger fast. Dette medlem viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et godt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres forutsigbare rammevilkår. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke NRK-lisensen med 73 kroner, noe som er i tråd med NRKs søknad.

Dette medlem mener det er riktig at momsregimet for aviser og magasiner blir slik at det er en likebehandling mellom innhold publisert på papir og elektronisk. Dette medlem er derfor tilfreds med at regjeringen legger til rette for plattformnøytralitet, men dette medlem mener det skal innføres nullmoms og ikke lav sats på 8 prosent Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å innføre momsfritak for e-aviser fra annet halvår i 2015, og hvor momsfritaket for papiraviser videreføres.

Frivillig kulturliv

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil særlig understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå. Dette medlem mener derfor det er viktig å styrke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene, slik det foreslås i Kristelig Folkepartis alternative budsjett under rammeområde 2.

Kultur og kirke

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at staten tar en større del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det bevilges 3,1 mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

Et løft for kor- og vokalmusikk

Dette medlem peker på at kormusikken i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener det nå er på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen.

Dette medlem er tilfreds med at Det Norske Solistkor styrkes i regjeringens budsjettforslag. Dette medlem mener det nå trengs en helhetlig strategi for korutviklingen i Norge, herunder radiokor, og dette medlem legger til grunn at regjeringen vil følge opp dette.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Norsk kulturråds ordning for tilskudd til musikkensembler med 50 mill. kroner for å gi et løft til kor og musikkensembler i det frie kulturfeltet.

Litteraturhus

Dette medlem viser til at Litteraturhusene i Fredrikstad, Oslo og Bergen er av stor betydning for lokalsamfunn, for litteraturfeltet og for kulturlivet som sådan. Litteraturhusene er viktige møteplasser, og dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til disse tre litteraturhusene.

Kunstnere

Dette medlem vil gi et løft for kunstnerne. Arbeidsstipendene er svært viktige sammen med en rekke andre virkemidler og statlige ordninger. Dette medlem prioriterer i år å få på plass en ny ordning for unge billedkunstnere. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en kunstnerassistentordning for unge, nyutdannede billedkunstnere. Ordningen vil bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og nyutdannede kunstnere. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å bevilge 6 mill. kroner til en slik ordning, og dette medlem legger til grunn at innretning for ordningen etableres i tett dialog med kunstnerorganisasjonene, herunder Unge Kunstneres Samfund.

Scenekunst

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til ASSITEJ Norge og 0,5 mill. kroner til Grenland Friteater. Dette medlem viser til at ASSITEJ - Association Internationale du Theatre pour I’Enfance et la Jeunesse er en internasjonal sammenslutning som arbeider for å fremme barn og unges rett til å oppleve god scenekunst. ASSITEJ Norge er en medlemsorganisasjon som bygger broer mellom profesjonelle aktører på feltet, og hvor organisasjonens overordnede mål er å bidra til å styrke, og øke kunnskapen om, scenekunst for barn og unge. ASSITEJ ble etablert i 1965 av en internasjonal allianse av profesjonelle scenekunstnere for barn og unge. ASSITEJ har nasjonale sentre i ca. 80 land, og består av både teatre, ulike organisasjoner og personlige medlemmer. Dette medlem mener ASSITEJ Norge driver et viktig arbeid på scenekunstområdet og dette medlem viser til den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem vil videre holde frem og gi støtte til virksomheten ved Grenland Friteater. Dette medlem mener Grenland Friteater er et godt eksempel på lokale kulturentrepenører hvor små midler gjør stor nytte. Grenland friteater preges av høy kvalitet, stor grad av frivillig innsats i kombinasjon med profesjonelle krefter og på et profesjonelt nivå. Dette medlem viser til at Grenland Friteater har stor betydning for scenekunstmiljøet i Grenland, og dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett vil styrke virksomheten ved Grenland Friteater.

Lysbuen museum

Dette medlem vil støtte opp om virksomheten ved Lysbuen museum, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til Lysbuen museum gjennom en tilsvarende bevilgning til Norsk Industriarbeidermuseum.

Dette medlem viser til omfordelingstabellen ovenfor fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,