Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stoltenberg-regjeringens Kulturløftet som ble lansert i 2005. Løftet inneholdt store ambisjoner på vegne av kulturlivet, og målet var å styrke det profesjonelle, bygge opp det frivillige og å gjøre kultur tilgjengelig for «alle». I etterkant ble kulturbudsjettet til slutt doblet for å sikre målet om kulturens 1 prosent av statsbudsjettet. Viktige løft ble tatt på område etter område, og betydningsfulle signaler gitt om tillitsskapende og utvidede rammevilkår som ga grunnlag for selvtillit og tro på framtida. Disse medlemmer så fram til en fortsatt utvikling i tråd med ideen om Kulturløftet 3 og Enger-utvalgets utredning og bidrag. Disse medlemmer vil understreke kulturens betydning i et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling, og vise til behovet for kulturuttrykk som utfordrer, forener og får oss til å strekke oss – som individer og i fellesskap. Samtidig er kulturens egenverdi udiskutabel. Den betydning kulturopplevelser og deltakelse har for hver og en og samfunnet som sådan kan neppe overvurderes. For Arbeiderpartiet er det et mål at vi når alle med kulturtilbud – og at tilbudene finnes for så vel amatører som elite. Et bredt spekter av stemmer, meninger og talenter gjør kulturen bedre. Bredde og topp er gjensidig avhengige av hverandre, og framtidas ypperste utøvere rekrutteres fra det brede kulturlivet. Disse medlemmer vil vise til at et sterkt og dynamisk kulturliv som manifesterer seg i et mangfold av kulturuttrykk, er en sentral del av et inkluderende og moderne samfunn.

Disse medlemmer viser til at bruken av de fleste kulturtilbudene øker med høyere inntekts- og utdanningsnivå. Flere undersøkelser viser at barn og unge fra familier med lav inntekt deltar noe mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn andre barn. Undersøkelsene peker i samme retning når det gjelder barn med innvandrerbakgrunn. Nettopp for å nå flere, viser disse medlemmer til initiativene til Den kulturelle spaserstokken, den kulturelle nistepakken, den kulturelle skolesekken og en time kulturskole gratis.

Disse medlemmer viser nå til at Kulturløftet er erstattet av budsjettkutt, tro på gaver og sponsing, uforutsigbarhet og brutte forventninger. Kulturløftet begraves for alvor, ambisjonene er senket og reaksjonene fra kulturlivet, fagmiljøer, brukere og ansatte er betydelige.

Frivillighet

Disse medlemmer viser til frivillig sektors uvurderlige bidrag til mangfold, kultur, politikk og demokratiske holdninger. Som kanal for engasjement, innflytelse og samfunnsdeltakelse, bidrar frivillige organisasjoner til gode oppvekstvilkår, fellesskap og livskvalitet.

Disse medlemmer viser til ordningen med momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Den totale bevilgningen til ordningen på 1,2 mrd. kroner for 2014 var og er den største enkeltsatsing til organisasjonene.

I dette budsjettet øker Arbeiderpartiet bevilgningen med ytterligere 100 mill. kroner utover prisstigningen.

Idrett

Disse medlemmer viser til at idretten er Norges største folkebevegelse. Med sine om lag 2,2 millioner medlemmer gir den aktiviteter og sosialt fellesskap til folk i alle aldre, og har dessuten uvurderlig betydning for samfunnet pga. sitt holdningsskapende arbeid.

Disse medlemmer vil understreke betydningen idretten har også for fysisk aktivitet og folkehelse, og at den gjennom å skape engasjement og begeistring bidrar til å gi økt livskvalitet og trivsel i tillegg til gode oppvekstvilkår for barn og unge.

Disse medlemmer viser til at det statlige bidraget er å stimulere til aktivitet, og at den viktigste finansieringskilden er andelen av overskuddet fra Norsk Tipping. Ordningen med momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg er også av uvurderlig betydning for en anleggsvirksomhet som stadig trenger vekst i takt med økt aktivitet. Disse medlemmer er overrasket over regjeringens manglende satsing på så vel momskompensasjon som anleggsutvikling. Med grunnlag i idrettens egne prioriteringer, vil disse medlemmer mene at det er behov for å øke innsatsen betydelig.

Mediepolitikk

Disse medlemmer vil understreke mediepolitikkens betydning for å sikre ytringsfrihet, mangfold, norsk språk og kultur. Utfordringene knyttet til en ny teknologisk tidsalder og en konkurransesituasjon med store og sterke utenlandske konkurrenter krever vilje til en fornya og virkningsfull mediepolitikk. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen på ny utfordrer stortingsflertallet, når det gjelder medieformål. Konsekvensene av regjeringens avis-politikk og innsnevret handlingsrom overfor NRK er etter disse medlemmerssyn ikke forenlig med å bidra til å styrke mediemangfoldet og medienes demokratiske og kulturelle oppdrag.

Fordeling av spilleoverskuddet

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen har fulgt opp vedtaket om å endre tippenøkkelen, slik forutsatt i Meld. St. 26 (2011–2012) Den norske idrettsmodellen. Spilleoverskuddet har gitt en betydelig styrking av bl.a. tilskuddet til bygging av idrettsanlegg. Disse medlemmer viser til at det finnes noen særlig kostnadskrevende idrettsanlegg, som bob- og akebanen på Lillehammer og skiflygingsbakken i Vikersund, og foreslår derfor at 10 mill. kroner av spillemidlene øremerkes til disse anleggene.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det avsettes 10 mill. kroner innenfor rammen av spillemiddeltildelingen til driftsstøtte til kostnadskrevende anlegg av en unik nasjonal og internasjonal karakter, som ivaretar funksjoner for internasjonale arrangementer.»

Dersom dette krever lovendring i Stortinget, bes regjeringen om å fremme et slikt forslag.

Disse medlemmer viser til fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål, og ber regjeringen gjøre følgende endring i fordelingen: Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner bevilges over post 323.78 og beløpet på 14,445 mill. kroner fordeles slik:

Generelt

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om at Norsk kulturråd i 2015 kan omdisponere mellom 55-postene på kap. 320, 322, 323, 324, 326 og 328. Disse medlemmer merker seg at departementet åpner for å fravike hovedregelen om at institusjoner med fast årlig statstilskudd ikke skal innvilges støtte fra Norsk kulturfond, hvilket støttes. Disse medlemmer er enig i og positive til at hovedregelen kan fravikes, bl.a. for å fremme institusjonenes samarbeid med det frie feltet.

Disse medlemmermener ordningenmed hovedfordeling innenfor angitte kapitler og poster sikrer at de forskjellige kulturformål kan ta del i de økninger som følger av den statlige kulturpolitikken, og er derfor uenig i forslaget i Prop. 1 S (2014–2015), slik det omtales på side 51, hvor det fremgår at Kulturrådet skal kunne omdisponere mellom kapitlene. Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til å videreføre ordningen med at fondsmidlene bevilges på de respektive fagkapitlene, men at regjeringen samtidig vil gi rådet en disposisjonsfullmakt til å omdisponere mellom kapitlene.

Disse medlemmer viser til forslag til romertallsvedtak nr. VIII, hvor Norsk kulturråd gis fullmakt til å omdisponere mellom kapitlene, noe disse medlemmer ikke støtter. Disse medlemmer mener en slik fullmakt, slik det legges opp til, i realiteten vil bety en sammenslåing av kapitlene. Dette er et brudd med hovedfordelingsprinsippet, og vil skape stor usikkerhet hos mange aktører, og det skaper uheldig konkurranse mellom de ulike kulturformålene. Disse medlemmer mener det tilligger Stortinget et ansvar for å sørge for de nødvendige politiske prioriteringer mellom formålene, og vil derfor stemme imot forslag til romertallsvedtak VIII.

Tabellen viser avvikende forslag til bevilgning i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett sammenliknet med Prop. 1 S (2014–2015).

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 3.