3.1 Innleiing

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 6 frå komiteens fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 7 i innstillinga. Dette forslaget summerer seg til kr 15 841 077 000, som er det nettobeløpet som er vedteke for dette rammeområdet ved handsaminga av Innst. 2 S (2014–2015) og Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015). Nettobeløpet avvik frå forslaget til regjeringa i Prop. 1 S (2014–2015). Sjå tabell 2a.

Komiteen viser til at medlemene frå komiteen frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikkje fremmar forslag innanfor den vedtekne ramma, da dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering av ramme 6 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 2a. Det vert vist til Innst. 2 S (2014–2015), jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) hvor dei alternative budsjettforslaga til Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti går fram.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 6.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold. Gjennom regional- og distriktspolitikken er det viktig å ta vare på og videreutvikle dette mangfoldet for å sikre vekst og verdiskaping i hele landet.

Disse medlemmer viser til at en stor del av den norske konkurranseutsatte industrien drives utenfor de store byene. Det er derfor viktig å redusere avstandsulempene og transportkostnadene, noe regjeringen følger opp gjennom en storstilt satsing på infrastruktur. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve satsingen på fylkesveinettet. Fjorårets satsing på fylkesveier trappes opp med 200 mill. kroner, bevilgningene er dermed økt med ca. 1 mrd. kroner fra 2013. Samtidig styrkes rentekompensasjonsordningen som regjeringen valgte å videreføre i fjor, noe som øker investeringsrammen for fylkenes transporttiltak med 1 mrd. kroner, fra 2 til 3 mrd. kroner årlig. I tillegg får fylkene overført 272 mill. kroner for å styrke tunnelsikkerheten.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å styrke vekstkraften i hele Norge. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen fører en offensiv regional- og distriktspolitikk som styrker lokalt entreprenørskap, næringsliv og eierskap, gjennom å rette den regionale utviklingspolitikken inn mot verdiskaping, innovasjon og bedre infrastruktur i distriktene. Disse medlemmer mener en slik politikk er viktig for å realisere målet om robuste arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet. Gjennom vekstfremmende skatteletter vil muligheten bedres for å skape og beholde verdier lokalt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettforslaget følger opp viktige punkter i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre på asyl- og innvandringsområdet. Disse medlemmer viser også til budsjettavtalen mellom de samme partier.

Disse medlemmer mener innvandring er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling, og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Selv om innvandringen har gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser disse medlemmer utfordringer knyttet til innvandring og integrering. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen styrker integreringstilskuddet og iverksetter flere tiltak for å få til raskere bosetting av personer som venter på mottak.

Disse medlemmer viser til at mange asylsøkere oppholder seg ulovlig i landet etter at de har fått endelig avslag på sine asylsøknader. Dette går ut over dem som har et reelt behov for beskyttelse. Disse medlemmer mener derfor det er et mål med flere og raskere returer av personer uten lovlig opphold i Norge. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om å øke bevilgningen til returtiltak med om lag 120 mill. kroner, blant annet til nytt utreisesenter på Oslo lufthavn Gardermoen. Disse medlemmer støtter også regjeringen i forslaget om at måltallet for tvangsreturer økes fra 7 100 i 2014 til 7 800 i 2015, samt at politiets utlendingsinternat på Trandum foreslås utvidet med en ny modul med 90 plasser.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og påpeker at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på asyl- og flyktningefeltet. Disse medlemmer er positive til at en større andel av mennesker på flukt håndteres gjennom FN-systemet, slik at færre behøver å legge livet sitt i hendene på kyniske menneskesmuglere for å komme seg til Europa og Norge. Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen forplikter Norge til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger, slik at det totale antall kvoteflyktninger for 2015 nå er på 2 120 personer. Disse medlemmer påpeker også at budsjettavtalen medfører fortsatt barnehagetilbud for 4–5-åringer i asylmottak, flere mottaksplasser for enslige mindreårige asylsøkere, og 4 mill. kroner til aktivitetstilbud for barn i asylmottak.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål at urfolk og minoriteter skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse medlemmer gir full tilslutning til dette målet, og mener det er positivt å gi mennesker større frihet til selvstendig utfoldelse på blant annet det kulturelle plan.

Disse medlemmer viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger. Regjeringen har som mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig, noe disse medlemmer støtter.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen vil legge best mulig til rette for økt utbygging. Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig forsinke eller fordyre boligbygging, og disse medlemmer mener regjeringen allerede har tatt viktige initiativ i boligpolitikken. Disse medlemmer støtter regjeringen i målet om å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer er opptatt av at politikere lokalt skal ha frihet til å foreta prioriteringer som er i tråd med de behovene som eksisterer lokalt, og mener derfor det er positivt at regjeringen vil gjøre det lettere for kommunene å åpne opp for økt boligbygging og gjøre det lettere for utbyggerne å bygge i takt med behovet. Disse medlemmer mener regjeringen legger opp til en ansvarlig og god prosess på feltet.

Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen allerede har bedt Finanstilsynet vurdere om retningslinjene knyttet til 15 pst. egenkapital ved boligkjøp praktiseres på en fleksibel måte, slik at man tar hensyn til boligkjøpers betalingsevne. Disse medlemmer påpeker at Husbankens startlån kan muliggjøre boligkjøp for folk som ikke får lån i andre banker. Dette gjelder særlig unge med varig nedsatt evne til å etablere seg i boligmarkedet.

Disse medlemmer viser til at prøveprosjektet «Boligetablering i distriktene» avsluttes i henhold til planen. Det videre arbeidet med boligutvikling vil imidlertid bygge på erfaringene fra prosjektet.

3.2.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor det bevilges 735 mill. kroner mer i rammeområde 6 enn i Gul bok.

Muligheter i hele landet

Disse medlemmer mener det må være et overordnet mål for all nasjonal politikk å bevare den nasjonale identiteten, mangfoldet, og å utnytte ressursene og mulighetene i alle deler av landet. Disse medlemmer vil at alle skal kunne bosette seg der de ønsker, og at vi skal ha likeverdige levekår i alle deler av landet. Også for å ivareta våre nasjonale interesser er det viktig å sikre hovedtrekkene i bosettingen.

Tilgang på kompetansearbeidsplasser er avgjørende for å lykkes med dette. Som et lite land med åpen økonomi, kan vi ikke bli best i alt, men satser vi, kan vi bli best på noen områder. Norge må satse strategisk på de områdene hvor vi har særskilt kompetanse og hvor vi har sterke næringsklynger å bygge videre på – blant annet for å være ledende på sjømat, maritim virksomhet, energi, miljøteknologi og reiseliv.

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringspolitikk for å hindre sterk ubalanse i vekstkraften i norsk næringsliv og hindre at noen regioner blir hengende etter i den økonomiske utviklingen. Et framtidsrettet næringsliv legger grunnlaget for morgendagens arbeidsplasser. Da er det sentralt å bygge opp under og videreutvikle de sterke nærings- og kompetansemiljøene vi har rundt om i landet. Det er et mål å videreutvikle arenaer som næringsklynger, næringshager og inkubatorer for å legge til rette for både nasjonalt og internasjonalt samarbeid i næringslivet.

Disse medlemmer mener at videre utvikling i de enkelte distriktene må skje ut fra en målrettet satsing på å utvikle mulighetene som finnes i de enkelte regionene. Dette må gjøres både gjennom generelle tiltak og en politikk tilpasset den enkelte regions særtrekk. Regionale fortrinn er i all hovedsak også nasjonale fortrinn. Utbyggingen av kompetanse må bygge opp under utviklingsmulighetene som finnes i de enkelte regionene, blant annet ved at utdannings- og forskningsinnsats rettes inn mot de regionale fortrinnene.

I dag spiller fylkeskommunene en vesentlig rolle i dette arbeidet og bevilgninger til regional utvikling må sikre at dette ansvaret fortsatt kan ivaretas. I forbindelse med kommunereformen må det legges til grunn at det fortsatt skal være et regionalt folkevalgt nivå.

Bolig

Disse medlemmer mener bolig sammen med arbeid, utdanning og helse er de fire grunnpilarene i velferdsstaten. Norsk boligpolitikk har vært vellykket. De aller fleste bor i egen bolig og vi har en av verdens beste boligstandarder. Men de siste årene har boligprisene steget kraftig, og det er blitt vanskeligere for mange å etablere seg i sin egen bolig.

Disse medlemmer viser til at befolkningen vokser raskt, og innen 2030 vil Norges befolkning ha vokst fra 5 til 6 millioner innbyggere. Hovedproblemet i dagens boligmarked er at det bygges for få boliger, særlig i pressområdene, og prisveksten er blant annet et resultat av at det over tid har blitt bygget for få boliger. I flere av byområdene er prisene blitt så høye at mange har problemer med å skaffe seg husvære.

Disse medlemmer mener at en av våre viktigste oppgaver er å bygge landet. Det er et sentralt politisk ansvar å legge til rette for at det bygges nok boliger, og disse medlemmer mener det er nødvendig med politisk styring og virkemidler. Markedet klarer ikke alene å sikre at det bygges nok boliger eller en variert boligmasse. Disse medlemmer mener Husbanken er det viktigste verktøyet i den statlige boligpolitikken, og viser til disse medlemmers forslag om å styrke lånerammene til Husbanken med 5 mrd. kroner utover regjeringen sitt forslag.

Disse medlemmer mener vi må møte befolkningsveksten med å bygge flere boliger og mener at et viktig virkemiddel er å i enda større grad knytte boligbygging sammen med utbygging av infrastruktur. Å bygge flere boliger rundt kollektivknutepunktene, vil være en effektiv måte å møte både befolkningsveksten og klimaendringene på. Disse medlemmer mener at staten må ta en større andel av kollektivinvesteringene i de store byene, mot at kommunene forplikter seg til omfattende boligbygging nær traseene.

Disse medlemmer er sterke tilhengere av en sosial boligpolitikk, og mener at boligsosialt arbeid er avgjørende for å bekjempe fattigdom. Disse medlemmer viser til at det boligsosiale arbeidet ble styrket under regjeringen Stoltenberg II og som en del av fattigdomssatsingen ble bostøtten vesentlig utvidet i 2009. Intensjonen som fikk enstemmig støtte i Stortinget, var at antall bostøttemottakere skulle økes betraktelig. Disse medlemmer beklager sterkt at det de to siste årene har vært en nedgang i antall bostøttemottakere, og mener dette er en svekkelse av kampen mot fattigdom og arbeidet for at alle skal ha et godt sted å bo.

Disse medlemmer mener at dagens boligpolitikk må ruste oss for framtida. Befolkningen blir stadig eldre, og stadig flere ønsker å bo hjemme. Det er i dag vi bygger de boligene som skal huse eldrebølgen. Disse medlemmer viser til målsettingen om at Norge skal være universelt utformet i 2025, og etter disse medlemmers mening er tilgjengelighetskravene til boliger avgjørende for å nå dette målet. Disse medlemmer vil ha et samfunn der alle mennesker har frihet til å velge hvor de vil bo, frihet til et sosialt liv og frihet til å leve selvstendige liv. Disse medlemmer mener det derfor er en dårlig investering i fremtiden når regjeringen ønsker å svekke kravene til tilgjengelighet i boliger.

Disse medlemmer mener det er et politisk ansvar å bidra til seriøsitet og kompetanse i bygg- og anleggsbransjen, og mener at kampen mot useriøse aktører og svart økonomi må trappes opp. Disse medlemmer vil berømme den innsatsen både arbeidsgiver- og arbeidstakersida samlet har lagt ned i forslaget om ny sentral godkjenning. Rapporten «Enkelt å være seriøs» ble overlevert regjeringen i august 2014, og i rapporten foreslår en samlet byggenæring et helhetlig forslag med tiltak for en mer seriøs byggenæring. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at regjeringen følger opp tiltakene. Disse medlemmer viser til Dokument 8:20 S (2014–2015) hvor Arbeiderpartiet fremmer forslag om en handlingsplan med tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i Norge.

Innvandring og integrering

Disse medlemmer mener vi har et moralsk ansvar for å ta imot mennesker som flykter fra krig og forfølgelse. De som har behov for beskyttelse fordi de har blitt tvunget til å forlate hjemlandet sitt, skal få den beskyttelsen de har krav på i Norge.

Disse medlemmer viser til oppslag i EU Observer og i Dagsavisen 4. november 2014 om at FRONTEX sliter med å motivere til innsats blant de europeiske landene for å redde flyktninger fra å drukne i Middelhavet. Sterke bilder og reportasjer viser at mange mennesker betaler menneskesmuglere og setter livet på spill og gir seg ut på havet i altfor dårlige farkoster. Italia har gjennom redningsprosjektet Mare Nostrum som ble initiert etter at 366 flyktninger omkom like utenfor den italienske øya Lampedusa syd i Middelhavet i 2013, reddet over 150 000 mennesker fra drukningsdøden. Norges Rederiforbund oppgir at norske skip har tatt opp over 4 000 flyktninger bare i 2014. 1. november 2014 overtok FRONTEX og EU grensekontrollen fra Italia og iverksatte TRITON – et prosjekt som er av mindre skala enn Mare Nostrum og som skal overvåke deler av området. Disse medlemmer er bekymret for denne dramatiske utviklingen og etterlyser at Norge fører an i et sterkere europeisk samarbeid.

Disse medlemmer mener at Norge skal føre en konsekvent og helhetlig flyktning- og asylpolitikk, som er human, rettssikker og rettferdig, basert på internasjonale konvensjoner og avtaler som Norge har forpliktet seg til å følge. Politikken skal være basert på menneskerettighetene og flyktningkonvensjonen. Disse medlemmer viser til anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om at flyktningers rettigheter og behov skal være et viktig grunnlag for vår politikk.

Kvoteflyktninger

Disse medlemmer mener FNs ordning med kvoteflyktninger er en sikker og rettferdig ordning for å sikre mottak av mennesker som skal ha varig beskyttelse. Det bidrar til å redusere antallet flyktninger som risikerer sine liv på farlige ruter inn til Europa. Det er derfor et felles europeisk ansvar å ta imot kvoteflyktninger. Disse medlemmer viser til at krigen i Syria og ustabiliteten i flere land i Afrika har medført at Europa står midt i den største flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig. Et anslag på over ti millioner flyktninger bare fra Syria er veldig mange flyktninger. Norge har over tid høstet anerkjennelse for å være en humanitær stormakt og som har valgt å bruke av sitt overskudd til å yte bistand og hjelp til områder hvor det er nød. Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke bidrar nok. Først etter sterkt press fra opposisjonen økte regjeringen mottaket av antallet kvoteflyktninger fra Syria i løpet av 2014. Disse medlemmer registrerer at den humanitære hjelpen til naboland som Jordan, Libanon og Tyrkia er økt noe. Disse medlemmer mener at Norge i enda større grad må avhjelpe nærområdene ved å ta imot flere flyktninger fra Syria. At det dobbelte antallet av Norges befolkning er henvist til et uvisst liv i flyktningleirer, betyr at det må gjøres mye mer enn å bare øke bistanden. Disse medlemmer viser til at Stortinget ga regjeringen tydelig beskjed i følgende vedtak i revidert nasjonalbudsjett, Innst. 260 S (2013–2014):

«Stortinget ber regjeringen forelegge for Stortinget en redegjørelse for hvordan Norge kan bistå naboland som Libanon og Jordan med å håndtere flyktningstrømmen fra Syria, samt en vurdering av hvor mange flere syriske flyktninger Norge kan ta imot i 2014–2015.»

Disse medlemmer etterlyser regjeringens oppfølging av dette.

Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg II og dens innsats for å øke samarbeidet med øvrige europeiske land om en effektiv returpolitikk. For perioden 2005–2013 ble det bygget opp bedre kontrollrutiner og systemer for å håndtere retur av mennesker uten lovlig opphold i Norge. Disse medlemmer registrerer at regjeringen bygger videre på disse innsatser og støtter det.

Bosetting

Disse medlemmer mener mottakene for asylsøkere skal ha forsvarlig standard, være trygge for beboerne og de skal være lokalisert over hele landet. De skal være tilpasset søkerens behov og hvilken fase i asylprosedyren vedkommende er i. Oppholdet i mottak skal være så kort som mulig. Det skal uansett driftsoperatør stilles klare kvalitative krav til driften. Det er viktig at mottakene og vertskommunene samarbeider om et godt helsetilbud til beboerne, herunder god oppfølging av beboernes psykiske helse. Det må arbeides for å finne tiltak som kan styrke ideelle aktørers mulighet til å være driftsoperatør. Det er viktig at flyktninger som får opphold i Norge får tilbud om et sted å bo så raskt som mulig. Dette er helt nødvendig for å komme i gang med integreringen. Rask bosetting er særlig viktig for barn.

Integrering

Disse medlemmer mener at innvandring er grunnleggende positivt. Arbeidsinnvandring sikrer arbeidskraft til norske bedrifter og stadig flere ser på Norge som et mulighetenes land. At mange ønsker å bosette seg her, er noe vi kan være stolte av.

Disse medlemmer viser til at alle nyankomne innvandrere har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Formålet er å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Imidlertid er det bare rundt halvparten av de som gjennomfører introduksjonsprogrammet som går over i arbeid eller utdanning om man ser Norge under ett. Disse medlemmer viser til erfaringer fra Sunndal kommune hvor tallene ligger godt over 80 prosent. Der anbefaler de alle deltakerne å bli kartlagt, og motiverer deltakerne til å ta grunnskoleopplæring som en del av introduksjonsprogrammet. Sju av ti følger det rådet, og står dermed langt bedre rustet til å klare seg i vårt kunnskapssamfunn – og bedre beskyttet mot arbeidsgivere som vil utnytte sårbare mennesker med få muligheter i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til sammenligning med Oslo hvor bare 7,5 prosent får et sånt tilbud.

Disse medlemmer viser til tall fra Nav som viser at noen innvandrere har og vil ha utfordringer med å kvalifisere seg for jobb eller utdanning også i årene som kommer. Rapporten fremhever at sannsynligheten er stor for at innvandrerfamilier får økt inntektene de første fem årene. Men for noen blir lavinntekt et varig alternativ. Slik sett var det ifølge disse medlemmer riktig å fjerne kontantstøtten for 2-åringer. Men regjeringen ser ikke ut til å bekymre seg over dette når de ønsker å utvide kontantstøtten. Disse medlemmer vil advare mot denne utviklingen og peke på at kontantstøtte kan være varige fattigdomsfeller for familier med lav inntekt.

3.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at en god distriktspolitikk skal gjøre det mulig å bo, arbeide, drive næring og ha et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. Det er derfor viktig å satse på regional utvikling og nyskaping i distriktene. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i sitt alternative statsbudsjett å øke bevilgningene fylkeskommunene disponerer til slike formål med 150 mill. kroner. Samisk språk og samiske institusjoner er av stor betydning for å støtte opp om samisk identitet og tilstedeværelse. Det ble derfor foreslått å øke bevilgningene til samiske formål som forvaltes av Sametinget med 5 mill. kroner i partiets alternative statsbudsjett for 2015.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 også gikk imot å redusere bostøtten til personer som bor i kommunale boliger. Det ble samtidig foreslått å øke bostøtten for personer i private boliger til 75 pst. dekningsgrad med siktemål å gjøre dekningsgraden lik for begge grupper på sikt. Husbankens låneramme ble foreslått økt med 5 mrd. kroner til totalt 25 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt statsbudsjett for 2015 på asyl-, innvandrings- og integreringsfeltet foreslo endringer som innebærer nesten en dobling av det totale antallet overføringsflyktninger, økt barnefokus i asylpolitikken, økt vektlegging av rettssikkerhet på asylfeltet, samt tilrettelegging for raskere integrering.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at Norge skal ta imot 1 500 flere mennesker med flyktningstatus i 2015. Ifølge FN står vi midt oppi den verste flyktningstrømmen på 70 år. Norge må ta sin del av denne utfordringen.

Dette medlem vil peke på at asylsøkere som har endret trosretning fra f.eks islam til kristendom kan oppleve forfølgelse og fengsling hvis de returneres til sitt hjemland. Dette medlem mener slike forhold bør vektlegges i vurderingen av asylopphold og mener det er viktig at utlendingsmyndighetene sikres kompetanse i konvertittsaker. Det er også viktig at det foreligger oppdatert landinformasjon.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt statsbudsjett for 2015 foreslo at regjeringens forslag om å avvikle vertskommunetilskuddet for barnehage for fire- og femåringer i asylmottak reverseres. For barn som er i en svært usikker, uforutsigbar og krevende livssituasjon er det ekstra viktig å få gå i barnehage. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslo at 42,2 mill. kroner gis i tilskudd til barnehageplasser for 4–5-åringer i asylmottak.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett også foreslo å øke støtten til aktivitetstilbud for barn på asylmottak med ytterligere 4 mill. kroner. Dette medlem viser til at redusert økonomisk støtte til voksne i asylmottak skaper frustrasjon og forverrer miljøet i mottakene, også for barn. Kristelig Folkeparti er opptatt av at alle skal behandles anstendig, og foreslo i alternativt budsjett en økning på 207 mill. kroner til voksne i asylmottak.

Dette medlem vil peke på at regjeringen i budsjettforslaget for 2015 fortsetter å prioritere retur. Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2015 noe reduserte bevilgninger på dette området og ønsket i stedet å prioritere rettssikkerhetstiltak. Kristelig Folkeparti foreslo i alternativt statsbudsjett for 2015 at igangsettingen av politiets utlendingsinternat på Trandum utsettes (-49 mill. kroner), at måltallet for fortgangsreturer reduseres fra 7 800 til 7 000 (-35 mill. kroner), samt et mindreforbruk på 8 mill. kroner i forbindelse med et noe redusert tempo i utsendingen av asylsøkere.

Dette medlem viser til at det er et stort generelt behov for midler til informasjon og rettshjelp til asylsøkere. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2015 at frivillige organisasjoner bevilges 7 mill. kroner til sitt informasjons- og rettshjelpsarbeid i asylsaker.

Dette medlem viser videre til at det er et spesielt stort behov for midler til rettshjelp, informasjon og veiledning i forbindelse med at det innføres nye regler for lengeværende barn. I sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslo Kristelig Folkeparti at 2 mill. kroner bevilges til dette arbeidet fra frivillige organisasjoner. Det ble også foreslått 10 mill. kroner til å styrke utlendingsforvaltningens barnefaglige kompetanse, samt ytterligere 2 mill. kroner som utlendingsforvaltningen skulle benytte til å gjennomgå saker på eget initiativ hvor det er grunnlag for opphold på grunn av barns tilknytning.

Dette medlem viser til at både samfunnsøkonomiske og humanitære hensyn taler for en satsing som gir rask saksbehandling og rask bosetting i en kommune. Kristelig Folkeparti ønsker å legge til rette for raskere integrering. I dag er en tredel av beboerne på mottak personer som har fått opphold og som venter på å bli bosatt i en kommune. Dette medlem viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen, Prop. 1 S (2014–2015), skriver at det per i dag er usikkert om det vil bli nok plasser til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere i 2015. Dette medlem vil understreke at dette gir grunn til bekymring. Kristelig Folkeparti mener det trengs ytterligere tiltak for å stimulere kommunene til raskere bosetting og en styrket introduksjonsordning. I sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslo derfor Kristelig Folkeparti at refusjonen for kommunenes utgifter til bosetting av enslige, mindreårige asylsøkere økes fra 80 til 90 prosent.

Dette medlem vil peke på at det er behov for flere tiltak og større fleksibilitet for å åpne flere og raskere veier for integrering og selvstendiggjøring av personer med innvilget opphold. I sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslo Kristelig Folkeparti at regjeringen gjennomgår Berge-utvalgets forslag fra 2011 om større muligheter for arbeid og andre tiltak for mer selvstendiggjøring og raskere igangsetting av integreringstiltak for asylsøkere i mottak.

Dette medlem viser for øvrig til viktige integreringstiltak i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 som forslag om økning på 2 mill. kroner til tiltak for bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i førskolealder, samt ytterligere 10 mill. kroner til åpen barnehage og Familiens hus.

Dette medlem viser for øvrig til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

3.2.4 Generelle merknader frå Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener statsbudsjettet for 2015 går i feil retning når det gjelder deling av samfunnsgoder. Senterpartiet ønsker rettferdig fordeling mellom sosiale grupper, mellom regioner og mellom fattige og rike land i verden. Rettferdig fordeling er en av grunnpilarene i den norske velferdsstaten, og blir etterprøvd i samfunnets innsats på budsjettområdene under dette rammeområde; innvandring, regional utvikling og bolig.

Innvandring og integrering

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil føre en innvandringspolitikk som setter menneskeverd i fokus. Ethvert individ som søker asyl og opphold i Norge, skal ha trygghet for at rettssikkerheten ivaretas og at den enkelte får oppfylt sine rettigheter. Norge skal føre en konsekvent og helhetlig flyktning- og asylpolitikk, som er human, rettssikker og rettferdig, basert på internasjonale konvensjoner og avtaler som Norge har forpliktet seg til å følge.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er satt av 200 mill. kroner i økt integreringstilskudd og 42 mill. kroner til å reversere regjeringens forslag om å avvikle vertskommunetilskuddet til barnehageplass for fire- og femåringer i asylmottak.

Dette medlem viser til at arbeidsinnvandring til Norge er en viktig faktor i norsk økonomi og velferdsutvikling, og utgjør et betydelig bidrag til befolkningsoverskuddet i alle regioner. Arbeidsinnvandring til Norge skal være basert på behovene i norsk arbeidsliv, men vi må være oppmerksomme på at høy arbeidsinnvandring kan føre til fortrenging av enkelte grupper fra arbeidslivet, som ungdom som søker fagopplæring og personer med nedsatt arbeidsevne. Eksport av velferdsordninger til EØS-området representerer en utfordring fordi det brukes som argument for å tilpasse vårt ytelsesnivå til dårligere standarder.

Dette medlem understreker kommunenes rolle når det gjelder bosetting av flyktninger. Sjøl om kommunene har økt mottaket av flyktninger, er det fortsatt for mange som blir sittende i asylmottakene. Nivået på integreringstilskuddet må være tilpasset de kostnader som kommunene påpeker. Senterpartiet mener det er behov for en opptrapping av integreringstilskuddet og en styrking av støtten for mottak av enslige mindreårige asylsøkere som tas inn under tiltak i barnevernet, og viser til forslag om dette under de aktuelle programkapitlene.

Regional utvikling

Dette medlem viser til at et samlet storting har uttrykt målsettinger om å opprettholde bosetting over hele landet, men at flertallet samtidig har svekket virkemidlene for å lykkes med dette. For inneværende år er det gjennomført store kutt i de distriktspolitiske virkemidlene generelt, og spesielt over Kommunal- og moderniseringsdepartements budsjett gjennom midlene til regional utvikling til fylkeskommunene. Endringene i kriteriene for fordeling av rammetilskudd til fylkeskommunene har hatt tilsvarende effekt.

Dette medlem vil understreke målet om at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker. En aktiv distrikts- og regionalpolitikk er en forutsetning for å nå dette målet. Tilgang på arbeidsplasser som gir mulighet til å bruke kompetanse og utdanning er bestemmende for valg av bosted.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 har lagt inn 660 mill. kroner i økt avsetning til distrikts- og regionalpolitikken over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Dette fører budsjettene på dette området tilbake til nivået som ble foreslått av den rød-grønne regjeringen for 2014. Senterpartiet mener det spesielt er behov for å styrke overføringen til fylkeskommunenes arbeid med regional utvikling. De store kuttene til dette formålet i Solberg-regjeringens budsjetter for 2014 og 2015, gir en dramatisk svekkelse av muligheten til å styrke næringslivet i distriktene. Spesielt rammes støtte til nyetableringer og gründervirksomhet gjennom fylkeskommunenes nære samarbeid med Innovasjon Norge.

Bolig

Dette medlem beklager regjeringens manglende vilje til å bruke boligsosiale tiltak i bekjempelse av fattigdom og til å sikre svake grupper, som ungdom i etableringsfasen, adgang til boligmarkedet.

Dette medlem viser til at etter at bostøtteordningen ble endret etter forslag fra Senterpartiets statsråd i Kommunal- og regionaldepartementet, og med støtte fra et samlet storting, skjedde det en tilsiktet økning i mottakere av bostøtte. Utviklingen går nå den andre veien. Antall mottakere av bostøtte reduseres som følge av at inntektsgrensene og egenandelen ikke endres med inntekts- og kostnadsutviklingen i samfunnet. Ny skattlegging av uføretrygden vil føre til at mange uføre får en økning i skattbar inntekt og kan falle ut av bostøtteordningen. Regjeringen viser til at en vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan disse bostøttemottakerne skal behandles etter 1. juli 2016. Senterpartiet forutsetter at denne gruppen ikke får svekket sine rettigheter til bostøtte. I årets budsjettforslag, jf. Prop. 1 S (2014–2015), foreslår regjeringen en samordning av reglene for bostøtte i kommunale og private boliger ved at gjeldende regler for støtte til beboere i kommunale boliger reduseres. Senterpartiet ser positivt på å få samme nivå på bostøtten for personer i kommunale og private boliger, men mener dette må skje ved en opptrapping av nivået for bostøtte til beboere i private boliger.

Dette medlem understreker Husbankens sentrale rolle i gjennomføringen av bolig- og bygningspolitikken. Muligheten for tilskudd og lån gjennom Husbanken virker sterkt inn på nivået på byggingen av nye boliger. Det er derfor ikke forsvarlig når regjeringen for andre år på rad legger til grunn en låneramme som er 5 mrd. kroner lavere enn det nivået den rød-grønne regjeringen tilførte Husbanken. Senterpartiet fremmer i sitt alternative statsbudsjett for 2015 forslag om å øke Husbankens låneramme fra 20 til 25 mrd. kroner.

Dette medlem beklager at regjeringen foreslår å avslutte bevilgningen til ordningen «Boligetablering i distriktene». Evalueringen av forsøksordningen er svært god og tilsier en videreføring av denne satsingen. Forsøksordningen i tolv kommuner viser ifølge regjeringens omtale i Prop. 1 S (2014–2015) at kommunenes arbeid med boligutvikling har gitt flere boliger og et mer differensiert boligmarked. Tiltakene har medført lokal optimisme og gitt positive effekter for et boligmarked som i utgangspunktet hadde stått stille, både for innbyggerne, for kommunen og for næringslivet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor bevilgningen til boligetablering i distriktene er lagt inn igjen.

3.2.5 Generelle merknader frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Innvandring

Dette medlem har et positivt syn på migrasjon. Kulturell og økonomisk stimulans gjennom innvandring gjør samfunnet sterkere, rikere og mer mangfoldig.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet. Dette medlem viser til at UNCHRs rapporter om at 3 millioner mennesker har flyktet fra Syria i tillegg til 6,5 millioner internt fordrevne. Libanon og Tyrkia har tatt imot over en million syrere hver. Dette medlem mener at det ikke er tilstrekkelig å bistå nabolandene. Norge må også ta imot flere flyktninger.

Dette medlem viser til at UNCHR forventer en ytterligere økning i antall flyktninger fra Syria i årene som kommer, og derfor har anmodet medlemslandene om å ta imot flere flykninger.

Dette medlem er enig i at overføring av flyktninger til Norge er en ressurskrevende form for flyktningarbeid og at det ikke nødvendigvis er den beste løsningen for alle flyktninger. I mange tilfeller er det imidlertid ikke mulig å finne varige løsninger i flyktningens nærområde, og det vil da være behov for å overføre flyktninger til andre land, for eksempel til Norge. Dette medlem mener Norge er nødt til å ta mer ansvar for disse flyktningene. Norge er, etter dette medlems mening, i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med 500.

Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA).

Dette medlem vil understreke at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette medlem mener således at det f.eks. er svært tvilsomt å inkludere utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet. Dette medlem er kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer, men vil advare sterkt mot en utvikling der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand.

Dette medlem mener at det er en menneskerett å kunne søke og få asyl for den som trenger beskyttelse. Det er derfor viktig at rettssikkerheten til asylsøkere ivaretas ved behandling av søknader om asyl. Dette medlem mener det er behov for å effektivisere saksbehandlingen i UDI og UNE uten at det går på bekostning av rettssikkerheten for asylsøkerne.

Dette medlem mener asylmottakene må drives ut fra prinsippet om «integrering fra første dag» hvor beboere på mottak skal få mulighet til å jobbe, lære språk og å bli en del av lokalsamfunnet. Boforholdene i mottakene må videre gjenspeile at mange blir boende i mottak i flere år, og at dette også gjelder barnefamilier.

Dette medlem mener alle 4- og 5-åringer som bor i asylmottak bør få rett til barnehageplass på linje med andre barn. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor dette er prioritert.

Dette medlem viser videre til gode erfaringer med gratis deltidsplass i Skolefritidsordningen/Aktivitetsskolen, som er prøvd ut på to skoler i Oslo. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er satt av 25 mill. kroner til å utvide forsøket til å omfatte flere skoler i Oslo, samt noen skoler i Bergen og Drammen.

Dette medlem vil understreke betydningen av frivillig arbeid på integreringsområdet. Det er viktig at det både gis tilskudd til tiltak på lokalt nivå og til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet.

Dette medlem viser til at integrering forutsetter både språkkunnskap og samfunnskunnskap. Flere må få tilbud om tilstrekkelig antall timer med opplæring, og det er behov for større fleksibilitet i tilbudet. Dette medlem mener at det er behov for en styrking av området for at flere skal få tilstrekkelige kunnskaper til å kunne delta fullt ut i samfunnet og i arbeidslivet. Tilbudet må utvides og forbedres.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er satt av 50 mill. kroner til styrking av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Regional utvikling

Dette medlem mener det er viktig med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Det er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling enn å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.

Dette medlem viser til regjeringens forslag til reduksjon i næringsrettede midler til regional utvikling. Dette medlem er enig i at det er fornuftig å omprioritere noen av disse midlene til opprustning og fornying av fylkesveier over innbyggertilskuddet til fylkeskommunene.

Dette medlem mener imidlertid at kutt i overføringer til bredbåndutbygging er dramtiske for distriktene og mener at kutt i tilskudd til bredbåndsutbygging må reverseres.

Dette medlem mener at tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett 2015, der det er satt av 110 mill. kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging over Samferdselsdepartementets budsjett (kap. 1380 post 71).

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å øke bevilgningene til Direktoratet for byggkvalitet med 10,2 mill. kroner. Dette medlem kan ikke se at det er behov for en økning i bevilgningene til dette direktoratet og viser til at direktoratet med forslaget vil få en samlet bevilgning på 57,7 mill. kroner. Dette medlem viser til at Venstre generelt mener antall direktorater, tilsyn og deres oppgaver, reguleringer og kontrollfunksjoner må gjennomgås med sikte på å tilbakeføre politiske funksjoner til folkevalgte organer. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det foreslås en nominell videreføring av overføringene til Direktoratet for byggkvalitet, som innebærer 11,5 mill. kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag. Dette medlem viser til at SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping og næringsutvikling. SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer rundt om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider. Årlig får 150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle seg. Inkubatorene bidro i perioden 2000–2011 til mer enn 1 500 bedriftsetableringer. Erfaringene viser at bedriftene som utvikles i inkubatorene, er høykompetente virksomheter som sysselsetter om lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene.

Dette medlem viser til den fremforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 21. november 2014. Venstres stortingsrepresentanter stemte subsidiært for den avtalen da ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett fikk flertall. Som følge av denne avtalen fremmer ikke Venstre alternative forslag til bevilgninger i denne innstillingen, men redegjør for våre primærposisjoner under de ulike kapitler og poster under.

3.2.6 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

En solidarisk asyl- og innvandringspolitikk

Verden står overfor den største flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig. Millioner av mennesker på flukt er avhengig av vår støtte og solidaritet. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 derfor foreslår at Norge tar imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 fra andre konfliktområder.

Dette medlem mener Norge må bidra mer til å hindre at flyktninger ikke omkommer på sjøen på flukt over Middelhavet. Norge må ta initiativ til at landene i Europa erstatter den italienske aksjonen Mare Nostrum, initiert etter Lampedusa-tragedien i 2013, og til reforhandling av Dublinavtalen. Det er alvorlig og ikke betryggende at Norges regjering mener det er nok å bidra i Frontex og TRITON og ikke vil ta initiativ til å erstatte Mare Nostrum med en ny internasjonal aksjon av samme format for å bidra til å sikre livet til mennesker som flykter fra krigen over havet i usikre båter.

Dette medlem viser til at i flere år har land som Malta, Italia og Hellas bedt om bedre ansvarsdeling mellom landene i Europa enn det Dublin-avtalen gir.

Dette medlem mener regjeringen ikke kan sitte passiv. Tvert imot må Norge ta initiativ til en ny felles Dublin-fortolkning nå, som vil gi en jevnere ansvarsdeling mellom alle medlemslandene. Dublin-regelverket gir en mulighet til å sende tilbake asylsøkere til første søknadsland. Dette gir veldig skeiv ansvarsdeling. Dette medlem viser til at dette har vært et stadig tilbakevendende tema i Europarådet, og parlamentarikerforsamlingen der har gjentatte ganger bedt om at ansvarsdelingen må bli mer balansert. Dette medlem viser til at Italia nå sier de vil slutte å stemple passene til asylsøkere i framtida for å slippe å få ansvaret for alle som kommer, og det vil i praksis bety at Dublin-avtalen er satt ut av spill.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til reforhandling av Dublin-avtalen med sikte på jevnere ansvarsfordeling mellom landene.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en omfattende internasjonal aksjon for å redde mennesker i havsnød på flukt over Middelhavet.»

Dette medlem mener at asyl- og innvandringspolitikken skal være rettferdig, solidarisk og rettssikker. Dette medlem mener derfor det er kritikkverdig at regjeringen kutter i bevilgningen til utlendingsforvaltningen. Alle som søker beskyttelse skal behandles rettssikkert og med respekt. For å sikre en rask og rettssikker avklaring av søknader viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 vil styrke saksbehandlingen i UDI og UNE, og sikre flere nemndsmøter og bedre rettshjelp.

Dette medlem understreker at Sosialistisk Venstreparti vil sette hensynet til barns rettigheter foran såkalte «innvandringspolitiske hensyn». Dette medlem mener at barnefaglig kompetanse er avgjørende for gode og riktige vurderinger. Det krever økt kompetanse om barns rett til å bli hørt, og kunnskap om hvordan barn berøres av krig og væpnede konflikter. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det derfor foreslås 20 mill. kroner for å bedre rettssikkerheten til barn i utlendingsforvaltningen, og 3 mill. kroner mer til rettshjelp for lengeværende asylbarn. UNE skal på eget initiativ få mulighet til å gjennomgå saker med lengeværende asylbarn, og de aktuelle familiene skal sikres god informasjon om de nye reglene.

Dette medlem mener det er svært kritikkverdig, og i strid med god integreringspolitikk, når regjeringen fjerner rett til barnehageplass for fire- og femåringer i asylmottak. Dette vil føre til at flere barn ikke kan norsk når de starter på skolen, i tillegg til at regjeringen her fratar barn i asylmottak en mulighet til å få en mer normalisert hverdag ved å gå i barnehage.

Dette medlem mener, i likhet med flere organisasjoner, som for eksempel NOAS, at regjeringens forslag til budsjett på asyl- og innvandringsfeltet er barnefiendtlig og prioriterer retur foran rettssikkerhet. Regjeringen kutter i stønaden til beboere på mottak og har ingen satsing på aktivitetstilbud til barn i mottak. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der det foreslås at alle barn på asylmottak skal ha rett til å gå i barnehage, gis økt støtte til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og regjeringens kutt i stønadsnivået for beboere på mottak reverseres.

Ulik bakgrunn – felles framtid

Nøkkelen til vellykket integrering er å sikre alle mennesker som lever i Norge arbeid, utdanning og deltakelse i samfunnet og velferd, når helse og alder krever sitt. Dette medlem understreker at målrettet innsats for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kommer ut i jobb er viktig, både for økonomisk selvstendighet, integrering og likestilling. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der det derfor foreslås å øke støtten til Jobbsjansen med 45 mill. kroner i 2015 utover regjeringens forslag.

Nesten 5 000 flyktninger som har fått opphold venter på å bli bosatt i en kommune. Dette medlem understreker at å bli boende i årevis på asylmottak kan skade både helsa og evnen til å klare seg sjøl. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil fremme eget forslag om en ny og mer forpliktende bosettingsordning. Dette medlem understreker at forholdene på mottak må være rettet inn mot tidlig integrering og god livskvalitet for beboerne. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der det foreslås å gi alle barn på mottak rett til barnehageplass og et bedre aktivitetstilbud.

For å sikre oppfølging og rask bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 har foreslått å øke refusjonen kommunene får for barnevernstiltak for denne gruppa, fra 80 pst. til 90 pst.

Dette medlem viser til at prosjektene med gratis halvdagsplass i barnehage og gratis deltidsplass i SFO i områder med spesielle levekårsutfordringer, har vært svært vellykket. Å gå i barnehage er viktig for språkopplæring og integrering, og det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2015 prioriterer 40 mill. kroner ekstra til å utvide prosjektet med gratis halvdagsplass i barnehage og 20 mill. kroner ekstra til utvidelse av gratis deltidsplass i SFO. I tillegg øker Sosialistisk Venstreparti satsingene i områder med spesielle levekårsutfordringer med 12 mill. kroner og reverserer regjeringens kutt i Groruddalssatsinga på 8 mill. kroner.

Distrikts- og regionalpolitikk

Dette medlem mener folk skal få bo der de vil, og bedrifter må kunne etableres også i distriktene. Distriktene er avgjørende for arbeidsplasser, næringsliv og verdiskaping i hele Norge. Skal dette bli mulig, trenger vi sterk offentlig støtte til næringsutvikling i distriktene og en rettferdig fordeling av inntekter og utgifter gjennom kommuneøkonomien.

Dette medlem påpeker at når regjeringens strategi for distrikts- og regionalpolitikken er «å styrke vekstkraften der den er», er det en strategi for sentralisering og styrking av de som allerede er sterke. Regjeringens prioriteringer viser også nettopp dette. Distriktspolitikken er alvorlig svekket, både gjennom kutt i bevilgningene under kap. 551 post 60, Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61, Næringsrettede midler til regional utvikling, gjennom uttrekk i kommuneøkonomien for redusert arbeidsgiveravgift, endringer i inntektsfordeling mellom fylkeskommunene og svekket landbrukspolitikk. Dette kommer i tillegg til kuttet på 430 mill. kroner i budsjettet for 2014. Dette medlem viser til at dette vil svekke næringsutvikling og sysselsetting i distriktene.

Dette medlem styrker kommuneøkonomien kraftig og vil gå imot endringer i inntektssystemet som vil svekke utjamninga. Videre viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 øker de næringsrettede virkemidlene, styrker fylkeskommunenes muligheter til å drive kollektivtrafikk og styrker arbeidet med å skaffe lærlingekontrakter. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 blant annet øker de regionale utviklingsmidlene med 280 mill. kroner.

Dette medlem understreker at god infrastruktur er avgjørende for næringslivet. Ikke minst er sikring av høy kvalitet og kapasitet på bredbånd over hele landet avgjørende for etablering der markedet alene ikke sikrer utbygging. Dette medlem viser til satsingene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 på dette og til satsinger over næringsbudsjettet.

Alle må ha et hjem

Å skaffe nok boliger til alle er et politisk ansvar. Dette medlem viser til at markedet ikke klarer å sikre en rask nok boligbygging til priser som folk flest har råd til. Dette medlem understreker at boligspekulanter og kommersielle aktørers makt over familienes velferd og økonomi må bremses. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti sosial boligbygging i sitt alternative statsbudsjett for 2015.

Dette medlem vil at kommunene skal bygge flere boliger folk har råd til og planlegge bolig- og byutvikling i et langsiktig perspektiv. Dette medlem vil bruke tomtepolitikken til å gjøre boligene rimeligere og kunne tilby flere rimelige utleieboliger til vanlige folk som ønsker å leie, og flere «Leie til eie»-boliger. Dette skal skje ved at kommunen stiller tomter til disposisjon for utbyggere og omsetter de ferdige boligene til selvkost, slik det blant annet er gjort i Sandnes.

Dette medlem mener et godt redskap for mer sosial boligbygging er å opprette kommunale tomteselskap for å klargjøre flere tomter for utbygging. Dette medlem viser også til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og Innst. 12 S (2014–2015) (Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen) om å øke byggingen av studentboliger med 500 enheter utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor Husbankens låneramme økes til 25 mrd. kroner slik at flere boliger kan bygges. Dette vil legge til rette for oppføring av 2 941 flere boliger. Videre foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å øke tilskudd til utleieboliger med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag, noe som tilsvarer 400 flere utleieboliger, til sammen 1 600 tilskudd til utleieboliger i 2015. I tillegg foreslås det en pott til kommunene på 25 mill. kroner til mer sosial boligbygging.

Tilskuddene til å skaffe boliger til vanskeligstilte økes med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag, noe som tilsvarer 356 flere etableringstilskudd i 2015. Dette medlem viser til at bostøtten er særlig viktig for folk med lave inntekter og er helt avgjørende for at mange i det hele tatt kan skaffe seg eller beholde et hjem. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 økes derfor bostøtten med 190 mill. kroner, og dette medlem går imot regjeringens foreslåtte endringer som gjør at mange færre får rett til bostøtte.

Tabell 2a. Samanlikning av regjeringas forslag på rammeområde 6, med budsjettforliket og dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Berre postar med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen kroner.

3.3 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 6

Komiteen har ingen merknader til dei kapitla som ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop. 1 S (2014–2015) og dei generelle merknadane frå dei respektive partia.

Kapittel under Justis- og beredskapsdepartementet

3.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Forslag 2015: kr 3 236 864 000 Saldert budsjett 2014: kr 4 038 117 000.

Komiteen viser til at asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker som har beskyttelsesbehov. Komiteen vil videre understreke at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser og hjelpe flyktninger. Komiteen viser til at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal iverksette innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikk innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, samt gi faglig baserte bidrag til utviklingen av regelverk og politikk på området.

Komiteen viser til den vanskelige situasjonen for beboerne i Camp Liberty i Irak. Komiteen ber regjeringen på forespørsel fra UNHCR om å ta imot overføringsflyktninger også fra Camp Liberty innenfor kvoten av overføringsflyktninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen medfører enkelte endringer på asyl- og flyktningområdet. Budsjettavtalen medfører at Norge forpliktet seg til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i 2015.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er positivt at flere mennesker på flukt kanaliseres gjennom FN-systemet, fremfor å måtte legge livet sitt i hendene på kyniske menneskesmuglere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg II i statsbudsjettet for 2014 fremmet forslag om at Norge skulle ta imot 1 000 flere kvoteflyktninger. Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre brukte sitt flertall for å redusere dette forslaget med 500 kvoteflyktninger. I behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2014 fremmet Arbeiderpartiet forslag om en egen syriamilliard som skulle fordeles på styrket humanitær innsats i regionen og flere kvoteflyktninger til Norge. Heller ikke dette forslaget ville stortingsflertallet være med på.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om å reversere kuttet på 500 kvoteflyktninger i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag for 2014, og støtter dette.

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget ved behandling av representantforslag fremmet av Sosialistisk Venstreparti om å ta imot flere syriske flyktninger, fattet følgende vedtak mot Høyres og Fremskrittspartiets stemmer:

«Stortinget ber regjeringen forelegge for Stortinget en redegjørelse for hvordan Norge kan bistå naboland som Libanon og Jordan med å håndtere flyktningstrømmen fra Syria, samt en vurdering av hvor mange flere syriske flyktninger Norge kan ta imot i 2014–2015.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke har etterkommet stortingsvedtaket, og forventer at regjeringen snarest følger det opp, etter dialog med FNs høykommissær for flyktninger.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at flertallet er enig om å ta imot 500 flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det regjeringen legger opp til og at Norge med dette tar et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine forslag og merknader under andre poster om å øke antall kvoteflyktninger til 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 kvoteflyktninger fra andre konfliktområder.

3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Prop. 1 S (2014–2015), hvor regjeringen viser til visse justeringer i posten. Disse medlemmer viser til at disse endringene kommer som følge av flere saker. Prognosen for antall asylsøkere er lavere enn tidligere. Samtidig planlegges det flere utsendelser med assistert retur. Disse medlemmer vil videre vise til gjeldende gevinstrealiseringsplan for EFFEKT-programmet og nedgang i antall oppholdssaker som skal behandles, som følge av at ordningen for faglærte som ønsker å lære norsk i Norge ble opphevet 15. mai 2014. Disse medlemmer vil også vise til forslaget om avvikling av stønad til reiseutgifter for familieinnvandrere. Disse medlemmer vil også vise til at Norge i 2015 ikke lenger vil ha formannskapet i General Directors’ Immigration Services Conference (GDISC).

Disse medlemmer viser til at regjeringen som følge av disse justeringene foreslår å øke posten med 4,86 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at det er en menneskerett å kunne søke og å få asyl for den som trenger beskyttelse. Det er derfor viktig at rettssikkerheten til asylsøkere ivaretas ved behandling av søknader om asyl.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er behov for å effektivisere saksbehandlingen i UDI uten at det går på bekostning av rettssikkerheten for asylsøkerne. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative budsjett hvor det er satt av 25 mill. kroner til nedbygging av restanser i UDI.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens såkalte «justeringer» på posten fører til kutt i driftsmidlene til Utlendingsdirektoratet som igjen vil kunne føre til lengre saksbehandlingstid. Dette medlem viser til at NOAS har påpekt at allerede i dag må grupper som har høy sannsynlighet for opphold, som eritreere og syrere, vente i opptil et halvt år før de kan presentere asylsaken sin i et intervju, det vil si før saksbehandlingen starter i det hele tatt. Både samfunnsøkonomiske og humanitære hensyn taler for en satsing som gir rask saksbehandling og rask bosetting.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Utlendingsdirektoratet med 20 mill. kroner for å redusere saksbehandlingstiden.

Alle barn har rett til en individuell behandling av sin sak og til at deres meninger blir hørt. Barnefaglig kompetanse i asylprosessen er en forutsetning for at asylsøkende barn skal bli behandlet på egne premisser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det derfor foreslås å sette av 10 mill. kroner til UDI for å bedre rettssikkerheten for barn i saksbehandlingen. Dette omfatter tiltak for å sikre at barn blir hørt og til kunnskapsutvikling for å sikre barnefaglig kompetanse i alle ledd av utlendingsforvaltningen. Det er nødvendig for å sikre at det foretas faglig funderte og gode individuelle barnets beste-vurderinger. Det er også behov for kompetanse blant voksne om hvorfor og hvordan barnets rett til å bli hørt skal og kan oppfylles. Det er også generelt behov for styrket kunnskap om hvordan barn berøres av krig og væpnede konflikter for å bedre en barnesensitiv tilnærming i saksbehandlingen. Dette medlem ber regjeringen følge opp tiltakene fra Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt om å sikre god barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningens arbeid og anbefalte tiltak for å sikre at barn blir hørt.

Dette medlem mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015, med 47,7 mill. kroner.

Dette medlem viser til Representantforslag 18 S (2014–2015) om å ta imot de 123 syriske flyktningene regjeringen sa nei til under henvisning til kommunenes kapasitet.

3.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Komiteen viser til at bevilgningsbehovet på posten avhenger av antall asylsøkere, gjennomsnittlig belegg i mottakene og sammensetningen av beboergruppen. Botiden påvirkes av en rekke faktorer, der spesielt saksbehandlingstiden i asylsaker, bosettingstakten og returgjennomføringen er viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil videre vise til avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen for statlige virksomheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med totalt 500,3 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen medfører enkelte endringer på asylmottaksområdet. Disse medlemmer viser til at posten økes med 4,7 mill. kroner i forhold til regjeringens opprinnelige forslag, som en følge av en økning av mottaksplasser for enslige, mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer vil også vise til budsjettavtalens styrking av kap. 490 post 60 og 71. Disse omprioriteringene medfører både en videreføring av barnehagetilbudet for 4–5-åringer i asylmottak, og innebærer en styrking av aktivitetstilbudet for barn i asylmottak med 4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til flere saker siste året hvor flere kommuner etterlyser bedre rutiner og samarbeid før etablering av mottak finner sted, og videre til at kommuner med etablerte mottak mister dem mot sin vilje, mens det i andre kommuner opprettes asylmottak til tross for stor lokal motstand. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp kommunenes behov for å delta i planleggingen og forberedelsene til etablering av mottak.

Disse medlemmer mener flere asylmottak bør drives i offentlig regi eller av ideelle organisasjoner. Det skal uansett driftsoperatør stilles klare kvalitative krav til driften. Det må arbeides for å finne tiltak som kan styrke ideelle aktørers mulighet til å være driftsoperatør, og disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om å styrke ideelle aktørers mulighet til å være driftsoperatør for asylmottak.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietog Sosialistisk Venstreparti viser til finansinnstillingen og de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2015 hvor det legges opp til å reversere kuttet i regjeringens forslag til antall mottaksplasser for enslige mindreårige og at posten styrkes med 4,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget om å redusere bevilgningen til drift av asylmottak med om lag en halv milliard kroner med begrunnelse i et generelt driftskutt i statlig sektor og lavere ankomsttall av asylsøkere. Disse medlemmer legger til grunn at dette ikke svekker asylsøkernes levekår, sikkerhet og forsvarlig drift av asylmottakene. Disse medlemmer vil be regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2015 dersom budsjettrammene viser seg for knappe til å sikre dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen argumenterer med at det sannsynligvis er flere beboere i EMA-mottak som er over 18 år og de reduserer derfor belegget med 13 beboere. Hvordan regjeringen har tenkt å plukke ut disse beboerne sies det ikke noe om. Dette medlem mener det er useriøst av regjeringen å foreta et sånt kutt uten nærmere dokumentasjon for påstanden.

Dette medlem vil også understreke viktigheten av at det settes i verk flere tiltak for å forhindre at barn forsvinner fra asylmottak. Dette medlem viser til at PRESS, Redd Barna Ungdom, i sin rapport «Savnet» har foreslått en rekke tiltak for å få ned antallet og forhindre forsvinninger fra asylmottak. Disse barna kan lett bli offer for å bli utnyttet av kriminelle blant annet til svart arbeid, for å utsettes for overgrep og menneskehandel og de har få muligheter til å forsørge seg på annen måte enn ved kriminalitet. Dette må hindres. PRESS har blant annet foreslått at det settes av midler for å utrede fordeler/ulemper og kostnader ved en nasjonal koordineringsenhet for å følge opp saker som involverer barn som forsvinner fra asylmottak og barnevernets omsorg. De mener også at det bør settes av midler til forskning og kompetanseheving i alle etater vedrørende enslige mindreårige asylsøkere og flyktningers utsatte posisjon. De som har kontakt med barna må ha god skolering i barnesamtale, enslige mindreåriges situasjon, og å avdekke avdekking av overgrep og menneskehandel. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det derfor foreslås å sette av 5 mill. kroner til tiltak for å forhindre at barn forsvinner fra mottak. Dette medlem ber regjeringen følge opp tiltakene som er foreslått av PRESS, Redd Barna Ungdom.

3.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteen viser til lavere prognose for antall asylsøkere i 2015, og at det er foretatt en gjennomgang av de faktiske utgiftene på denne posten. Videre vil komiteen vise til at politiet 1. april 2014 overtok flere av UDIs oppgaver knyttet til ankomstsamtaler med nyankomne asylsøkere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil også vise til avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen for statlige virksomheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med 9 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet , Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at ikke færre får kvalifisert tolkehjelp.

3.3.1.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen totalt sett foreslår å øke bevilgningen på posten med 208 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen for statlige virksomheter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslo å øke bevilgningen med 10 mill. kroner for å styrke utlendingsforvaltningens barnefaglige kompetanse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og merknader under kap. 490 post 1 og kap. 491, hvor det vises til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås 20 mill. kroner for å øke rettssikkerheten til barn i utlendingsforvaltningen, blant annet gjennom å styrke den barnefaglige kompetansen og sikre barns rett til å bli hørt.

3.3.1.5 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at bevilgningsbehovet på posten avhenger av antall mottak og antall plasser. Disse medlemmer vil videre vise til at regjeringen foreslår å avvikle vertskommunetilskuddet for barnehage for fire- og femåringer i asylmottak.

Disse medlemmer viser derfor til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med totalt 98,8 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvorav 42,2 mill. kroner knyttet til avviklingen av vertskommunetilskuddet for barnehage, og støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det er viktig at alle barn i asylmottak får tilbud om tilrettelagte aktiviteter som kan gjøre hverdagen enklere. Disse medlemmer understreker at dette selvsagt også gjelder 4–5-åringer som nærmer seg skolealder.

Flertallet viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer når det gjelder norske asylmottak. Dette innebærer blant annet en opprettholdelse av vertskommunetilskuddet for barnehage på 42,2 mill. kroner. Flertallet viser til budsjettavtalen, og påpeker at budsjettet for 2015 legger opp til at 4–5-åringer ved norske asylmottak vil motta gratis barnehage. Flertallet viser også til at budsjettavtalen legger opp til en styrking av aktivitetstilbudet for barn i asylmottak med 4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens opprinnelige forslag om kutt i barnehagetilbudet for 4–5-åringer på asylmottak. Disse medlemmer mener regjeringen har sendt ut et dårlig signal om at velferdstilbud til sårbare barn er en salderingspost. Dette sender uheldige signaler overfor vertskommunene. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett med økte rammer for barnehagene og økte kommunerammer og forventer at vertskommunene med disse rammene tilbyr barnehage til 4–5-åringene samt utvider tilbudet også til 1–3 åringer på asylmottak.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er avsatt 42 mill. kroner for å reversere avviklingen av vertskommunetilskuddet til gratis barnehagetilbud til 4–5-åringer ved asylmottak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at barn som bor i asylmottak lever i en unormal bosituasjon med begrensede muligheter for aktivitet og lek, og de preges av usikkerheten som foreldrene deres lever under. Barna er del av familier som har flyktet fra krig og konflikt, og som i asylmottak er utsatt for store belastninger på grunn av midlertidigheten, unaturlig og krevende boforhold, usikkerheten knyttet til oppholdsstatus, dårlig økonomi og mangelen på normalt liv og materielle ressurser. Et barnehagetilbud betyr derfor sårt tiltrengt stabilitet og positiv stimuli fra andre barn og trygge voksne. Det er helt avgjørende faktorer for barns utvikling, både når det gjelder språkutvikling og psykisk helse. At regjeringen foreslår å kutte dette tilbudet for at budsjettet skal gå opp, i tillegg til at det kuttes i stønader for beboere på mottak – også beboere som har barn, er etter dette medlems syn et uttrykk for ekstrem smålighet og neglisjering av barns behov. Barnehage har av alle partier blitt trukket fram som et viktig integreringstiltak, blant annet som følge av språkopplæring. Flere av barna som med regjeringens forslag mister muligheten til å gå i barnehage, er barn som har fått opphold og som skal leve livet sitt i Norge og starte på norsk skole.

Dette medlem viser også til det faktum at det at barn har gått i barnehage skal tillegges vekt når en vurderer barnas tilknytning til Norge i forbindelse med saker om opphold på grunn av særlig tilknytning til Norge, og at regjeringens forslag derfor også er et bevisst forsøk på å svekke lengeværende barns mulighet til å få opphold i Norge.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er foreslått 145 mill. kroner til å sørge for at alle barn på mottak får mulighet til å gå i barnehage. Dette medlem ber regjeringen følge opp anbefalingene fra Østbergutvalget (NOU 2010: Mangfold og mestring) og Bergeutvalget (NOU 2011:I velferdsstatens venterom) om å gi barn som bor på asylmottak rett til barnehageplass på lik linje med andre barn i Norge.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med eget lovforslag som sikrer at alle barn på asylmottak har rett til barnehageplass på lik linje med andre barn i Norge.»

3.3.1.6 Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningsbehovet på posten avhenger av antall beboere i mottak og sammensetningen av beboergrupper.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil også vise til regjeringens forslag om å redusere satsene for voksne beboere uten vedtak i asylsaken og med oppholdstillatelse.

Disse medlemmer viser derfor til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med totalt 206,7 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvorav 45 mill. kroner knyttet til reduserte satser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at beboere på asylmottak mottar økonomiske ytelser til livsopphold. Stønaden skal gi beboerne en mulighet for å opprettholde en nøktern livsstil. Regjeringens kutt på 45 mill. kroner inneholder ikke noen faglig begrunnelse og vil redusere et allerede nøkternt tilbud til et for lavt nivå. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor kuttet reverseres.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen og til partiets generelle merknader under rammeområde 6, samt partiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er foreslått å reversere forslaget fra regjeringen om reduserte satser for voksne beboere i asylmottak.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er avsatt 45 mill. kroner i økt stønad til beboere i asylmottak. Reduserte satser for voksne beboere i asylmottak er en usosial og lite forsvarlig måte å finne budsjettinnsparinger på. Dette er en sårbar gruppe som må gis nødvendig støtte for å stimuleres til aktivitet og trygghet i en ellers vanskelig situasjon.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det ble satt av 45 mill. kroner til reversering av den foreslåtte reduksjon i satsene for voksne beboere i asylmottak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at regjeringens foreslåtte kutt til stønader for voksne beboere i mottak uten vedtak i asylsaken og med oppholdstillatelse har blitt massivt kritisert fra blant annet Redd Barna, Norsk Folkehjelp og NOAS. Norsk Folkehjelp påpekte under komitéhøringen at satsene i dag er lave og tilsvarer omtrent halvparten av satsene for sosialhjelp. Redd Barna er alvorlig bekymret for at dette vil få alvorlige konsekvenser for barn. Å kutte i satsene vil i praksis innebære at barn ikke får et forsvarlig kosthold, nødvendige medisiner, varme klær og utstyr. Videre påpeker de at det kan føre til at det blir praktisk umulig å gjøre nødvendige innkjøp eller komme seg til legekontor, fordi ikke økonomien tillater det.

Dette er alvorlig, og dette medlem mener det er kritikkverdig, både at regjeringen har foreslått dette og at det ikke ble funnet plass til reversering av dette kuttet i budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor regjeringens kutt på satsene i mottak reverseres.

3.3.1.7 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak og informasjon til au pairer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre medførte enkelte endringer på asylmottaksområdet. Flertallet viser til at budsjettavtalen legger opp til en styrking av aktivitetstilbudet for barn i asylmottak med 4 mill. kroner.

Flertallet viser til at det viktig at alle barn i asylmottak får tilbud om tilrettelagte aktiviteter som kan gjøre hverdagen enklere. Flertallet viser til at budsjettavtalen medførte en videreføring av støtten til Informasjons- og veiledningssenteret for au pairer.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom partiene der det ble satt av 3 mill. kroner til informasjonssenter for au pairer på kap. 490 post 71 slik at dette tilbudet kan videreføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at, i tillegg til regjeringens kutt til stønader for beboere i mottak og kutt i barnehagen for barn i asylmottak med de alvorlige konsekvensene det har for barn, har heller ikke regjeringen prioritert å øke støtten til aktivitetstilbud for barn i asylmottak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det legges opp til å øke støtten til aktivitetstilbud for barn i asylmottak og at posten styrkes med 4 mill. kroner begrunnet i dette.

Disse medlemmer viser til at Au pair-senteret ble opprettet i 2012 og yter råd, veiledning og bistand til au pairer i Norge. Disse medlemmer mener regjeringens forslag om kutt har skapt unødig usikkerhet om tilbudet. For de mange au pairer i Norge er tilbudet et viktig sikkerhetsnett som kan hjelpe den enkelte au pair hvis de utsettes for utnyttelse og misbruk i sine vertsfamilier. Disse medlemmer understreker at au pair-ordningen skal være en kulturutveksling. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor bevilgningen til Au pair-senteret viderføres med 3,1 mill kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til partiets generelle merknader under rammeområde 6, samt partiets alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke støtten til aktivitetstilbud for barn i asylmottak med 5 mill. kroner. Dette medlem er enig med regjeringen i at det er viktig at barn i asylmottak får en så normalisert barndom som mulig. Regjeringens budsjettforslag bidrar til det motsatte.

Dette medlem viser videre til at regjeringen foreslår å kutte all støtte til informasjons- og veiledningstjenesten for au pairer, drevet av Norsk Folkehjelp. Senteret ble etablert for å hindre utnyttelse av au pairer, som en konsekvens av at det hadde blitt avdekket en rekke tilfeller av slik utnyttelse. Hittil har senteret hatt over 650 henvendelser, noen av dem saker med grov utnyttelse av au pairen. De har avdekket flere saker der det er mistanke om menneskehandel, hvorav tre er anmeldt til politiet. En nedleggelse av senteret vil ha store konsekvenser for au pairenes rettssikkerhet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 3,5 mill. kroner for å sikre fortsatt drift av Informasjons- og veiledningssenteret for au pairer.

3.3.1.8 Post 72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenberg II og dens innsats for å øke samarbeidet med øvrige europeiske land om en effektiv returpolitikk. For perioden 2005–2013 ble det bygget opp bedre kontrollrutiner og systemer for å håndtere retur av mennesker uten lovlig opphold i Norge. Disse medlemmer registrerer at regjeringen bygger videre på disse innsatser og støtter det.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015.

3.3.1.9 Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre medførte enkelte endringer på flyktning- og asylområdet. Flertallet viser til budsjettavtalen, og påpeker at posten styrkes med 3,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor posten styrkes med 3,6 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015, med 32,4 mill. kroner.

3.3.1.10 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre medførte enkelte endringer på flyktning- og asylområdet, og påpeker at posten styrkes med 3,1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til at regjeringen foreslår å kutte i stønaden til å dekke reiseutgifter. Etter disse medlemmers oppfatning bidrar familiegjenforening til å styrke sannsynligheten for å slå seg til ro i sitt nye hjemland og kunne bli integrert i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor posten er styrket med 3,1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å kutte 6,8 mill. kroner i stønader til reiseutgifter for familiemedlemmer til personer med beskyttelse, som selv får beskyttelse, under henvisning til at Norge ikke er forpliktet til å gi stønad til denne gruppen etter nasjonalt eller internasjonalt regelverk. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås det å reversere dette kuttet, og dette medlem viser til at i 2013 var det 1 283 familiemedlemmer til kvoteflyktninger som fikk slik reisestøtte. Dette medlem mener kuttet på 6,8 mill. kroner er et smålig kutt som kan hindre at familiemedlemmer får mulighet til å gjenforenes.

Dette medlem mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015, med 27,9 mill. kroner.

3.3.2 Kap. 491 Utlendingsnemnda

Forslag 2015: kr 280 119 000 Saldert budsjett 2014: kr 294 050 000.

Komiteen viser til at Utlendingsnemnda (UNE) ivaretar en viktig oppgave med behandling av alle klager etter utlendingsloven og statsborgerloven på vedtak som er fattet i førsteinstansen Utlendingsdirektoratet (UDI). Det er svært viktig at UNE fungerer som et uavhengig forvaltningsorgan som gjør grundig etterprøving av de vurderinger UDI har gjort. UNE skal ivareta rettssikkerheten på utlendingsfeltet og bidra til at vedtakene som fattes er i tråd med internasjonale konvensjoner og norsk lov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg at behovet for å nedbygge antallet ubehandlede saker er mindre, som følge av en positiv innsats med å få ned antallet restanser og tiden det tar å behandle klagene de siste årene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til partiets generelle merknader under rammeområde 6, samt partiets alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er viktig at rettssikkerheten til asylsøkere ivaretas ved behandling av søknader om asyl. Dette medlem mener det er behov for å effektivisere saksbehandlingen i UNE uten at det går på bekostning av rettssikkerheten for asylsøkerne. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative budsjett hvor det er satt av 25 mill. kroner til nedbygging av restanser og styrking av rettssikkerheten i UNE.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen kutter i driftsmidlene til Utlendingsnemnda. Dette medlem påpeker at det vil kunne få konsekvenser som lengre saksbehandlingstid, og dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det settes av 10 mill. kroner for å få ned saksbehandlingstiden i UNE.

Alle barn har rett til en individuell behandling av sin sak og til at deres meninger blir hørt. Barnefaglig kompetanse i asylprosessen er en forutsetning for at asylsøkende barn skal bli behandlet på egne premisser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det derfor foreslås å sette av 10 mill. kroner til UNE for å bedre rettssikkerheten for barn i saksbehandlingen. Dette omfatter tiltak for å sikre at barn blir hørt og til kunnskapsutvikling for å sikre barnefaglig kompetanse i alle ledd av utlendingsforvaltningen. Dette medlem mener det må bli økt bruk av personlig frammøte for nemnd i saker hvor det er tvil om troverdighet. For å sikre at det foretas gode individuelle barnets beste-vurderinger er det nødvendig med barnefaglig kompetanse. Det er behov for kompetanse blant voksne om hvorfor og hvordan barnets rett til å bli hørt skal og kan oppfylles. Det er også generelt behov for styrket kunnskap om hvordan barn berøres av krig og væpnede konflikter for å bedre en barnesensitiv tilnærming i saksbehandlingen. Dette medlem ber regjeringen følge opp tiltakene fra Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt om å sikre god barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningens arbeid og anbefalte tiltak for å sikre at barn blir hørt, samt forslagene i NOVA-rapporten (Rapport 1/14) «Barn i asylsaker Evaluering og kartlegging av hvordan barns situasjon blir belyst i Utlendingsnemndas saksbehandling, herunder høring av barn» av Elisabeth Gording Stang og Hilde Lidén.

Av de 10 mill. kroner skal også UNE på eget initiativ gis mulighet til å gjennomgå saker med lengeværende asylbarn, og de aktuelle familiene skal sikres god informasjon om de nye reglene. Slik mulighet ligger ikke i regjeringens opplegg. Videre viser dette medlem til at tilskudd til lavterskel rettshjelptiltak, herunder studentrettshjelpstiltakene, Gatejuristen, NOAS m.fl., i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett styrkes med 16 mill. kroner, og av disse er 3 mill. kroner øremerket NOAS’ arbeid med lengeværende asylbarn.

Dette medlem viser videre til at regjeringen kutter i bevilgningen til nemndsmøter i UNE, og dette medlem mener det er uheldig. Nemndsmøter er en av få muligheter for personlig frammøte for å få lagt fram sin sak. Dette medlem mener flere burde få mulighet til personlig frammøte og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har satt av 5 mill. kroner mer til dette.

Dette medlem ønsker å styrke asylsøkeres rettssikkerhet, ved å erstatte Utlendingsnemnda med en egen domstol for utlendingssaker etter svensk modell, slik at asylsøkerne får anledning til å forklare seg direkte for beslutningstakerne, slik at de får bedre innsyn i saken og bedre mulighet til å gi sitt tilsvar til relevante vurderingstemaer. Dette medlem viser til at Advokatforeningens asyl- og prosedyregruppe, i sin sluttrapport, har kommet med flere forslag til forbedringer i UNEs saksbehandling, og dette medlem ber regjeringen følge opp disse. I regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti, punkt E 4, fremgår det at regjeringen skal følge opp NOU 2010:12 (Ny klageordning for utlendingssaker) samt vurdere om oppgaver som i dag ligger i Utlendingsnemnda, skal overføres til en forvaltningsdomstol. Dette medlem ber om fortgang i regjeringens vurdering av om UNEs oppgaver bør overføres til en forvaltningsdomstol.

Kapittel under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3.3.3 Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Forslag 2015: kr 528 605 000 Saldert budsjett 2014: kr 490 598 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at selv om Norge et godt land å bo i, sliter mange ungdommer med problemer knyttet til blant annet psykisk helse, rus og mobbing. Mange unge vil og kan være ressurser og forbilder for andre, og flere organisasjoner jobber med å mobilisere ungdom til slik frivillig og tidlig forebyggende innsats, eksempelvis organisasjonen MOT. I tillegg til å være viktig for enkeltungdommer og ungdomsmiljøer, er slik innsats viktig for å bygge trygge og sterke lokalsamfunn. Flertallet vil legge til rette for at tredje sektors mulighet til å bidra i dette arbeidet styrkes. Mange gode offentlige støtteordninger er i dag innrettet for å oppnå avgrensede faglige eller sektorpolitiske mål. Dette medfører at organisasjoner som har en helhetlig tilnærming til ungdom og forebygging enten må bruke mye av sine begrensede ressurser på å orientere seg i ulike, gjerne prosjektbaserte, støtteordninger, eller man møter i verste fall stengte dører i møte med myndigheter og tilskuddsordninger. Organisasjonenes potensial kan da ofte bli for dårlig utnyttet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil ha en politikk der ildsjeler i norske lokalsamfunn i større grad kan bidra i samarbeid med det offentlige og andre aktører. Dette flertallet ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 om å overføre 5 mill. kroner fra kap. 500 post 21 Kommunal- og moderniseringsdepartementet til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak som en engangsbevilgning for 2015, for å støtte organisasjoner som arbeider for å forhindre marginalisering, og for å skape gode oppvekstmiljø og trygge lokalsamfunn. Slik dette flertallet ser det, bør organisasjonen MOT kunne søke midler over denne posten for å styrke sitt forebyggende arbeid blant unge. Dette flertallet viser til regjeringens arbeid med å forenkle tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner, og ber om at regjeringen i den forbindelse vurderer hvordan tiltak som fremmer gode oppvekstmiljø og trygge lokalsamfunn best kan ivaretas gjennom statlige tilskuddsordninger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har kuttet kap. 857 post 21 med 1 mill. kroner.

3.3.4 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Forslag 2015: kr 1 505 300 000 Saldert budsjett 2014: kr 1 671 593 000.

Komiteen viser til at bevilgningene til regional utvikling og nyskaping representerer en desentralisert forvaltning av midler for å nå nasjonale mål om økt verdiskaping og arbeidsplassutvikling i hele landet. Regionale utviklingsmidler representerer en viktig del av det distriktspolitiske virkemiddelapparatet.

Komiteen viser til at fylkeskommunene er den viktigste mottaker av midlene over kap. 551, men iverksetter sine tiltak gjennom å delegere forvaltningsansvar til andre aktører som kommuner, regionråd, Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er bekymret over regjeringens sterke reduksjon i bevilgningene til regional utvikling og nyskaping. Mens det i budsjettframlegget fra Kommunal- og regionaldepartementet for 2014, var foreslått bevilget vel 2 mrd. kroner på kap. 551, er bevilgningsforslaget for 2015 redusert med 500 mill. kroner, til 1,5 mrd. kroner. Denne reduksjonen bidrar i negativ retning i forhold til Stortingets mål om vekst og utvikling over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regionale utviklingsmidler bidrar til å realisere viktige nasjonale satsinger. Økt konkurransedyktighet, sysselsetting, og forbedrede rammebetingelser for næringslivet er sentrale målsettinger. Disse medlemmer viser til at midlene må fordeles til fylkene som har god kjennskap til utfordringene i de ulike regionene og dermed kan ressursene tilpasses områdenes særskilte forutsetninger og utfordringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de store omstillingsbehovene det er i Rjukan-samfunnet etter nedleggingen av sjukehuset. Dette medlem foreslår derfor å avsette 10 mill. kroner av de regionalpolitiske virkemidlene til omstillingsprosessen for Tinn kommune og Rjukan-samfunnet.

Dette medlem vil sikre folk frihet til å bo og etablere seg i hele landet. Derfor trengs forsterkede, ikke svekkede, distrikts- og regionalpolitiske virkemidler, sterkere innovasjonssatsinger og forsterket landbrukspolitikk. Når regjeringens strategi for distrikts- og regionalpolitikken er «å styrke vekstkraften der den er», er det en strategi for sentralisering og styrking av de som allerede er sterke. Regjeringens prioriteringer viser også nettopp dette, der distriktspolitikken er alvorlig svekket, både gjennom kutt i bevilgningene under post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, gjennom uttrekk i kommuneøkonomien for redusert arbeidsgiveravgift, endringer i inntektsfordeling mellom fylkeskommunene og svekket landbrukspolitikk.

Dette medlem mener god distriktspolitikk krever en sterk kommuneøkonomi der inntekter og utgifter utjamnes rettferdig. Derfor styrker Sosialistisk Venstreparti kommuneøkonomien kraftig, og går mot endringer i inntektssystemet som vil vri inntektene mer mot inntektssterke områder og svekke utjamninga. Dette medlem påpeker viktigheten av utbygget bredbånd i distriktene. Uten tilgang på bredbånd, stoppes næringsetablering. Det er et statlig ansvar å sikre utbygging av bredbånd i hele landet der markedet ikke sikrer utbygging. Regjeringens kutt i denne utbyggingen er både distrikts- og næringsfiendtlig og vil gjøre det umulig å sikre nødvendig infrastruktur til gründere og etablerere i distriktene.

3.3.4.1 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør er sterkt knyttet til bevilgningene over post 60, Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. For fylkene er denne bevilgningen avgjørende for at de kan ta en lederrolle i arbeidet med næringsutvikling i partnerskap med kommuner, næringsliv og gründere.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør favner langt bredere enn bevilgningene over post 60. Dette flertallet vil særlig peke på rollen som planmyndighet der fylkeskommunene kan spille en viktig rolle for å sikre regional utvikling, samt samferdsel som er selve nøkkelen for å legge grunnlag for utvikling og vekst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens forslag til bevilgningsreduksjon til regionale utviklingsmidler på 450 mill. kroner over to år ikke er forsvarlig ut fra målsettingene om å styrke vekstkraften i samfunnet. Kuttene representerer 30 pst. av nivået fylkeskommunene hadde til rådighet i 2013.

Disse medlemmer viser til at Innovasjon Norge gjennom sine avtaler med fylkeskommunene forvalter ca. halvparten av bevilgningene til regional utvikling. I budsjettomtalen vises det til at Innovasjon Norges låne- og garantiordning er evaluert. Evalueringen viser at de distriktsrettede lavrisikolånene er samfunnsøkonomisk lønnsomme og spiller en viktig rolle i regioner med et mangelfullt tilbud fra lokale, regionale og nasjonale banker. Dette understreker etter disse medlemmers mening behovet for å tilbakeføre budsjettkuttene som er gjort de to siste årene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regional utvikling i fylkeskommunene over kap. 551 post 60 reduseres med 21,7 mill. kroner i 2015 til 1,15 mrd. kroner, mens økningen på fylkesvei er på 200 mill. kroner.

Disse medlemmer er opptatt av at distrikts- og regionalpolitikken må føres på flere felt. Noen av de viktige tiltakene regjeringen har styrket er investeringer i infrastruktur, forskning og vekstfremmende skattelette. Blant annet er bevilgningene til fylkesveier økt med 1 mrd. kroner siden 2013. Rentekompensasjonsordningen er videreført og utvidet til 3 mrd. kroner. Disse medlemmer peker på at for distriktet er lokalt eierskap viktig. For mange lokalsamfunn er det derfor svært viktig for distriktspolitikken at vi reduserer formueskatten for å gi bedriftene rom for å investere mer, slik at de kan skape verdier og flere arbeidsplasser og at vi jobber for å likebehandle lokale eiere med utenlandsk eierskap.

Disse medlemmer viser til at SkatteFunn og Brukerstyrt Innovasjonsarena er styrket, for å gi flere en mulighet for å lykkes i næringslivet.

Disse medlemmer viser også til at vi forenkler offentlig sektor for at næringslivet skal bruke mindre tid på rapportering og søknader og mer tid på å skape verdier.

Disse medlemmer viser til at Innovasjon Norge gjennom sine avtaler med fylkeskommunene forvalter ca. halvparten av bevilgningene til regional utvikling. I budsjettomtalen vises det til at låne- og garantiordningene Innovasjon Norge forvalter er evaluert av Menon Business Economics AS. Evalueringen viser at den distriktsrettede risikolåneordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom og spiller en viktig rolle i regioner med et mangelfullt tilbud fra lokale, regionale og nasjonale banker. Samtidig viser rapporten noen forbedringsmuligheter. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil følge opp evalueringen og vurdere forbedringer i låne- og garantiordningene. I Nærings- og fiskeridepartementets (NFD) budsjett er det foreslått en reduksjon i administrasjon og bransjerettede ordninger, mens det satses betydelig mer på de landsdekkende og generelle ordningene, samt miljøteknologiordningen. Det er ikke foreslått kutt i forslaget til 2015-budsjett som påvirker utlånsvolumene negativt, verken for NFD- eller KMD-finansierte ordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke finnes empirisk bevis for at skattelette til de mest velstående slik regjeringen og samarbeidspartiene går inn for, er vekstfremmende. Disse medlemmer viser også til at de fleste som nyter godt av regjeringens usosiale skattekutt, i stor grad er bosatt i områder i sterk vekst og ikke i distriktene. Regjeringens politikk er sentraliserende og bidrar til å øke sosiale forskjeller og mangler sterke virkemidler for å sikre arbeid til flere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor regjeringens forslag til kutt reverseres og bevilgningen økes med ytterligere 300 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015 der det ble foreslått å øke bevilgningen med 150 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 har avsatt 600 mill. kroner utover regjeringens forslag i tilskudd til fylkeskommunene for regionale utviklingsformål. Dette vil bidra til at fylkeskommunene igjen kan være en aktiv distriktspolitisk aktør gjennom å stimulere til næringsutvikling, nye arbeidsplasser og vekst i distriktene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår å styrke de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene med 280 mill. kroner. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti satsing på bredbånd med 50 mill. kroner, styrket kollektivtrafikk i fylkeskommunene, 390 mill. kroner ekstra til ras- og flomsikring over Samferdsels- og Olje- og energidepartementets budsjetter, samt nærings- og nordområdesatsinger på ulike budsjett med 530 mill. kroner.

3.3.4.2 Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at post 61, Næringsrettede midler til regional utvikling og kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, er redusert i regjeringens budsjettforslag med ca. 145 mill. kroner, til 360,7 mill. kroner for 2015. Bevilgningene over denne posten skal dekke kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift ved gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift fra 2007, sammenlignet med 2003. I budsjettforslaget vises det til at det som følge av utvidelsen av virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift, er 26 kommuner som ikke lenger skal kompenseres. Disse medlemmer merker seg imidlertid at departementet som følge av bevilgningsrammen for 2015 legger opp til å redusere kompensasjonsbeløpet for økt arbeidsgiveravgift noe, og at dette vil bli fordelt forholdsmessig likt mellom alle fylkeskommunene som tildeles midler fra posten.

Disse medlemmer mener den nylig gjennomførte omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift som følge av revisjon av EU-regelverk for statsstøtte, ikke er tilfredsstillende kompensert gjennom de tiltak som regjeringen har satt i verk. Det er derfor ikke grunnlag for å gjennomføre de reduksjonene i kompensasjonsbeløpene som regjeringen legger opp til. Sammen med kuttene i de regionale utviklingsmidlene under post 60, vil regjeringens opplegg føre til en redusert distriktspolitisk satsing og til å forsterke sentraliseringskreftene som en aktiv distriktspolitikk skal motvirke.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kap. 551 post 61 er foreslått redusert med 61 mill. kroner som følge av at 26 kommuner har kommet inn i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, og dermed ikke har behov for kompensasjon. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen foreslår at det i 2014 og 2015 skal brukes til sammen 519,5 mill. kroner til tiltak og prosjekter på transportnettet i Nordland, Troms og Finnmark for å kompensere for endringene i ordningen. Midlene er fordelt til tiltak som er særlig viktige for næringslivets transporter og som bidrar til å styrke konkurranseevnen til næringslivet i Nord-Norge. Videre viser disse medlemmer til at det innføres en fribeløpsordning som fritar mindre virksomheter for endringer i reglene for differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen har også foreslått kompensasjon gjennom nettolønnsordningen og kompensasjon til fylkeskommunene for å dekke økte utgifter til transport. Slik disse medlemmer ser det, vil regjeringens politikk bidra til vekst og verdiskaping i hele landet.

Når det gjelder kompensasjon for sektorunntakene som følge av omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift (DA) etter revisjonen av EU-regelverket for statsstøtte, viser disse medlemmer til Prop. 118 S (2013–2014) og behandlingen av denne. Post 61 er ment å kompensere næringslivet i de kommunene som ikke har fått gjeninnført DA. Sektorkompensasjonen er ment å kompensere de bransjene som fra og med 1. juli 2014 måtte betale full arbeidsgiveravgift.

3.3.5 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Forslag 2015: kr 486 650 000 Saldert budsjett 2014: kr 548 200 000.

Komiteen er opptatt av en målrettet distriktspolitikk og fremhever viktigheten av gode velferdstjenester, attraktive lokalsamfunn og verdiskapning og næringsutvikling i hele landet.

Komiteen har merket seg at bevilgningen fra kap. 552 post 21 er flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet kap. 500 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at departementet begrunner dette med at det som følge av endringer i departementsstrukturen er behov for bedre samordning av departementets bevilgninger til forskning, prosjekter, evalueringer m.m.

Flertallet støtter overføringen og legger til grunn at midler fra denne posten også brukes til kunnskapsutvikling og programmer knyttet til distrikts- og regionalpolitikken.

Komiteen viser til at post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling ble opprettet i 2010 for å styrke det langsiktige arbeidet i kommunene med å planlegge, mobilisere og samarbeide om regional samfunnsutvikling gjennom tiltaket Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK). Tiltaket er inne i sitt siste år i 2014 og foreslås derfor avviklet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det fortsatt vil være behov for statlig satsing på lokalsamfunnsutvikling i kommunene og mener regjeringen må videreføre arbeidet gjennom permanente ordninger.

3.3.5.1 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Komiteen vil peke på at bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale mål for regionalpolitikken. Midlene skal i første rekke rettes mot næringsliv, kompetansemiljøer og kommuner. Det skal være en satsing for regional utvikling slik at programmer og prosjekter kan bidra til ny kunnskap og dermed fremme utviklingen av tiltak for å utnytte regionenes næringsmessige potensial.

Komiteen mener at det skal legges vekt på verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser ved at nærings- og bedriftsrettede tiltak blir rettet mot entreprenørskap, gründere, innovasjon og kompetansebygging, samt nettverk og klynger.

Komiteen viser til at disse utviklingsmidlene i første rekke er et godt distriktspolitisk tiltak i tillegg til å være risikoavlastende for de som får støtte til nye tiltak. Når tiltaket er målrettet mot nyskaping og nyetablering innen ny tjenesteproduksjon, vareutvikling, reiseliv med mer, så styrker det viktige bo- og arbeidsfellesskap, gir muligheter for nyetablerere og skaper og sikrer arbeidsplasser.

Komiteen har merket seg at midlene fordeles og delegeres gjennom mange ulike offentlige instanser: Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet, INTERREG , Nasjonalt program for leverandørutvikling (NHO), Merkur-programmet og departementet til gjennomføring av blant annet utviklingsprogrammet for byregioner. Komiteen merker seg at midlene til Ungt entreprenørskap flyttes til Nærings- og fiskeridepartementet og at midler til Barentssekretariatet flyttes til Utenriksdepartementet.

Komiteen forutsetter at det utarbeides klare tildelingskriterier og en god oppfølging underveis i programmene med evaluering, kontroll og rapportering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er satt av 60 mill. kroner, hvorav 40 mill. kroner til gjeninnføring av Bolystprogrammet og 20 mill. kroner til Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker. Regjeringen har gjennom sitt budsjett for 2014 og forslag til budsjett for 2015 fjernet disse bevilgningene. Dette medlem mener det er uheldig å svekke disse tiltakene som spesielt har kommet distriktene og små kommuner til gode. Gjennom Bolystprogrammet er det etablert en rekke tiltak som har styrket de lokalsamfunnene som har fått midler fra ordningen. Hovedmålet for verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker har vært å øke verdiskaping og næringsutvikling i avgrensede landskapsområder med særegne natur- eller kulturverdier.

3.3.6 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Forslag 2015: kr 25 800 000 Saldert budsjett 2014: kr 28 200 000.

Komiteen viser til at Kompetansesenter for distriktsutvikling skal bidra til å nå regional- og distriktspolitiske mål gjennom å hente inn, systematisere og formidle erfarings- og forskningsbasert kunnskap om lokal samfunnsutvikling. Kompetansesenteret er lokalisert gjennom enheter i Sandnessjøen, Steinkjer og Sogndal.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at de tre enhetene som utgjør kompetansesenteret gir en viktig geografisk spredning på et ressurssenter som skal bistå i lokale utviklingsprogrammer, og forutsetter derfor at det ikke blir gjort administrative endringer som medfører nedlegging av kontor.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at kompetansesenteret har en geografisk spredning med kontorsted tre ulike steder. Dette flertallet viser til at departementet ikke har planer om å redusere antall kontorsteder for Kompetansesenter for distriktsutvikling, jf. statsråd Sanners brev av 26. november med svar på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015.

Dette flertallet viser til at utviklingsprogrammet for byregioner skal gi økt kunnskap om sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og vilkår for vekst mellom byene og omlandet, og fremme utvikling av tiltak for å utnytte regionens næringsmessige potensial. Byregionene skal komme fram til lokalt forankrete strategier og tiltak med utgangspunkt i samhandling mellom by og omland. Målet for programmet er således knyttet til regional vekst. Innenfor målet og rammen for programmet kan miljø- og energirelaterte tiltak være noe som prioriteres av de enkelte byregionene, forutsatt at det bidrar til formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at distriktssentrene har fått utvidede oppgaver samtidig som bevilgningene er redusert. I departementets budsjettframlegg heter det at Kompetansesenteret skal være et ressurssenter for kommunesammenslåinger også i 2015. Det er videre sagt at det skal settes av ressurser til kompetanseutvikling basert på utviklingsarbeidet som er gjort gjennom Bolyst, LUK og verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker. Kompetansesenteret fikk redusert sine bevilgninger med 5 mill. kroner i 2014 og med ytterligere 2,4 mill. kroner i 2015. Den siste reduksjonen er begrunnet med at det fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer.

Disse medlemmer mener den økte oppgaveporteføljen som er lagt til Kompetansesenter for distriktsutvikling kunne tilsi en økning i bevilgningsrammene og ikke en reduksjon, slik departementet legger opp til.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at reduksjonen i budsjettet for Kompetansesenter for distriktsutvikling i 2015 kun skyldes teknisk justering på grunn av nøytral merverdiavgift i staten og ikke representerer noen reduksjon.

3.3.7 Kap. 560 Sametinget

Forslag 2015: kr 280 100 000 Saldert budsjett 2014: kr 270 540 000.

3.3.7.1 Post 50 Sametinget

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at samane er anerkjent som urfolk i Norge, og Grunnlova § 108 og samelova er dei nasjonale rettsgrunnlaga for samepolitikken, og at regjeringa har som mål at samane skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Fleirtalet viser også til at Noreg også har ei rekkje folkerettslege forpliktingar som legg føringar for samepolitikken, blant andre ILO-konvensjon nr. 169 Om urfolk og stammefolk i sjølvstendige statar.

Fleirtalet viser til at Sametinget er samane sitt folkevalde organ og regjeringa sin viktigaste dialogpartnar i samepolitiske spørsmål. Regjeringa byggjer vidare på dei institusjonelle og rettslege rammene som allereie er lagt for samepolitikken. Fleirtalet viser også til at Sametinget feira 25-årsjubileum 9. oktober 2014.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, har merka seg at regjeringa vil bevare konsultasjonsordninga og at konsultasjonsprosedyrane skal fungere konstruktivt og effektivt og vidare at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dialog med Sametinget derfor vil sjå på muligheitene til å forbetre og effektivisere konsultasjonsordninga, særleg i saker der mange partar er involverte.

Dette fleirtalet viser til at regjeringa er oppteken av å ta vare på samisk språk og vil vektlegge at samiske språkbrukarar ikkje kjem dårlegare ut som følgje av endringar i kommuneinndelingane, og at regjeringa meiner det er viktig med fagpersonar med kompetanse i samisk språk og kultur for å yte gode helse- og omsorgstenester.

Dette fleirtalet har merka seg at Kommunal- og moderniseringsdepartementet, på grunnlag av ein gjennomgang av samelova sine språkreglar, hausten 2014 sette ned eit offentleg utval som skal gjere greie for gjeldande ordningar, tiltak og regelverk knytt til dei samiske språka og korleis desse kan tilpassast dagens organisering av offentleg sektor og sikre funksjonelle og likeverdige offentlege tenester på samisk. Utvalet skal særskilt vurdere løysingar som bidreg til forenkling, mellom anna vurdere korleis teknologiske løysningar kan styrke og forenkle bruken av dei samiske språka.

Dette fleirtalet har merka seg at regjeringa i Sundvolden-plattforma har lagt vekt på utvikling av samisk næringsliv, mellom anna reiseliv, knytt til samisk kultur og næringar, og at Sametinget har ei sentral rolle i verdiskaping og støtte til utvikling av samiske næringar. Arbeidet på feltet skjer i samarbeid med Innovasjon Norge og departementet. Tradisjonelt har kombinasjonar mellom ulike næringar vore vanleg i samiske samfunn, som duodji (samisk husflid) og utmarksnæringar. Ei slik næringstilpassing vil på sikt også kunne ha betyding for flyttemønsteret i denne delen av landet, i og med at auka innteningsmuligheiter frå fleire verksemder vil gje fleire muligheiter til å livnære seg i samiske område.

Dette fleirtalet har merka seg at Samefolkets fond vart avvikla i 2014 og avkastningsmodellen vart frå same år erstatta med ordinære, årlege løyvingar, jf. vedlagte brev av 17. november 2014 frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved statsråd Jan Tore Sanner. Formålet med løyvingane er uendra. For 2015 er forslaget til løyving 5,2 mill. kroner.

Dette fleirtalet styrker løyvinga til samiske formål i Sametinget (kap. 560 post 50) med 2 mill. kroner. Dette fleirtalet reduserer samstundes driftsposten til Husbanken med 2 mill. kroner (kap. 2412 post 1). Hensyntatt driftskutt lagt inn i budsjettforliket i tillegget til finansinnstillingen, innebærer dette at kap. 560 post 50 økes med samlet 1,734 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, mens kap. 2412 post 1 reduseres med samlet 2,335 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette fleirtalet forutset at dette gjeld for 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til komiteens budsjettkonsultasjon med Sametinget hvor det framkom sterk bekymring for at arbeidet med næringsutvikling i de samiske områdene vil lide under at det i næringsavtalene, reindriftsavtalen og jordbruksavtalen, er gjort kutt i støtten til næringsutvikling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener dette er uheldig og viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har avsatt 5 mill. kroner til næringsformål under Sametingets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en reduksjon i midler til samiske formål i 2015. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen ikke har fulgt opp konsultasjonsavtalen mellom regjeringen og Sametinget, ved at ansvarlig statsråd i Nærings- og fiskeridepartementet har avvist å konsultere med Sametinget om ny kongekrabbepolitikk. Disse medlemmer ser med bekymring på denne utviklingen.

Disse medlemmer mener det er et nasjonalt ansvar å sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv, og bekjempe diskriminering av urfolk og minoriteter. For å lykkes med dette er det viktig å sikre tilstrekkelige økonomiske rammer for Sametinget og samiske formål. Å sikre læremidler på samisk er en prioritert oppgave.

Disse medlemmer viser til at Sametinget tidligere har mottatt 2 mill. kroner gjennom reindriftsavtalen til tilleggsnæringssatsing i reindriftsnæringen og 4 mill. kroner til arktisk landbruk gjennom jordbruksavtalen. I årets forhandlinger er disse midlene tatt bort uten at det er gitt kompensasjon i Sametingets rammebevilgninger.

Disse medlemmer mener rettshjelpskontoret for Indre Finnmark er et viktig tilbud for å sikre rettssikkerheten til samisktalende personer. Dette tilbudet har fram til nå fått rundt 1,5 mill. kroner over statsbudsjettet, men er nå foreslått strøket av regjeringen. Disse medlemmer vil sikre at tilbudet opprettholdes.

Disse medlemmer har merket seg at enkelte kommuner har merkostnader som følge av at de har både norsk og samisk befolkning. Ni kommuner og fire fylkeskommuner omfattes av forvaltningsområdet for samisk språk. De får en særlig skjønnsmessig kompensasjon for å følge opp forpliktelsene som følger av samelovens språkregler. Også andre kommuner har utgifter som er relatert til at de har både samiske og norske innbyggere. Disse medlemmer viser til at det er etablert enkelte ordninger for å refundere kommunenes særskilte kostnader til tospråklighet, men det er fortsatt slik at kommuner har utgifter i forbindelse med samiske brukere, uten at dette blir kompensert. Samtidig blir enkelte utgifter, som for eksempel til undervisning i og på samisk i grunnskolen bare delvis kompensert.

Disse medlemmer mener at kommunene og fylkeskommunene skal være i stand til å ivareta sine forpliktelser overfor samiske brukere i tråd med Norges internasjonale forpliktelser og i tråd med nasjonal lovgivning. Disse medlemmer viser for øvrig til St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken hvor det slås det fast at staten har ansvaret for at kommuner og fylkeskommuner har rammebetingelser som gjør at de kan ivareta sine forpliktelser.

Disse medlemmer mener at systemet for kompensasjon av kommunenes utgifter er for fragmentert og ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for kommunenes reelle utgifter overfor samiske brukere. Dette kan medføre at samiske brukere ikke mottar kommunale tjenester tilpasset sin språk- og kulturbakgrunn.

Disse medlemmer er opptatt av at det er et likeverdig tjenestetilbud overfor den samiske befolkningen, der de særlige språklige og kulturelle behov ivaretas.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2016 vurdere hvordan man bedre kan gi kommuner med samisk befolkning bedre rammebetingelser for å ivareta sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, spesielt med hensyn til hvordan språklige og kulturelle behov ivaretas i velferdstilbudet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor rammen til Sametinget er økt med 21,8 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at 6 mill. kroner av rammeøkningen til Sametinget forbeholdes næringsformål, og at en del av rammeøkningen forbeholdes rettshjelpskontoret for Indre Finnmark for å sikre videre drift på dagens nivå.

Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det dessuten ligger forslag om å styrke bevilgningen med samiske kulturformål med 10 mill. kroner, reversere kuttet til samiske aviser med en bevilgning på 5 mill. kroner og oppstartsbevilgning til Saemien Sitje på 20 mill. kroner over kap. 320 post 73, familie- og kulturkomiteens innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner til Saemien Sijte, se omtale under kap. 2445 post 31. I tillegg foreslås 10 mill. kroner til forprosjekt til nytt teaterbygg for Beaivvas Nasunala Teahter over kulturkomiteens budsjett, reversering av regjeringens kutt til samiske aviser med 4,5 mill. kroner og 5 mill. kroner til å styrke samiske digitale læremidler over kirke-, utdannings- og forskningskomiteens budsjett. I tillegg er det foreslått å styrke lavterskel rettshjelpstilbud med 16 mill. kroner over justiskomiteens budsjett, herunder 2 mill. kroner til Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark.

3.3.8 Kap. 561 Tilskudd til samiske formål

Forslag 2015: kr 15 200 000 Saldert budsjett 2014: kr 16 729 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil fremheve betydningen av at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert. Arbeidet med prosjekteringen av et nytt bygg for Saemien Sijte har pågått lenge. I tillegg til museet er det planlagt at flere andre virksomheter med stor betydning for den sørsamiske kulturen skal lokaliseres til bygget. Flertallet har merket seg at det vil være aktuelt å realisere bygget som et ordinært prosjekt innenfor husleieordningen i staten, med Statsbygg som byggherre.

Flertallet understreker at ved igangsetting av prosjektering av Saemien Sijte, vil neste større prosjekt være ny samisk nasjonalscene, med nytt teaterbygg for Beaivvas Nasunala Teahter i Kautokeino.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som over kap. 2445 post 30 setter av 3 mill. kroner til prosjektering av nytt forprosjekt for et redusert utbyggingsprosjekt for Saemien Sijte.

Dette flertallet har merket seg at det vil være aktuelt å realisere bygget som et ordinært prosjekt innenfor husleieordningen i staten, med Statsbygg som byggherre.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015 der det ble foreslått å øke bevilgningen til samiske formål med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015 er avsatt 10 mill. kroner i oppstartbevilgning til Saemien Sijte under kap. 2445 post 31.

Museumsbygget til Saemien Sitje er ferdig prosjektert og har ventet på oppstartsbevilgning i flere år. Dette medlem beklager at regjeringen nå legger opp til utarbeidelse av nytt forprosjekt og dermed utsetter byggingen ytterligere.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å synliggjøre og ta vare på sørsamisk kultur. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det ble satt av 10,0 mill. kroner til stiftelsen Saemien Sitje – sørsamisk museum og kultursenter, til å realisere et nytt og bedre museumsbygg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig at det nye museumsbygget for Saemien Sijte nå blir realisert, og dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår en oppstartbevilgning til dette formålet med 5 mill. kroner. Dette medlem viser for øvrig til nærmere omtale under kap. 2445 post 31.

I tillegg foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett å bevilge 10 mill. kroner til forprosjekt til nytt teaterbygg for Beaivvas Nasunala Teahter over kulturkomiteens budsjett og 5 mill. kroner til å styrke samiske digitale læremidler over Kultur-, utdannings- og forskningskomiteens budsjett. Det foreslås også å styrke lavterskel rettshjelpstilbud med 16 mill. kroner over justiskomiteens budsjett, herunder 2 mill. kroner til Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark. Dette medlem påpeker nødvendigheten av å opprettholde samiske aviser, og dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti over kulturbudsjettet har foreslått å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner for å reversere regjeringens kutt.

3.3.9 Kap. 562 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

Forslag 2015: kr 5 100 000 Saldert budsjett 2014: kr 5 170 000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen reduserer bevilgningen til Gáldu Kompetansesenter for urfolks rettigheter. Dette medlem mener det er viktig å øke kunnskapen om, og forståelsen for samiske rettigheter og urfolks rettigheter, og styrker derfor kap. 562 post 1 med 0,5 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015.

3.3.10 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Forslag 2015: kr 6 750 000 Saldert budsjett 2014: kr 6 350 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Sametinget tidligere har mottatt 2 mill. kroner gjennom reindriftsavtalen til tilleggsnæringssatsing i reindriftsnæringen og 4 mill. kroner til arktisk landbruk gjennom jordbruksavtalen. Flertallet registrerer at disse midlene i årets forhandlinger er tatt bort uten at det gitt kompensasjon i Sametingets rammebevilgninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Reindriftsavtalen 2014/2015 og til Innst. 282 S (2013–2014) der et enstemmig storting sluttet seg til proposisjonen fra regjeringen, jf. Prop. 108 S (2013–2014). Disse medlemmer viser til at reindriftsavtalen skal premiere produksjon og verdiskaping, og det ble en ytterligere forsterking i den retning gjennom reindriftsavtalen for 2014/2015. Disse medlemmer viser videre til at avtalepartene var enige om å prioritere tiltak som direkte stimulerer til økt slakting og omsetning av reinkjøtt, og derfor ble enige om å avvikle bevilgningen til Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser videre til Jordbruksoppgjøret 2014 og Innst. 285 S (2013–2014). Disse medlemmer viser til at satsingen på arktisk landbruk var et treårig prosjekt som blir avsluttet som planlagt. Disse medlemmer viser til at det i årets jordbruksoppgjør var viktig å stimulere til økt matproduksjon og at ordninger som bidrar til næringsutvikling ble prioritert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2015 og satsing på arktisk landbruk med en bevilgning på 8 mill. kroner.

3.3.11 Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Forslag 2015: kr 22 700 000 Saldert budsjett 2014: kr 20 263 000.

Komiteen peikar på at etniske minoritetar med langvarig tilknyting til Noreg blir definert som nasjonale minoritetar. Både jødar, kvenar/norskfinnar, rom (sigøynarar), romanifolk/taterar og skogfinnar har ei historie i landet frå før Noreg vart sjølvstendig, og desse gruppene er derfor anerkjent som nasjonale minoritetar.

Komiteen viser til at Noreg sin politikk overfor nasjonale minoritetar er forankra i internasjonale menneskerettskonvensjonar, som Europarådet sin rammekonvensjon om vern av nasjonale minoritetar, Den europeiske pakta for regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettar.

Komiteen har merka seg at Kommunal- og moderniseringsdepartementet er oppteke av å legge til rette for at dei nasjonale minoritetane, i dialog med offentlege myndigheiter, sjølv skal kunne ta aktivt del i arbeidet med å bevare og utvikle eige språk og sin eigen kultur.

Komiteen peikar på at auka kunnskap om nasjonale minoritetar og deira kulturuttrykk kan motverke diskriminering, stereotypiar og negative haldningar overfor nasjonale minoritetar. Det er derfor viktig å støtte opp om prosjekt som kan gje ålmenta større innsikt i nasjonale minoritetar sin situasjon.

Komiteen viser til at formålet med tilskotsordninga er å støtte aktiv samfunnsdeltaking gjennom frivillige organisasjonar med basis i ein nasjonal minoritet og tiltak som kan styrke og ivareta nasjonale minoritetar sitt språk og kultur.

3.3.11.1 Post 60 Tiltak for rom, kan overføres

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at tiltak over denne posten i sin helhet forvaltes av Oslo kommune. Dette medlem understreker de store behovene det er for brobygging mellom foreldre, skolen og elevene. Dette medlem påpeker at det er et meget stort behov også for å sikre at voksne rom får tilbud om undervisning og veiledning.

Dette medlem viser også til at svært mange barn i rombefolkningen er under barnevernets ansvar. Dette må påkalle større bekymring enn det ser ut til å gjøre, både det faktum at mange barn lever under forhold som gjør at foreldre mister omsorgen og det faktum at dette vil gjøre at svært mange barn vokser opp uten kontakt med sin kulturelle bakgrunn. Dette medlem mener det er behov for forsterket arbeid for rombefolkningen og særlig for barna, og ber regjeringen utrede dette og legge fram forslag for Stortinget om nødvendige tiltak. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det foreslås en økt bevilgning på postene på 2 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem følgende:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag for Stortinget om forsterket arbeid for rombefolkningen, med særlig vekt på barna.»

3.3.11.2 Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stort behov for etablering av et nytt Skogfinsk formidlingsbygg i tilknytning til Finnetunet på Svullrya. Norsk Skogfinsk Museum har søkt om midler til et forprosjekt for å sikre et slikt bygg.

Et nytt museumsanlegg vil, i tillegg til å være en oppfølging av en nasjonal minoritet, også ha betydning for turisme i Glåmdalsregionen. Det vil også ha betydning for utvikling av Finnskogen Natur- og kulturpark, som er den eneste grenseoverskridende parken i Norden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der vi styrker kap. 328 post 78 slik at det kan bevilges 1,2 mill. kroner til Norsk skogfinsk museum.

3.3.11.3 Post 72 Det mosaiske trossamfund

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen der bevilgningen til opplysningstiltak i regi av det mosaiske trossamfunn økes med 3,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor det bevilges 3,5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

3.3.12 Kap. 579 Valgutgifter

Forslag 2015: kr 62 700 000 Saldert budsjett 2014: kr 15 800 000.

Komiteen har merket seg at det er opprettet en ny post for tilskuddsordningen, som har eksistert i flere år. Formålet er å gi velgerne nødvendig informasjon om valg og å øke valgdeltakelsen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter dette. Flertallet viser til Prop. 1 S (2014–2015) og har ingen ytterligere merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at under budsjetthøringen påpekte Blindeforbundet at elektronisk stemmegiving i praksis er den eneste måten blinde kan avgi hemmelig stemme på. Disse medlemmer viser til undersøkelsen gjort etter kommune- og fylkestingsvalget i 2011 der det viste seg at hver tredje blinde og svaksynte velger opplyste at de ikke hadde fått stemt hemmelig. Blindeforbundet påpeker at e-valg også gir synshemmede muligheter til å rette på valglistene, en mulighet de ikke har ved manuelle løsninger. Disse medlemmer er uenig med regjeringen i å skrinlegge prøveprosjekter med E-valg og mener dette handler om å legge til rette for å ivareta alles grunnleggende menneske- og borgerrettigheter.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, gjennom utvikling av og tilgjengelighet til e-valgløsninger, sikre at synshemmede og andre som trenger det, gis mulighet til å avgi stemme elektronisk for å sikre at alle kan delta i hemmelige valg.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at ved lokalvalget i 2011 gjennomførte 20 kommuner, samt Longyearbyen, et forsøk med stemmerett for 16-åringer. Sluttrapporten om forsøket viste at valgdeltakelsen lå på 58 pst. blant forsøkspersonene, og det er betydelig høyere enn for vanlige førstegangsvelgere mellom 18–21 år, som har en deltakelse på rundt 46 pst. Det er viktig at flere unge bruker stemmeretten.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til forsøksordningen med stemmerett fra 16 år ved lokalvalg. Å gi stemmerett er å gi tillit og ansvar. Disse medlemmer er ikke i tvil om at ungdom vil forvalte den tilliten godt og at vi som samfunn vil tjene på at mange flere får gitt sin stemme i valg. Det gir større engasjement, større eierskap til politikken, og dermed blir samfunnet vårt mer tillitsfullt og enda litt bedre.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Redd Barnas ungdomsorganisasjon PRESS påpeker at når forsøket nå videreføres er det viktig å sikre at en setter av midler til å kunne gjennomføre og gjøre forsøket godt kjent på relevante arenaer i sin kommune der ungdom befinner seg. Det vil være nødvendig å utarbeide materiale og skoleringstilbud om demokrati og valgdeltagelse til ungdom på 16–17 år.

Demokratiet utvides, flere inkluderes og makt blir mer rettferdig fordelt ved å utvide stemmeretten til å gjelde ungdom fra 16 år.

Dette medlem viser til at ungdom allerede i dag har flere rettigheter og plikter, selv om de ikke er myndige. Fra de er 15 år kan ungdom bl.a. straffes. Retten til å påvirke både i lokaldemokratiet og i landets styre bør derfor utvides til å gjelde også 16- og 17-åringer. Dette medlem vi komme tilbake til dette i eget forslag.

Dette medlem viser til at det i Oslo bystyre var et klart flertall 15. mai 2013 som ønsket å være med i et eventuelt nytt forsøk i 2016. Oslo er landets største kommune og det er derfor gode argumenter for at Oslo burde delta, med blant annet et stort antall ungdommer og mange av de unge med minoritetsbakgrunn.

Ett av kriteriene som skulle legges til grunn for forsøksordningen var at det skulle være store, mellomstore og mindre kommuner. 10 av kommunene skulle være blant de samme som ved forsøket i 2011, og 10 kommuner skulle være nye.

Dette medlem påpeker at ingen av de 10 nye kommunene som ble valgt kan karakteriseres som store kommuner. De nye kommunene er hver for seg vesentlig mindre enn alle Oslos bydeler. Den eneste store kommunen som er med fra forrige gang er Stavanger kommune, som på nytt blir med i prosjektet nå.

Dette medlem beklager at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke har anerkjent det potensialet som ligger i å innlemme Oslo kommune i dette forsøket. Oslo er Norges største kommune, med en svært variert befolkningssammensetning. Et forsøk også her ville ha gitt et enda bredere grunnlag for å vurdere konsekvensene av å senke stemmerettsalderen til 16 år. Det er også vanskelig å forstå at ikke departementet ser verdien av å la Norges største kommune delta i et slikt forsøk, når det etter en bred drøfting var et klart ønske om det.

3.3.13 Kap. 580 Bostøtte

Forslag 2015: kr 2 810 000 000 Saldert budsjett 2014: kr 3 000 000 000.

Komiteen viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sin egen bolig. Det bør være et mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig.

Komiteen viser til at det er mange som møter barrierer i boligmarkedet. Det er derfor en offentlig oppgave å føre en sosial boligpolitikk som spesielt hjelper de vanskeligstilte.

Komiteen viser til at bostøtten har som formål å motvirke at husstander med lav inntekt skal bruke uforholdsmessig mye av sine ressurser på å bo trygt og godt. Det er stor tverrpolitisk oppslutning om ordningen.

Komiteen støtter regjeringens forslag om å øke maksimalgrensen for bostøtte med 1 000 kroner for å øke støtten til mottakere med de høyeste boutgiftene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er sterke tilhengere av en sosial boligpolitikk og viser til at bostøtten er et viktig verktøy i arbeidet mot fattigdom. Flertallet mener den viktigste strategien for å motarbeide fattigdom er arbeid til alle, men det er også nødvendig med målrettede virkemidler som bidrar til at flest mulig skal kunne klare seg selv i egen bolig. Bostøtten støtter opp om disse strategiene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, peker på at bostøttemottakere i private boliger kan få dekket inntil 70 pst. av sine boutgifter, mens mottakere i kommunale boliger får dekket inntil 80 pst. av godkjente boutgifter. Dette flertallet mener dette er en forskjellsbehandling, som kan forhindre bostøttemottakere fra å flytte til private boliger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at vi for tiden har en svært lav rente, som i stor grad har sammenheng med forhold i det internasjonale kredittmarkedet, mer enn Norges egen økonomi. Samtidig er det ikke usannsynlig at det norske rentenivået kan stige i de kommende budsjettår. Dermed blir det enda viktigere å sørge for at bostøtten fortsatt rettes mot mottakere som har behov for offentlig støtte for å skaffe eller beholde en egnet bolig. Forslaget om en skjerpet behovsprøving av bostøtte mot formue vil bidra til en mer målrettet bruk av bostøtten for mottakere med økonomiske utfordringer.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter regjeringens forslag om at bostøtten til kommunale og private boliger skal harmoniseres i løpet av en toårsperiode. Dette flertallet mener det også er viktig å legge til rette for at leietakere kan skaffe seg en egnet bolig. Det er positivt at regjeringen har fokus på forenkling som skaper mer forutsigbarhet for den enkelte og raskere behandling av saker og søknader. Dette flertallet er i den forbindelse positiv til at Stortinget vedtok Innst. 270 L (2013–2014) om endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) som gjennom sine forenklinger vil legge til rette for økt boligbygging og mindre press på boligmarkedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen foreslår å øke inntektsgrensen for meldeplikt og etterkontroll med 45 000 kroner i perioden 1. januar 2015 til 1. juli 2016. Dette vil forhindre at mottakere av uføretrygd mister retten til bostøtte når de får økt skattbar inntekt som følge av uførereformen. Flertallet mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag til en permanent løsning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser også til regjeringens nye strategi for sosial boligpolitikk som blant annet adresserer disse områdene. Regjeringens forslag om økte bevilgninger til utleieboliger vil bidra til at flere kan få en egen bolig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det boligsosiale arbeidet ble betydelig styrket under regjeringen Stoltenberg II. Kravene til å kunne motta bostøtte ble forenklet, boutgiftstaket økt og flere grupper ble inkludert i ordningen.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen har redusert overslagsbevilgningen til bostøtten med 190 mill. kroner, og viser til høringsinnspill fra Leieboerforeningen hvor det fremgår at 10 000 bostøttemottakere er falt ut av ordningen på grunn av marginale økninger i inntekter eller trygd. Disse medlemmer mener det er nødvendig at inntektsgrensene justeres i takt med de generelle endringene i lønn og trygd, og beklager derfor at regjeringen ikke justerer dette i statsbudsjettet for 2015.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2015 hvor inntektsgrensene i bostøtten justeres i takt med de generelle endringene i lønn og trygd.»

Disse medlemmer kan ikke se at det er satt av midler til å følge opp den boligsosiale strategien regjeringen viser til. Prisene fortsetter å øke, og regjeringens forslag vil verken bidra til at det bygges nok boliger, eller at det bygges nok rimelige boliger for vanskeligstilte.

Disse medlemmer viser til at omleggingen av uføreordningen vil føre til økte bruttoinntekter uten at det gir økte nettoinntekter for mange bostøttemottakere på grunn av ny skattlegging. Konsekvensene vil først komme i 2016. Disse medlemmer forutsetter at regjeringens forslag til permanent løsning sikrer at mottakere av bostøtte opprettholder sine rettigheter til støtte på dagens nivå.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at bostøttemottakere som er uføre, opprettholder sine rettigheter til bostøtte på minst dagens nivå.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bostøtten fikk en helhetlig gjennomgang i 2009. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 11 (2008–2009) Ei styrkt bustøtte, hvor departementet drøfter spørsmålet knyttet til dekningsgrad:

«Målet om lik handsaming tilseier ein lik dekningsprosent for alle bustader utan omsyn til om dei er kommunale eller private. Å setje dekningsprosenten opp til 80 for alle ville blitt svært dyrt. Å redusere han til 70 for kommunale utleigebustader ville gitt store reduksjonar i bustøtta for leigarane. Kommunane ville òg ha tapt mykje på ei slik endring. Det kunne ha ført til at kommunane hadde blitt mindre motiverte til å skaffe fleire kommunale utleigebustader. Det er ikkje ønskjeleg.»

Disse medlemmer ser begrunnelsen for en lik dekningsprosent for alle boliger, men mener at regjeringens løsning om en dekningsgrad på 73,7 pst. for alle vil føre til uheldige konsekvenser for de som bor i kommunale boliger. Disse medlemmer frykter også at regjeringens forslag vil gi mindre motivasjon til å skaffe flere kommunale utleieboliger, og disse medlemmer mener dette ikke er en ønskelig utvikling. På bakgrunn av dette går disse medlemmer imot regjeringens forslag om å endre dekningsgraden for kommunale og private boliger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om å utjevne støttenivået til bostøttemottakere i private og offentlige boliger, men mener regjeringens forslag om at det skal skje gjennom en reduksjon i satsene for bosatte i offentlige boliger, ikke er veien å gå. En utjevning av støttenivået må skje gjennom en oppgradering av satsene for bostøtte i private boliger fra 70 pst. av boutgiftene til 80 pst., som i offentlige boliger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015 der Kristelig Folkeparti gikk imot å redusere bostøtten for personer i kommunale boliger og i stedet øke bostøtten for personer i private boliger med sikte på å oppnå likebehandling på sikt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er satt av 90 mill. kroner til å styrke bostøtteordningen. Dette medlem mener det ikke er forsvarlig å gjennomføre det nedtrekket i satsene på bostøtte som regjeringen foreslår. Dette vil øke antallet fattige i Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er langt færre som får bostøtte med regjeringens forslag, og at forslaget er en statlig innsparing på 190 mill. kroner. Dette medlem mener regjeringen har forsømt å legge fram nødvendige justeringer av bostøtten som følge av endringene i uføretrygden som gir økt inntekt for uføretrygdede. I tillegg har regjeringen unnlatt å justere for prisøkninger i leiemarkedet og årlige justeringer i trygdeytelser. Sammen med nye beregninger av verdien av egen bolig, vil dette medføre at svært mange mister bostøtten, og få som eier egen bolig vil kunne få bostøtte.

Dette medlem viser til at regjeringen selv sier i svar til Stortinget, jf. svar fra Finansdepartementet på spørsmål fra Sosialistisk Venstrepartis medlem i finanskomiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015, at:

«For anslagsvis 2 100 bostøttemottakere vil endringen innebære at bostøtten bortfaller, mens ytterligere 1 800 vil få noe redusert støtte. Til sammen reduseres bostøtteutbetalingene i 2015 med 30 mill. som følge av denne endringen.»

Og videre:

«Det er om lag 410 mottakere av bostøtte som eier sin egen bolig og som har netto formue og ligningsverdi som overstiger fribeløpet. Økning av påslagsprosenten med 65 pst. innebærer at om lag 160 av disse mottakerne faller ut av ordningen som følge av inntektsøkningen.»

Dette medlem mener konsekvensene av disse endringene ikke er fullt klarlagt. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det derfor foreslås å øke bevilgningen til bostøtte med 190 mill. kroner.

Dette medlem er enig i at det bør være likebehandling mellom bostøttemottakere i private og kommunale boliger, og at det bør harmoniseres til 80 pst. for begge grupper.

3.3.14 Kap. 581 Bolig og miljøtiltak

Forslag 2015: kr 1 371 100 000 Saldert budsjett 2014: kr 1 219 900 000.

Komiteen viser til at bolig er et nødvendig gode alle trenger. Komiteen mener det er viktig at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig. Det er også viktig å skaffe flere egnede utleieboliger. Mange møter store barrierer når de skal skaffe seg bolig, både når det gjelder økonomi og tilgjengelighet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er en offentlig oppgave å føre en sosial boligpolitikk som kan dekke alles boligbehov.

Flertallet understreker viktigheten av at nye boliger og bygg er universelt utformet, fordi så lite av eldre bolig- og bygningsmasse er tilgjengelig og brukbar for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Flertallet viser til at mange eldre har behov for å kunne bo i egen bolig lenger, og vil kunne gjøre det dersom boligen er universelt utformet. Svekkelse av kravene vil stenge mennesker ute fra å kunne bo i de nye boligene og sette antidiskrimineringsarbeidet i revers.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forenklinger og endringer som svekker krav om universell utforming og tilgjengelighet er umoderne og ekskluderende. Dette flertallet understreker at kravene til universell utforming i teknisk forskrift må oppfylle slike krav og sikre at boligmassen totalt blir mer fysisk tilgjengelig og tilpasset alle, og bidra til å oppfylle vedtatte mål om nullutslippssamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt på høring forslag til endringer i tilgjengelighetsbestemmelser mv. i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Formålet er at det skal bli enklere å bygge boliger, særlig med tanke på de minste boligene. Dette kan bidra til at flere får mulighet for å kjøpe en egen bolig. Prinsippet om universell utforming ligger fast.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde krav til universell utforming og tilgjengelighet i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven på minst samme nivå som i dag.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig med en framtidsrettet boligpolitikk fordi de byggene vi bygger i dag, skal stå i generasjoner fremover. Disse medlemmer vil understreke behovet for flere universelt utformede boliger og bygg, og vil sterkt advare mot å svekke kravene til tilgjengelighet og universell utforming i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Dersom vi skal nå målsettingen om et nullutslippssamfunn, trenger vi et grønt skifte også i byggsektoren. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det blant annet er foreslått å øke bevilgningen til Enova med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag. Enovas økte midler skal blant annet øremerkes til teknologinøytral støtte til husholdningene til energiomlegging som støtter opp om målet om redusert energiforbruk.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er en viktig politisk oppgave å sikre at alle har et godt hjem. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner slik at flere boliger kan bygges. Dette vil legge til rette for oppføring av 2 941 flere boliger. Lånerammen må også økes for at kommunene skal kunne skaffe flere vanskeligstilte nødvendig bolig.

Dette medlem viser til eget forslag til økte bevilgninger til statlig Plusshus.

Bygging av flere utleieboliger er nødvendig fordi det er stor mangel på rimelige utleieboliger. Norge har svært få sosiale utleieboliger sammenlignet med andre land. Derfor foreslår dette medlem i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å øke tilskudd til utleieboliger med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag, noe som tilsvarer 400 flere utleieboliger, til sammen 1 600 tilskudd til utleieboliger i 2015.

I tillegg viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 setter av en pott til kommunene på 25 mill. kroner på kap. 581 post 78, og 100 mill. kroner til etablering i egen bolig.

Dette medlem viser til at flere kommuner har startet Housing First-boliger for vanskeligstilte. Dette er arbeid som må igangsettes i de fleste kommuner.

Dette medlem viser til at bostøtten er særlig viktig for folk med lave inntekter og er helt avgjørende for at mange i det hele tatt kan skaffe seg eller beholde et hjem. Sosialistisk Venstreparti øker derfor bostøtten med 190 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2015, og går mot endringene som regjeringen foreslår, og som vil føre til at mange færre vil ha rett til bostøtte.

Dette medlem viser til et stort behov for ENØK-tiltak i private boliger og hus. Dette er svært viktig både av hensyn til familienes økonomi og fordi energibruken må ned.

Dette medlem registrerer at regjeringens varslede skattefradragsordning for energitiltak i husholdningene i regjeringens forslag til statsbudsjett endres til en rettighetsbasert støtteordning. Dette medlem mener at det viktigste uansett hvilken ordning man velger å innføre, er at ordningen faktisk utløser investeringer. Da er første bud at ordningen blir en realitet. For det andre må terskelen for å bruke ordningen være lav og for det tredje må støtten være attraktiv for husholdningene. Støtteordningen for energitiltak i husholdningene må inkludere en bredde av tiltak i egen bolig som reduserer behov for tilført energi, inkludert tiltak på bygningskroppen som for eksempel etterisolering, utskifting av vinduer og reduksjon av luftlekkasjer. Tiltak som fjerner bruk av fossil energi fra oljefyring må også støttes. Dette medlem vil understreke at det er den store bredden av tiltak i husholdningene som gjør at vi til slutt får utløst gode klimaresultater. Det må videre presiseres at støtteordningen gjelder alle eieformer, også de som bor i kollektivt eide boformer. Boligselskapene (som foretak) må inkluderes, ettersom de fleste tiltak krever beslutninger tatt av fellesskapet eller av styrene som er valgt til å representere fellesskapet. Dette medlem viser til egne forslag om at solenergi fra solceller og solfangere inkluderes i husholdningsordningen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det settes av 500 mill. kroner til dette formålet.

3.3.14.1 Post 70 Boligutvikling i distriktene

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at posten «Boligutvikling i distriktene» er videreført med en bevilgning på 20 mill. kroner i Senterpartiets budsjettforslag. Forsøksordningen som er gjennomført i 12 kommuner, viser ifølge regjeringens omtale i budsjettet at disse kommunenes arbeid med boligutvikling har gitt flere boliger og et mer differensiert boligmarked. Tiltakene har gitt lokal optimisme og positive effekter for et boligmarked som i utgangspunktet har stått stille, både for innbyggerne, for kommunen og for næringslivet. Dette medlem mener det derfor er ønskelig å videreføre ordningen til andre kommuner.

3.3.14.2 Post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at fordelingen av tilsagn ikke er helt i tråd med intensjonen med budsjettforslaget, og foreslår at tilsagnsrammen på 54,3 mill. kroner fordeles med 36,1 mill. kroner til satsingen i Groruddalen, 8,6 mill. kroner til indre Oslo øst, 6,9 mill. kroner til Bergen og 2,7 mill. kroner til Trondheim.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett, og går imot kuttet til nye tilsagn og bevilger 5 mill. kroner til formålet utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under kap. 590 post 65, og Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det settes av 20 mill. kroner mer til områdesatsingene, herunder en reversering av regjeringens kutt i Groruddalssatsinga på 8 mill. kroner, hvorav 4 millioner av regjeringens kutt gjøres på denne posten. Dette medlem beklager videre ytterligere kutt i Groruddalssatsinga på nesten 2 mill. kroner foretatt av Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre.

3.3.14.3 Post 75 Tilskudd til etablering i egen bolig

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å gi flere muligheter til å etablere seg i egen bolig. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der ordningen med tilskudd til vanskeligstilte til etablering i egen bolig ble styrket med 25 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil prioritere å skaffe flere vanskeligstilte bolig. Det er kommunene som har ansvaret for dette, og det trengs både gjennomarbeidede planer på lokalt nivå, tomte – og reguleringspolitikk som sikrer at planene blir satt ut i livet og forsterket statlig bidrag for å kunne bygge og kjøpe nok boliger. Derfor foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å øke post 75 Tilskudd til etablering i egen bolig med 100 mill. kroner. Dette medlem viser til at det er stort behov for å sikre at de som har måttet bo på krisesenter kan flytte til en trygg bolig. Derfor foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å øke tilskuddet til dette formålet med ytterligere 25 mill. kroner på posten.

3.3.14.4 Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre mener at staten må stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Tilskuddsordningen som sikrer flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet bør derfor styrkes. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der tilskuddsordningen styrkes med 75 mill. kroner, noe som vil gi 300 flere utleieboliger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bygging av flere utleieboliger er nødvendig fordi det er stor mangel på rimelige utleieboliger. Norge har svært få sosiale utleieboliger sammenlignet med andre land. Derfor foreslår dette medlem i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å øke tilskudd til utleieboliger med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag, noe som tilsvarer 400 flere utleieboliger, til sammen 1 600 tilskudd til utleieboliger i 2015.

3.3.14.5 Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres

Komiteen vil påpeke viktigheten av å sikre bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Dette er meget viktig for å redusere klimautslipp, energi, materialer og gjennom krav og kompetanse sikre en innovativ byggebransje.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre der det foreslås 2 mill. kroner for å styrke arbeidet med bærekraftig bolig- og byggkvalitet.

Flertallet viser til at behovet for flere miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger, bygg og uteområder er økende og det er derfor behov for mer kompetanse og kunnskap på området. Flertallet er derfor glad for at ordningen med kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet styrkes i budsjettavtalen med Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget medfører en økning av tilsagnsrammen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Husbankens kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet skal være en pådriver for utvikling og bruk av nye løsninger og metoder i bolig- og byggsektoren. Disse medlemmer mener kompetansetilskuddet er svært viktig for å utvikle og spre kompetanse om nye løsninger både knyttet til universell utforming og miljøvennlige bygg, og mener det er lite fremtidsrettet av regjeringen å foreslå kutt i en ordning som skal bidra til å få ned klimagassutslipp fra byggsektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen med 2,2 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringens kutt i tilskuddet er umoderne og lite fremtidsrettet og viser til at det foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å reversere kuttet på 2,2 mill. kroner.

3.3.14.6 Post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at arbeidet til Leieboerforeningene er svært viktig. Uten disse brukerorganisasjonene vil mange leietakere ikke ha mulighet til å få praktisk og juridisk hjelp, og leietakeres interessearbeid vil forsvinne. Det vil være en utillatelig maktforskyvning til ensidig fordel for utleierne på bekostning av leietakerne, og som vil øke problemene for vanskeligstilte i boligmarkedet. Flertallet mener derfor det er nødvendig å sikre driftstilskudd både til Leieboerforeningene nasjonalt og til kommunale leieboerforeninger, og sikre at Leieboerforeningene ellers i landet også kan fungere.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at leietakerorganisasjonene gjør en viktig innsats for å ivareta interessene for utleiere og leietakere på utleiemarkedet. Dette flertallet mener det er nødvendig å sikre at dette arbeidet kan fortsette. Fortsatt drift kan sikres gjennom å gi driftsstøtte til leietakerorganisasjoner, og særlig viktig er det å støtte organisasjoner som jobber med å etablere et landsdekkende tilbud for leietakere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen ikke følger opp sin egen boligsosiale strategi med virkemidler som kan gi flere trygge hjem. Dette betyr at den boligsosiale strategien regjeringen la fram ikke vil få særlig betydning fordi det er for lite låne- og tilskuddsmidler til å følge den opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen på kap 581 post 78 med 3,3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å styrke kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det er lagt inn 3,3 mill. kroner mer i tilskudd til boligsosialt arbeid enn det som følger av regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der bevilgningen økes med 3,3 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det også foreslås å øke bevilgningen på posten med ytterligere 25 mill. kroner for å muliggjøre boligtiltak i samarbeid med kommunene. Dette kan blant annet gjøre at flere kommuner kan starte opp Housing First-arbeid, eller annet forsterket arbeid for å sikre nok boliger til vanskeligstilte. Tilskuddet forvaltes av Husbanken.

3.3.14.7 Post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har kuttet på tilskudd til tilpassing av egen bolig. Disse medlemmer finner ingen begrunnelse for kuttet og viser til at behovet for slike tilskudd et stort fordi flertallet av boliger i Norge ikke er tilgjengelige eller universelt utformet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015 der det ble foreslått å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

3.3.15 Kap. 585 Husleietvistutvalget

Forslag 2015: kr 23 300 000 Saldert budsjett 2014: kr 23 300 000.

Komiteen viser til at Husleieutvalget (HTU) nå har Oslo, Akershus, Hordaland og Sør- og Nord-Trøndelag som arbeidsområde. I de andre fylkene går tilsvarende saker for forliksrådet. Komiteen registrerer at HTU i 2013 hadde 11 pst. flere saker enn i 2012, og at det var en økning ved alle kontorene.

Komiteen viser til merknad i Innst. 16 S (2013–2014) hvor komiteen ber regjeringen om å vurdere en utvidelse av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at komiteen i Innst. 16 (2013–2014) også ber om at en utvidelse må vurderes i lys av den da varslede samfunnsøkonomiske analysen.

Disse medlemmer viser til at den samfunnsøkonomiske analysen nå er gjennomført av Vista Analyse, og analysen viser at partenes rettssikkerhet er bedre ivaretatt i HTU enn i forliksrådet, og at HTU har langt høyere forliksprosent. Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen har gjort en vurdering av utvidelse av ordningen i forslaget til statsbudsjett. Disse medlemmer ber derfor regjeringen om å vurdere en utvidelse av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vurderer ordningen med Husleietvistutvalget i sammenheng med EU-direktiv 2013/11/EU, som omhandler klageordninger på forbrukerområdet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å starte etableringen av flere husleietvistutvalg, og foreslår derfor å etablere slike utvalg i Stavanger og Tromsø. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det derfor foreslås å øke bevilgningen på kap. 585 med 7 mill. kroner.

3.3.16 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Forslag 2015: kr 149 100 000 Saldert budsjett 2014: kr 127 200 000.

3.3.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er rådgivende organ for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og sentral myndighet på det byggtekniske området. Komiteen viser til at byggenæringen står overfor store utfordringer i årene som kommer, særlig knyttet til forenkling av regelverk, digitalisering av byggesaksprosesser, bruk av nye digitale verktøy og energieffektivisering av bygg. Komiteen vil også peke på at DiBK har en viktig rolle når det gjelder tilsynet med sentralt godkjente foretak. Økt tilsyn skal bidra til å motvirke byggefeil og til økt seriøsitet i byggenæringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen har et uttalt mål om å legge til rette for god aktivitet i DiBK, og slutter seg til dette.

Flertallet viser derfor til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 11,5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014) og støtter dette.

3.3.16.2 Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

Komiteen vil understreke viktigheten av kunnskapsutvikling og informasjonsformidling om bygningspolitiske temaer.

3.3.16.3 Post 70 Tilskudd til Lavenergiprogrammet

Komiteen viser til at Lavenergiprogrammet er et tiårig samarbeidsprogram mellom staten og byggenæringen og at programmet er viktig for å heve kunnskapsnivået om energieffektive bygg i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Programmet bidrar til å nå det vedtatte målet om flere energieffektive boliger og bygg. Komiteen viser til at undersøkelser programmet har gjennomført viser at kunnskapen om energieffektive bygg i byggenæringen øker, og komiteen er derfor tilfreds med at regjeringen viderefører satsingen på Lavenergiprogrammet.

3.3.17 Kap. 590 Planlegging og byutvikling

Forslag 2015: kr 53 150 000 Saldert budsjett 2014: kr 116 325 000.

3.3.17.1 Post 61 Bærekraftig byutvikling, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at programmet Framtidens byer har styrket byenes forutsetninger for å utvikle seg til attraktive og klimavennlige byer. Erfaringene og lærdommen fra programmet vil bli tatt med i regjeringens videre arbeid med å utvikle attraktive, levende og bærekraftige byer og bidra til at kunnskapen blir formidlet bredt ut. Flertallet viser til at Programmet Plansatsing mot store byer pågår i perioden 2013–2017. Programmet er rettet mot de største byområdene med den sterkeste befolkningsveksten, og skal medvirke til framtidsrettet byplanlegging, bedre bymiljø og tilrettelegging for økt boligbygging. I likhet med Framtidens byer inneholder dette programmet en tilskuddsordning til innovative pilot- og forbildeprosjekter i byene. Viktige prinsipper fra arbeidet i Framtidens byer for god og helhetlig byutvikling vil også legges til grunn i dette programmet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at verdens byer står for 70 pst. av de globale klimagassutslippene og derfor er sentrale i løsningen på klimakrisen. Dette flertallet mener det derfor er uforståelig at det i det femårige Utviklingsprogrammet for byregioner ikke er tatt med konkrete klima- og energimålsettinger. Dette flertallet mener det er stor betydning at programmet får slike målsettinger for å videreutvikle det viktige klima- og byutviklingsarbeidet som blant annet Framtidens byer startet opp. Dette flertallet mener det er viktig at kompetansen og erfaringen som ble bygget opp gjennom Framtidens byer blir videreført slik at kommunene kan styrkes i sine roller som planleggere, byggesaksbehandlere og bestillere.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre klima- og energimålsettinger i Utviklingsprogrammet for byregioner, og ber regjeringen sikre at kompetansen og erfaringene som er bygd opp gjennom Framtidens byer, videreføres.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i de respektive partiers alternative budsjett er avsatt henholdsvis 25 mill. kroner og 30 mill. kroner over energi- og miljøkomiteens budsjett til en oppfølging av programmet «Framtidens byer», som avsluttes i 2014. Målet for programmet var å redusere utslippene fra vegtransport, energibruk i bygg, forbrukermønster og avfall i de største byene for at det fysiske bymiljøet skal bli bedre med tanke på sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Programmet er vurdert som vellykket. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å videreføre sentrale element i programmet i støtte til en plansatsing for bedre miljø i store byer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at befolkningsvekst i byene krever bedre regional planlegging og bedre kollektivtransport på tvers av kommunegrenser, og det er derfor viktig at det legges til rette for samarbeidsprosjekter på området. Fremtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene – og gjøre byene bedre å bo i. Prosjektet har hjulpet bykommunene med å dele sine gode ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre – og til å samarbeide med næringsliv, region og stat. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett der det er satt av 10 mill. kroner til en videreføring av Fremtidens byer.

3.3.17.2 Post 65 Områdesatsing i byer, kan overføres

Komiteen viser til at staten i perioden 2007–2014 har bidratt med om lag 975 mill. kroner til områdesatsingen i Groruddalen. For 2015 foreslås det totalt å bevilge om lag 123 mill. kroner til satsingen over ulike budsjettkapitler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, understreker at områdesatsingene har vært svært viktig for å komme i gang med og gjennomføre nødvendige oppgraderinger av boområder med store sosiale og miljømessige utfordringer.

Flertallet viser til at det er svært gode resultater av disse satsingene og at slike oppgraderinger bare har positive ringvirkninger. Flertallet viser til evaluering av satsingen i Groruddalen som ikke bare viser store fysiske og visuelle forbedringer, men også viser at tiltakene har skapt entusiasme og fått fram lokale ledere.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er derfor svært forundret over at regjeringen kutter i Groruddalssatsingen med 8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det heller er grunn til å øke satsingen fordi det utløser positive ringvirkninger langt utover det staten legger inn av penger. Disse medlemmer ber derfor regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med forslag til opptrapping av innsatsen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet skriver at 2015 er «Groruddalssatsingens nest siste år», og at det er «naturlig at den statlige innsatsen trappes ned». Grunnbeløpet i satsingen har vært et spleiselag på 50 mill. kroner fra staten og 50 mill. kroner fra kommunen. I disse midlene begynner regjeringen nedtrappingen med å kutte 8 mill. kroner neste år. I tillegg har særlig staten bidratt med øremerkede midler til bestemte tiltak som gratis kjernetid i barnehagene og andre prosjekter med noe varierende utgifter fra år til år. Også gratis kjernetid varsler regjeringen at de vil avvikle samtidig med områdesatsingene i Groruddalen og Oslo Sør.

Disse medlemmer viser til at alle partier utenom Høyre under stortingsvalgkampen i 2013 stilte seg positive til å forlenge Groruddalssatsingen i ti år til når første avtaleperiode mellom kommune og stat går ut i 2016. Bakgrunnen for dette er at selv om mye positivt er gjort, er det mye som gjenstår i arbeidet for integrering, mindre forskjeller og gode bo- og oppvekst-miljøer i et område med 140 000 mennesker. Ett punkt det er særlig viktig å gjøre noe med for å bedre integreringen og språkkunnskapene blant barn er deltakelsen i Skolefritidsordningen (SFO) eller Aktivitetsskolen (AKS). Forsøk på Tøyen og Mortensrud i Oslo har vist at deltakelsen har økt fra en fjerdedel til over nitti prosent når det er innført gratis halvdag AKS.

Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innlede forhandlinger med Oslo kommune om planer for forlengelse av satsingene i Groruddalen og Oslo Sør i ti år til, slik at det legges opp til en forlengelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehagene som en del av områdesatsingene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor det fremgår forslag om at bevilgningen til Groruddalssatsingen økes med 5 mill. kroner for å oppheve regjeringens kuttforslag. Og at det bevilges 30 mill. kroner til forsøk med gratis halvdags SFO eller AKS på skoler i områder der det er gratis kjernetid i barnehagene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i områder med store levekårsutfordringer er viktig at også staten bidrar til utvikling gjennom bedring av de fysiske omgivelsene og stimulering til lokalt engasjement og deltakelse. Statens bidrag i Groruddalssatsingen i Oslo har vært avgjørende. Dette medlem mener det er naturlig at den statlige innsatsen etter hvert trappes ned, men mener at det er for tidlig å trekke seg ut nå. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det er lagt inn 8 mill. kroner til reversering av foreslått kutt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der det foreslås å bevilge 12 mill. kroner ekstra til områdesatsingene, og i tillegg reversere kuttet til regjeringen på 8 mill. kroner i Groruddalssatsingen.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med forslag til opptrapping av områdesatsingene, herunder Groruddalssatsingen og Oslo Sør.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at å gå i barnehage er avgjørende viktig for å lære norsk før en begynner på skolen. Tidlig språkopplæring i barnehage er bra for integrering både for barna og foreldrene, og det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Undersøkelser viser at barn med minoritetsbakgrunn profitterer stort på å gå i barnehage og at sammenlignet med barn med majoritetsbakgrunn går færre minoritetsbarn i barnehage og SFO. Sluttrapporten fra SSB og Fafo om gratis kjernetid (publisert 18. november 2014) viser at tilbudet om gratis kjernetid har effekt på skoleresultatene til barn med innvandrerbakgrunn. Effekten er sterkere for jenter enn for gutter, samt sterkere for barn av mødre som ikke er i jobb.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2015 prioriterer 40 mill. kroner ekstra til å utvide prosjektet med gratis halvdagsplass i barnehage og 20 mill. kroner ekstra til utvidelse av gratis deltidsplass i SFO.

3.3.18 Kap. 2412 Husbanken (unntatt 90-poster)

Forslag 2015 (unntatt 90-poster): kr 422 000 000 Saldert budsjett 2014 (unntatt 90-poster): kr 412 600 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til omtale vedrørende reduksjon av kap. 2412 post 1 under kap. 560 post 50.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er et sentralt politisk ansvar å legge til rette for at det bygges nok boliger, og disse medlemmer mener det er nødvendig med politisk styring og virkemidler. Markedet klarer ikke alene å sikre at det bygges nok boliger eller en variert boligmasse.

Disse medlemmer mener Husbanken er det viktigste verktøyet i den statlige boligpolitikken, og viser til at Husbankens låneramme under regjeringene Stoltenberg ble økt fra 13,5 mrd. kroner i 2005 til 25 mrd. kroner i 2013. Styrkingen av Husbanken bidro til økt boligbygging, økt boligetablering for varig vanskeligstilte og til flere energieffektive og universelt utformede boliger og bygg. Disse medlemmer mener det er alvorlig at regjeringen svekker Husbanken, og viser til de respektive partiers alternative budsjett hvor Husbankens lånerammer er styrket med 5 mrd. kroner utover regjeringen sitt forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge Husbankens utlån nøye og komme tilbake til Stortinget med forslag til økte utlånsrammer i revidert nasjonalbudsjett 2015 dersom dette er nødvendig for å dekke etterspørselen etter lån.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Husbankens låneramme er tilstrekkelig til å dekke prioriterte formål. Disse medlemmer mener det er viktig at Husbanken er målrettet mot sosiale formål, og at ordningen ikke skal fortrenge det ordinære lånemarkedet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015 der det ble foreslått å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker Husbankens sentrale rolle i gjennomføring av boligpolitikken. Det er grunn til å være bekymret for at boligbyggingen ikke står i forhold til etterspørselen etter boliger som følge av sterk befolkningsvekst. Unge nyetablerere og familier med lave inntekter har i dag vanskelig for å skaffe seg hensiktsmessig bolig. Dette medlem er bekymret over regjeringens manglende vilje til å sikre at Husbanken kan fylle sin rolle som statens boligpolitiske aktør gjennom å ikke tilføre tilstrekkelige utlånsmidler og gjennom å redusere lånetilgangen til unge, bl.a. gjennom startlånsordningen. Det vises til Senterpartiets alternative budsjett hvor Husbankens utlånsrammer foreslås økt med 5 mrd. kroner, slik at utlånsrammene kommer tilbake på 2013-nivå.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Husbanken har en sentral rolle i boligpolitikken. Husbanken skal bidra til at flere vanskeligstilte får et godt sted å bo, og til at det blir flere boliger og bygg som møter fremtidens utfordringer med økende krav til miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger.

Lånerammen styrer Husbankens prioriteringer, og en økning av rammen gir rom for å hjelpe flere vanskeligstilte i boligmarkedet. I dagens boligmarked er det mange som trenger hjelp til å skaffe egnet bolig, og utfordringene i boligmarkedet må også gjenspeiles i Husbankens låneramme. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett for 2015, hvor det settes av 5 mrd. kroner til å utvide Husbankens låneramme med i forhold til regjeringens forslag.

Kapittel under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

3.3.19 Kap. 820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Forslag 2015: kr 193 093 000 Saldert budsjett 2014: kr 191 246 000.

Komiteen viser til at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er statens utøvende organ for statens integreringspolitikk og er en premissleverandør for utvikling av politikk på feltet. Direktoratet ble etablert av regjeringen Stoltenberg II i 2006. Komiteen understreker at IMDi blant annet skal medvirke til at kommunen bosetter flyktninger i tråd med avtalen mellom staten og KS. IMDi skal også være et kompetansesenter for kommunene og andre samarbeidspartnere som arbeider for integrering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at fra og med 2015 blir oppgaven med å følge opp plikten Norge har etter Nordisk språkkonvensjon, flytta fra Finnmark fylkesbibliotek til IMDi.

Flertallet viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på flyktning- og asylområdet. Budsjettavtalen medførte at Norge forplikter seg til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i 2015. Flertallet viser til budsjettavtalen, og påpeker at posten styrkes med 4,1 mill. kroner, som følge av økt behov for saksbehandling og kulturorienteringsprogram.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge i henhold til den nordiske språkkonvensjonen har forpliktet seg til å legge til rette for at nordiske borgere skal kunne bruke sitt eget språk ved kontakt med offentlige organer. Finnmark fylkesbibliotek har drevet informasjonsarbeid om konvensjonen og kvalitetssikret tolker og oversettere som er brukt i tjenesten. Disse medlemmer viser til opplysninger om at regjeringen flytter denne tjenesten til IMDI. Disse medlemmer er kritisk til dette og mener det vil svekke arbeidet som Norge har forpliktet seg til. Disse medlemmer går imot denne endringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett med 37,2 mill. kroner.

3.3.20 Kap. 821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Forslag 2015: kr 7 611 902 000 Saldert budsjett 2014: kr 6 700 673 000.

Komiteen vil understreke viktigheten av at personer som får opphold i Norge raskt blir bosatt i en kommune og kan bli integrert i det norske samfunnet. Selv om flere personer har blitt bosatt første halvår 2014 enn i samme tidsrom i fjor, er det fortsatt altfor mange som venter på bosetting. Det er fortsatt også altfor mange, også barnefamilier, som ikke blir bosatt innen de målfrister som er satt. Det er for eksempel 70 pst. av enslige mindreårige under 18 år som blir bosatt i løpet av tre måneder.

Komiteen vil peke på at opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt ulike kvalifiseringstiltak, er avgjørende for at integrering skal skje på en god måte og for at personer skal komme i arbeid og/eller utdanning. Arbeid er svært viktig for at innvandrerne skal bli selvhjulpne og klare seg selv økonomisk. Komiteen mener også det er viktig at samfunnet og arbeidsgivere gjør seg nytte av de kvalifikasjoner innvandrere allerede besitter. Mange av de som kommer til Norge har god utdannelse fra sitt hjemland.

Komiteen mener barnehagene kan bidra til at innvandrerbarna lærer norsk og får norske venner, noe som igjen gjør det lettere for barna å bli integrert. Det er derfor positivt med tilbud om gratis kjernetid i barnehager slik at flere barn kan være i barnehage.

Komiteen vil trekke fram den innsats som gjøres av mange frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet.

Komiteen er positiv til at det foreslås en økning i integreringstilskuddet og i tilskuddet til utleieboliger og forventer at dette kan bidra til raskere bosetting.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, peker på at rask bosetting etter at oppholds- og arbeidstillatelse er innvilget, er av stor betydning for den enkeltes tilpasning til og deltakelse i det norske samfunn. Flertallet viser til at kommunene bosetter færre flyktninger enn det IMDi anmoder om og færre enn antallet i avtalen mellom staten og KS. Flertallet viser til at det de siste årene har vært en markant økning av personer som venter på bosetting, fra 732 personer ved utgangen av 2006 til 5 443 personer ved utgangen av 2013.

Flertallet peker på at det fortsatt er for mange som venter på å få en kommune å etablere seg i. Flertallet merker seg imidlertid at det i 2014 bosettes flere enn på mange år.

Flertallet er positive til at regjeringen foreslår økt integreringstilskudd og investeringstilskudd til kommunale utleieboliger, og mener dette vil stimulere til økt bosetting.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at organisasjonene bør gis støtte slik at deres innsats kan økes ytterligere på dette området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at bare 49 pst. av dem som ble bosatt første halvår i 2014, ble bosatt innen målet om bosetting innen seks måneder. For enslige mindreårige er målet at de skal bosettes innen tre måneder. Per 30. juni 2014 hadde kommunene bosatt 216 enslige, mindreårige under 18 år fra mottak og omsorgssenter. Av disse ble 70 pst. bosatt innen målet på tre måneder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dette er et resultat av den tidligere rød-grønne regjeringens forslag om å øke integreringstilskuddet med 250 mill. kroner i 2014, i tillegg til økning i tilskuddet til utleieboliger for vanskeligstilte, har hatt positiv effekt for å få bosatt flere.

Disse medlemmer mener at det å bo trygt og godt er grunnleggende for et menneske. Mange flyktninger trenger hjelp til å finne en bolig og etablere seg i en kommune. En rask etablering i en kommune er viktig for å lykkes med integreringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er uheldig at ikke bosettingsmålene oppfylles, men ser at kommunene enda ikke har bygd opp tilstrekkelig kapasitet til å bosette de som har fått vedtak om opphold raskt nok.

Disse medlemmer er tilfreds med at antallet som venter på bosetting er noe redusert i 2014, til 5 148 per 30. september 2014.

Disse medlemmer ser at det er mange og sammensatte årsaker til at flere kommuner har utfordringer knyttet til bosetting. Mangel på bolig, og i enkelte tilfeller omfattende og uforutsett familiegjenforening kan være mulige årsaker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til IMDis månedsrapport for oktober 2014 som viser at det er bosatt 6 173 personer per 30. oktober samtidig som det er registrert 5 295 bosettingsklare hvorav 3 010 er lengeventende. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett og forslaget om å midlertidig øke integreringstilskuddet med 100 000 kroner per lengeventende bosatte flyktning, for å redusere antallet lengeventende på mottak.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti mener også det bør åpnes opp for at flyktningene selv kan finne seg et sted å bo som de kan ha råd til med den støtten de får i introduksjonsprogrammet. Gjennom selvbosetting kan flyktninger i større grad selv ta ansvar for å påvirke livssituasjonen, bostedet og fremtiden. I stedet for å bli behandlet som passive klienter, får en mulighet til å ta tilbake kontrollen over eget liv.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at per 30. juni 2013 hadde kommunene bosatt 203 enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger fra mottak og omsorgssenter. Av disse ble 70 pst. bosatt innen målet på tre måneder. Dette medlem mener det er bekymringsfullt at bosettingen av enslige mindreårige går i feil retning og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke refusjonen som kommunene får for barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere fra 80 pst. til 90 pst. for å sørge for bedre oppfølging og raskere bosetting over familie- og kulturkomiteens budsjett.

Dette medlem mener at det å bli boende i årevis på asylmottak kan skade både helsa og evnen til å klare seg sjøl. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti fremme forslag om en ny og mer forpliktende bosettingsordning. Første steg er enighet med kommunene om kostnadene, neste steg er at kommunene må forplikte seg til å ta i mot nødvendig antall. De må kunne avtale seg imellom om fordeling.

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås å øke refusjonen som kommunene får for barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere fra 80 pst. til 90 pst. Dette er viktig for å sikre god oppfølging og rask bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den informasjonen som har kommet fram det siste året om radikalisering i innvandrermiljøer som bl.a. har ført til at enkelte personer fra innvandrermiljøer har sluttet seg til ekstreme islamistiske miljøer og reist til Syria for å kjempe for ISIL. Flertallet mener det må settes i verk tiltak som kan forebygge at slikt skjer og vil be regjeringen vurdere tiltak og bevilgningsbehov i så måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den første handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lagt frem i 2010 av regjeringen Stoltenberg II. Den er nå fulgt opp med en ny handlingsplan i tråd med det som var meldt i Prop. 1 S (2013–2014). Det er viktig å ha et helhetlig og bredt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og disse medlemmer stiller seg bak behovet for tiltakene i planen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere kommuner har påpekt at de trenger hjelp til å bygge opp kompetanse på å forebygge radikalisering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er det derfor foreslått 5 mill. kroner til Exit-tiltak for å forebygge og hjelpe personer ut av ekstreme miljøer.

3.3.20.1 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Komiteen viser til at integreringstilskuddet skal bidra til rask bosetting. Tilskuddet skal gi kommunene en rimelig dekning for de merutgiftene de får ved bosetting og integrering av flyktninger, også om det er eldre flyktninger og funksjonshemmede.

Komiteen vil understreke at et tilstrekkelig stort integreringstilskudd er avgjørende for at kommuner skal påta seg ansvar for flyktninger og innvandrere. Det er også avgjørende for at disse skal få gode tilbud og oppfølging slik at de blir integrert i det norske samfunnet så raskt som mulig. Komiteen ser det som positivt at integreringstilskuddet økes i budsjettet for 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på flyktning- og asylområdet. Budsjettavtalen medførte at Norge forpliktet seg til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i 2015. Flertallet viser til at kvoten for overføringsflyktninger nå vil være på 2120 i 2015. Flertallet viser til at flyktningsituasjonen i verden er svært alvorlig. Krigssituasjonen i flere land bl.a. i Syria og Irak og enkelte land i Afrika gjør at flere millioner mennesker nå lever i flyktningleirer som flyktninger i naboland, eget land eller andre steder i verden. Flertallet mener det er nødvendig at Norge bidrar både med hjelp der flyktningene oppholder seg og ved å kanalisere flere som flyktninger til Norge gjennom FNs kvotesystem.

Flertallet er positive til at regjeringen styrker integreringstilskuddet og mener dette er et steg i riktig retning for å sørge for at kommunene blir kompensert tilstrekkelig for kostnadene knyttet til å bosette flyktninger i sin kommune.

Flertallet viser til at det er store utfordringer knyttet til bosetting av mennesker som har fått lovlig opphold i Norge. Flertallet viser til at gapet mellom antallet som har fått innvilget opphold og de som har blitt bosatt, har økt de siste årene. Flertallet viser til at IMDi for 2014 anslår at kommunene vil bosette rundt 8 000 flyktninger, mens det er behov for å bosette rundt 11 500 flyktninger. Flertallet viser til at regjeringen ønsker å styrke bosettingsarbeidet, og at det derfor er positivt at integreringstilskuddet økes også i 2015.

Flertallet mener at en økning i integreringstilskuddet er det mest målrettede tiltaket for å øke kapasiteten i disse tjenestene.

Flertallet mener det er positivt at regjeringen har god og tett dialog med kommunene, samt at regjeringen også har invitert de små kommunene til å bidra i bosettingsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at regjeringen foreslår å videreføre kvoten for overføringsflyktninger på 1 620 fra 2014. Disse medlemmer viser til at flyktningsituasjonen i verden er svært alvorlig. Krigssituasjonen i flere land bl.a. i Syria og Irak og enkelte land i Afrika gjør at flere millioner mennesker nå lever i flyktningleirer som flyktninger i naboland, eget land eller andre steder i verden. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig at Norge bidrar både med hjelp der flyktningene oppholder seg og ved å ta imot flere flyktninger til Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at behovet for bosetting av flyktninger i år er rundt 11 000 og at prognosene fra IMDi (pr. september 2014) viser at det bare bosettes 7 800 flyktninger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen selv anslår det neste år også vil være behov for å bosette 11 000 flyktninger.

Disse medlemmer er kritisk til at regjeringen ikke foreslår flere virkemidler for å øke bosettingen av flyktninger, utover en økning i integreringstilskuddet på 50 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det i henhold til IMDis månedsrapport for oktober sitter 3 010 lengeværende i asylmottak og venter på å bli tildelt en bostedsadresse i en kommune hvor de kan starte sine nye liv. Disse medlemmer registrerer at flere kommuner bosetter flyktinger enn tidligere, men at mange også sier nei. Det er av flere grunner viktig å kompensere kommunene for utgifter til mottak av flyktninger. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett og forslaget om å midlertidig øke integreringstilskuddet med 100 000 kroner per lengeventende bosatte flyktning slik at færre blir boende på mottak over lang tid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet støtter forslag om økt mottak av kvoteflyktninger og har lagt inn bevilgninger til dette slik at samlet økning av integreringstilskuddet blir på 287,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er avsatt 200 mill. kroner til økt integreringstilskudd. Nivået på integreringstilskuddet må være tilpasset kommunenes reelle kostander. Dette medlem konstaterer at tilskuddet, sjøl med de økninger som ble foretatt i 2014 og som er foreslått i 2015, ikke dekker gapet mellom kostnad og tilskudd.

Det er derfor nødvendig med et økt bidrag fra statens side. Dette er det viktigste bidraget til å styrke kommunenes evne til å ta imot flyktninger som venter på bosetting.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at verden står overfor den største flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig. Millioner av mennesker på flukt er avhengig av vår støtte og solidaritet. En ekstraordinær situasjon krever ekstraordinære tiltak. Dette medlem mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 med 787,3 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at det foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å bevilge 1 mrd. kroner øremerket til humanitære kriser.

3.3.20.2 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på flyktning- og asylområdet. Budsjettavtalen medførte at Norge forpliktet seg til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i 2015. Dette vil medføre et økt behov for et tilbud til enslige, mindreårige flyktninger. Flertallet viser til budsjettavtalen, og påpeker at posten foreslås økt med 600 000 kroner i statsbudsjettet for 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen flytter tilskuddsforvaltningen fra fylkeskommunene til enkeltkommuner som så får ansvar for å fordele støtten. Disse medlemmer stiller spørsmål ved om dette er en godt gjennomtenkt endring. Disse medlemmer mener en slik omlegging vil kunne bety at flere støtteverdige prosjekter nå kan få endrede rammevilkår og viktig integreringsarbeid kan gå tapt.

I Finnmark vil det etter regjeringens omlegging ikke være noen kommuner som får støtte til slike tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det legges opp til å øke antallet kvoteflyktninger med 500 utover regjeringens forslag og at posten derfor styrkes med 0,6 mill. kroner som følge av økt tilbud til enslige mindreårige flyktninger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til partiets generelle merknader under programområde 6, samt partiets alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 med 5,8 mill. kroner.

I tillegg viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås 150 mill. kroner for å øke refusjonen som kommunene får for barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere fra 80 pst. til 90 pst over familie- og kulturkomiteens budsjett.

3.3.20.3 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Komiteen har merket seg at formålet med bevilgningen er å styrke integreringsarbeidet i kommunene. I 2015 skal bevilgningene primært brukes til forsøk med gratis kjernetid i barnehager og gratis deltidsplass i skolefritidsordningen, tiltak i indre Oslo øst, Jobbsjansen, utviklingsmidler i kommunene, regionale etableringssentre for innvandrere og tiltak mot tvangsekteskap.

Komiteen mener det er viktig å satse videre på tiltak som det har vist seg at virker. Samtidig må det være rom for å gi tilskudd til nye interessante tiltak som etableres.

Komiteen vil understreke betydningen av at det i 2015 etableres en permanent nasjonal ordning med etablererveiledning for innvandrere. Komiteen viser i denne saken til tidligere anbefalinger og innstillinger fra komiteen når det gjelder Norsk senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV) i Drammen. Det ble etablert etter initiativ fra NHO i 2005. Komiteen viser til at vi i Norge drar for lite nytte av den sterke gründerkulturen som vi finner hos mange innvandrere. NSFV er spesialisert på å hjelpe denne gruppen og deres etterkommere i å etablere bedrift i egen regi, i samarbeid med andre, eller som en del av det etablerte næringsliv. Komiteen er positiv til at NSFV skal videreutvikle sin særskilte rolle som et nasjonalt kompetansesenter på denne sektoren, for hele landet, således at NSFV i samarbeid med IMDi og andre relevante organer skal tilrettelegge for en mer strømlinjeformet nasjonalt basert kompetanseutvikling for innvandrergründere. Som del av dette mener flertallet at NSFV bør motta en større andel av tilskuddsordningen på 6 mill. kroner som er foreslått for 2015 for etablerersentre for innvandrere. I 2014 mottok NSFV 2,25 mill. kroner av tilsvarende bevilgning. Komiteen forutsetter at NSFV viderefører sitt arbeid med høy nytte/kost-effekt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på innvandrings- og integreringsområdet. Flertallet påpeker viktigheten av å få på plass en god integrering på et tidligst mulig tidspunkt. Flertallet viser til at budsjettavtalen legger opp til en utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehage til lavinntektsfamilier med 51 mill. kroner. Ordningen kan iverksettes fra senest 1. august 2015. Flertallet mener dette er et godt tiltak, og mener det er positivt at det er inntekt, og ikke bakgrunn, som er kriteriet for tildeling av denne støtteordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til satsningen på integreringspolitikk over flere år under regjeringen Stoltenberg I og II. Forsøk med gratis kjernetid for 4–5-åringer i utvalgte byområder med lav barnehagedekning og språkutfordringer for barn med innvandrerbakgrunn, har vært én av flere suksesser. Forskningen viser at flere barn i disse områdene nå går i barnehage og at barn med innvandrerbakgrunn som har gått i barnehage har bedre forutsetning for å starte på skolen med god språkforståelse. Den viser også at gratis kjernetid gir bedre skoleresultater for barn med innvandrerbakgrunn. Disse medlemmer mener dette er god integreringspolitikk som det er viktig å bygge videre på. Disse medlemmer registrerer at regjeringen endrer innretningen og utvider tiltaket. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor tiltaket får 51 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse medlemmer viser ytterligere til sitt alternative budsjett med økte økonomiske rammer for kommunene og forslag om to barnehageopptak i året.

Disse medlemmer viser til at kombinasjonen av gratis kjernetid i barnehage med fornyelse og forbedring av boområder er viktige tiltak for å utjevne sosiale forskjeller. Disse medlemmer mener regjeringen bruker feil medisin når de kutter i satsingen og ikke viser vilje til å fortsette Groruddalssatsningen utover 2016. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett med forslag om videreføring av områdesatsingen samt utvidelse av tilbudet med gratis kjernetid i SFO/aktivitetsskolen med 30 mill. kroner over kap. 590 post 65.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det det settes av 25 mill. kroner til å utvide forsøk med gratis deltidsplass i Skolefritidsordningen/Aktivitetsskolen. Pågående forsøk omfatter to skoler i Oslo. Dette medlem mener imidlertid at forsøket bør utvides til å omfatte flere skoler i Oslo, samt noen skoler i Bergen og Drammen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det ble understreket i denne regjeringens første budsjettforslag for 2014 (tilleggsproposisjonen) at «Buskerud fylkeskommunes Nasjonalt senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV) skal ikke ha en særskilt rolle». Dette medlem er glad for at regjeringen nå innser at de tok feil og at NSFV nå skal videreutvikles som et nasjonalt kompetansesenter som må støttes opp under.

Dette medlem viser til at nøkkelen til vellykket integrering er å sikre alle mennesker i Norge arbeid, utdanning og deltakelse i samfunnet og velferd når helse og alder krevet sitt. Dette medlem understreker at målrettet innsats for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kommer ut i jobb er viktig både for økonomisk selvstendighet, integrering og likestilling. Dette medlem viser til at Jobbsjansen har vist seg å være vellykket for å bidra til at flere innvandrerkvinner som står langt fra arbeidslivet får jobb, og derfor foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett å øke Jobbsjansen med 45 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem vil også vise til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett om å utvide prosjektene med gratis halvdagsplass i barnehage og gratis deltidsplass i SFO i områder med store levekårsutfordringer.

Dette medlem viser til at å gå i barnehage er avgjørende viktig for å lære norsk før en begynner på skolen. Tidlig språkopplæring i barnehage er bra for integrering både for barna og foreldrene, og det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Undersøkelser viser at barn med minoritetsbakgrunn profitterer stort på å gå i barnehage og at sammenlignet med barn med majoritetsbakgrunn går færre minoritetsbarn i barnehage og SFO. Sluttrapporten fra SSB og Fafo om gratis kjernetid (publisert 18. november 2014) viser at tilbudet om gratis kjernetid har effekt på skoleresultatene til barn med innvandrerbakgrunn. Effekten er sterkere for jenter enn for gutter, samt sterkere for barn av mødre som ikke er i jobb.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor i sitt alternative budsjett prioriterer 40 mill. kroner ekstra til å utvide prosjektet med gratis halvdagsplass i barnehage og 20 mill. kroner ekstra til utvidelse av gratis deltidsplass i SFO.

3.3.20.4 Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet mange frivillige organisasjoner gjør på innvandringsfeltet som et supplement til kommunenes innsats. Organisasjonene kan nå fram på andre måter enn offentlige myndigheter og besitter ofte unik kompetanse og nettverk.

Komiteen har merket seg at det i 2015 vil bli gitt øremerkede midler til nasjonale ressursmiljøer. Det foreslås også at Caritas Norge blir et nytt nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som styrker denne posten med 1 mill. kroner for å styrke tilskuddet til Mira-senteret og tidskriftet Samora.

Flertallet viser til at Mira-senteret blant annet arbeider med å øke minoritetskvinners deltakelse i arbeidslivet, og foreslår å bevilge 500 000 kroner til dette formålet.

Flertallet viser til at stiftelsen og tidsskriftet Samora har vært et ressursmiljø på integreringsfeltet siden 1979, og har dannet grunnlag for etablering av blant annet Antirasistisk senter, Mira-senteret og Melafestivalen. Flertallet foreslår å bevilge 500 000 til dette formålet.

Flertallet styrker bevilgningen til HRS med 835 000 kroner under post 71, 2) Nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet med inndekning ved at post 71, 1) Frivillig verksemd i lokalsamfunn som medverkar til deltaking, dialog og samhandling, reduseres tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2015 hvor Mira-senteret og tidsskriftet Samora bevilges 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås å øke støtten til organisasjonene med 4 mill. kroner, herunder mer støtte til Mira-senteret og Samora. Dette medlem viser til at Stoppested Verden er Norges største flerkulturelle barnefestival. Stoppested Verden ble etablert i 2008 med Innlandet som arena, og med utstrakt lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Festivalen presenterer kulturuttrykk fra ulike deler av verden og vil overraske, gi nye impulser, stimulere til aktiv deltakelse og bidra til å spre kunnskap og forståelse for vårt flerkulturelle mangfold. Gjennom konserter, verksteder, aktiviteter, forestillinger og utstillinger fokuserer vi på å bygge broer på tvers av kulturer og skape møteplasser mellom mennesker fra ulike kulturer.

Prosjektet henvender seg mot en særlig viktig målgruppe- barn og unge. Nettopp hos den nye generasjonen må holdningsarbeid til for å skape tillitt, nysgjerrighet og åpenhet for nye kulturer og landsmenn. Kultur er en unik formidler av dette budskap, og en forebygger av fremmedfrykt og rasisme. Dette medlem vil trekke fram festivalens samarbeid med skoler, barnehager, voksenopplæringene, asylmottak og profesjonelle både nasjonale og internasjonale kulturarbeidere og kunstnere.

I tillegg foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å sette av 1 mill. kroner til Stoppested Verden. Det foreslås også å kutte støtten til Human Right Service.

Dette medlem påpeker nødvendigheten av å opprettholde aviser på minoritetsspråk. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti over kulturbudsjettet har foreslått å øke bevilgningen til minoritetsspråklige aviser med 1 mill. kroner.

3.3.21 Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Forslag 2015: kr 1 606 477 000 Saldert budsjett 2014: kr 1 700 431 000.

Komiteen viser til at målet med tilskuddsordningen er å sikre at kommunene tilbyr opplæring til voksne innvandrere med rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnsfag slik at de kan lære tilstrekkelig norsk for å fungere i yrkes- og samfunnslivet i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på innvandrings- og integreringsområdet. Budsjettavtalen medførte at Norge forplikter seg til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i 2015. Som en konsekvens av dette økes utgiftene til opplæring i norsk og samfunnskunnskap med 6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor det bevilges 6 mill. kroner utover regjeringens forslag til språkopplæring av kvoteflyktninger.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at integrering forutsetter både språkkunnskap og samfunnskunnskap. Flere må få tilbud om tilstrekkelig antall timer med opplæring, og det er behov for større fleksibilitet i tilbudet. Dette medlem mener at det er behov for en styrking av området for at flere skal få tilstrekkelige kunnskaper til å kunne delta fullt ut i samfunnet og i arbeidslivet. Tilbudet må utvides og forbedres. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det gis et løft på 50 mill. kroner til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor til at post 60 foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett med 53,8 mill. kroner.

Kapittel under Nærings- og fiskeridepartementet

3.3.22 Kap. 2426 Siva SF (unntatt 90-poster)

Forslag 2015 (unntatt 90-poster): kr 46 000 000 Saldert budsjett 2014 (unntatt 90-poster): kr 54 800 000.

Komiteen viser til at Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

3.3.22.1 Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor ordningen styrkes med 8 mill. kroner utover regjeringens forslag.