2.1 Innleiing

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 1 frå komiteens fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 7 i innstillinga. Dette forslaget summerer seg til kr 6 173 469 000. Nettobeløpet avviker frå forslaga i Prop. 1 S (2014–2015). Sjå tabell 1a.

Komiteen viser til at medlemene frå komiteen frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ikkje fremmar forslag innanfor den vedtekne ramma, da dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering av ramme 1 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 1a. Det blir vist til Innst. 2 S (2014–2015), jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) hvor dei alternative budsjettforslaga til Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti går fram.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 1.

2.2 Generelle merknader

2.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig å skape en enklere hverdag for folk flest gjennom forenkling av lover og regler og fjerning av unødvendige og særnorske forbud og påbud. Disse medlemmer mener samfunnet må bli mindre byråkratisk, og at enkeltmennesket bør ha større frihet til å styre eget liv uten innblanding fra politikere og byråkrater.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at fellesskapets ressurser skal brukes mest mulig effektivt for å sikre alle gode velferdstjenester. Offentlig sektor skal virke stabiliserende på arbeidsmarkedet, og det offentlige skal være en moderne arbeidsgiver. Disse medlemmer viser til at en velfungerende offentlig sektor bidrar til å øke konkurransekraften i norsk økonomi. Disse medlemmer støtter regjeringens arbeid med å forbedre offentlige tjenester og ta i bruk mulighetene for modernisering og bruk av IKT. Disse medlemmer mener regjeringens digitaliseringspakke vil fjerne dobbeltarbeid, frigjøre tid og gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige for innbyggere og næringsliv.

Disse medlemmer mener at fylkesmannens adgang til å overprøve folkevalgtes skjønn må reduseres, ved at muligheten til å overprøve kommunale vedtak begrenses til legalitetskontroll, ivaretakelse av viktige nasjonale hensyn og til klagebehandling. Teknologiske muligheter og bedret tilgang på informasjon gjør også at fylkesmennenes aktiviteter kan effektiviseres.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapest ressurser. Det er etter disse medlemmers syn potensial for en mer effektiv statsforvaltning, og disse medlemmer er derfor fornøyde med at regjeringen setter i gang en avbyråkratisering- og effektiviseringsreform der 0,6 pst. av virksomhetenes driftsutgifter blir frigjort, bl.a. for å styrke offentlige tjenester.

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2014-2015) der det er foreslått å innføre nøytral merverdiavgift i staten fra 1. januar 2015, for å unngå en konkurranseulempe for private aktører. Det er positivt at regjeringen har fokus på forenklinger og samtidig legger til rette for likere konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører.

Disse medlemmer viser til at regjeringen som et ledd i arbeidet med styrking av lokaldemokratiet, har varslet en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til sterke og bærekraftige kommuner. Regionalt nivå og deres oppgaver blir også en del av denne gjennomgangen. Disse medlemmer mener det er viktig med styrking av lokale folkevalgte organers mulighet til å fatte egne beslutninger, og imøteser derfor en gjennomgang både av oppgaver og redusert statlig detaljstyring av kommunesektoren. Disse medlemmer viser til at et slikt arbeid fordrer innsats på tvers av sektorer, og legger til grunn at alle departementer bidrar til å realisere målsettingen om økt lokalt selvstyre.

2.2.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer viser til at regjeringens såkalte avbyråkratiseringsreform, som økes til 0,6 pst i budsjettforliket innebærer et ostehøvelkutt på flere hundre poster. Disse medlemmer velger for enkelthets skyld å legge hele kuttet på kapittel 20 post 1. Følgelig vil ramme 1 statsforvaltningen bli redusert med 275,2 mill. kroner. Dette er å anse som en teknisk justering. Disse medlemmer foreslår at rammeområde 1 settes til 5 898 853 000 kroner, som er en reduksjon på 511 200 000 kroner sammenlignet med Gul bok.

Disse medlemmer er opptatt av at ressursene i offentlig sektor brukes på en effektiv og hensiktsmessig måte. Vår felles velstand og velferd er avhengig av at vi bruker ressursene så effektivt som mulig gitt de overordnede politiske prioriteringene.

Disse medlemmer mener at regjeringens forslag om flatt effektiviseringskutt på 0,6 pst. i alle statlige virksomheter vitner om manglende evne til å prioritere, og forutsetter at disse kuttene ikke tas på direkte tjenester til befolkningen. Befolkningens tilfredshet med det offentlige tjenestetilbudet er avgjørende for tilliten til og oppslutningen om fellesskapsløsninger og den norske velferdsmodellen. Disse medlemmer er opptatt av at demokratiutviklingen gis gode rammevilkår, og at regjeringen må legge til rette for at det norske demokratiet kan fortsette sin videreutvikling.

Disse medlemmer mener at effektiv og innovativ bruk av IKT på alle områder i forvaltningen er et viktig innsatsområde. Samtidig som IKT-utviklingen går framover, må de grunnleggende forvaltningsverdiene som demokrati og rettssikkerhet ligge fast.

Disse medlemmer mener derfor at Datatilsynet og Personvernnemda er viktige verktøy for å ivareta rettssikkerhet for den enkelte innbygger.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 454 (2013–2014) som omhandler strategi for lokalisering av statlige arbeidsplasser, og etterlyser regjeringens arbeid med dette.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om innføring av nøytral moms. Disse medlemmer støtter ikke forslaget og mener dette kun er et grep for ytterligere å privatisere statlige offentlige tjenester.

2.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener en effektiv og moderne offentlig forvaltning er viktig for å sikre befolkningen et godt og tilpasset tjenestetilbud. Fortsatt er det mye som kan gjøres for at det skal bli enklere for innbyggerne å finne fram i det offentlige byråkratiet og gjennom forenkling av skjemaer og regelverk.

Dette medlem vil samtidig understreke at det norske velferdssamfunnet har kvaliteter som det er viktig å ta vare på. Forandring må gjøres for å forbedre, fornye og forenkle, ikke for forandringens egen skyld.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2015 har foreslått å øke bevilgningene til partistøtte med 5 mill. kroner, noe som vil gi de politiske partiene en økonomisk utvikling om lag i samsvar med pris- og lønnsutviklingen.

Dette medlem viser også til at det i det alternative budsjettet for 2015 ble foreslått enkelte endringer på kap. 2445 Statsbygg. Det ble foreslått planleggingsmidler til nytt tinghus i Stavanger og midler til oppussing av naturhistorisk museum i Bergen. Det ble også foreslått å utsette igangsetting av utbyggingen av politiets utlendingsinternat på Trandum.

Dette medlem viser for øvrig til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

2.2.4 Generelle merknader frå Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at et effektivt byråkrati med høy tillit i befolkningen er en forutsetning for en velfungerende moderne stat. Et velfungerende byråkrati gir en effektiv stat både når det gjelder å løse velferdsoppgaver, opprettholde en rettsstat, bygge infrastruktur og kreve inn skatter. Samtidig kan byråkratisering og rettsliggjøring gå på bekostning av folkevalgt myndighet og demokratisk deltakelse, dersom samfunnet ikke utvikler den rette balanse mellom politikernes og byråkratiets myndighetsutøvelse. Dagens norske samfunn har generelt sett en offentlig forvaltning som på en god måte balanserer disse hensyn, men vi ser samtidig en utvikling hvor det flyttes myndighetsutøvelse over til styringsorgan som direktorater og offentlige foretak på bekostning av folkevalgt styring. Senterpartiet mener dette må reverseres.

Dette medlem viser til at regjeringen har lansert en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Reformen presenteres i statsbudsjettet, men materialiserer seg i 2015 først og fremst med et kutt på 0,5 pst. med proveny 1,4 mrd. kroner, i driftsbudsjettene i statlig forvaltning. Dette medlem mener kravet om mindre byråkrati og høyere effektivitet i forvaltningen, må komme til uttrykk gjennom tiltak som går inn i den enkelte virksomhet. Dersom regjeringens reform skal oppleves som en reell satsing, kan den ikke avgrenses til gjennomføring av ostehøvelkutt i budsjettene.

Dette medlem mener et av de viktigste tiltakene i en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform vil være å redusere omfanget av rapporteringskrav og kontroll- og tilsynstiltak gjennom direktoratene og fylkesmennene. Forenklingstiltak på disse områdene vil være det viktigste i arbeidet for å bygge ned uønsket byråkrati og å effektivisere statsforvaltningen.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 har lagt inn en reduksjon i driftsutgiftene under kap. 20 Statsministerens kontor på 2,3 mill. kroner og under kap. 21. Statsrådet på 4,1 mill. kroner, som kommer i tillegg til flertallets forslag til effektiviseringstiltak.

2.2.5 Generelle merknader frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2015 jf. Innst. 2 S (2014–2015). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innsats fra ansatte i offentlig sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil særlig peke på potensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats.

Dette medlem mener videre at det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver blir flere. Dette medlem ønsker å effektivisere offentlig sektor, og flytte flere statlige oppgaver ned til kommunene. Dette medlem mener derfor at det ikke er grunnlag for å styrke fylkesmannsembetene gjennom økte bevilgninger og foreslår i stedet en nominell videreføring av bevilgninger for 2014.

Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem mener at det er behov for kompetanseheving i arbeidet med å sikre miljøbevisste offentlige anskaffelser. Ulike offentlige organer trenger verktøy og veiledere for ivaretakelse av miljøhensyn og vurdering av livsløpskostnader i offentlige anskaffelser.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner. I rapporten «Kunnskap som virkemiddel i offentlige innkjøpsprosesser» fra 2013, konkluderes det med et årlig innsparingspotensial på mellom 30 og 45 mrd. kroner ved mer profesjonaliserte innkjøp. Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon, kompetanse og kultur i offentlig sektor.

Dette medlem mener at det offentlige har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet.

Dette medlem viser til den fremforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 21. november 2014. Venstres stortingsrepresentanter stemte subsidiært for den avtalen da ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett fikk flertall. Som følge av denne avtalen fremmer ikke Venstre alternative forslag til bevilgninger i denne innstillingen, men redegjør for våre primærposisjoner under de ulike kapitler og poster under.

2.2.6 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at staten er en meget stor arbeidsgiver. Det er derfor viktig at staten tar ansvar for å sikre likelønn, og å sikre hele stillinger til ansatte som ønsker det. Staten som arbeidsgiver har et stort ansvar for å ivareta og sikre at seniorene ansatt i staten og statlige virksomheter kan stå i jobb til pensjonsalderen, og at dette blir ivaretatt løpende og i prosessen med effektiviseringstiltakene foreslått i statsbudsjettet for 2015. På samme måte må statens ansvar for å rekruttere og beholde ansatte med funksjonsnedsettelser i staten og statlige virksomheter bli ivaretatt løpende og i prosessen med effektiviseringstiltakene foreslått i statsbudsjettet for 2015. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2014–2015), om dette.

Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der det er satt av 10 mill. kroner slik at statsforvaltningen kan åpne for 200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede.

Dette medlem frykter at så sjablonmessige effektiviseringskutt som regjeringen legger opp til ved å kutte 0,5 pst. i alle statlige virksomheter, kan ramme sårbare funksjoner i jakten på innsparing. Dette medlem forutsetter at regjeringen sikrer etterprøvbarhet hva gjelder de antatte effektiviseringsgevinstene og rapporterer på hva som er oppnådd, hvordan det påvirker helheten i forvaltningen, samfunnet generelt og enkeltpersoner spesielt.

Dette medlem påpeker at forslaget i regjeringens budsjettforslag om et ostehøvelkutt på 0,5 pst. og forliket om ytterligere krav til effektivisering med 0,1 pst., viser at dette kun er et innsparingstiltak for å få budsjettet i balanse. Dette medlem påpeker at det kan ha alvorlige konsekvenser for statlig drift, som for eksempel lengre saksbehandlingstid og økte køer. Dette medlem påpeker også at samarbeid på tvers av etater og nivåer er viktig for å oppnå det optimale resultat og at denne type sjablonmessig innsparing fører til at etater må konsentrere innsatsen om å redusere eget budsjett framfor å se på hva som gir best resultat totalt. Det er behov for mer og ikke mindre samarbeid på tvers. Mye god synergieffekt kan gå tapt ved denne type innsparing som regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti nå foreslår.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor. Dette medlem peker på at dette er et forslag som har som mål å øke bruken av konkurranseutsetting i offentlig sektor. Med dette forslaget blir lønns- og pensjonsordningene til de ansatte satt under ytterligere press, og det vil føre til at ressurser skyves over fra lønn til overskudd. Gjennom skatteplanlegging vil selskaper også kunne oppnå lavere beskatning, slik at den totale skatteinngangen vil reduseres. I tillegg kommer en rekke andre problemer som vanskeliggjør offentlig styring og planlegging av velferdstjenestene. Dette medlem viser til Innst. 2 S (2014–2015) hvor Sosialistisk Venstrepartis medlem går imot innføringen av nøytral merverdiavgift i offentlig sektor og støtter dette.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke legger opp til tilstrekkelige bevilgninger for å gjennomføre klimaforliket i statlig virksomhet. Det er en alvorlig forsømmelse.

Dette medlem viser til at staten og det offentlige som stor innkjøper, byggherre og eiendomsbesitter må bruke sin markedsmakt til å sikre innovasjon, klima- og miljøhensyn, universell utforming og tilgjengelighet gjennom sine innkjøp, og at dette krever både kompetanse og øremerkede midler for å bli realisert. Dette medlem påpeker nødvendigheten av å ta i bruk energisparende hus og bygningsmasse. Dette medlem påpeker viktigheten av å øke bygging av Plusshus, og at staten må ta langt større ansvar for at dette skjer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det settes av 15 mill. kroner til Statlig Plusshus og 10 mill. kroner til Difi for å sikre og sørge for kompetanse på miljøvennlige innkjøp i det offentlige. Dette medlem viser også til at klimaforliket forutsetter utfasing av fossil oppvarming i statlige bygg og viser til egne forslag om å øke bevilgningen til dette ellers i innstillingen.

Dette medlem viser til behovet for å sette i gang en tillitsreform, både på statlig og kommunalt nivå, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll.

Dette medlem understreker viktigheten av å forsterke styring og samordning på IKT-feltet ut over det regjeringen legger opp til. Kommunen gir i dag liten grad digitale tjenester til befolkningen. Dette må økes kraftig, samhandlingen mellom stat og kommune må forsterkes og dette må skje etter en helhetlig plan. Dette medlem viser til egne forslag om dette.

Dette medlem påpeker viktigheten av universell utforming av IKT-feltet.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti prioriterer blant annet 15 mill. kroner til oppstart av arkivbygget på Tynset, som skal inneholde fellesdepot for Arkivverket og Norsk Helsearkiv, noe regjeringen har trenert. Dette medlem mener det er nødvendig at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert og derfor settes det av 5 mill. kroner i oppstartsbevilgning i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015. Tiltaket, som kulturinstitusjon, kompetansesenter, formidlingsarena og reiselivsmål, vil være viktig for regional kultur- og næringsutvikling og fremstå som et fyrtårn for den sørsamiske kulturen.

Dette medlem viser til at Datatilsynet er avgjørende viktig for personvernet. Derfor er det betenkelig at regjeringen kutter i bevilgningene når personvernet er under så stort press. Dette medlem mener derfor at Datatilsynet må styrkes, og dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor Datatilsynet er styrket med 2 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015, samt mer detaljert omtale under de ulike kapitlene i innstillingen her.

2.2.7 Generelle merknader frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det i regjeringsplattforma står at lokal medverknad er viktig i forvaltninga av naturressursane, og at regjeringa vil ha forsøk med grunneigarstyrt forvaltning av verneområde. Fleirtalet viser også til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har oppretta «Prosjekt forenkling av utmarksforvaltningen» der målsettinga er at brukarane skal oppleve ei vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling og at kommunane skal tildelast større ansvar og myndigheit innanfor utmarksforvaltinga.

Fleirtalet meiner at dette er eit viktig reformarbeid, og ser fram til at det blir prøvd ut ulike modellar for forvaltninga av verneområde der både kommunane og grunneigarane blir langt sterkare involverte. Fleirtalet viser mellom anna til at fleire grunneigarlag (sameige) i Valdres har ønska å prøve ut ein modell for grunneigarstyrt forvaltning som dei har kalla Fullsenn-modellen.

Flertallet viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som øker effekten av avbyråkratiseringsreformen i staten fra 0,5 pst. til 0,6 pst. og støtter dette.

Tabell 1a. Samanlikning av regjeringas forslag på rammeområde 1, med budsjettforliket og dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Berre postar med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen kroner.

2.3 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til dei kapitla som ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop. 1 S (2014–2015) og dei generelle merknadane frå dei respektive partia.

Kapittel under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

2.3.1 Kap. 503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Forslag 2015: kr 166 200 000 Saldert budsjett 2014: kr 159 021 000.

Komiteen merker seg at staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene i Hovedtariffavtalen i staten 2014–2016 har videreført avtale om avsetning av midler til organisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak. Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) og slutter seg til forslaget.

2.3.2 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Forslag 2015: kr 712 200 000 Saldert budsjett 2014: kr 767 701 000.

2.3.2.1 Post 22 Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at digitaliseringen er nøkkelen til effektivisering og fornying av offentlig sektor. Disse medlemmer viser til utfordringer med dataløsninger i regjeringskontorene og at regjeringen Stoltenberg II lanserte et større prosjekt som skulle løse treghet, dårlig responstid og etablere et sikrere nett for samhandling mellom departementene. Disse medlemmer mener det er nødvendig at et nytt nett kommer på plass før et nytt regjeringskvartal skal stå ferdig. Disse medlemmer stiller spørsmål ved at prosjektet «Ny IKT-løsning for departementene og statsministerens kontor» er stanset av regjeringen.

2.3.3 Kap. 520 Tilskudd til de politiske partier

Forslag 2015: kr 423 350 000 Saldert budsjett 2014: kr 411 412 000.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) der regjeringen foreslår å bevilge 423,4 mill. kroner og støtter dette.

Komiteen viser til at den statlige partistøtten i Norge er høy i europeisk målestokk, og har hatt en betydelig vekst de siste 40 årene. Komiteen er opptatt av at rapportering fra og tilskudd til partiene sine organisasjoner på lokalplan og fylkesplan blir gjort på en så effektiv og lite byråkratisk måte som mulig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener de politiske partiene har en viktig rolle i det norske demokratiske og politiske system. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslo å øke bevilgningen til partistøtte med 5 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett har økt støtten til de politiske partiene med til sammen 15 mill. kroner fordelt slik i mill. kroner; 10 til sentrale organisasjonsledd, 1,2 til kommunale ledd, 2,6 til fylkesorganisasjonene, 0,8 til fylkesungdomsorganisasjonene og 0,4 til sentrale ungdomsorganisasjoner. Dette medlem mener det er viktig å sikre partiorganisasjonene og de politiske ungdomsorganisasjonene vilkår som gir rom for god aktivitet.

2.3.4 Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Forslag 2015: kr 1 672 300 000 Saldert budsjett 2014: kr 1 666 825 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er positive til at regjeringen utvider forsøket der fylkesmennene får samordningsansvar for alle statlige innsigelser. Med det grepet blir terskelen for å fremme innsigelser hevet og fylkesmannen kvalitetssikrer at det er nasjonale interesser som er begrunnelsen.

Flertallet merker seg at de ulike departementene har mange krav og forventninger til fylkesmannen når det gjelder tilsyn. Også innenfor dette feltet mener flertallet at det er muligheter for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor og ønsker at departementet sammen med fylkesmennene arbeider for å finne en god balanse mellom statlige krav til tilsyn og muligheter for fylkesmennene til å ta egne initiativ basert på lokale forhold og lokal kjennskap. Flertallet peker også på at oppfordringen til kommunesektoren om å drive mer egenkontroll fremfor statlig tilsyn vil være positivt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at fylkesmennene har fått en sentral rolle i arbeidet med kommunereformen og at det er tilført ekstra ressurser for at fylkesmennene skal ivareta denne rollen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener kommunal- og moderniseringsministerens brev til alle landets ordførere og til fylkesmennene om utredningsansvar for alle kommuner i kommunereformen, gir et uheldig inntrykk av at dette er et pålegg. Kommunene instrueres ikke gjennom flertallsmerknader i behandlingen av en stortingsmelding. Fylkesmennene er gitt en rolle som prosesskoordinator i gjennomføring av regjeringens kommunereform og blir dessuten bedt om å gi en vurdering på selvstendig grunnlag av de samlede tilbakemeldingene fra kommunene. Disse medlemmer mener det er viktig at fylkesmennenes rolle knyttes til veiledning og at rollen ikke blir en pådriverrolle for bestemte løsninger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er positiv til at regjeringen utvider forsøket der fylkesmennene får samordningsansvar for alle statlige innsigelser. Dette medlem mener dette skal gjøres for å hindre motstridende innsigelser, for å få en tidlig oversikt over helheten og kunne komme til beslutning raskere, ikke for å heve terskelen for innsigelser og svekke de nasjonale interessene fylkesmannen skal ivareta.

2.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen varsler at ordningen med kontor hos fylkesmannen for de frivillige organisasjonene 4H Norge, Skogselskapet, Landbruksselskapet og Hageselskapet, vil avvikles fra 1. juli 2016. Gjennom dette ønsker regjeringen å avslutte et langvarig samarbeid med organisasjoner som har bidratt til rekruttering til landbruket, og til utvikling av og opplysningsvirksomhet om grønne næringer og hagekultur.

Disse medlemmer mener samarbeidet bør videreføres og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre samarbeid med 4H Norge, Skogselskapet, Landbruksselskapet og Hageselskapet ved at dagens ordning med kontorfellesskap med fylkesmannsembetene videreføres.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at deler av driftsutgiftene til fylkesmennene i 2015 vil gå til å dekke kontorhold for fire frivillige organisasjoner: 4H Norge, Skogselskapet, Landbruksselskapet og Hageselskapet. Disse medlemmer er enige i at denne ordningen bør avvikles og er positiv til regjeringens forslag om å gjøre dette gjeldende fra 1. juli 2016. Det er viktig å sikre et ryddig skille mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner, som fylkesmennene også fører tilsyn med. Videre er det viktig at frivillige organisasjoner har like muligheter til offentlig støtte. Disse medlemmer legger vekt på at de nevnte fire organisasjonene gjør et viktig arbeid, og at de fortsatt vil ha en viktig samfunnsrolle. En større grad av uavhengighet fra fylkesmennene kan styrke organisasjonenes rolle som korrektiv til offentlige myndigheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor støtten til frivillige organisasjoner på næringskomiteens budsjett er styrket med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at det er behov for å sikre god veiledningskompetanse i fylkesmennenes miljøavdelinger når flere beslutninger skal tas raskere og regjeringen ønsker å utvide rammene for det lokale skjønnet. Dette medlem ber regjeringen i alle saker om å delegere myndighet og be om raskere saksbehandling, også utrede nødvendig økning av kompetanse og kapasitet til å gjennomføre påleggene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fylkesmennene har overtatt ansvaret for vergemål og at det er et stort behov for å følge dette arbeidet tett og styrke oppfølgingen og sikringen av interessene til de som er under vergemål. Flertallet ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett gi Stortinget tilbakemelding for hvordan arbeidet med vergemål hos Fylkesmannen nå står med hensyn til restanser, behandlingstid, kapasitet og opplæring av verger.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett redegjøre for restanser, behandlingstid, kapasitet i fylkesmannens arbeid med vergemål og om status for opplæring av verger.»

2.3.5 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Forslag 2015: kr 1 426 600 000 Saldert budsjett 2014: kr 889 740 000.

2.3.5.1 Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen der det foretas en endring i utbetalingstakt for byggeprosjektet i Tromsø, ved nytt fakultet for medisin og helsefag, og legger til grunn at dette ikke påvirker ferdigstilling av prosjektet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det store kuttet som ligger i budsjettforliket mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti om endret utbetalingstakt for byggeprosjektet i Tromsø, ved nytt fakultet for medisin og helsefag. Dette medlem kan ikke se at det er redegjort for hvilke konsekvenser dette kuttet kan få og mener det er svært uheldig at regjeringen i sak etter sak utsetter nødvendig modernisering av bygg i statlig ansvarsområde.

2.3.6 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Forslag 2015: kr 50 200 000 Saldert budsjett 2014: kr 44 153 000.

Komiteen viser til at budsjettkapitlet omfatter eiendommer som forvaltes av Statsbygg, men som ikke gir leieinntekter av betydning, såkalte ikke-inntektsgivende eiendommer. Komiteen vil understreke at dette kapitlet omfatter kulturhistorisk verdifulle eiendommer, med samlet bygningsareal på ca. 31 000 kvm.

Komiteen viser til at for 2015 blir det foreslått å øke bevilgningen for å gjennomføre ekstraordinært vedlikehold på Bygdø kongsgård samt 10 mill. kroner til videreføring av minnestedet for 22. juli i Hole kommune.

Komiteen viser til regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S (2014–2015), og støtter dette.

2.3.7 Kap. 534 Erstatningslokaler for departementene

Forslag 2015: kr 618 522 000 Saldert budsjett 2014: kr 621 107 000.

Komiteen viser til at det fortsatt vil være behov for erstatningslokaler for flere av departementene etter angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011. Komiteen ser det som hensiktsmessig at Statsbyggs interne kostnader dekkes over denne posten, i tillegg til leieforpliktelser i innleide erstatningslokaler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en velfungerende sentraladministrasjon med høyt kvalifiserte og motiverte medarbeidere er en viktig brikke i en god statsforvaltning. Disse medlemmer mener derfor at det ved utformingen av et nytt regjeringskvartal er viktig at de ansatte får være med og bidra til løsninger som sikrer en hensiktsmessig oppgaveløsning og gode arbeidsprosesser.

Disse medlemmer mener også at det ved utformingen av et nytt regjeringskvartal må legges til grunn arealnormer og anslag for antall ansatte, som gir rom for tilpasninger til endrede forutsetninger for sentraladministrasjonens virksomhet, og fleksibilitet i oppgaveløsningen også i et langsiktig perspektiv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at de ansatte og deres tillitsvalgte får reell medbestemmelse i utformingen av nytt regjeringskvartal, og at valg av kontorløsninger og arbeidsplassutforming bygger på langsiktighet og et bredt kunnskapsgrunnlag om oppgaveløsningen og arbeidsprosessene i berørte virksomheter.»

2.3.8 Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Forslag 2015: kr 343 900 000 Saldert budsjett 2014: kr 364 055 000.

Komiteen påpeker at det offentlige er en stor innkjøper og vil derfor også være en viktig pådriver for innovasjon i næringslivet. Eksempler på dette er klima og miljø, tilgjengelighet, universell utforming og velferdsteknologi.

Komiteen viser til Innst. 45 S (2014–2015) hvor rådgivning om miljø- og klimahensyn blir definert som Difis ordinære ansvarsområde. Komiteen mener det er viktig at det finnes slik kompetanse i offentlige etater som foretar innkjøp, og ny organisering må ikke svekke dette arbeidet.

Komiteen påpeker viktigheten av universell utforming av IKT-feltet.

Komiteen mener det offentlige har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjonsevne og/eller arbeidsevne kan delta i arbeidslivet. Komiteen mener det er viktig å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen. Videre vil komiteen trekke fram viktigheten av den statlige traineeordningen for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne for å bidra til at offentlig sektor kan lykkes bedre med å inkludere medarbeidere med nedsatt funksjonsevne og dermed få nytte av deres kompetanse. Komiteen viser til at ved forrige utlysning ble 37 stillinger lyst ut og 26 traineer ble tilsatt.

I den forbindelse vil komiteen be regjeringen om at man ved neste utlysning søker å få med flere virksomheter, øker antall stillinger og søker bredere for å få tak i kvalifiserte kandidater.

Komiteen viser til at flere av høringsinstansene under budsjetthøringene i komiteen påpekte at fjerning av lokal ansvarsrett krever høyt tempo i arbeidet med å få på plass kvalitetssystem for bedrifter i bygg- og anleggsnæringen. Komiteen mener derfor regjeringen må følge opp forslagene i «Enkelt å være seriøs»-rapporten snarest mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at digital postkasse til innbyggere vil være et viktig grep for å øke digitaliseringen i offentlig sektor og at en viktig oppgave for Difi i 2015 vil være å jobbe for at Digital postkasse til innbyggerne tas i bruk både av tjenesteeierne og innbyggerne. Flertallet viser videre til at det på Difis budsjett foreslås en bevilgning på 11 mill. kroner til å etablere en felles løsning for elektronisk innlevering av tilbud ved offentlige anbudskonkurranser, noe som vil bidra til å spare næringsliv og offentlige virksomheter for tid og kostnader.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til Innst. 45 S (2014–2015) hvor det slås fast at miljøhensyn er en integrert del av det norske innkjøpsregelverket, og legger vekt på at offentlig sektor som kunde skal bidra til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger.

Dette flertallet registrerer at EU har vedtatt nye direktiver på anskaffelsesområdet, og at direktivene åpner for økt grønt handlingsrom og innovasjon gjennom anskaffelsesprosesser. Ett av formålene med EUs arbeid med å revidere anskaffelsesdirektivet har vært å bedre muligheten for å ivareta andre samfunnshensyn i offentlige anskaffelser, som for eksempel klima og miljø. Mulighetene til å stille krav til miljø i alle faser av en anskaffelsesprosess er tydeliggjort og utvidet. Direktivet tydeliggjør og utvider også muligheten til å trekke inn livssykluskostnader i tildelingsfasen.

Dette flertallet er tilfreds med at regjeringen ser behov for en gjennomgang av dagens regelverk med sikte på å fornye arbeidet med miljø- og klimahensyn i offentlige anskaffelser. Regjeringen er nå i gang med en bredere gjennomgang av arbeidet med miljø- og klimahensyn i offentlige anskaffelser som en del av satsingen på det grønne skiftet og økt konkurransekraft for norske arbeidsplasser.

Dette flertallet viser til at Difi bidrar med sin fagkompetanse inn i regelverket, og i oppfølgingen av dette inngår også hvordan livssykluskostnader skal ivaretas. Dette flertallet ønsker å påpeke at det er viktig i det videre arbeidet med anskaffelsesregelverket å få formidlet de muligheter som ligger i regelverket til de enkelte innkjøpere i offentlig sektor. Det blir viktig å få så vel statlige som kommunale og fylkeskommunale organer til å bruke regelverket i miljøet og klimaets tjeneste.

Dette flertallet viser til Sundvolden-erklæringen der det stadfestes at regjeringen vil at:

«offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger.»

Dette flertallet viser til at omstillingen av samfunnet generelt og offentlig sektor i retning lavutslippssamfunnet er en så stor oppgave at det ikke finnes noen god grunn til at miljø- og klimahensyn skal være et adskilt anskaffelsestema, men at dette bør integreres med den øvrige satsingen myndighetene har på anskaffelser.

Dette flertallet viser til at Difi er myndighetenes organ for å utvikle offentlig sektor på feltet anskaffelser. Hovedmålet er at offentlig sektor skal gjennomføre samfunnsnyttige, kostnadseffektive og kvalitetsrettede anskaffelser i henhold til regelverket. Dette flertallet mener derfor det er naturlig at ansvaret for miljø- og klimahensyn er forankret her, som et minimum inntil en omlegging og etter at en gjennomgang er gjennomført.

Dette flertallet viser til at bevilgningene til bredbånd er overført til kap. 1380 post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging, jf. Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon.

Dette flertallet viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene der tilskudd til bredbåndsutbygging styrkes med 60 mill. kroner.

Dette flertallet mener at regjeringens budsjettforslag vil legge til rette for økt digitaliseringstakt i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for nye retningslinjer for å stimulere til innovasjon i offentlige anskaffelser og ber regjeringen etablere tilskuddsordninger for å sikre innovative innkjøp.

Disse medlemmer påpeker at det er viktig at det finnes innkjøps- og bestillerkompetanse i offentlig sektor på miljøvennlige innkjøp. Det er også viktig å etablere kompetanse på utvikling og innovative kontrakter. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) hadde tidligere en egen avdeling for miljøretting av offentlige innkjøp. Mange kommuner og offentlige etater har ikke nok kunnskap som må til for å stille de rette klima- og miljøkrav, eller for å kontrollere dem i ettertid. Videre har regjeringen unnlatt å gi direktoratet føringer om å opprettholde aktiviteten og kompetansen innen miljøhensyn i offentlige anskaffelser gjennom tildelingsbrevet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra januar 2014.

Disse medlemmer viser til konsekvensene av dette, som innebærer at aktivitetene til Difi på området er i ferd med å legges ned, og man risikerer at miljø- og livssykluskostnadskompetanse forsvinner ut av organisasjonen. Disse medlemmer mener at miljøkriteriesettene og annen veiledning fra Difi har gitt tiltrengt og faglig trygghet for hvordan miljøkrav og kriterier kan stilles i konkurranser og anbud.

Disse medlemmer vil påpeke at inntil fornyet satsing er på plass, vil hver enkelt aktør og virksomhet i det offentlige Norge måtte utvikle egne krav, noe som står i kontrast til regjeringens målsetting om forenkling av offentlig sektor.

Disse medlemmer påpeker viktigheten av å forsterke styring og samordning på IKT-feltet ut over det regjeringen legger opp til. Kommunen gir i dag liten grad digitale tjenester til befolkningen. Styringen må økes kraftig, og samhandlingen mellom stat og kommune forsterkes. Dette arbeidet må skje etter en helhetlig plan. Det er i denne forbindelse nødvendig med tettere forpliktende samarbeid og styring av digitaliseringsarbeidet, og dette behovet må inngå i en vurdering av organiseringen av Difi, KOMMIT og Altinn.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig plan for bruk av felles IKT-løsninger i den offentlige sektor, på tvers av etater og forvaltningsnivåer.»

Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg II og oppstart av arbeidet «Digital agenda for Norge» i Meld. St. 23 (2012–2013). Disse medlemmer viser til en visjonær målsetting om at Norge skal være i front internasjonalt på å levere digitale offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv. Disse medlemmer viser til utrulling av planene om å innføre en digital postkasse som ett av flere konkrete forslag. Disse medlemmer registrerer at regjeringen bygger videre på disse forslagene og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er kritisk til at regjeringen kutter i bredbåndsbevilgningene. Arbeiderpartiet er opptatt av at befolkningen skal ha lik tilgang til digitale infrastruktur og at det skal være mulig for vekst i hele landet. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative budsjetter hvor det bevilges 100 mill. kroner til bredbånd utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine forslag i de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2015 der det blir foreslått å avsette 10 mill. kroner til i Difis arbeid med miljøvennlige offentlige innkjøp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2014–2015), om å opprettholde en egen avdeling i Difi til dette formålet.

Dette medlem påpeker at midlene til satsing på miljøhensyn i offentlige innkjøp ble kuttet av regjeringen i budsjettet for 2014. Dette medlem mener Difis rolle i å sikre at miljøhensyn og livssykluskostnader tas hensyn til i offentlige anskaffelser, har vært viktig.

Dette medlem viser til at i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 er det satt av 10 mill. kroner for å sette av 200 ekstra traineeplasser for personer med nedsatt funksjonsevne i statsforvaltningen.

Dette medlem påpeker at bredbånd er nøkkelen til at digitale tjenester kan tas i bruk av alle over hele landet. Skal digitaliseringen tas i bruk, må derfor bredbånd bygges ut. Regjeringen sikrer ikke dette.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i sitt alternative statsbudsjett for 2015 om økte midler til utbygging av bredbånd i distriktene med 50 mill. kroner over transport- og kommunikasjonskomiteens budsjett. Det er også viktig at det sikres felles regelverk i stat og kommune for graving til kabler for bredbånd.

2.3.9 Kap. 545 Datatilsynet

Forslag 2015: kr 37 300 000 Saldert budsjett 2014: kr 38 264 000.

Komiteen viser til at økende bruk av elektroniske hjelpemidler fører til at vi legger igjen stadig flere elektroniske spor, og behandling av personopplysninger forekommer i svært mange sammenhenger. Gode ordninger for personvern er avgjørende for å ivareta den grunnleggende retten til privatliv. Komiteen minner om at lagringen av personopplysninger ikke styres utelukkende av hva som er hensiktsmessig fra et sektorsynspunkt, for eksempel administrative fordeler for en etat. Lagring av personlige opplysninger er ikke berettiget hvis det ikke klart kan dokumenteres at lagringen er nødvendig – at den er formålstjenlig veid opp mot kravet til proporsjonalitet.

I proporsjonalitetsvurderingen ligger en vurdering av hvilken nytte man har av at opplysningene lagres, og ut fra hvor stort inngrep lagringen representerer.

Graden av hvor personlige opplysningene er, og det potensielle skadeomfang hvis de kommer på avveie påvirker også proporsjonalitetsvurderingen.

Jo tidligere i en prosess personvern settes på dagsordenen, jo lettere og rimeligere er det å ivareta personvernhensyn.

Komiteen vil understreke at et sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og for demokratiet. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet.

Komiteen legger til grunn at regjeringen vil fremme forslag som ivaretar disse hensynene.

Komiteen vil understreke at borgerrettighetene skal vernes like godt i den digitale som i den analoge verden. Stadig mer av vår hverdag og av private og offentlige aktørers virksomhet skjer på nett og ved hjelp av elektronisk kommunikasjon. Utviklingen av nye løsninger gjør at presset mot personvernet blir stadig sterkere. Det må derfor stilles strenge krav til lagring, bruk og videreformidling av informasjon som er innhentet elektronisk, uavhengig av aktør.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener videre at det er viktig å oppnå en god balanse mellom personvernhensyn og bekjempelse av kriminalitet. Flertallet peker også på at regjeringen har varslet at EU-domstolens dom om datalagringsdirektivet vil gjennomgås grundig og at regjeringen deretter vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at reduksjonen i budsjettet for Datatilsynet i 2015 kun skyldes teknisk justering på grunn av nøytral merverdiavgift i staten, og ikke representerer noen reduksjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen vil føre en IKT-politikk som tar personvern på alvor.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at behovet for å styrke Datatilsynet er stort og økende. Disse medlemmer vil også minne om at Stoltenberg-regjeringen (Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti tok dissens) vedtok å innføre Datalagringsdirektivet (DLD), på tross av alle advarsler om at en med det ville bryte mange vesentlige personvernhensyn, legge opp til et meget kostbart kontrollsystem og at det heller ikke var noen dokumentasjon for at dette ville føre til mindre alvorlig kriminalitet. I ettertid dømte EU-domstolen direktivet ugyldig. Det som felte direktivet var nettopp at det la aller mest vekt på en konstant masseovervåkning av hele befolkningen. Dette ble vurdert som å være altfor inngripende i folks privatliv. Disse medlemmer viser til at det også har vært et av hovedargumentene til DLD-motstandere.

Komiteens medlemmerfra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti er glad for at DLD nå er skrinlagt, men vil advare mot å tro at en får godt personvern og datalagringstrygghet uten å sette prinsippene om vern mot masseovervåkning høyere enn det regjeringen har gjort til nå, og uten å øke kapasiteten i Datatilsynet når utfordringene øker, slik regjeringspartiene også medgir.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningen til Datatilsynet i 2013 var på 37 753 000 kroner, og for 2015 foreslås det en bevilgning på 37 300 000 kroner. Dette er både reell og nominell nedgang og en tydelig nedprioritering fra regjeringen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der bevilgningen til Datatilsynet er foreslått økt med 2 mill. kroner.

2.3.10 Kap. 546 Personvernnemnda

Forslag 2015: kr 1 900 000 Saldert budsjett 2014: kr 1 858 000.

Komiteen viser til at Personvernnemnda behandler klager over vedtak truffet av Datatilsynet.

Komiteen understreker at tillit og sikkerhet er overordnede verdier i arbeidet med personvern. En enkel og rimelig tilgang til store mengder data kan utfordre personvernet og innbyggernes tillit til at personvernet er sikret og hensyntatt.

Komiteen understreker og gir støtte til departementets påpekning om å drøfte personvernspørsmål tidlig i utrednings- og planprosesser.

Komiteen påpeker at ny teknologi og utvikling av nye teknologiske løsninger kan utfordre personvernet, men også gi mulighet for å sikre personvernet i nye former.

Komiteen understreker viktigheten av at elektroniske system er stabile, pålitelige og personvernvennlige, slik at innbyggerne har tillit til disse.

Komiteen vektlegger at tillit er den grunnleggende verdi for at innbyggere skal benytte elektronisk kommunikasjon i møte med den offentlige forvaltning og næringslivet i sin alminnelighet.

Komiteen understreker at et oppdatert regelverk, Datatilsynets virksomhet og Personvernnemnda som uavhengig overprøvingsinstans for Datatilsynets vedtak, skal sikre en forsvarlig ivaretagelse av personvernet.

Komiteen påpeker at alle virksomheter har ansvar for å handle i samsvar med gjeldende personvernlovgivning.

Komiteen understreker at Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet etter personopplysningsloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og SIS-loven.

Komiteen har videre merket seg at stadig flere klagesaker gjelder overføring av opplysninger til utlandet. Dette er en naturlig konsekvens av økende internasjonal handel og internasjonalt samarbeid. Videre at mange av sakene omhandler helsesektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, legger til grunn at Personvernnemnda kan utøve sin virksomhet også ved noe økt pågang innenfor rammen av den foreslåtte bevilgning.

2.3.11 Kap. 2445 Statsbygg

Forslag 2015: kr 1 890 007 000 Saldert budsjett 2014: kr 1 443 441 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som setter av 6 mill. kroner over kap. 260 post 50 til ekstra tilskudd til arkivarutdanning på Høgskolen Sør-Trøndelag, jf. fremtidig helsearkiv på Tynset.

2.3.11.1 Post 24 Driftsresultater

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens manglende satsing for å gjennomføre klimaforliket i statlig virksomhet.

Dette medlem påpeker at utfasing av fossil oppvarming i statlige bygg er nødvendig og må gjennomføres raskt. For å realisere dette raskere enn det regjeringen legger opp til, viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner mer til dette formålet.

2.3.11.2 Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil peke på at miljøhensyn i statlige bygg er et omfattende og sammensatt tema, som dreier seg om alt fra materialvalg og energibruk til vedlikehold av bygg. Flertallet merker seg at Statsbyggs bygningsmasse generelt er godt vedlikeholdt og at Statsbygg arbeider systematisk med energieffektivisering i eksisterende bygningsmasser. Flertallet er også fornøyd med at regjeringen vil forsere utfasingen av olje som grunnlast (hovedenergikilde) i Statsbyggs eiendommer til innen utgangen av 2016, og vektlegger at Statsbygg skal legge til rette for at anskaffelser i statlige byggeprosjekter skal stimulere til innovasjon i byggebransjen (Prop. 1 S (2014–2015) side 68).

Flertallet viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som over kap. 2445 post 30 setter av 3 mill. kroner til prosjektering av nytt forprosjekt for et redusert utbyggingsprosjekt for Saemien Sijte.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er avsatt 15 mill. kroner til Universitetet i Bergen, restaurering av Naturhistorisk museum, i de respektive partiers alternative budsjettforslag. Det er gitt bevilgninger til rehabilitering av sørfløyen i Museumsbygget. Oppussing av midt- og nordfløyen som huser de naturhistoriske samlingene, er også viktig å få startet opp for å unngå langvarig stenging.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er satt av 75 mill. kroner til Arkivet på Tynset.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under rammeområde 1 og til sitt alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at innovasjon er svært viktig på klimafeltet. Derfor må staten som stor byggherre og eiendomsbesitter, gjennom sin virksomhet, utvikle nye byggemetoder som kan bidra til å kommersialisere og ta i bruk energisparende hus og bygningsmasse. Dette medlem påpeker at vi kan frigjøre store mengder energi fra bygg som vi trenger til klimatiltak i andre sektorer. De mest ambisiøse byggene blir plusshus (ekstremt energigjerrige bygg som produserer mer energi enn det forbruker til materialer, oppføring og drift over byggets livsløp). Staten som en stor eier og bruker av bygg må bidra til å løfte slike prosjekter. Statsbygg må starte arbeidet med å prosjektere et statlig signalbygg som er et plusshus. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det derfor foreslås en bevilgning til statlig plusshus på 15 mill. kroner.

2.3.11.3 Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Helsearkiv på Tynset

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forslaget om bevilgning til fellesdepot for Arkivverket og Norsk Helsearkiv på Tynset fra den rød-grønne regjeringen i 2014, ble trukket tilbake med henvisning til at det skulle foretas en ekstern kvalitetssikring av prosjektet (KS2). Denne ble framlagt i mars 2014, og det er viktig at prosjektet gjennomføres uten ytterligere forsinkelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bygget også skal inkludere Norsk helsearkiv for forsvarlig oppbevaring av eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten.

For ett år siden brukte regjeringen som påskudd for utsettelsen at KS 2 ikke var gjennomført. Det er den nå og den viser at tidligere beslutningsgrunnlag var godt. Nå foreligger KS 2, men fremdeles blir igangsetting nedprioritert av regjeringen. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Kulturdepartementets svar til Stortingets anmodningsvedtak nr. 74 (2013–2014) av 4. desember 2013:

«Stortinget ber regjeringen stadfeste lokalisering av nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset, forutsatt at fullført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag tilsier bygging av et eventuelt nybygg.»

Regjeringen vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak. Regjeringen vil realisere arkivbygget på Tynset og gi Stortinget tilbakemelding så snart vurderingen av det innsparingspotensialet som omtales i KS 2-rapporten, er fullført.»

Disse medlemmer er glad for at regjeringen slår fast lokalisering, men mener at prosjektet må igangsettes og ikke skyves fra budsjett til budsjett med positiv omtale, men ingen realisering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er satt av 30 mill. kroner til oppstartbevilgning til Arkivet på Tynset over familie- og kulturkomiteens budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at for andre år på rad svikter regjeringen i gjennomføringskraft når det gjelder å sikre behovet for magasinkapasitet i arkivsektoren, som er planlagt løst gjennom et nytt fellesdepot lokalisert til Tynset. Det er utarbeidet forprosjekt for nytt arkivbygg på Tynset for Arkivverkets fellesdepot.

Dette medlem mener det nå er uhyre viktig å komme i gang og fremmer derfor forslag om oppstartsbevilgning til arkivet på Tynset med 15 mill. kroner på post 31og oppstart av arkivutdanning over utdanningskomiteens budsjett med 4 mill. kroner.

Saemien Sijte

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig å gi plass til nytt museums- og kultursenter for Saemien Sijte på Snåsa. Planene for nybygg har vært forberedt gjennom mange år og forprosjektet ble ferdigstilt for over ett år siden. Utbyggingen av Saemien Sijte er høyt prioritert av Sametinget og vil ha stor betydning for å fremme samisk kultur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor det på kap. 320 post 73, på familie- og kulturkomiteens budsjett, er satt av 20 mill. kroner til oppstartsbevilgning til Saemien Sijte.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2015 hvor det er satt av oppstartbevilgning til Saemien Sijte på Snåsa med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å synliggjøre og ta vare på sørsamisk kultur. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det ble satt av 10,0 mill. kroner til stiftelsen Saemien Sitje – sørsamisk museum og kultursenter til å realisere et nytt og bedre museumsbygg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 derfor settes av 5 mill. kroner i oppstartsbevilgning. Tiltaket, som kulturinstitusjon, kompetansesenter, formidlingsarena og reiselivsmål, vil være viktig for regional kultur- og næringsutvikling og fremstå som et fyrtårn for den sørsamiske kulturen.

Utlendingsinternatet på Trandum

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at foreslått bevilgning på 49 mill. kroner til utvidelse av kapasiteten ved utlendingsinternat på Trandum er strøket i Senterpartiets alternative budsjettforslag. Det er fortsatt kapasitet i utledningsinternatet og det ansees dessuten som lite ønskelig at mottaket brukes til internering av barn og deres familier som venter på uttransportering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å kutte i den planlagte utvidelsen av en ny modul på politiets utlendingsinternat på Trandum som skal være klar i 2016. Dette medlem mener regjeringen ensidig har prioritert returtiltak foran bedring av rettssikkerhet, ved å styrke flere returtiltak og kutte i tiltak som kan bedre rettssikkerhet, som driftsmidler til utlendingsforvaltningen, kutt i muligheten for personlig frammøte (nemndsmøte) og rettshjelp for asylsøkere og lengeværende asylbarn. Dette medlem understreker viktigheten av rask retur av personer som har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse i Norge, og viser til at det er ledig kapasitet på Trandum om internering er nødvendig.

Dette medlem viser også til Innst. 49 L (2014–2015) hvor dette medlem skrev følgende:

«Dette medlem viser til at det i dag ikke eksisterer et eget regelverk for hvor lenge barn kan bli sittende på Trandum, og dette medlem mener det er alvorlig at barn i dag kan bli sittende i internatet i flere måneder. Dette medlem viser til at det i Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt, går fram at 'Barn skal som hovedregel ikke pågripes og plasseres på utlendingsinternatet i mer enn 24 timer. Juridisk avdeling i Politiets utlendingsenhet skal alltid underrettes når det er spørsmål om å plassere et barn på internatet. Varslingsplikten gjelder både for enslige, mindreårige asylsøkere og for barn som kommer sammen med sine foreldre'. Dette medlem etterlyser et eget regelverk for hvordan, og eventuelt om, barn skal interneres på Trandum, og hva som i så fall skal være makstiden for internering og konsekvensen av at makstiden er brukt.»

2.3.11.4 Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som reduserer posten med 76 mill. kroner til sikring av departementsbygg. Flertallet viser til at bevilgning til sikker teknisk infrastruktur (STI) kan settes ned uten at det påvirker planlagt ferdigstillingstidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kuttet som ligger i budsjettforliket mellom regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre på 76 mill. kroner på sikring av departementsbygg, og forutsetter at dette ikke rammer sikkerheten eller driften av departementslokalene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det store kuttet som ligger i budsjettforliket mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti om kutt på 76 mill. kroner på sikring av departementsbygg, med en udokumentert påstand om at dette ikke påvirker planlagt ferdigstillelse. Dette medlem finner det lite troverdig at dette ikke var klarlagt og tatt inn i regjeringens opplegg dersom det er tilfellet at en uten virkninger kan redusere en post med 76 mill. kroner.

Dette medlem mener det er kritikkverdig at regjeringen ikke følger opp rehabiliteringsprosjektet av Universitetsmuseet i Bergen med videre bevilgninger. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og Innst. 12 S (2014–2015) der det foreslås 15 mill. kroner til rehabilitering av Universitetsmuseet i Bergen.

Dette medlem viser også til forslag i alternativt statsbudsjett og Innst. 12 S (2014–2015) med bevilgning til Forskningsbygg på Høyskolen i Lillehammer med 20 mill. kroner.