Forslag 2015: kr 7 611 902 000 Saldert budsjett 2014: kr 6 700 673 000.

Komiteen vil understreke viktigheten av at personer som får opphold i Norge raskt blir bosatt i en kommune og kan bli integrert i det norske samfunnet. Selv om flere personer har blitt bosatt første halvår 2014 enn i samme tidsrom i fjor, er det fortsatt altfor mange som venter på bosetting. Det er fortsatt også altfor mange, også barnefamilier, som ikke blir bosatt innen de målfrister som er satt. Det er for eksempel 70 pst. av enslige mindreårige under 18 år som blir bosatt i løpet av tre måneder.

Komiteen vil peke på at opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt ulike kvalifiseringstiltak, er avgjørende for at integrering skal skje på en god måte og for at personer skal komme i arbeid og/eller utdanning. Arbeid er svært viktig for at innvandrerne skal bli selvhjulpne og klare seg selv økonomisk. Komiteen mener også det er viktig at samfunnet og arbeidsgivere gjør seg nytte av de kvalifikasjoner innvandrere allerede besitter. Mange av de som kommer til Norge har god utdannelse fra sitt hjemland.

Komiteen mener barnehagene kan bidra til at innvandrerbarna lærer norsk og får norske venner, noe som igjen gjør det lettere for barna å bli integrert. Det er derfor positivt med tilbud om gratis kjernetid i barnehager slik at flere barn kan være i barnehage.

Komiteen vil trekke fram den innsats som gjøres av mange frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet.

Komiteen er positiv til at det foreslås en økning i integreringstilskuddet og i tilskuddet til utleieboliger og forventer at dette kan bidra til raskere bosetting.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, peker på at rask bosetting etter at oppholds- og arbeidstillatelse er innvilget, er av stor betydning for den enkeltes tilpasning til og deltakelse i det norske samfunn. Flertallet viser til at kommunene bosetter færre flyktninger enn det IMDi anmoder om og færre enn antallet i avtalen mellom staten og KS. Flertallet viser til at det de siste årene har vært en markant økning av personer som venter på bosetting, fra 732 personer ved utgangen av 2006 til 5 443 personer ved utgangen av 2013.

Flertallet peker på at det fortsatt er for mange som venter på å få en kommune å etablere seg i. Flertallet merker seg imidlertid at det i 2014 bosettes flere enn på mange år.

Flertallet er positive til at regjeringen foreslår økt integreringstilskudd og investeringstilskudd til kommunale utleieboliger, og mener dette vil stimulere til økt bosetting.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at organisasjonene bør gis støtte slik at deres innsats kan økes ytterligere på dette området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at bare 49 pst. av dem som ble bosatt første halvår i 2014, ble bosatt innen målet om bosetting innen seks måneder. For enslige mindreårige er målet at de skal bosettes innen tre måneder. Per 30. juni 2014 hadde kommunene bosatt 216 enslige, mindreårige under 18 år fra mottak og omsorgssenter. Av disse ble 70 pst. bosatt innen målet på tre måneder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dette er et resultat av den tidligere rød-grønne regjeringens forslag om å øke integreringstilskuddet med 250 mill. kroner i 2014, i tillegg til økning i tilskuddet til utleieboliger for vanskeligstilte, har hatt positiv effekt for å få bosatt flere.

Disse medlemmer mener at det å bo trygt og godt er grunnleggende for et menneske. Mange flyktninger trenger hjelp til å finne en bolig og etablere seg i en kommune. En rask etablering i en kommune er viktig for å lykkes med integreringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er uheldig at ikke bosettingsmålene oppfylles, men ser at kommunene enda ikke har bygd opp tilstrekkelig kapasitet til å bosette de som har fått vedtak om opphold raskt nok.

Disse medlemmer er tilfreds med at antallet som venter på bosetting er noe redusert i 2014, til 5 148 per 30. september 2014.

Disse medlemmer ser at det er mange og sammensatte årsaker til at flere kommuner har utfordringer knyttet til bosetting. Mangel på bolig, og i enkelte tilfeller omfattende og uforutsett familiegjenforening kan være mulige årsaker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til IMDis månedsrapport for oktober 2014 som viser at det er bosatt 6 173 personer per 30. oktober samtidig som det er registrert 5 295 bosettingsklare hvorav 3 010 er lengeventende. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett og forslaget om å midlertidig øke integreringstilskuddet med 100 000 kroner per lengeventende bosatte flyktning, for å redusere antallet lengeventende på mottak.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti mener også det bør åpnes opp for at flyktningene selv kan finne seg et sted å bo som de kan ha råd til med den støtten de får i introduksjonsprogrammet. Gjennom selvbosetting kan flyktninger i større grad selv ta ansvar for å påvirke livssituasjonen, bostedet og fremtiden. I stedet for å bli behandlet som passive klienter, får en mulighet til å ta tilbake kontrollen over eget liv.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at per 30. juni 2013 hadde kommunene bosatt 203 enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger fra mottak og omsorgssenter. Av disse ble 70 pst. bosatt innen målet på tre måneder. Dette medlem mener det er bekymringsfullt at bosettingen av enslige mindreårige går i feil retning og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke refusjonen som kommunene får for barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere fra 80 pst. til 90 pst. for å sørge for bedre oppfølging og raskere bosetting over familie- og kulturkomiteens budsjett.

Dette medlem mener at det å bli boende i årevis på asylmottak kan skade både helsa og evnen til å klare seg sjøl. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti fremme forslag om en ny og mer forpliktende bosettingsordning. Første steg er enighet med kommunene om kostnadene, neste steg er at kommunene må forplikte seg til å ta i mot nødvendig antall. De må kunne avtale seg imellom om fordeling.

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås å øke refusjonen som kommunene får for barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere fra 80 pst. til 90 pst. Dette er viktig for å sikre god oppfølging og rask bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den informasjonen som har kommet fram det siste året om radikalisering i innvandrermiljøer som bl.a. har ført til at enkelte personer fra innvandrermiljøer har sluttet seg til ekstreme islamistiske miljøer og reist til Syria for å kjempe for ISIL. Flertallet mener det må settes i verk tiltak som kan forebygge at slikt skjer og vil be regjeringen vurdere tiltak og bevilgningsbehov i så måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den første handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lagt frem i 2010 av regjeringen Stoltenberg II. Den er nå fulgt opp med en ny handlingsplan i tråd med det som var meldt i Prop. 1 S (2013–2014). Det er viktig å ha et helhetlig og bredt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og disse medlemmer stiller seg bak behovet for tiltakene i planen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere kommuner har påpekt at de trenger hjelp til å bygge opp kompetanse på å forebygge radikalisering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er det derfor foreslått 5 mill. kroner til Exit-tiltak for å forebygge og hjelpe personer ut av ekstreme miljøer.

3.3.20.1 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Komiteen viser til at integreringstilskuddet skal bidra til rask bosetting. Tilskuddet skal gi kommunene en rimelig dekning for de merutgiftene de får ved bosetting og integrering av flyktninger, også om det er eldre flyktninger og funksjonshemmede.

Komiteen vil understreke at et tilstrekkelig stort integreringstilskudd er avgjørende for at kommuner skal påta seg ansvar for flyktninger og innvandrere. Det er også avgjørende for at disse skal få gode tilbud og oppfølging slik at de blir integrert i det norske samfunnet så raskt som mulig. Komiteen ser det som positivt at integreringstilskuddet økes i budsjettet for 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på flyktning- og asylområdet. Budsjettavtalen medførte at Norge forpliktet seg til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i 2015. Flertallet viser til at kvoten for overføringsflyktninger nå vil være på 2120 i 2015. Flertallet viser til at flyktningsituasjonen i verden er svært alvorlig. Krigssituasjonen i flere land bl.a. i Syria og Irak og enkelte land i Afrika gjør at flere millioner mennesker nå lever i flyktningleirer som flyktninger i naboland, eget land eller andre steder i verden. Flertallet mener det er nødvendig at Norge bidrar både med hjelp der flyktningene oppholder seg og ved å kanalisere flere som flyktninger til Norge gjennom FNs kvotesystem.

Flertallet er positive til at regjeringen styrker integreringstilskuddet og mener dette er et steg i riktig retning for å sørge for at kommunene blir kompensert tilstrekkelig for kostnadene knyttet til å bosette flyktninger i sin kommune.

Flertallet viser til at det er store utfordringer knyttet til bosetting av mennesker som har fått lovlig opphold i Norge. Flertallet viser til at gapet mellom antallet som har fått innvilget opphold og de som har blitt bosatt, har økt de siste årene. Flertallet viser til at IMDi for 2014 anslår at kommunene vil bosette rundt 8 000 flyktninger, mens det er behov for å bosette rundt 11 500 flyktninger. Flertallet viser til at regjeringen ønsker å styrke bosettingsarbeidet, og at det derfor er positivt at integreringstilskuddet økes også i 2015.

Flertallet mener at en økning i integreringstilskuddet er det mest målrettede tiltaket for å øke kapasiteten i disse tjenestene.

Flertallet mener det er positivt at regjeringen har god og tett dialog med kommunene, samt at regjeringen også har invitert de små kommunene til å bidra i bosettingsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at regjeringen foreslår å videreføre kvoten for overføringsflyktninger på 1 620 fra 2014. Disse medlemmer viser til at flyktningsituasjonen i verden er svært alvorlig. Krigssituasjonen i flere land bl.a. i Syria og Irak og enkelte land i Afrika gjør at flere millioner mennesker nå lever i flyktningleirer som flyktninger i naboland, eget land eller andre steder i verden. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig at Norge bidrar både med hjelp der flyktningene oppholder seg og ved å ta imot flere flyktninger til Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at behovet for bosetting av flyktninger i år er rundt 11 000 og at prognosene fra IMDi (pr. september 2014) viser at det bare bosettes 7 800 flyktninger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen selv anslår det neste år også vil være behov for å bosette 11 000 flyktninger.

Disse medlemmer er kritisk til at regjeringen ikke foreslår flere virkemidler for å øke bosettingen av flyktninger, utover en økning i integreringstilskuddet på 50 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det i henhold til IMDis månedsrapport for oktober sitter 3 010 lengeværende i asylmottak og venter på å bli tildelt en bostedsadresse i en kommune hvor de kan starte sine nye liv. Disse medlemmer registrerer at flere kommuner bosetter flyktinger enn tidligere, men at mange også sier nei. Det er av flere grunner viktig å kompensere kommunene for utgifter til mottak av flyktninger. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett og forslaget om å midlertidig øke integreringstilskuddet med 100 000 kroner per lengeventende bosatte flyktning slik at færre blir boende på mottak over lang tid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet støtter forslag om økt mottak av kvoteflyktninger og har lagt inn bevilgninger til dette slik at samlet økning av integreringstilskuddet blir på 287,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er avsatt 200 mill. kroner til økt integreringstilskudd. Nivået på integreringstilskuddet må være tilpasset kommunenes reelle kostander. Dette medlem konstaterer at tilskuddet, sjøl med de økninger som ble foretatt i 2014 og som er foreslått i 2015, ikke dekker gapet mellom kostnad og tilskudd.

Det er derfor nødvendig med et økt bidrag fra statens side. Dette er det viktigste bidraget til å styrke kommunenes evne til å ta imot flyktninger som venter på bosetting.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at verden står overfor den største flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig. Millioner av mennesker på flukt er avhengig av vår støtte og solidaritet. En ekstraordinær situasjon krever ekstraordinære tiltak. Dette medlem mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 med 787,3 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at det foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å bevilge 1 mrd. kroner øremerket til humanitære kriser.

3.3.20.2 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på flyktning- og asylområdet. Budsjettavtalen medførte at Norge forpliktet seg til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i 2015. Dette vil medføre et økt behov for et tilbud til enslige, mindreårige flyktninger. Flertallet viser til budsjettavtalen, og påpeker at posten foreslås økt med 600 000 kroner i statsbudsjettet for 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen flytter tilskuddsforvaltningen fra fylkeskommunene til enkeltkommuner som så får ansvar for å fordele støtten. Disse medlemmer stiller spørsmål ved om dette er en godt gjennomtenkt endring. Disse medlemmer mener en slik omlegging vil kunne bety at flere støtteverdige prosjekter nå kan få endrede rammevilkår og viktig integreringsarbeid kan gå tapt.

I Finnmark vil det etter regjeringens omlegging ikke være noen kommuner som får støtte til slike tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det legges opp til å øke antallet kvoteflyktninger med 500 utover regjeringens forslag og at posten derfor styrkes med 0,6 mill. kroner som følge av økt tilbud til enslige mindreårige flyktninger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til partiets generelle merknader under programområde 6, samt partiets alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 med 5,8 mill. kroner.

I tillegg viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås 150 mill. kroner for å øke refusjonen som kommunene får for barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere fra 80 pst. til 90 pst over familie- og kulturkomiteens budsjett.

3.3.20.3 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Komiteen har merket seg at formålet med bevilgningen er å styrke integreringsarbeidet i kommunene. I 2015 skal bevilgningene primært brukes til forsøk med gratis kjernetid i barnehager og gratis deltidsplass i skolefritidsordningen, tiltak i indre Oslo øst, Jobbsjansen, utviklingsmidler i kommunene, regionale etableringssentre for innvandrere og tiltak mot tvangsekteskap.

Komiteen mener det er viktig å satse videre på tiltak som det har vist seg at virker. Samtidig må det være rom for å gi tilskudd til nye interessante tiltak som etableres.

Komiteen vil understreke betydningen av at det i 2015 etableres en permanent nasjonal ordning med etablererveiledning for innvandrere. Komiteen viser i denne saken til tidligere anbefalinger og innstillinger fra komiteen når det gjelder Norsk senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV) i Drammen. Det ble etablert etter initiativ fra NHO i 2005. Komiteen viser til at vi i Norge drar for lite nytte av den sterke gründerkulturen som vi finner hos mange innvandrere. NSFV er spesialisert på å hjelpe denne gruppen og deres etterkommere i å etablere bedrift i egen regi, i samarbeid med andre, eller som en del av det etablerte næringsliv. Komiteen er positiv til at NSFV skal videreutvikle sin særskilte rolle som et nasjonalt kompetansesenter på denne sektoren, for hele landet, således at NSFV i samarbeid med IMDi og andre relevante organer skal tilrettelegge for en mer strømlinjeformet nasjonalt basert kompetanseutvikling for innvandrergründere. Som del av dette mener flertallet at NSFV bør motta en større andel av tilskuddsordningen på 6 mill. kroner som er foreslått for 2015 for etablerersentre for innvandrere. I 2014 mottok NSFV 2,25 mill. kroner av tilsvarende bevilgning. Komiteen forutsetter at NSFV viderefører sitt arbeid med høy nytte/kost-effekt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på innvandrings- og integreringsområdet. Flertallet påpeker viktigheten av å få på plass en god integrering på et tidligst mulig tidspunkt. Flertallet viser til at budsjettavtalen legger opp til en utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehage til lavinntektsfamilier med 51 mill. kroner. Ordningen kan iverksettes fra senest 1. august 2015. Flertallet mener dette er et godt tiltak, og mener det er positivt at det er inntekt, og ikke bakgrunn, som er kriteriet for tildeling av denne støtteordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til satsningen på integreringspolitikk over flere år under regjeringen Stoltenberg I og II. Forsøk med gratis kjernetid for 4–5-åringer i utvalgte byområder med lav barnehagedekning og språkutfordringer for barn med innvandrerbakgrunn, har vært én av flere suksesser. Forskningen viser at flere barn i disse områdene nå går i barnehage og at barn med innvandrerbakgrunn som har gått i barnehage har bedre forutsetning for å starte på skolen med god språkforståelse. Den viser også at gratis kjernetid gir bedre skoleresultater for barn med innvandrerbakgrunn. Disse medlemmer mener dette er god integreringspolitikk som det er viktig å bygge videre på. Disse medlemmer registrerer at regjeringen endrer innretningen og utvider tiltaket. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor tiltaket får 51 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse medlemmer viser ytterligere til sitt alternative budsjett med økte økonomiske rammer for kommunene og forslag om to barnehageopptak i året.

Disse medlemmer viser til at kombinasjonen av gratis kjernetid i barnehage med fornyelse og forbedring av boområder er viktige tiltak for å utjevne sosiale forskjeller. Disse medlemmer mener regjeringen bruker feil medisin når de kutter i satsingen og ikke viser vilje til å fortsette Groruddalssatsningen utover 2016. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett med forslag om videreføring av områdesatsingen samt utvidelse av tilbudet med gratis kjernetid i SFO/aktivitetsskolen med 30 mill. kroner over kap. 590 post 65.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det det settes av 25 mill. kroner til å utvide forsøk med gratis deltidsplass i Skolefritidsordningen/Aktivitetsskolen. Pågående forsøk omfatter to skoler i Oslo. Dette medlem mener imidlertid at forsøket bør utvides til å omfatte flere skoler i Oslo, samt noen skoler i Bergen og Drammen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det ble understreket i denne regjeringens første budsjettforslag for 2014 (tilleggsproposisjonen) at «Buskerud fylkeskommunes Nasjonalt senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV) skal ikke ha en særskilt rolle». Dette medlem er glad for at regjeringen nå innser at de tok feil og at NSFV nå skal videreutvikles som et nasjonalt kompetansesenter som må støttes opp under.

Dette medlem viser til at nøkkelen til vellykket integrering er å sikre alle mennesker i Norge arbeid, utdanning og deltakelse i samfunnet og velferd når helse og alder krevet sitt. Dette medlem understreker at målrettet innsats for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kommer ut i jobb er viktig både for økonomisk selvstendighet, integrering og likestilling. Dette medlem viser til at Jobbsjansen har vist seg å være vellykket for å bidra til at flere innvandrerkvinner som står langt fra arbeidslivet får jobb, og derfor foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett å øke Jobbsjansen med 45 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem vil også vise til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett om å utvide prosjektene med gratis halvdagsplass i barnehage og gratis deltidsplass i SFO i områder med store levekårsutfordringer.

Dette medlem viser til at å gå i barnehage er avgjørende viktig for å lære norsk før en begynner på skolen. Tidlig språkopplæring i barnehage er bra for integrering både for barna og foreldrene, og det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Undersøkelser viser at barn med minoritetsbakgrunn profitterer stort på å gå i barnehage og at sammenlignet med barn med majoritetsbakgrunn går færre minoritetsbarn i barnehage og SFO. Sluttrapporten fra SSB og Fafo om gratis kjernetid (publisert 18. november 2014) viser at tilbudet om gratis kjernetid har effekt på skoleresultatene til barn med innvandrerbakgrunn. Effekten er sterkere for jenter enn for gutter, samt sterkere for barn av mødre som ikke er i jobb.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor i sitt alternative budsjett prioriterer 40 mill. kroner ekstra til å utvide prosjektet med gratis halvdagsplass i barnehage og 20 mill. kroner ekstra til utvidelse av gratis deltidsplass i SFO.

3.3.20.4 Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet mange frivillige organisasjoner gjør på innvandringsfeltet som et supplement til kommunenes innsats. Organisasjonene kan nå fram på andre måter enn offentlige myndigheter og besitter ofte unik kompetanse og nettverk.

Komiteen har merket seg at det i 2015 vil bli gitt øremerkede midler til nasjonale ressursmiljøer. Det foreslås også at Caritas Norge blir et nytt nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som styrker denne posten med 1 mill. kroner for å styrke tilskuddet til Mira-senteret og tidskriftet Samora.

Flertallet viser til at Mira-senteret blant annet arbeider med å øke minoritetskvinners deltakelse i arbeidslivet, og foreslår å bevilge 500 000 kroner til dette formålet.

Flertallet viser til at stiftelsen og tidsskriftet Samora har vært et ressursmiljø på integreringsfeltet siden 1979, og har dannet grunnlag for etablering av blant annet Antirasistisk senter, Mira-senteret og Melafestivalen. Flertallet foreslår å bevilge 500 000 til dette formålet.

Flertallet styrker bevilgningen til HRS med 835 000 kroner under post 71, 2) Nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet med inndekning ved at post 71, 1) Frivillig verksemd i lokalsamfunn som medverkar til deltaking, dialog og samhandling, reduseres tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2015 hvor Mira-senteret og tidsskriftet Samora bevilges 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås å øke støtten til organisasjonene med 4 mill. kroner, herunder mer støtte til Mira-senteret og Samora. Dette medlem viser til at Stoppested Verden er Norges største flerkulturelle barnefestival. Stoppested Verden ble etablert i 2008 med Innlandet som arena, og med utstrakt lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Festivalen presenterer kulturuttrykk fra ulike deler av verden og vil overraske, gi nye impulser, stimulere til aktiv deltakelse og bidra til å spre kunnskap og forståelse for vårt flerkulturelle mangfold. Gjennom konserter, verksteder, aktiviteter, forestillinger og utstillinger fokuserer vi på å bygge broer på tvers av kulturer og skape møteplasser mellom mennesker fra ulike kulturer.

Prosjektet henvender seg mot en særlig viktig målgruppe- barn og unge. Nettopp hos den nye generasjonen må holdningsarbeid til for å skape tillitt, nysgjerrighet og åpenhet for nye kulturer og landsmenn. Kultur er en unik formidler av dette budskap, og en forebygger av fremmedfrykt og rasisme. Dette medlem vil trekke fram festivalens samarbeid med skoler, barnehager, voksenopplæringene, asylmottak og profesjonelle både nasjonale og internasjonale kulturarbeidere og kunstnere.

I tillegg foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å sette av 1 mill. kroner til Stoppested Verden. Det foreslås også å kutte støtten til Human Right Service.

Dette medlem påpeker nødvendigheten av å opprettholde aviser på minoritetsspråk. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti over kulturbudsjettet har foreslått å øke bevilgningen til minoritetsspråklige aviser med 1 mill. kroner.