2.1 Gjeldende regler om yrkesskadedekning

Stortingsrepresentanter er valgt til et verv og er ikke å anse som arbeidstakere. Det innebærer at de ikke omfattes av de regler og avtaler som gjelder ellers i arbeidslivet, med mindre noe annet er bestemt. Stortingsrepresentanter har dermed ikke de samme rettighetene som statsansatte har etter hovedtariffavtalen og annet regelverk. Dette gjelder blant annet rett til ytelser ved dødsfall, jf. hovedtariffavtalen § 23 og ytelser ved yrkesskade, jf. hovedtariffavtalen § 24. Stortingsrepresentantene er heller ikke omfattet av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 13 om yrkesskadedekning eller lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven).

Departementenes politiske ledelse har gruppelivsordning og ytelser ved yrkesskade etter hovedtariffavtalen i staten (hovedtariffavtalen) §§ 23 og 24, jf. reglement om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse § 15. Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke valgte stortingsrepresentanter.

Stortinget har inngått forsikringsavtaler med privat forsikringsselskap som blant annet omfatter gruppeliv og kollektiv ulykkesforsikring for representantene. Den gjelder også ulykker som skulle skje mens stortingsrepresentanter utfører sine arbeidsoppgaver, altså yrkesskader. Derimot gjelder denne private forsikringen ikke for yrkessykdommer, som altså omfattes av folketrygdloven kapittel 13 og hovedtariffavtalen § 24.

Erstatningen fra den private kollektive ulykkesforsikring ved 100 prosent medisinsk invaliditet og dødsfall utgjør 15 G, for tiden 1 325 550 kroner. Erstatning fra gruppeliv ved dødsfall utgjør 10 G, for tiden 883 700 kroner. Forsikringene har en helt annen måte å utmåle erstatningen på enn det som er tilfelle etter folketrygdloven, yrkesskadeloven og hovedtariffavtalen. Målsettingen med de to lovene er at de til sammen skal gi full dekning for hele det økonomiske tapet, samt menerstatning som skal kompensere for tap i livsutfoldelse etter yrkesskader og yrkessykdommer. Erstatningen etter de to lovene kan ofte bli mer enn det som ytes etter den private forsikringen, men det kan også bli mindre.

Blir en representant skadet eller syk mens vedkommende er valgt, opprettholdes den faste årlige godtgjørelsen ut stortingsperioden. Dersom en representant som er under 65 år må fratre vervet som stortingsrepresentant på grunn av sykdom eller skade, kan vedkommende få uførepensjon gjennom Statens pensjonskasse.

2.2 Presidentskapets forslag til endringer

Presidentskapet mener at stortingsrepresentanter bør ha like god økonomisk sikkerhet ved yrkesskader og yrkessykdommer som arbeidstakere i staten og departementenes politiske ledelse. De private forsikringsordningene bør derfor erstattes med en ordning som samsvarer med det de statsansatte har. Dette kan gjøres ved at det i stortingsgodtgjørelsesloven inntas en bestemmelse om at representantene skal ha rett til ytelser på lik linje med arbeidstakere ansatt i statens tjeneste. Dette medfører at stortingsrepresentanter vil ha krav på ytelser ved dødsfall og yrkesskade etter de til enhver tid gjeldende regler om dette i folketrygdloven, yrkesskadeforsikringsloven og hovedtariffavtalen. I dag er dette regulert i folketrygdloven kapittel 13 og hovedtariffavtalen §§ 23 og 24.

Det er Statens pensjonskasse som behandler saker om yrkesskader i staten, og vil gjøre det for stortingsrepresentantene ved denne lovendringen. Dette gjelder også for gruppelivsordningen.

2.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Stortingets administrasjon betaler i dag en årlig forsikringspremie på 87 426 kroner for privat yrkesskadeforsikring for representantene. En yrkesskadeforsikring tilsvarende den ansatte i Stortingets administrasjon har, vil anslagsvis beløpe seg til en årlig kostnad på 126 000 kroner. Dette er det budsjettmessig dekning for i 2015.