Fratrådte stortingsrepresentanter som har mottatt fratredelsesytelse
og/eller etterlønn, har plikt til å tilbakebetale feilutbetalt ytelse.
Dette følger av retningslinjer fastsatt av Stortingets presidentskap.
Stortingets administrasjon har imidlertid etter gjeldende
regelverk ikke hjemmel i lov til å kreve tilbakebetalt feilaktig
utbetalt godtgjørelse eller andre typer ytelser.
Lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)
§ 8-5 tredje ledd, jf. lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
§ 44 sjette til åttende ledd, regulerer tilbakebetaling av feilutbetalt
stortings- og regjeringspensjon. Bestemmelsen gir regler om når
pensjonskassen kan kreve tilbake for mye utbetalt pensjon og hvordan
beløpene kan inndrives.
Presidentskapet mener
at Stortingets administrasjon må gis mulighet til med hjemmel i
lov å kunne kreve et feilutbetalt beløp tilbake. Presidentskapet foreslår
en bestemmelse etter mønster av stortings- og regjeringspensjonsloven
§ 8-5 tredje ledd, jf. lov om Statens pensjonskasse § 44 sjette
til åttende ledd. Bestemmelsen oppgir alle tilfellene der for mye
utbetalt ytelse kan kreves tilbakebetalt. Den tidligere stortingspensjonsloven
§ 10 fikk en henvisning til lov om statens pensjonskasse § 44 gjennom
en endringslov 19. juni 2009 nr. 62. Bakgrunnen var behovet for
å klargjøre enkelte bestemmelser slik at loven bedre legger til
rette for den oppfølging og kontroll som har vært forutsatt, jf.
Innst. O. nr. 128 (2008–2009). Før innføringen av denne bestemmelsen
var det det ulovfestede prinsippet om condictio indebiti (tilbakebetaling)
som dannet grunnlaget for å kreve tilbake for mye utbetalt pensjon,
og det understrekes i innstillingen at denne læren ikke var et tilstrekkelig
grunnlag for tilbakesøking av for mye utbetalt pensjon. Ved å gi
en lovbestemmelse likelydende som stortings- og regjeringspensjonsloven
§ 44 sjette til åttende ledd, er det en klar hjemmel for når for
mye utbetalt pensjon kan kreves tilbakebetalt.
Dette innebærer at dersom en stortingsrepresentant,
en fratrådt representant eller andre har mottatt en ytelse etter
denne loven i strid med redelighet og god tro, skal beløpet normalt kreves
tilbakebetalt. Tilsvarende gjelder når en mottaker eller noen som
har handlet på mottakers vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller
mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen
skyldes feil fra Stortingets side, og mottakeren burde ha forstått
dette.
I andre tilfeller kan det som er utbetalt for
mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Denne
bestemmelsen har ikke noe vilkår om skyld hos den som mottok feilutbetalingen.
Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant
annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige
utbetalingen fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit
til utbetalingen. Jo lengre tid det går før feilen oppdages, desto
større sjanse er det for at vedkommende har innrettet seg etter
betalingen, og jo mer urimelig blir det å kreve ytelsen tilbake.
Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det
beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen
var feilaktig.
Et beløp som blir krevd tilbake, kan enten dekkes
ved trekk i fremtidige ytelser eller inndrives etter bestemmelsene
i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte-
og avgiftskrav (skattebetalingsloven). Slikt trekk avbryter foreldelsesfristen
etter lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven).
Det kan kreves forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven.
Stortingets administrasjon krever i dag feilutbetalt
beløp tilbake brutto. Når feilutbetaling av ytelser har medført
høyere utlignet skatt, skal Stortingets administrasjon ta kontakt
med skattekontoret for å få korrigert ligningen. Ved korreksjon
for inntektsår hvor ordinær ligning er foretatt skal det foretas
endring av ligningen for det inntektsår inntekten ble beskattet
i henhold til de til enhver tid gjeldende reglene for dette i skatteregelverket.
Presidentskapet viser til at
ved fratredelsesytelse og etterlønn har den tidligere representanten
plikt til å tilbakebetale feilutbetalt beløp. Presidentskapet mener
det er behov for å ha en lovbestemmelse i stortingsgodtgjørelsesloven som
også gir Stortinget rett til å kreve tilbake eventuelle feilutbetalte
godtgjørelser og andre ytelser.