Sammendrag

Mandag 14. april 2014 trer den tredje tilleggsprotokollen om individklagerett til FNs konvensjon om barnets rettigheter i kraft. Da vil barn i Tyskland, Spania, Costa Rica, Portugal, Slovakia, Gabon, Bolivia, Montenegro, Thailand og Albania få adgang til å få overprøvd påståtte brudd på barnekonvensjonen for FNs komité for barnets rettigheter. Norge er imidlertid ikke blant landene som har ratifisert den tredje tilleggsprotokollen om individklagerett.

Forslagsstillerne vil påpeke at konsekvensen av at Norge ikke er tilsluttet tilleggsprotokollen, vil være at norske barn har svakere rettssikkerhet ved brudd på sine rettigheter enn barn i de nevnte statene. Dette understreker behovet for en snarlig tiltredelse til tilleggsprotokollen.

Norge ble part til FNs konvensjon om barnets rettigheter 8. januar 1991. I 2003 ble barnekonvensjonen gjort til norsk lov gjennom inkorporeringen i menneskerettighetsloven. Barns rettigheter har dermed en sterk stilling i norsk rett. Samtidig er det en utfordring at barn i Norge i liten grad har tilgang på barnevennlige klageorgan nasjonalt, og mulighet til å fremme klager for brudd på egne rettigheter til et overnasjonalt organ.

Regjeringen har selv uttalt at den vil føre en justispolitikk som sikrer den enkeltes behov for trygghet og rettssikkerhet. Forslagsstillerne mener derfor det er avgjørende at norsk tilslutning til tilleggsprotokollen skjer så raskt som mulig for nettopp å ivareta barnas rettssikkerhet.

Representantene Karin S. Woldseth, Ine M. Eriksen Søreide, Hans Olav Syversen og Borghild Tenden fremmet i juni 2012 et representantforslag om ratifikasjon av den tredje tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen. Resultatet etter behandlingen i utenriks- og forsvarskomiteen ble at Stortinget den 29. november 2012 fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning som synliggjør fordeler og ulemper ved å ratifisere tilleggsprotokollen om individklagerett til FNs barnekonvensjon innen våren 2013.»

Den juridiske analysen foretatt av advokat Frode Elgesem om fordeler og ulemper ved en eventuell norsk tilslutning til tilleggsprotokollen ble overlevert Utenriksdepartementet 3. juni 2013. Utredningen viser blant annet til at spørsmålet om norsk tilslutning til tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen stiller seg annerledes enn spørsmålet knyttet til tilslutning til øvrige av FN-konvensjonenes individklageordninger. Dette er fordi barnekonvensjonen oppstiller et krav om at en i spørsmål som angår barn må vurdere hva som vil være til barnas beste.

Utredningen av advokat Frode Elgesem var bakgrunnen for at et enstemmig storting vedtok følgende forslag framsatt av Venstres representant Borghild Tenden i møte 21. juni 2013:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram en sak om ratifikasjon av tilleggsprotokollen om individklagerett til FNs barnekonvensjon.»

Forslagsstillerne ønsker å sikre at barn i Norge får den samme rettssikkerheten som barn i de statene som allerede har ratifisert tilleggsprotokollen gjennom å sikre norsk tilslutning til denne.

Høringsuttalelsene til den juridiske analysen om fordeler og ulemper ved en eventuell norsk tilslutning til tilleggsprotokollen av advokat Frode Elgesem viser at det blant høringsinstansene er et overveldende flertall som støtter norsk tilslutning. I denne sammenheng er det også viktig å vise til forpliktelsen norske myndigheter ved vurderingen av spørsmålet om tilslutning må ta med hensyn til barnets beste.

Forslagsstillerne er tilfreds med at utenriksminister Børge Brende i svar på spørsmål fra Trine Skei Grande (Dokument 15:439 (2013–2014)) er klar på at regjeringen vil følge opp spørsmålet om norsk tilslutning, men forslagsstillerne vil understreke at det er viktig med en snarlig tiltredelse. Forslagsstillerne vil påpeke at en tilslutning til tilleggsprotokollen vil bidra til en styrket beskyttelse av barns rettigheter etter FNs barnekonvensjon. Dette er samtidig en utvikling som forslagsstillerne mener er viktig, og som var en uttalt målsetting allerede ved implementeringen av FNs barnekonvensjon i norsk rett i 2003.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at norske barn får lik tilgang til å få overprøvd brudd på barnekonvensjonen gjennom å legge frem en sak om tilslutning til tredje tilleggsprotokoll til FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen).»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker, Trond Helleland og Gunnar Viken, fra Fremskrittspartiet, Kristian Norheim, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, vil understreke betydningen av å ivareta barns rettssikkerhet. Komiteen har i den forbindelse merket seg det store engasjementet rundt barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll om individuell klagerett.

Komiteen viser til at Stortinget i Innst. 75 S (2012–2013), jf. Dokument 8:149 S (2011–2012) ba «regjeringen gjennomføre en utredning som synliggjør fordeler og ulemper ved å ratifisere tilleggsprotokollen om individklagerett til FNs barnekonvensjon innen våren 2013».

Stortinget forutsatte at saken kom tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteen vil vise til at utredningens «vurdering av fordeler og ulemper ved eventuell norsk tilslutning til FNs barnekonvensjons tilleggsprotokoll om individuell klagerett – en juridisk analyse» av Frode Elgesem forelå 3. juni 2013.

Komiteen viser til at en grundig konsekvensutredning er et viktig grunnlag for at Stortinget skal kunne ta stilling til de spørsmål som reiser seg i forbindelse med den nye tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon. Blant de prinsipielt viktige spørsmål er for eksempel konsekvensene av å bygge ut klageadgang til ulike FN-organer også når det gjelder beslutninger av mer skjønnsmessig art fattet i nasjonale folkevalgte organer og kjennelser i nasjonale rettsinstanser.

Komiteen vil videre vise til at Norge ble part til FNs konvensjon om barnets rettigheter 8. januar 1991. Barnekonvensjonen ble i 2003 gjort til norsk lov gjennom inkorporering i menneskerettighetsloven. Barnekonvensjonen er gitt forrang framfor norsk lovgivning.

Komiteen vil vise til brev fra utenriksminister Børge Brende til utenriks- og forsvarskomiteen datert 16. mai 2014, der utenriksministeren mener at det er nødvendig med en ytterligere vurdering i tillegg til utredningen av 3. juni 2013.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil imidlertid be regjeringen fremme sak for Stortinget om tiltredelse til FNs barnekonvensjons tilleggsprotokoll om individuell klagerett i løpet av 2015. Flertallet viser i den forbindelse til vedtak i forbindelse med behandling av Innst. 75 S (2012–2013) og til utredningen datert 3. juni 2013.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram sak om barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll om individklagerett i løpet av 2015.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det er avgjørende at norsk tilslutning til tilleggsprotokollen skjer så raskt som mulig for å ivareta barnas rettssikkerhet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget innen utgangen av mars 2015 om ratifikasjon av tredje tilleggsprotokoll til FNs konvensjon om barns rettigheter (barnekonvensjonen).»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget innen utgangen av mars 2015 om ratifikasjon av tredje tilleggsprotokoll til FNs konvensjon om barns rettigheter (barnekonvensjonen).

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen legge fram sak om barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll om individklagerett i løpet av 2015.

II

Dokument 8:53 S (2013–2014) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Terje Breivik om norsk tiltredelse til barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll – vedlegges protokollen.

Vedlegg

[Kapittel]

• 1: Brev fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité til utenriksminister Børge Brende, datert 7. mai 2014

• 2: Brev fra utanriksminister Børge Brende til Stortingets utanriks- og forsvarskomité, datert 16. mai 2014

• 3: Optional protocol to the convention on the rights of the child on a communications procedure (United Nations, 2011)