Oppfølgingen av brukerne er ikke tilstrekkelig arbeidsrettet. I om lag halvparten av arbeidsevnevurderingene fra 2010 ble ikke arbeidsevnen vurdert med tanke på mulighetene for arbeid – selv om faktainformasjon om personens helse, utdanning og arbeidserfaring var tilgjengelig. Det betyr at mulighetene på arbeidsmarkedet ikke ble vurdert i forhold til personens ressurser og helsemessige begrensninger. Det synes å være noe bedring i arbeidsevnevurderingene fra 2010 til 2012, men også for de nyeste arbeidsevnevurderingene manglet 39 prosent vurderinger av arbeidsevnen sett i forhold til muligheter i arbeidsmarkedet. I om lag halvparten av arbeidsevnevurderingene manglet det informasjon om arbeidslivsforhold og situasjonen på arbeidsmarkedet. Dette betyr at arbeidsevnevurderingene i for liten grad synliggjør personens ressurser og muligheter med tanke på kravene som stilles i arbeidslivet.

Arbeidsevnevurderingene skal også danne grunnlag for vurdering av om brukerne fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger, noe som kan gjøre brukerne tilbakeholdne med å peke på hva de mestrer og hvilke typer yrker som kan være aktuelle. Samtidig bidrar legeerklæringene lite til å belyse funksjonsevne og arbeidsmuligheter.

Etter Riksrevisjonens vurdering utnyttes ikke potensialet i arbeidsevnevurderingene godt nok. Konsekvenser av svake arbeidsevnevurderinger blir at brukers arbeidsevne, og hvilke arbeidsoppgaver og yrker det er realistisk å ha som målsetting, forblir uavklart langt ut i oppfølgingsprosessen.

Mangelen på relevant informasjon om arbeidsmarkedet får videre konsekvenser for om veileder klarer å trekke fram arbeidsmuligheter som kan konkretiseres og forfølges videre i aktivitetsplanen.

Både veiledere og ledere framhever at mangelfull kunnskap om arbeidsmarkedet og arbeidslivsforhold har vært en vedvarende utfordring i etaten. Etter Riksrevisjonens vurdering er kunnskap om arbeidsmarkedet og hva som kreves i ulike yrker en forutsetning for å kunne jobbe målrettet mot aktuelle yrker for den enkelte bruker.

En stor del av aktivitetsplanene bar preg av å være en beskrivelse av nåsituasjonen framfor en plan for framtidig oppfølging for å oppnå konkrete mål. Mange aktivitetsplaner var også mangelfulle når det gjaldt tidsperspektiv, ansvarsplassering, frister, oppfølgingspunkter og forventninger til brukers aktivitet. Dette betyr at det blir få konkrete forhold å følge opp i kontakten mellom bruker og veileder, og at planene blir lite forpliktende som planleggingsverktøy både for veileder og bruker. Etter Riksrevisjonen, vurdering bidrar dette til at oppfølgingen i liten grad blir individuelt rettet, og til at aktivitetsplanen i praksis ikke blir brukt til å understøtte oppfølgingen.

I 38 prosent av sakene var den dokumenterte dialogen mellom veileder og bruker, i form av møter eller telefonsamtaler, sjeldnere enn én gang i året. Gjennomgangen viser videre at det er lite kontinuitet i kontakten mellom Nav og bruker i løpet av den toårsperioden som er undersøkt, og det gjør det vanskelig å realisere målsettingen om brukerinvolvering.

Inntrykket av manglende kontinuitet og målrettethet i oppfølgingen forsterkes av at det i mange saker ikke er dokumentert justeringer underveis i oppfølgingsarbeidet. I mange saker er det utarbeidet flere aktivitetsplaner over tid. I en tredel av sakene var etterfølgende aktivitetsplaner en kopi av den første, selv om det framgikk tydelige behov for endringer, enten i legeerklæring eller i rapportering fra tiltaksarrangør, i flere av sakene. I mange saker var det lange perioder uten kontakt mellom veileder og bruker, og et betydelig antall brukere hadde ikke kontakt med veileder i forkant av aktivitetsplanen. Kvaliteten på aktivitetsplaner er ikke forbedret fra 2010 til 2012.

Manglende justering av aktivitetsplaner medfører risiko for at bruker blir for lenge i tiltak som ikke virker, eller at bedringer i helsen som kan gjøre arbeidsrettede tiltak mulig, ikke fanges opp. Riksrevisjonen mener undersøkelsen viser at potensialet i aktivitetsplanen ikke utnyttes godt nok i prosessen for å få bruker i arbeid.