Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen,
og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Bjørn Erik Hollevik, Frank J. Jenssen,
Mudassar Kapur og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar
Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti,
Mari Ljones Brekke, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre,
André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
viser til Prop. 113 L (2013–2014) om endringar i kommunelova m.m.
(teieplikta til revisor m.m.).
Komiteen viser til
at innbyggerinitiativordningen gir innbyggerne i en kommune eller
et fylke en rett til å sette en sak på den politiske dagsordenen.
Initiativretten er en viktig demokratisk rettighet som gjør at innbyggerne
i større grad aktiviseres og trekkes med i beslutningsprosesser.
Komiteen understreker viktigheten
av at innbyggerinitiativordningen er en ordning for reell medvirkning,
og at initiativene behandles av folkevalgte i den aktuelle kommune. Komiteen mener
at det er naturlig at også de folkevalgte tar stilling til spørsmål
om avvisning av initiativ, og at dette ikke kan besluttes av administrasjonen. Komiteen stiller
seg på denne bakgrunn bak forslaget om en presisering av at spørsmålet om
avvisning av innbyggerinitiativ må behandles i kommunestyret.
Komiteen mener videre at «innbyggerforslag» er
en bedre beskrivelse av ordningen enn dagens «innbyggerinitiativ»,
og at en slik betegnelse vil kunne bidra til en bredere forståelse
for hva ordningen innebærer.
Komiteen viser til
forslaget om å gjøre de generelle taushetsreglene i forvaltningsloven
§ 13 gjeldende for revisjon i medhold av kommuneloven, og stiller
seg bak dette forslaget.
Komiteen mener at taushetsplikten
som gjelder for offentlig ansatte i medhold av forvaltningsloven,
også bør legges til grunn for revisorenes arbeid. Komiteen vil
understreke at taushetsplikten skal omfatte opplysninger som trenger
vern, men at den ikke bør være mer vidtgående enn det er saklig
og reelt behov for.
Komiteen viser til at forvaltningsloven
har en balansert avveining mellom opplysninger som har krav på vern
og opplysninger som ikke har krav på vern. Reglene i forvaltningsloven
er godt kjent og innarbeidet i forvaltningen, og komiteen mener
på denne bakgrunn at endringen innebærer en forenkling av regelverket
knyttet til revisorers taushetsplikt.
Komiteen har merket seg departementets
brev av 2. september 2014 (vedlagt) vedørende en inkurie i proposisjonen.
Det fremgikk av proposisjonen at kommunene hadde anledning til å pålegge
både tjenestemenn og folkevalgte taushetsplikt. Proposisjonen omhandler
imidlertid ikke folkevalgtes taushetsplikt, og pålegget skal således
bare anses for å omhandle tjenestemenn.
Komiteen viser i det
videre til forslag om utsatt innsyn etter offentleglova § 5 annet
ledd, for foreløpige kommunale revisjonsrapporter og dokument i
statlige tilsynssaker.
Komiteen vil innledningsvis understreke
at offentlighetsprinsippet er et grunnleggende demokratisk prinsipp,
som bidrar til å styrke og videreutvikle demokratiet. En åpen og
fri samfunnsdebatt er grunnleggende for et fungerende demokrati,
og informasjon om samfunnsspørsmål generelt og forvaltningens virksomhet spesielt,
er en forutsetning for en informert samfunnsdebatt. Åpenhet bidrar
til å øke allmennhetens innsikt i politiske spørsmål og prosesser, og
til engasjement i samfunnsspørsmål.
Komiteen viser til at offentlighetsprinsippet
og innsynsretten gjør det mulig for allmennheten å påvirke beslutningsprosesser
i forvaltningen. I pågående prosesser vil allmennheten med dette kunne
komme med innspill, kommentarer og påpeke eventuelle feil eller
mangler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, støtter foreslåtte endringer i offentleglova
§ 5 andre ledd, slik at det blir innført en hjemmel for utsatt innsyn
i foreløpige kommunale revisjonsrapporter. Forslaget ble sendt på
høring i 2012 fra Kommunal- og regionaldepartementet. Det vises
til at bakgrunnen for forslaget er en arbeidsgrupperapport om styrket egenkontroll
i kommunene. Forslaget innebærer at det gis tilsvarende hjemler
for utsatt offentlighet for foreløpige kommunale revisjonsrapporter
som i reglene for dokument utarbeidet av Riksrevisjonen.
Flertallet viser til at forslaget
om utsatt innsyn ikke vil medføre at informasjon holdes tilbake. Departementet
sier i sine vurderinger at når kommunene har fått den endelige rapporten,
vil også de foreløpige rapportene i utgangspunktet være offentlige.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Høgre, Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti,
viser til at forslaget ikkje inneber ei innsnevring i sjølve retten
til innsyn i revisjonsrapportar, men at tidspunktet for innsyn i
revisjonsrapportar kan utsetjast til den endelege rapporten ligg
føre, ei ordning lik det som gjeld for førebelse rapportar frå Riksrevisjonen
til Stortinget. Dette fleirtalet peiker på at kommunerevisjonen
er uavhengig frå og ikkje underlagt administrasjonssjefen i kommunen,
og såleis ikkje ein del av den vanlege kommunale forvaltninga.
Dette fleirtalet viser til at
eit grunnleggjande omsyn bak offentleglova er at det skal vere mogleg
for allmenta å påverke avgjerdsprosessar i forvaltninga. Innsyn
vil gi borgarane høve til å komme med ytringar og innspel.
Dette fleirtalet viser til at
høyringsfråsegnene stadfester at innsyn i uferdige revisjonsrapportar
bidrar til at ikkje-dokumenterte påstandar og opplysningar skaper
offentlege diskusjonar som byggjer på gale føresetnader. Dialogen
mellom kommunerevisjon og administrasjonssjef på dette stadiet av
saken er mellom anna å kartleggje om fakta er rett oppfatta slik
at kommunerevisjonen kan basere sine slutningar på korrekt grunnlag. Dette
fleirtalet viser til at eit viktig mål med eigenkontrollen er
å bidra til læring og forbetring i kommunen, og at feil og manglar
som blir påpeikte i revisjonsrapportar, bidreg nettopp til det.
Ikkje-dokumenterte påstandar og opplysningar som det viser seg ikkje
er grunnlag for å ta inn i den endelege revisjonsrapporten, kan
svekkje læringsverdien av det faktagrunnlaget som blir lagt til grunn
i den endelege rapporten.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det klare utgangspunkt
etter offentleglova er at alle saksdokument er omfattet av innsynsretten. Unntak
fra dette klare utgangspunktet skal vurderes konkret og selvstendig
for det enkelte dokument.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at det ikke foreligger grunnlag for å gi en generell adgang
til utsatt innsyn i foreløpige kommunale revisjonsrapporter og dokument
i statlige tilsynssaker. Unntak som i dag gjelder for Riksrevisjonen,
er begrenset til dokumenter som gjelder Riksrevisjonens konstitusjonelle
kontroll, og dette er nært knyttet opp til den spesielle stillingen
som Riksrevisjonen har. De samme hensyn som begrunner unntaket for
Riksrevisjonen gjør seg ikke gjeldende for foreløpige kommunale
revisjonsrapporter og dokument i statlige tilsynssaker.
Disse medlemmer vil understreke
at det er en adgang til å unnta dokument i foreløpige kommunale
revisjonsrapporter og dokument i statlige tilsynssaker fra innsyn,
men at denne adgangen beror på en konkret og selvstendig vurdering
av det aktuelle dokument.
Disse medlemmer frykter at en
mer generell adgang til utsatt innsyn i foreløpige kommunale revisjonsrapporter
og dokument i statlige tilsynssaker vil begrense allmennhetens mulighet for
å påvirke viktige beslutningsprosesser i forvaltningen, og være
i strid med offentlighetslovens klare intensjon om mer innsyn.
Disse medlemmer mener det er
naturlig å avvente evalueringen av offentleglova som Stortinget
ba om i vedtak 4. mai 2006, og som har til formål å avklare om intensjonene
om mer innsyn er oppfylt.
På denne bakgrunn støtter disse medlemmer ikke
endringene som er foreslått i offentleglova § 5 annet ledd.
Komiteenhar for øvrig gjort noen språklige og lovtekniske
endringer i forslaget til lovvedtak. Disse endringene er ikke ment
å ha innholdsmessig betydning.