I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig fremme
forslag om oppretting av Nav-ombud etter modell fra pasient- og
brukerombudet.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.
Komiteen ba i brev av 28. mai 2014 om statsrådens
vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 17. september 2014
følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Anette
Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe,
Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Hege Jensen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Venstre, Gunhild Berge Stang og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø, merker seg at representantforslaget tar
tak i en problemstilling rundt viktige utfordringer for brukerne
av Navs tjenester. Komiteen registrerer at det over
flere år har vært mange saker hvor brukerne av Nav urettmessig har
opplevd å ikke nå frem med sine saker. Byråkratiet blir opplevd som
stort og ugjennomtrengelig. Det finnes en rekke eksempler på manglende
eller feilaktig kommunikasjon. Brukere opplever å ikke få det de
har krav på, og noen får faktisk mer enn de har krav på. Alt dette
har media påpekt. Komiteen anser det som positivt
at representantforslaget ønsker å belyse og følge opp disse utfordringene nærmere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, ønsker å understreke at regjeringen allerede er klar
over de fleste av disse forhold. Det er nettopp derfor regjeringen
har nedsatt en Nav ekspertgruppe for å se på hvordan Nav kan forbedres
til fordel for brukere, ansatte og samfunnet totalt sett. En eventuell
opprettelse av et Nav-ombud kan muligens være en god løsning på
noen av utfordringene en har sett i Nav. Men dette er det for tidlig å
konkludere med, før Navs ekspertgruppe har fullført arbeidet og
saken er behandlet i regjering.
Flertallet er av den oppfatning
at det er mest naturlig å se på helheten i en omstilling innen Nav.
Dette bør gjøres etter at ekspertgruppen er ferdig. Det er lite
hensiktsmessig å gjennomføre enkeltendringer allerede nå, før man
har en fullstendig oversikt over forslag til bedringer. Flertallet utelukker
ikke at ekspertgruppen kan komme til å foreslå opprettelse av et
Nav-ombud. Dette vil det være naturlig å komme tilbake til i forbindelse
med arbeidet med å effektivisere og omorganisere Nav til det beste
for brukere og ansatte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at det er svært viktig at brukerne av Nav får de rettigheter og
den bistand de har krav på. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til Stortingets behandling av St.prp. nr. 51 (2008–2009)
om situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen, der Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti i Innst. S. nr. 220 (2008–2009) fremmet
forslag om eget Nav-ombud. Det vises også til Stortingets behandling
18. juni 2013 av Representantforslag 111 S (2012–2013), jf. Innst.
416 S (2012–2013) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila
Marie Reiertsen og Vigdis Giltun om et mer helhetlig, effektivt
og brukervennlig Nav, der Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
fremmet forslag der regjeringen innen utgangen av 2013 ble bedt
om å fremme forslag om oppretting av Nav-ombud etter modell fra pasient-
og brukerombudet.
Disse medlemmer viser til interpellasjonsdebatt
om Nav i Stortinget 11. februar 2014, der representanter for alle
partier viste til at Nav-reformen var den største forvaltningsreformen som
noensinne var gjennomført. Målet var én dør for brukerne av sosial-,
arbeidsmarkeds- og trygdeetatens stønadsordninger og tiltak, forenklinger
i tiltakssystemet, og raskere avklaring til arbeid eller trygd gjennom
individuell tilpasning. En så omfattende reform stilte også store krav
til de ansatte i den sammenslåtte etaten.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2014–2015) om evaluering av Nav-reformen. Den viser at det
nå er tegn som tyder på en positiv utvikling når det gjelder de
tre målene med reformen – flere i arbeid, enklere for brukerne og en
mer helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning – men
at mye gjenstår. Mange av brukerne er fornøyd, men det er fortsatt
noen som har problemer med å finne frem i systemet og få det de
har krav på av stønader eller tiltak. Det er fortsatt behov for
å vurdere tiltak for et sterkere brukerfokus, slik reformen forutsetter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig komme
tilbake til Stortinget med en vurdering av opprettelse av et Nav-ombud.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tror
at et Nav-ombud vil bedre rettssikkerheten til den enkelte bruker
av Nav. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere
har fremmet forslag om opprettelse av et Nav-ombud, men da har blitt
nedstemt av de øvrige partiene. Disse medlemmer er
derfor glad for at regjeringen har nedsatt ekspertgruppen som skal
gå igjennom hele Nav. Disse medlemmer vil avvente
ekspertgruppens anbefalinger før man tar stilling til organisering
og etablering av et Nav-ombud.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
vise til at forslaget om eit eige Nav-ombod har kome etter at Stortinget
i 2005 vedtok å skipa Ny arbeids- og velferdsforvaltning, seinare omtalt
som Nav. Med dette vedtaket blei Aetat og Trygdeetaten nedlagt,
og arbeids- og velferdsetaten vart oppretta 1. juli 2006. Saman
med den kommunale sosialtenesta, som heldt fram med sine oppgåver,
utgjer dette Nav-kontora i kommunane.
Denne medlemen vil vise til at
denne reforma, som er av dei største forvaltningsreformene i norsk
historie, vart vedteken sjølv om konsekvensane av gjennomføringa
av reforma i ettertid kan synast å ha vore for lite utgreidd før vedtaket
vart gjort. Gjennomføringa av reforma har medført ei rekke problem
for dei som har rett til ytingar frå arbeids- og velferdsetaten. Denne medlemen viser
til at Riksrevisjonen m.a. har påpeika feil ved utbetalingane frå
arbeids- og velferdsetaten ved fleire høve. Det er styresmaktene
sitt ansvar å sørgja for at borgarane sine rettar som er nedfelte
i lover og regelverk, vert etterlevde.
Denne medlemen vil vidare visa
til at som eit premiss for Nav-reforma var kravet om at alle kommunar
skulle ha Nav-kontor. Denne medlemen meiner den interne
sentraliseringa i Arbeids- og velferdsetaten har medført at fleire kommunar
har fått eit dårlegare tilbod.
Denne medlemen viser til at forslaget
om oppretting av eit eige Nav-ombod er ein konsekvens av Stortingets
vedtak om å skipa den nye arbeids- og velferdsetaten.
Medlemen i komiteen frå Venstre meiner Nav-reforma
var eit viktig grep. I tillegg til målet om fleire i arbeid og færre
på stønad, var formålet med Nav-reforma at brukarane skulle kunne helle
seg til eitt kontor og til ein saksbehandlar om gangen. Denne
medlemen er klar over at dette målet ikkje er nådd og deler
representantforslaget si uro over at mange brukarar opplever at
dei ikkje vert høyrde. Denne medlemen er likevel
ikkje einig i at eit Nav-ombod vil løyse denne utfordringa. Nav
lir under eit unødvendig komplisert regelverk og byråkratiske løysingar som
svekkjer saksbehandlinga, og denne medlemen ønskjer
difor å forenkle regelverket og utvide høvet til bruk av skjøn.
Denne medlemen meiner prinsipielt
at det fyrst og fremst er ei politisk oppgåve å vere folket sitt
ombod. Det er viktig å unngå at statlege byråkratar blir lobbyistar,
og at stadig fleire politikkområde blir institusjonaliserte gjennom
offentlege påverkarar. Samtidig ønskjer denne medlemen å
presisere at einskilde ombod, som til dømes Sivilombodsmannen for forvaltinga
og Barneombodet, er i ein annan kategori, både formelt og reelt.
Barneombodet skal vareta ei gruppe som ikkje har stemmerett, det handlar
om å gi ei stemme til dei som inga stemme har. Sivilombodsmannen
skal vere innbyggjarane sitt talerøyr om urett og feil som måtte
vere gjorde av offentleg forvalting, og har difor ingen interessegrupper
å forsvare.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at daværende stortingsrepresentant, og nåværende arbeids- og
sosialminister, Robert Eriksson, uttalte følgende i Stortinget 18. juni
2013, sitat:
«En av mine saker, som jeg har kjempet for i snart
åtte år, er å få på plass et Nav-ombud. Jeg ble veldig glad da jeg
så den nye regjeringsplattformen, der man skulle vurdere et Nav-ombud. Ennå
har det ikke kommet noe på det området.»
Dette medlem viser videre til
Høyres daværende fraksjonsleder i arbeids- og sosialkomiteen, Torbjørn
Røe Isaksen, som uttalte følgende 18. juni 2013, sitat:
«Når Høyre har gått igjennom forslagene, er det mange
forslag vi støtter. Vi har bl.a. vært enig i behovet for et Nav-ombud–
ikke for å få et ombud etter modell fra f.eks. barneombudet, men etter
modell fra pasientombudet – som skal være en slags fasilitator for
dialog, for å bruke en uttrykksmåte som kanskje kunne kommet fra
Utenriksdepartementet, mellom bruker og system.
Mange
saker kunne kanskje unngått å komme til klagebehandling dersom man
hadde hatt en litt bedre dialog – man kunne satt seg ned med en tredjepart
og løst det på den måten istedenfor å gjøre det til en langtrukken
klageprosess.»
Dette medlem vil uttrykke stor
overraskelse over at Høyre og Fremskrittspartiet nå velger å gjemme
seg bak utredninger som er satt i gang, særlig etter krass ordbruk
rundt temaet kun måneder før valget av nytt storting. Dette medlem kan
ikke se at noe har endret seg på en måte som tilsier at nye utredninger
er nødvendig. Dette medlem oppfordrer til å legge
partipolitisk prestisje til side for å gi trygghet for alle som trenger
tjenestene Nav har fått ansvar for.
Dette medlem registrerer videre
at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til et ekspertutvalg.
Det er dette medlems syn at en sak der det bør finnes
bred politisk enighet, må kunne vedtas av Stortinget uten stadige
utredninger.
Det er dette medlems syn at dagens
ordninger for å hjelpe folk som sliter med systemet, ikke er god
nok. Et Nav-ombud vil kunne hjelpe både Nav og de som trenger Nav
til å løse problemer på en enklest mulig måte.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig fremme
forslag om oppretting av Nav-ombud etter modell fra Pasient- og
brukerombudet.»
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen snarest mulig komme tilbake
til Stortinget med en vurdering av opprettelse av et Nav-ombud.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen snarest mulig fremme forslag
om oppretting av Nav-ombud etter modell fra pasient- og brukerombudet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:75 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentanten Karin Andersen om å gi trygge vilkår
og bedre samarbeid mellom Nav og befolkningen ved hjelp av opprettelse
av et Nav-ombud – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 28.5.2015 der Arbeids-
og sosialkomiteen ber om statsrådens vurdering av forslaget i dokument
8:75 S (2013-2014).
I dokument 8:75 S (2013-2014) blir det foreslått å
opprette et NAV-ombud etter modell fra pasient- og brukerombudet.
Formålet med et NAV-ombud er å gi trygge vilkår og et bedre samarbeid
mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og befolkningen.
Jeg er svært opptatt av at arbeids- og velferdsforvaltningens
brukere skal bli møtt med respekt, at de får rask og god service
og at deres rettssikkerhet blir ivaretatt. Bedring av brukeropplevelsene er
den viktigste grunnen til at denne regjeringen har satt ned en ekspertgruppe
for å foreta en gjennomgang av NAV. Jeg mener at innføring av et
ombud for brukere av arbeids- og velferdsforvaltningen er et aktuelt
virkemiddel for å nå disse målene. Samtidig bør dette også ses i
sammenheng med øvrige klage- og kontrollordninger som allerede er
etablert og de interne forbedringstiltak Arbeids- og velferdsetaten
har gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre. Jeg starter derfor
med å redegjøre for dette.
Sakene som behandles i arbeids- og velferdsforvaltningen,
er av stor velferdsmessig betydning for den enkelte. Derfor er klage-
og kontrollordningene for arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester
bedre utbygd enn på de fleste andre forvaltningsområder. Klager
over vedtak i Arbeids- og velferdsetaten behandles først internt
av NAV Klageinstans. Deretter kan de fleste saker ankes inn for
Trygderetten.
Fylkesmannen er klageinstans for sosialtjenestens
vedtak. Fylkesmannen fører i tillegg tilsyn med Lov om sosiale tjenester
i arbeids- og velferdsforvaltningen, og driver også veiledningsvirksomhet
overfor kommunene knyttet til de kommunale tjenestene ved NAV-kontoret.
Arbeids- og velferdsetaten innførte i 2012 en ordning
for å behandle serviceklager i etaten. Serviceklagene omfatter blant
annet klager på saksbehandlingstid, veiledning, tilgjengelighet og
ansattes oppførsel. Hver enkelt serviceklage registreres og følges
opp for å sikre at klagene blir tilfredsstillende behandlet.
Det pågår et arbeid med modernisering av Arbeids-
og velferdsetatens IKT-systemer. Et hovedmål for IKT- moderniseringen
er å sikre bedre tjenester for brukerne og å gjøre saksbehandlingen
enklere gjennom selvbetjening og automatiserte løsninger. Regjeringen
vil også vurdere forenklinger i dagens regelverk. IKT-moderniseringen
og regelverksforenklingene vil samlet gjøre det enklere for brukerne,
gi økt likebehandling og rettssikkerhet for den enkelte.
Arbeids- og velferdsdirektoratet startet i 2013
en spesialisering av ytelsesforvaltningen som innebærer at behandlingen
av hvert enkelt ytelsesområde samles på utvalgte forvaltningsenheter. Spesialiseringen
har som formål å legge til rette for robuste kompetansemiljøer med
god kunnskap om det enkelte ytelsesområde. Dette vil øke kvaliteten
i saksbehandlingen og dermed gi bedre rettssikkerhet og likebehandling
ved å bidra til at vedtak fattes på et korrekt grunnlag og med riktig
konklusjon.
Representanten begrunner forslaget om å opprette
et eget NAV-ombud blant annet med et ønske om bedre kommunikasjon
mellom bruker og arbeids- og velferdsforvaltningen, blant annet slik
at de som trenger tjenester fra arbeids- og velferdsforvaltningen
skal få riktig og god informasjon og veiledning om hvordan systemene fungerer.
Arbeids- og velferdsdirektoratet er i ferd med å iverksette en kanalstrategi
som skal gjøre det enklere for brukerne å komme i kontakt med Arbeids-
og velferdsetaten. Målet er å skape digitale selvbetjeningsløsninger
som vil gi muligheter til innsyn i egen sak på internett. I tillegg skal
informasjonen på arbeids- og velferdsforvaltningens nettsider bli
mer brukervennlig og tilgjengelig. Det arbeides også for å utvikle
arbeids- og velferdsforvaltningens telefontjenester. Brukere som
trenger det, skal også kunne motta den informasjonen de har behov
for på NAV-kontoret.
I løpet av de senere årene er saksbehandlingstidene
blitt redusert og kvaliteten i ytelsesforvaltningen forbedret. Det
er gjennomført årlige brukerundersøkelser siden 2008. Etter at tilliten til
og tilfredsheten med arbeids- og velferdsforvaltningen våren 2011
var på et lavpunkt, har det de siste tre årene vært en forbedring
i brukertilfredsheten både hva gjelder service til brukeren og at
brukeren blir møtt med respekt, om arbeids- og velferdsforvaltningen
innfrir brukernes forventninger og tilliten til arbeids- og velferdsforvaltningens
arbeid.
Saker fra arbeids- og velferdsforvaltningen
ligger innenfor kjerneområdet for Sivilombudsmannens kompetanse
og ansvarsområde. Sivilombudsmannen rapporterer i 2013 om en sterk
nedgang i innkomne klager vedrørende arbeids- og velferdsforvaltningen
sammenlignet med 2011 og 2012. Sivilombudsmannen tror det blant
annet kan skyldes opprettelsen av ordningen for serviceklager i
arbeids- og velferdsforvaltningen, og at Arbeids- og velferdsdirektoratet
og underliggende enheter har hatt et sterkt søkelys på mer effektiv
saksbehandling, jf. Dokument 4 (2013-2014) Melding for året 2013
fra Sivilombudsmannen. Nedgangen i antall klagesaker til sivilombudsmannen ser
jeg som et tydelig positivt utslag av de tiltak Arbeids- og velferdsetaten
har iverksatt for å bedre rettssikkerhet og service overfor sine
brukere. Det er et årlig møte mellom Arbeids- og sosialdepartementet,
Arbeids- og velferdsdirektoratet og Sivilombudsmannen om erfaringsutveksling
om arbeids- og velferdsforvaltningens virksomhet.
Brukere av det kommunale tjenesteområdet i arbeids-
og velferdsforvaltningen er en særlig sårbar gruppe. I begynnelsen
av 2013 ble det opprettet et forsøk med styrking av fylkesmannens
informasjons- og veiledningsrolle på sosialtjenesteområdet i tre
fylkesmannsembeter. Formålet med forsøket er å øke kapasiteten og kvaliteten
i veilednings- og informasjonsarbeidet overfor brukere av økonomisk
sosialhjelp og kvalifiseringsprogram. Forsøket er planlagt å gå
over to år og er gjenstand for en følgeevaluering som vil bli ferdigstilt
i 2015.
Regjeringen har dessuten nedsatt en ekspertgruppe
for å gjennomgå arbeids- og velferdsforvaltningen og vurdere mulige
endringer som kan gjøre organisasjonen bedre i stand til å nå hovedmålene
for arbeids- og velferdspolitikken. Den leverer en delrapport medio
september og skal levere sin sluttrapport medio mars 2015. En viktig
del av ekspertgruppens arbeid er å identifisere og foreslå tiltak
slik at NAV-kontoret kan sikre god brukermedvirkning og gi gode
brukeropplevelser. Jeg legger til grunn at etablering av et NAV-ombud
vil være blant de tiltakene som ekspertgruppen vurderer.
Som nevnt innledningsvis, er jeg svært opptatt av
at arbeids- og velferdsforvaltningens brukere skal bli møtt med
respekt, at de får rask og god service og at deres rettssikkerhet
blir ivaretatt. Jeg er innstilt på forenkle, modernisere og avbyråkratisere
arbeids- og velferdsforvaltningen med dette som utgangspunkt. Innføring
av et ombud for brukere av arbeids- og velferdsforvaltningen er
et aktuelt virkemiddel for å nå disse målene. Jeg ønsker imidlertid
å avvente den ovenfor nevnte ekspertgruppens rapport før jeg tar
endelig stilling til om det bør etableres et NAV-ombud, blant annet
fordi spørsmålet også bør ses i sammenheng med øvrige klage- og
kontrollordninger som er etablert og de interne forbedringstiltak
Arbeids- og velferdsetaten har gjennomført eller er i ferd med å
gjennomføre. I tillegg er det grunn til å vurdere dette spørsmålet i
lys av de erfaringer som kan hentes fra forsøket med styrking av
fylkesmannens informasjons- og veiledningsrolle på sosialtjenesteområdet.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den
18. november 2014
Arve Kambe | Hege Jensen |
leder | ordfører |