Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i denne
proposisjonen endringer i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og
mattrygghet mv. (matloven) når det gjelder Mattilsynets organisering.
Samtidig foreslås enkelte endringer i lovens bestemmelser om gebyr og
virkemidler.
Regjeringen ønsker å legge til rette for en
enklere, mer enhetlig og effektiv forvaltning og bedre styring.
Mattilsynet har foreslått en enklere organisering med to forvaltningsnivåer,
hovedkontor og regioner, og mer effektive virkemidler for å oppnå
bedre etterlevelse av regelverket. Mattilsynet er i dag organisert
i tre forvaltningsnivåer. Dette er lovfestet i matloven § 23. I denne
proposisjonen foreslås derfor å oppheve bindingen i matloven av
Mattilsynets organisering i tre forvaltningsnivåer.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) skrev regjeringen
at «Arbeidet i Mattilsynet kan effektiviseres og organisatoriske
endringer vil bli vurdert.». Videre fremgår det av tildelingsbrevet
til Mattilsynet for 2014 at «Mattilsynet skal gjennomgå organisasjonsstrukturen
og foreslå en skisse til eventuelle endringer i sitt innspill til
revidert nasjonalbudsjett for 2014. Skissen skal også omtale eventuelle
behov for lovendringer.». Gjennomgangen er et ledd i regjeringens
arbeid med å effektivisere offentlig sektor.
Mattilsynet har foreslått følgende prinsipielle endringer
i organiseringen av etaten:
Mattilsynet organiseres
etter en to-nivåmodell med ett hovedkontor og fem regioner. Dette
innebærer en reduksjon i antallet regioner fra dagens åtte til fem.
Hver region ledes av en regiondirektør.
Regionene vil ha et antall kontorsteder lokalt som i utgangspunktet
videreføres med omtrent samme antall som i dagens organisasjon.
Regionene skal utgjøre ett beslutningsnivå. Førsteinstansvedtak fattes
av regionene, mens klagesaker behandles av hovedkontoret. For eventuelle
førstegangsvedtak som fattes av hovedkontoret, blir departementene
som i dag klageinstans.
Ressurser overføres fra styre- og støttefunksjoner
til det utøvende tilsynet.
Mattilsynet har gjennom sin virksomhet etter
opprettelsen i 2004 sett behov for enkelte endringer i matlovens
bestemmelser om gebyr og virkemidler. Dette gjelder mulighet til
å ilegge gebyr overfor
privatpersoner for å dekke kostnader ved tilsyn, kontroll og særskilte
ytelser for aktiviteter som foretas i privat og ikke-kommersielt
øyemed
å utvide virksomhetskarantene til også
å omfatte karantene for den som er ansvarlig i virksomheten
å ilegge overtredelsesgebyr for mindre
alvorlige overtredelser av matloven
Landbruks- og matdepartementet sendte 27. juni 2014
ut et høringsnotat på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks-
og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet (heretter
matdepartementene) med forslag til endringer i matloven. Høringsfristen
var 11. august 2014.
I høringen er det bred støtte til forslaget
om å oppheve den lovfestede bindingen av Mattilsynets organisering
i tre forvaltningsnivåer.
Matdepartementene anser det viktig at regionenes
faglige uavhengighet i det utøvende tilsynsarbeidet ivaretas. Det
må være et reelt og tydelig organisatorisk og forvaltningsmessig skille
mellom hovedkontoret og regionene, slik at hovedkontoret kan være
klageinstans for vedtak som fattes av regionene.
Matdepartementene vil fortsatt ha som hovedregel
at enkeltsaker avsluttes i Mattilsynet. Det vil derfor være naturlig
at vedtakskompetansen i de aller fleste typer saker tydelig delegeres
til regionene. Enkelte saker av komplisert og landsomfattende karakter
vil fortsatt kunne behandles i første instans av hovedkontoret. Matdepartementene
vil da bli klageinstans.
Matdepartementene mener det er hensiktsmessig at
matloven gir hjemmel til å kreve gebyr for å dekke kostnader ved
tilsyn, kontroll og særskilte ytelser, som utferdigelse av attester
og godkjenninger, også om aktiviteten gjelder foretak eller privatpersoner
som foretar aktiviteter i privat og ikke-kommersielt øyemed. Dette
betyr at alle som vil kunne være pliktsubjekter etter matloven,
jf. § 2, vil i forskrifter kunne pålegges betaling av gebyr. Dette
uttrykkes klart ved at § 23 første ledd gis en generell hjemmel
til å fastsette forskrift om betaling av gebyr uten at det kan skapes
uklarhet om hvem som kan være pliktsubjekt.
Ingen høringsinstanser har merknader til dette forslaget.
Bestemmelsen om virksomhetskarantene i matloven
§ 25 andre ledd er rettet mot virksomheter som unnlater å etterkomme
vesentlige pålegg eller grovt overtrer bestemmelser gitt i eller
i medhold av matloven.
For å gjøre Mattilsynets tilsynsarbeid mer effektivt
pekte matdepartementene på behov for å utvide lovbestemmelsen om
virksomhetskarantene til også å omfatte den som er ansvarlig i virksomheten
og ikke bare virksomheten som sådan.
Matdepartementene viser til at forholdet mellom virksomhetskarantene
og straff ble vurdert da hjemmelen for virksomhetskarantene ble
innført i matloven. Det fremgår der at hovedhensikten med en karantene
er å forebygge at virksomheten gjenopptas og at nye overtredelser foretas
innen kort tid. Tilsvarende vil gjelde for nytt andre ledd i § 25.
Virksomhetskarantene er et administrativt virkemiddel
og begrenser i og for seg ikke muligheten til å ilegge straff på
et senere tidspunkt. En eventuell dobbeltstraffproblematikk kan unngås
ved at forvaltningen ved bruk av virksomhetskarantene tar hensyn
til at overtrederen bør slippe gjentatt forfølgning for samme forhold.
Departementet fremmer lovendringsforslag som angitt
i høringsnotatet med endringer som foreslått av Justis- og beredskapsdepartementet
i høringen.
Matloven har i dag ingen bestemmelser om overtredelsesgebyr,
men gir hjemmel for andre administrative virkemidler som stenging, virksomhetskarantene
(§ 25) og tvangsmulkt (§ 26). I tillegg har matloven bestemmelser
om straff (§ 28).
Matdepartementene foreslo i høringsnotatet en ny
bestemmelse om overtredelsesgebyr i ny § 26a. Mattilsynet har sett
behov for å kunne reagere på overtredelser som har funnet sted.
Overtredelsesgebyr er en pønal, tilbakeskuende administrativ sanksjon
som har flere likhetstrekk med straff. Ordningen er likevel ikke
å anse som straff og kan ilegges av forvaltningen.
Matdepartementene merker seg at flere høringsinstanser
har merknader til innføring av overtredelsesgebyr, blant annet stilles
det spørsmål ved behovet og etterlyses et mer gjennomarbeidet forslag.
Matdepartementene velger derfor å ikke fremme forslaget nå. Det
behøves mer tid til utredning av saken før forslag kan legges frem
for Stortinget.
Den foreslåtte endringen i matloven § 23 første ledd
fjerner den lovfestede bindingen av antall forvaltningsnivåer i
Mattilsynet og gir fleksibilitet i organiseringen. Dette kan gi
grunnlag for en mer effektiv utnyttelse av ressurser og faglig kompetanse
i Mattilsynet. Forenkling av rutiner og mer enhetlig forvaltning
er også sannsynlige effekter. Slik sett vurderes lovendringen å
ha flere positive administrative og økonomiske konsekvenser.
Ved at Mattilsynet organiseres i to forvaltningsnivåer,
mot tre som i dag, vil det bli større muligheter for samhandling
og kompetanseutnyttelse mellom kontorstedene i en region. Dette
fører til mer robuste kompetansemiljøer og tilrettelegger for bedre
utnyttelse av spesialkompetanse, teamarbeid, tilsyn og bruk av prosjektarbeidsformen.
Endringene i matlovens bestemmelser om virkemidler
som foreslås i denne proposisjonen, vil legge til rette for økt
etterlevelse av regelverket og mer effektivt tilsyn. Endringen i
bestemmelsen om gebyr vil gi økt mulighet for å gebyrlegge Mattilsynets
tjenester.