Stortingsrepresentantene Kari Henriksen, Hadia Tajik,
Knut Storberget og Bård Vegar Solhjell fremmet 22. mai 2014 følgende
forslag:
«Vedtak til lov
om endring i lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring
av straff mv. (straffegjennomføringsloven)
I
I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. skal
ny § 3a lyde:
§ 3a Kriminalomsorgens ansvar for å ivareta barn
som pårørende av domfelte eller innsatte.
Kriminalomsorgen skal under straffegjennomføring
og varetekt
a) søke å
avklare om domfelte eller innsatte har barn,
b) ivareta barnets behov for informasjon,
råd og støtte,
c) utpeke barneansvarlige ved alle lokale
enheter (fengsel, friomsorgskontor mv.),
d) sørge for at barnets rett til samvær
med sine foreldre særlig vektlegges,
e) ta særlig hensyn til barnets beste ved avgjørelser
som gjelder domfelte eller innsatte som har omsorg for eller regelmessig
samvær med sine barn. Barnet har rett til å uttale seg om saker
som direkte angår dem.
Barneansvarlig er en funksjon som er lagt til
særskilt utpekte tilsatte i kriminalomsorgen. Barneansvarlig skal
bistå barn som pårørende til domfelte/innsatte og påse at barnets
beste er ivaretatt under straffegjennomføring og varetekt.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf
Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra
Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at barn av innsatte
er en særlig utsatt og sårbar gruppe som rammes hardt når mor eller
far dømmes til fengselsstraff og senere skal sone straffen.
Komiteen bemerker at barn av
innsatte på sin måte ofte blir ofre for foreldrenes kriminelle handlinger.
Komiteen viser til at kriminalomsorgen
har et ansvar for å ivareta barns behov som pårørende og at kriminalomsorgen
allerede er godt i gang med å etablere tiltak for bedre å kunne
ivareta barnas behov.
Komiteen viser til at et lovforslag
hvor ordningen med barneansvarlige i kriminalomsorgen skulle hjemles
i lov, gjennom en høringsrunde i 2011, fikk ulik mottakelse hos
høringsinstansene.
Komiteen viser til at Norge gjennom
FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) er forpliktet
til å ta hensyn til barns beste.
Komiteen bemerker at norsk lovgivning
må være i samsvar med Barnekonvensjonen og tolkes i samsvar med
denne, og at straffegjennomføringsloven med underliggende regelverk
er i samsvar med de folkerettslige forpliktelser som Norge er bundet
av.
Komiteen bemerker at fengsling
eller iverksettelse av annen straffegjennomføring av en forelder
eller en annen omsorgsperson, har store konsekvenser for barn. Den
stigmatiseringen som barn med foreldre i fengsel kan utsettes for i
barnehage, skole eller andre deler av barnets sosiale omgangskrets
og nettverk, er en viktig del av dette bildet. Noe av straffens
dilemma er at den har utilsiktede virkninger for andre enn den straffedømte.
Komiteen er opptatt av at det
ved avgjørelser som gjelder domfelte eller innsatte som har omsorg
for, eller regelmessig samvær med sine barn, særlig skal tas hensyn
til hva som er barnets beste.
Komiteen viser til at Kriminalomsorgsdirektoratet
opplyser at det i løpet av kort tid vil være utpekt tilsatte med
funksjon som barneansvarlige ved samtlige enheter i kriminalomsorgsregionene.
Komiteen er på lik linje med
justis- og beredskapsministeren opptatt av å gi et tydelig signal om
at barnets rettsstilling skal styrkes.
Komiteen har tillit til at Kriminalomsorgsdirektoratet
vil formidle informasjonen om barns rettigheter og muligheter når
en forelder eller foresatt gjennomfører straff på en god måte, også når
bestemmelsene er fastsatt i forskrift. Videre mener komiteen at
de ansatte i Kriminalomsorgen er godt kjent med forholdet mellom
regler gitt i lov og forskrift, og at det derfor ikke vil medføre
praktiske problemer om reglene gis i forskrift.
Komiteen viser videre til at
det er utpekt barneansvarlige i nær alle fengsler, et arbeid som allerede
er prioritert uavhengig av om reglene er bestemt i forskrift eller
lov. I løpet av våren 2015 vil de barneansvarlige gjennomføre et
opplæringsprogram som nå er under utarbeidelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at et lovarbeid nødvendigvis tar lengre tid å utarbeide enn
det å utarbeide forskrifter med utgangspunkt i en eksisterende lovbestemmelse.
Flertallet bemerker at det også
er nødvendig å ivareta kriminalomsorgens fleksibilitet innenfor dagens
lovbestemmelse til å kunne organisere sitt arbeid og tilpasse det
de ulike behov som er i hvert enkelt fengsel. For at det gode arbeidet som
er startet hos kriminalomsorgen, med både å utpeke barneansvarlig
og få på plass gode rutiner i jobben, skal implementeres i hele
etaten så raskt som mulig, er det derfor viktig å regulere dette
arbeidet i forskrift med hjemmel i en eksisterende lovbestemmelse.
Flertallet mener at en forskriftsfesting
av ordningen med barneansvarlig i kriminalomsorgen vil gi et tydelig
signal om at barnets rettsstilling skal styrkes.
Flertallet legger til grunn at
de færreste leser lovtekster for å oppdatere seg om relevant informasjon.
Flertallet legger vekt på at
mulighetene for å tilpasse bestemmelsene til de svært ulike forholdene
internt i kriminalomsorgen, blir vesentlig større ved bruk av forskrift.
Slik vil det i større grad være mulig å oppnå forslagsstillernes intensjon,
nemlig å sikre rettighetene til barn av innsatte på en best mulig
måte. Dette flertallet mener det avgjørende i denne
saken må være hvordan hensynet til barna best kan sikres, noe som
etter dette flertallets mening oppnås like godt om
reglene fastsettes i forskrift.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at en forskriftsfesting er bra, men
at man ved en lovfesting styrker rettsvernet til barn av innsatte. Det
er spesielt følgende forhold som etter disse medlemmers mening
begrunner en lovfesting:
1. Det plasserer ansvaret
for oppfølging og endringer på det øverste politiske nivå i Norge, nemlig
Stortinget. Endringer og justeringer i lovens bestemmelser må til
Stortinget, og dermed må sentrale politikere ta stilling til lovbestemmelsen.
2. Andre utsatte grupper barn har slik
lovfesting i dag, i lov om spesialisthelsetjeneste, lov om helsepersonell
og lov om sosialtjeneste i Nav. Ikke alle barn av innsatte er i
kontakt med disse instansene, og enkelte foreldre unnlater å opplyse
om at den andre forelderen er i fengsel. Det vil derfor være en
diskriminering av denne lille gruppen barn å lage en annen rettslig
ordning for dem.
3. De færreste mennesker er klar over hva
som står i forskrifter, men mange vet hva som er lovfestet. Det
å ha en lovfesting vil være et sterkt signal til foreldre og andre
pårørende om at de har en rettighet.
Etter disse medlemmers mening
vil det være et sterkere signal til fengslene om å følge opp en bestemmelse
i lov. Det betyr ikke at alle barn skal få en rett til å besøke
den eller de innsatte foresatte, men at en barnekontakt skal, sammen med
annet fagpersonell, vurdere hvorvidt det er bra for barnet, uavhengig
av om det er bra for den voksne. Det vil videre være et styrket
incitament til at de bevilgende myndigheter tar ansvar for at det
legges til rette for at Kriminalomsorgen får tilstrekkelige rammer
for å følge dette opp. Det vil etter disse medlemmers mening
være en viktig følge av en lovfesting. Arbeiderpartiet har i sitt
alternative budsjett styrket dette arbeidet med 30 mill. kroner.
Det tilsvarer om lag 43 nye stillinger til Kriminalomsorgen i 2015.
Videre viser disse medlemmer til
budsjetthøringen, der Norges Fengsels- og friomsorgsforbund hadde
innvendinger nettopp knyttet til arbeidsbelastningen dersom det
ikke kom egne stillinger til dette. Ellers kom det ikke innvendinger
til selve lovfestingen som sådan. I høringen 5. november 2014 var
barneombudet og Foreningen for fangers pårørende enstemmige i at
en lovfesting var nødvendig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Vedtak til lov
om endring i lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring
av straff mv. (straffegjennomføringsloven)
I
I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. skal
ny § 3a lyde:
§ 3a Kriminalomsorgens ansvar for å ivareta barn
som pårørende av domfelte eller innsatte.
Kriminalomsorgen skal under straffegjennomføring
og varetekt
a) søke å
avklare om domfelte eller innsatte har barn,
b) ivareta barnets behov for informasjon,
råd og støtte,
c) utpeke barneansvarlige ved alle lokale
enheter (fengsel, friomsorgskontor mv.),
d) sørge for at barnets rett til samvær
med sine foreldre særlig vektlegges,
e) ta særlig hensyn til barnets beste ved avgjørelser
som gjelder domfelte eller innsatte som har omsorg for eller regelmessig
samvær med sine barn. Barnet har rett til å uttale seg om saker
som direkte angår dem.
Barneansvarlig er en funksjon som er lagt til
særskilt utpekte tilsatte i kriminalomsorgen. Barneansvarlig skal
bistå barn som pårørende til domfelte/innsatte og påse at barnets
beste er ivaretatt under straffegjennomføring og varetekt.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.»
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 1
Vedtak til lov
om endring i lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring
av straff mv. (straffegjennomføringsloven)
I
I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. skal
ny § 3a lyde:
§ 3a Kriminalomsorgens ansvar for å ivareta barn
som pårørende av domfelte eller innsatte.
Kriminalomsorgen skal under straffegjennomføring
og varetekt
a) søke å
avklare om domfelte eller innsatte har barn,
b) ivareta barnets behov for informasjon,
råd og støtte,
c) utpeke barneansvarlige ved alle lokale
enheter (fengsel, friomsorgskontor mv.),
d) sørge for at barnets rett til samvær
med sine foreldre særlig vektlegges,
e) ta særlig hensyn til barnets beste ved avgjørelser
som gjelder domfelte eller innsatte som har omsorg for eller regelmessig
samvær med sine barn. Barnet har rett til å uttale seg om saker
som direkte angår dem.
Barneansvarlig er en funksjon som er lagt til
særskilt utpekte tilsatte i kriminalomsorgen. Barneansvarlig skal
bistå barn som pårørende til domfelte/innsatte og påse at barnets
beste er ivaretatt under straffegjennomføring og varetekt.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:78 L (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kari Henriksen, Hadia Tajik, Knut Storberget
og Bård Vegar Solhjell om endring i § 3 i lov om gjennomføring av
straff mv. (straffegjennomføringsloven) (kriminalomsorgens ansvar
for å ivareta barn av domfelte/innsatte mv.) – vedlegges protokollen.
Oslo, i justiskomiteen, den 2. desember
2014
Hadia Tajik | Margunn Ebbesen |
leder | ordfører |