Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Knut Espeland, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Britt Giske Andersen, viser til forslagene, til brev fra næringsministeren av 29. oktober 2014 og til brev fra kommunal- og moderniseringsministeren av 16. januar 2015 (begge brev er vedlagt innstillingen). Det foreslås at regjeringen fremmer forslag om maksimale tak for lederlønninger og andre ytelser i statseide selskap, statsforetak og offentlig forvaltning. Videre foreslås at taket på godtgjørelse, eventuelle tillegg og pensjon ikke skal være på et høyere nivå enn de ordningene som til enhver tid gjelder for statsministeren.

Komiteen registrerer at godtgjørelse til ledernivå på alle områder i samfunnet omfattes med stor interesse og er jevnlig tema i media. Lederlønninger er en balansegang mellom det å være konkurransedyktig og finne et nivå der rett kompetanse og erfaring kan rekrutteres til selskapene, samtidig som staten som eier skal gå inn for at selskapene viser moderasjon og ikke skal være lønnsledende.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at lønnsfastsettelsen for ledende ansatte i offentlig forvaltning er en meget omfattende gruppe og heller ikke ligger under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Denne delen av forslaget er derfor ikke realitetsdrøftet.

Flertallet vil påpeke at Norge er et land med små forskjeller. Dette vises ved bl.a. Gini-koeffisienten som oppgis i nasjonalbudsjettet hvert år. Dette er en kvalitet ved det norske samfunn som bør ivaretas.

Flertallet er imidlertid ikke enig i forslagsstillernes framstilling av «økonomiske forskjeller som gift for samfunnet». Det ligger også en drivkraft i en viss forskjell. Innsats skal og må premieres. Vilje til å ta risiko for å skape nye bedrifter og nye arbeidsplasser skal og må stimuleres. Vilje til å ta ansvar skal og må premieres. «Drømmen» om enten å få mer ansvar, bli økonomisk uavhengig og/eller skape seg noe selv, er viktige drivkrefter for den enkelte, men også for å løfte vår felles velferd. Samfunnet har en rekke virkemidler som er innrettet mot at man skal ivareta drivkraften i det å stimulere, men samtidig unngå at forskjellene blir for store. Gini-koeffisienten og velstandsutviklingen i Norge viser at Norge så langt har lyktes godt med denne balansegangen.

Flertallet ser ikke forslagene som hensiktsmessige eller realistiske å gjennomføre for ledende ansatte i selskaper med statlig eierskap. Selskapene er svært forskjellige, og det vil gripe langt inn i styrenes ansvarsområde om forslagsstillernes forslag skulle vedtas.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser det som viktig at vi legger til rette for å videreføre den norske samfunnsmodellen med et godt sosialt sikkerhetsnett, relativt små lønnsforskjeller og et omfattende samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Dette gir det beste grunnlaget for utviklingen av rammebetingelsene for arbeidsmarkedet og sysselsatte, og gir bedriftene fleksibilitet som gjør omstilling mulig.

Disse medlemmer ser det som viktig å føre en politikk som bidrar til at vi ikke får en uønsket lederlønnsutvikling, der forskjellene mellom ledende ansatte og resten av arbeidsstyrken øker. Disse medlemmer viser til at lønnsutviklingen blant ledende ansatte i statlig eide selskaper er et område staten som eier kan og ønsker å påvirke. Dersom man forventer moderasjon fra vanlige lønnsmottakere, er det helt nødvendig at den samme ansvarligheten gjelder for alle ansatte. Manglende moderasjon fra ledende ansatte er ødeleggende for mulighetene til ansvarlighet for andre grupper.

Disse medlemmer støtter intensjonen i forslaget om å begrense lederlønningene, og ser det som viktig at det arbeidet som ble initiert av regjeringen Stoltenberg med å sikre moderasjon i lederlønningene i selskaper der staten er eier, videreføres. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen varsler at den nå gjennomgår gjeldende retningslinjer for lederlønn. Disse medlemmer ber om at regjeringens forslag til nye retningslinjer for lederlønn legges fram for Stortinget til behandling.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine respektive fraksjoners merknader om lederlønninger i Innst. 140 S (2014–2015) Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap.

Komiteen viser for øvrig til statsrådens brev til komiteen og til Eierskapsmeldingen – Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap – der regjeringen varsler at den nå arbeider med å gjennomgå disse retningslinjene og at Stortinget vil bli varslet på egnet måte når arbeidet er sluttført.

Komiteen foreslår at forslaget vedlegges protokollen.