Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen
innen utløpet av første halvår 2015 opprette et spesialistsenter
på Rjukan etter modell fra Hallingdal Sjukestugu.
2. Stortinget ber regjeringen i løpet av
2015 etablere en offentlig kø-forkortingsklinikk (friklinikk) på
Rjukan.
3. Stortinget ber regjeringen øremerke
nødvendige omstillingsmidler til Helse Sør-Øst RHF for å etablere
Rjukan spesialistsenter, inkludert friklinikk.
Som bakgrunn for forslagene viser forslagsstillerne
til beslutning om avvikling av akuttilbudet ved Rjukan sykehus og
til sitater fra helse- og omsorgsminister Bent Høie og Utviklingsplan 2014–2016
for Sykehuset Telemark HF der videre utvikling av helsetjenestene
i Rjukan omhandles.
Forslagsstillerne mener at det må utvikles konkrete
og forpliktende planer for statens helsetilbud for øvre Telemark,
og at avvikling av akuttfunksjoner innen kirurgi og medisin må stilles
på vent, inntil nye beredskaps- og helseplaner for Rjukan er lagt
fram og godkjent.
Forslagsstillerne mener at Rjukan sykehus må utvikles
til et spesialistsenter for befolkningen i øvre Telemark som må
bestå av den statlig finansierte spesialisthelsetjenesten og den
delen av kommunalt finansierte helsetjenester som er naturlig å
legge til senteret. De mener senteret må inneholde sengeavdeling
for utvalgte døgnbehandlinger og et bredt spekter av dagbehandling
og medisinske poliklinikker, etter modell fra Hallingdal Sjukestugu.
Videre mener forslagsstillerne at senteret skal inneholde en kirurgisk
friklinikk etter mønster fra Danmark som kan bruke sykehusets tre
operasjonssaler til å korte ned helsekøene for planlagte operasjoner.
Komiteen flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Ruth Mari Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir
Micaelsen, Freddy de Ruiter og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin
Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone
Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos,
Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V.
Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ingjerd
Thon Hagaseth, viser til at styret ved Sykehuset Telemark
gjennom utredningsarbeid har kommet fram til at en samling av somatisk
akuttvirksomhet og døgnbehandling på færre steder vil være den beste
måten å ivareta det samlede ansvaret for befolkningen i Telemark
på. Sykehuset Telemarks beslutning er begrunnet i pasientsikkerhet
og kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at styret samtidig har vært tydelige på store investeringsbehov
i størrelsesorden én milliard kroner med byggestart 2017 for å gjennomføre
omstillingene på en fornuftig måte. Blant annet trenger Sykehuset
Telemark investeringene for å oppgradere gamle sengeposter, bedre
arealbruk og styrket poliklinikk. Det er også fremtidige behov for
desentralisert stråleterapi i Helse Sør-Øst.
Komiteens medlem fra Senterpartiet
og komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
vil understreke at de ikke støtter sykehuset Telemarks beslutning
eller godtar begrunnelsen for beslutningen. Disse medlemmer mener
det gjennom prosessen har kommet tydelig frem at den reelle begrunnelsen
for beslutningen er ønsket om økonomisk innsparing og sentralisering
i helseforetaket og viser for øvrig til sine øvrige merknader i
innstillingen.
Disse medlemmer viser til Innst.
199 S (2013–2014) og at forslaget om at vesentlige endringer i sykehusstruktur
og sykehusoppgaver – spesielt endringer i eksisterende føde- og
akuttberedskap – blir avgjort av Stortinget i Nasjonal helse- og
sykehusplan, ikke fikk flertall. Avvikling av Rjukan sykehus er
derfor nå en realitet. Disse medlemmer vil understreke
at det ikke er eller var holdepunkter for at sykehustilbudet i Rjukan
ikke hadde god kvalitet. På pasientopplevd kvalitet skårer Rjukan
høyest av sykehusene i Sykehuset Telemark HF.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at helse- og omsorgsministeren
i foretaksmøte 5. juni 2014 vedtok at akuttfunksjonen ved Rjukan
sykehus skulle avvikles. I Stortinget 17. juni 2014 uttalte helseministeren
blant annet:
«Dette er et vedtak som også inneholder et klart krav
om at før akuttilbudet på Rjukan legges ned, skal en fornye og oppdatere
planene for de prehospitale tjenestene, eller akuttfunksjoner utenfor
sykehus – nettopp for at en skal ha de planene på plass før akuttilbudet
nedlegges, slik at befolkningen skal føle seg trygg med tanke på de
akuttjenestene som de har krav på.
Jeg håper også
at denne beslutningen blir starten på et fornyet og forsterket samarbeid
mellom Sykehuset Telemark og Tinn kommune om utviklingen av felles
helsetjenester mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for
de av områdene som skal være igjen på sykehuset i Rjukan.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti forutsetter at helse- og omsorgsministeren
følger opp arbeidet med å oppdatere planene for prehospitale tjenester
og akuttjenester utenfor sykehus svært tett, for å skape trygghet
blant de berørte for at tilbudet til befolkningen skal være like
trygt som før.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Sykehuset Telemarks
nye «oppdaterte» plan for prehospitale tjenester ikke inneholder
noen nye tiltak som tilsier at befolkningen skal føle seg trygg
med tanke på de akuttjenestene de har krav på, på tross av statsrådens
klare krav om dette. Disse medlemmer viser til at
Tinn kommune overfor Sykehuset Telemark HF har kommet med flere
forslag for å bøte på den svekkede beredskapen, blant annet å lage
en «Ål-modell» i samarbeid med kommunen. Disse medlemmer viser
til at Tinn kommune mener at den nye «oppdaterte» planens prosedyrer
ved stengte veier ikke inneholder noen nye tiltak utover noen varslingsrutiner. Disse
medlemmer vil understreke at den ekstra dagambulansen (08:00–22:00)
i Rjukan og den utvidede dagambulansen i Vinje ikke er nye tiltak,
men tiltak som allerede lå til grunn i «utviklingsplanen».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,merker
seg at Sykehuset Telemarks utviklingsplan 2014–2016, som er bygget
på hva som vil gi et godt og likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud,
har hatt en bred faglig prosess med 88 høringssvar.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet merker seg videre at «Hallingdal Sjukestugu-modellen»
er vurdert i planarbeidet. Befolkningsgrunnlaget og at avstanden
fra Rjukan til nærmeste akuttsykehus, Notodden sykehus, er 7 mil,
gjør at en slik modell ikke anbefales.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at Sykehuset Telemarks utviklingsplan 2014–2016 ifølge styret
ved helseforetaket, forutsatt nødvendige investeringer, gir et godt
og likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud. Denne utviklingsplanen
har hatt en bred faglig prosess med 88 høringssvar med ulike synspunkter
i de ulike kommunene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at Sykehuset Telemarks utviklingsplan 2014–2016 ikke sikrer gode
og likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud og ikke bygger på en bred
faglig prosess, på tross av mange høringsinnspill.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at statsrådens
ord om at Stortingets beslutning om nedleggelse av Rjukan sykehus skulle
bli starten på et fornyet og forsterket samarbeid mellom Sykehuset
Telemark og Tinn kommune, ikke har funnet sted. Kommuneledelsen
ble informert gjennom media om at Sykehuset Telemark HF aktet å
leie ut bygninger til private interessenter, og har blitt informert
gjennom media om framskyndelser i avviklinger av akuttilbud og tjenester. Disse
medlemmer mener det ligger godt til rette for et lokalmedisinsk
senter (LMS), etter modell fra Hallingdal Sjukestugu, i Rjukan,
og viser til at det finnes flere eksempler på LMS lokalisert med
kortere avstand til sykehus enn tilfellet vil være her. Disse
medlemmer viser til følgende sitater i vedtatt Utviklingsplan
2012–2014 Sykehuset Telemark HF:
«STHF vil etter beste evne legge forholdene til rette
for opprettelse av LMS (lokalmedisinsk senter) i sykehusets bygningsmasse,
enten dette er i Kragerø, Seljord eller på Rjukan.»
(…)
«Rjukan
sykehus kan etter STHFs vurdering kunne utvikles til en felles arena
der både privat kirurgisk aktivitet, avtalespesialister, legevakt, fastleger,
fysio- og ergoterapi, rehabilitering med ulike dag og døgntilbud
kan samlokaliseres under samme tak. Både psykiatri, rus og somatikk
vil kunne ha plass i en slik nyskapende modell.»
(…)
«STHF
vil kunne initiere og koordinere videre aktivitet knyttet til et
slikt driftskonsept dersom Tinn kommune og/eller andre aktører ønsker dette.
STHF ønsker å legge forholdene godt til rette for en slik utvikling
for å sikre en betydelig helseaktivitet i Rjukan sykehus i fremtiden.»
(…)
«STHFs
ambisjon er å desentralisere så mange behandlingstilbud som mulig.
Det er derfor planlagt videreført et bredt sykehustilbud på dagtid; dialyse,
cellegiftbehandling og spesialistpoliklinikker, røntgen og laboratorietjeneste.
Det vil løpende vurderes ut fra pasientbehov og tekniske muligheter
om ytterligere desentraliserte tilbud kan opprettes.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, støtter at det legges til rette for helseaktivitet
i lokalene til Rjukan sykehus. Flertallet støtter
initiativet og dialogen med Tinn kommune og private helseaktører
for å etablere helseaktivitet i lokalene. Flertallet mener
det ligger til rette for polikliniske tjenester og dagtilbud, og
at det også vil være mulighet for å utvikle et bedre samarbeid med
legevakten med øyeblikkelig hjelp-senger.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti støtter at Sykehuset Telemark
HF sammen med kommunen og eventuelle andre aktører legger til rette for
helseaktivitet i lokalene til Rjukan Sykehus. Disse medlemmer mener
det er å vise manglende respekt for befolkningen på Rjukan, når målsettinger
om likeverdige spesialisthelsetjenester, uavhengig av bosted og
utviklingsplanens lovnader om flere desentraliserte sykehustjenester
i LMS, kun skal ivaretas av private sykehustilbydere, og ikke det
offentlige helsevesen gjennom sitt sørge for-ansvar.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at ventetiden på kirurgisk
behandling er for lang, og mener det fra regjeringens side er iverksatt
en rekke tiltak for å redusere ventetid og kø. Det er lagt opp til aktivitetsvekst
i sykehusene og kjøp av tjenester hos private leverandører. Disse
medlemmer støtter vurderingen av Helse Sør-Øst om at det ikke
er behov for å etablere et ytterligere offentlig tilbud ut over
det som Sykehuset Telemark legger opp til. Disse medlemmer mener
at dersom private aktører vil etablere seg i Rjukan, så er dette
positivt. Det må imidlertid skje innenfor det anbudsregimet som
eksisterer, eller som en helt privat klinikk basert på egenbetaling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er positivt at Tinn kommune har fått 10 mill. kroner til
omstillingsmidler.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet påpeker at regjeringen i regjeringsplattformen
har nedfelt at de vil stoppe nedleggelser av akutt- og fødetilbud
som ikke er begrunnet med pasientsikkerhet og kvalitet, før nasjonal
helse- og sykehusplan er behandles. Dette er begrunnelsen for at
statsråden stadfestet vedtaket som ble gjort av styret i Sykehuset Telemark
og avvikling av akuttfunksjoner i Kragerø og i Rjukan, samt at han
ba om at planer for prehospitale tjenester ble oppdatert og fornyet
i god tid før avvikling av akuttfunksjonen ved Sykehuset Telemark,
Rjukan. Disse medlemmer mener at de prehospitale
tjenestene skal ha den nødvendige kvalitet og kapasitet før akuttilbud
avvikles.
Disse medlemmer viser til at
Sykehuset Telemark i sin utviklingsplan legger opp til et poliklinisk
dagtilbud i Rjukan, med samarbeid med private og kommunale aktører.
Organiseringen av dette må skje i samarbeid mellom kommune, helseforetak
og eventuelle private aktører. Kommunen har fått omstillingsmidler
til å starte dette arbeidet. Disse medlemmer legger
til grunn at Sykehuset Telemark legger til rette for et spesialisthelsetjenestetilbud
i Rjukan i tråd med utviklingsplanen og at arbeidet gjennomføres
med en god prosess med kommunen.
Disse medlemmer understreker
at den medisinske og teknologiske utviklingen går fort, og er den
aller største endringsfaktoren for behandlingen som skjer på sykehusene.
Dagens plassering av sykehus ble i stor grad bestemt ut fra behovene
for 100 år siden, den gang det tok tid å bevege seg fra ett sted
til et annet. Derfor måtte behandlingen skje på det lokale sykehuset,
der personellet i større grad enn nå var generalister. Flere steder
med små sykehus opplever befolkningsnedgang eller stagnasjon, og
en aldrende befolkning. Som i andre land opplever også Norge en
vekst i kroniske sykdommer som diabetes, kols, hjerte- og karsykdommer,
kreft og psykiske lidelser.
Dette utfordrer helsepolitikken på flere områder og
nivåer – innenfor folkehelse, primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Disse
medlemmer påpeker at denne utviklingen påvirker sykehusstruktur,
tilbud på sykehusene og samhandlingsreformen.
Disse medlemmer påpeker videre
at i dagens sykehusstruktur er de fleste akuttmottak bygd opp rundt
tilbud om indremedisin, kirurgi og anestesi 24 timer i døgnet. Denne
organiseringen utfordres av at kirurgien sentraliseres. Dette skjer
i alle land, og skyldes både den medisinske og teknologiske utviklingen,
og det enkle faktum at øvelse gjør mester. Vi vet for eksempel at
sentralisering av brystkreftkirurgi har ført til at flere overlever
kreftsykdommen. Like viktig som at kirurgen er trent, er at det
diagnostiske teamet har bredde og erfaring. Slik unngår man også
unødige inngrep. Disse utfordringene vil belyses i Nasjonal helse-
og sykehusplan.
Disse medlemmer viser til at
det var mange endringer i sykehusstrukturen under den rød-grønne
regjeringen, og at både sykehus, fødetilbud og akuttkirurgitilbud
ble avviklet flere steder. Stensby sykehus ble nedlagt, fødetilbudet
i Nordfjord Sjukehus ble nedlagt, og akuttmottaket på Larvik sykehus
ble nedlagt. Disse medlemmer er opptatt av at pasienten
skal sikres kvalitet i tilbud og i kirurgiske akutte inngrep. Det
siste krever et større pasientgrunnlag enn man har på mindre sykehus.
Disse medlemmer viser til at
statsråden i sykehustalen 7. januar 2015 beskrev tre utviklingsretninger
for framtidens sykehusstruktur. En av retningene innebærer opprettholdelse av
vår desentraliserte sykehusstruktur, men tilpasning av akuttfunksjonene
til befolkningsgrunnlaget. Dette vil bety at medisinsk akuttberedskap
kan opprettholdes ved flere sykehus nærmere der pasienten bor. Dette
er én av flere retninger, som skal diskuteres nærmere i Nasjonal
helse- og sykehusplan, og som etter disse medlemmers vurdering
vil kunne være aktuell for å ivareta fremtidens behov der mange flere
eldre vi ha behov for sykehustjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i statsbudsjettet for 2015 foreslo å bevilge
30 mill. kroner årlig i tre år, til et prosjekt for å bidra til
omstilling og ny aktivitet i Rjukan, etter at helseministeren vedtok
en nedbygging av Rjukan sykehus. Siden nedbyggingen knytter seg
til arbeidsplasser innen helse, bør prosjektet i hovedsak være rettet
inn mot ny helserettet aktivitet, for eksempel til tiltak for å
redusere ventetid for utvalgte pasientgrupper i helseregionen. I
tillegg er det et mål at prosjektet bidrar til varige arbeidsplasser og
gode spesialisthelsetilbud for befolkningen i Rjukan og nærliggende
områder.
Disse medlemmer poengterer at
midlene bør bevilges i revidert nasjonalbudsjett til Helse Sør-Øst
som skal lede prosjektet i tett samarbeid med Tinn kommune, Telemark
fylkeskommune, Sykehuset Telemark og Innovasjon Norge. Prosjektet
bør benytte seg av erfaringene fra det nasjonale pilotprosjektet
ved Nordfjordeid lokalsykehus, og søke å benytte seg av relevante nasjonale
midler fra for eksempel HelseOmsorg21 og Raskere Tilbake.
Disse medlemmer viser til at
det er en forutsetning for hele omstillingsplanen i Sykehuset Telemark
at det investeres i nybygg. Det er skapt lokal usikkerhet om tidsplanen,
blant annet på grunn av arbeidet med økonomisk langtidsplan i Helse
Sør-Øst. Disse medlemmer forventer at regjeringen
holder tidsplanen slik at Stortinget kan ta stilling til aktuelt
investeringslån i statsbudsjettet 2017 som planlagt i Sykehuset
Telemark.
Disse medlemmer viser videre
til at helse- og omsorgsministeren i foretaksmøte 5. juni 2014 vedtok
at akuttfunksjonen ved Rjukan sykehus skulle avvikles. I Stortinget
17. juni 2014 uttalte helseministeren blant annet:
«Dette er et vedtak som også inneholder et klart krav
om at før akuttilbudet på Rjukan legges ned, skal en fornye og oppdatere
planene for de prehospitale tjenestene, eller akuttfunksjoner utenfor
sykehus – nettopp for at en skal ha de planene på plass før akuttilbudet
nedlegges, slik at befolkningen skal føle seg trygg med tanke på de
akuttjenestene som de har krav på. Jeg håper også at denne beslutningen
blir starten på et fornyet og forsterket samarbeid mellom Sykehuset
Telemark og Tinn kommune om utviklingen av felles helsetjenester
mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for de av
områdene som skal være igjen på sykehuset i Rjukan.»
Disse medlemmer vil vise til
at det fra ulike hold nå kommer bekymringsmeldinger om hvorvidt
arbeidet med å fornye og oppdatere planene for akuttfunksjoner utenfor
sykehus er godt nok ivaretatt. Det er etter disse medlemmers syn svært
viktig i vanskelige omstillingsprosesser, at tilbud som skal komme
til erstatning for det man mister, er klart kommunisert og ivaretar
befolkningens behov for trygghet. Helseministeren har så langt ikke
klart å skape denne tryggheten for Rjukansamfunnet.
Disse medlemmer vil også vise
til at diskusjonen om akuttfunksjonene mm. ved Rjukan sykehus var
gjenstand for omfattende drøfting i Stortinget i juni 2014. I debatten
varslet disse medlemmer, at det var avgjørende å
få sikret en tilfredsstillende, alternativ akuttberedskap, men måtte
konstatere at forslaget ble nedstemt. Disse medlemmer ønsker
likevel en konkret oversikt om hvordan statsråden har fulgt opp sine
egne lovnader hva gjelder oppdatert plan for prehospitale tjenester.
Disse medlemmer konstaterer videre
at regjeringen fikk vedtatt et svakt sykehusbudsjett for Helse Sør-Øst
for 2015, langt under det nåværende helseminister Bent Høie tidligere
har beskrevet som behovet. Det er behov for å styrke budsjettene
til alle fire helseregionene blant annet for å ivareta akuttberedskapen
i områder som Tinn og Telemark.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett
for 2015 foreslå 30 mill. kroner årlig til Helse Sør-Øst i tre år,
til et prosjekt for å bidra til omstilling og ny aktivitet i Rjukan
i tett samarbeid med Tinn kommune, Telemark fylkeskommune, Sykehuset
Telemark og Innovasjon Norge. Prosjektet bør benytte seg av erfaringene fra
det nasjonale pilotprosjektet ved Nordfjordeid lokalsykehus, og
søke å benytte seg av relevante nasjonale midler fra for eksempel HelseOmsorg21
og Raskere Tilbake.»
«Stortinget ber regjeringen i kommende Nasjonal
helse- og sykehusplan gi en orientering om investeringsbehov og
utviklingsmuligheter ved Sykehuset Telemark.»
«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2017 fremme forslag til investeringslån knyttet
til gjennomføring av nødvendige nyinvesteringer på Sykehuset Telemark.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2015 redegjøre konkret for hvilke
prehospitale tiltak som er iverksatt, inkludert tiltak ved sykehuset
på Notodden, for å kunne ta imot pasienter som før ville blitt behandlet
ved Rjukan.»
«Stortinget ber regjeringen følge opp sykehustilbudet
i Telemark, inkludert å sørge for et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom
til å gjennomføre omstillingene på en best mulig måte, og ber samtidig
regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2015 fremme
konkrete tiltak med bevilgningsforslag for å sikre tilstrekkelig akuttberedskap
i berørte områder.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil påpeke at med regjeringens budsjettfremlegg
og budsjettsamarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre i 2014 og
2015 har sykehusene fått tidenes største budsjettvekst.
Tall fra Finansdepartementet viser at dette
er en høy vekst sammenlignet med tidligere år. Det er ikke riktig
at dette er et svakt budsjett, slik Arbeiderpartiet prøver å gi
inntrykk av.
Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen har lagt til
rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i sine to første
budsjetter, sammenlignet med hva de rødgrønne fikk vedtatt gjennom
sine åtte.
Sykehusenes økonomi ble styrket med over 2 mrd.
kroner, og det legges til rette for en vekst i all pasientbehandling
med om lag 2,15 prosent.
Disse medlemmer vil peke på at
helseforetakene får fra 2015 økt handlingsrom til å inngå leieavtaler
til utstyr og bygg. Foretakene kan nå lease nytt medisinsk-teknisk
utstyr som bidrar til bedret pasientbehandling og ressursbruk. Videre har
regjeringen fjernet begrensninger for hvor mange pasienter de offentlige
sykehusene kan behandle. Sykehusene blir også gjennom finansieringssystemet
motivert til å behandle flere pasienter, fordi den innsatsstyrte
finansieringen (ISF) er økt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Arbeiderpartiet,
Høyre. Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti stemte ned forslagene
om at framtiden til Rjukan sykehus skulle behandles i Nasjonal helse-
og sykehusplan. Å videreføre akuttfunksjoner og døgnbehandling inntil
videre ble også nedstemt. Med dette ble en prosess der Rjukan sykehus
mistet sin akuttberedskap, godtatt, og det før det fantes et alternativ
for akuttilbudet og de prehospitale tjenestene. Disse medlemmer viser
til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble stående alene
sammen med Miljøpartiet De Grønne om følgende forslag i Stortinget
17. juni 2014:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Utviklingsplanen
for Sykehuset Telemark HF 2014-2016 blir vurdert på ny når det gjelder lokalsykehusene
på Rjukan og i Kragerø.
Stortinget ber regjeringen
sørge for at akuttfunksjoner og døgnbehandling inntil videre videreføres
på Rjukan og i Kragerø.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslo å bevilge 30 mill. kroner årlig over 3 år i omstillingsmidler
til Tinn kommune, i forbindelse med avvikling av akuttmottaket i
Rjukan. Midlene ble foreslått gitt Tinn kommune til rådighet, som
selv må vurdere aktuelle nysatsninger, i samarbeid med relevante aktører. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag
for 10 mill. kroner i midler til omstilling og nyskaping i Rjukan,
og har forventning til å få på plass ytterligere midler til omstilling
i området. Dette medlem mener det er viktig å få
på plass tilstrekkelige midler til kommunen for å kunne tilrettelegge
for å sikre gode helsetjenester, nye etableringer og trygge arbeidsplasser.
Dette medlem viser til at Norsk
Luftambulanse peker på hull i luftambulansekartet i Telemarksregionen/
Indre Aust-Agder, og at det er behov for å opprette en ny base for
legehelikopter. Det er helt avgjørende at alvorlig syke eller skadede
får den hjelpen de trenger så raskt som mulig. Det er kjent at det
allerede er utfordringer i Telemarksregionen knyttet til å nå alvorlig
syke og skadde innen 25–30 minutter. Dette medlem understreker
at Kristelig Folkeparti har vært tydelige i sitt krav til regjeringen
om å sikre en forsvarlig akuttberedskap i området, før akuttilbud
legges ned.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen
legger ned offentlige sykehus i distriktene, samtidig som det skal
løyves millioner til ordningen Fritt behandlingsvalg der private
tilbydere fritt skal få utføre pasientbehandling betalt fra staten. Disse
medlemmer mener dette fører til en sterk sentralisering
av tilbud og mer ulikhet i helsetilbudet i landet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
omstillingsmidler til Tinn kommune må være øremerket utvikling av
spesialisthelsetilbudet i Rjukan, og viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett foreslo 30 mill. kroner årlig over tre
år til å etablere desentraliserte sykehustjenester i et samarbeid
mellom Sykehuset Telemark HF og Tinn kommune.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at i helseforetaksloven
som trådte i kraft i 2002, oppgis helseforetakenes formål å være:
«Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige
spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger
det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt
å legge til rette for forskning og undervisning.»
Disse medlemmer mener pasienter
i Rjukan ikke er sikret et likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud
etter avgjørelsen tatt av foretaksmøtet 5. juni 2014 om å legge
ned akuttfunksjonene. Disse medlemmer viser til at
helse- og omsorgsminister i stortingsdebatten 17. juni 2014 uttalte
følgende om foretaksmøtets vedtak:
«Dette er også et vedtak som inneholder et klart krav
om at før akuttilbudet på Rjukan legges ned, skal en fornye og oppdatere
planene for de prehospitale tjenestene, eller akuttfunksjoner utenfor
sykehus – nettopp for at en skal ha de planene på plass før akuttilbudet
nedlegges, slik at befolkningen skal føle seg trygg med tanke på de
akuttjenestene som de har krav på.»
Disse medlemmer mener det er
svært stor avstand mellom Sykehuset Telemarks ambisjoner uttalt
i vedtatt Utviklingsplan 2014–2016 Sykehuset Telemark HF og de lite
konkrete planene som nå foreligger om å stille lokalene til disposisjon
for privat helsevirksomhet. Disse medlemmer vil understreke
at det i vedtatt utviklingsplan, som hele tiden er fremholdt befolkningen
som en forsikring om at helseforetaket og statsråden fortsatt tar
ansvar for fremtidig drift ved Rjukan sykehus, overhodet ikke fremgår
at helseforetak og statsråd mener dette ansvaret er ivaretatt dersom
en privat virksomhet ønsker å etablere et helserelatert tilbud i lokalene. Disse
medlemmer mener avstanden mellom det som er uttalt fra statsråden
og i utviklingsplanen og det som nå faktisk skjer ved Rjukan sykehus,
er så stor at det undergraver befolkningens tillit til demokratiske
prosessesser.
Disse medlemmer mener at utviklingsplanens
intensjoner ikke blir fulgt opp når det gjelder å etablere desentraliserte
tjenester, og mener det er stort behov for å etablere et spesialistsenter
for befolkningen i Øvre Telemark. Dette må bestå av den statlig
finansierte spesialisthelsetjenesten og den delen av kommunale finansierte helsetjenester
som er naturlig å legge til senteret. Disse medlemmer mener
at et slikt spesialistsenter må inneholde sengeavdeling for utvalgte døgnbehandlinger
og et bredt spekter av dagbehandling og medisinske poliklinikker,
etter modell fra Hallingdal Sjukestugu. Sengeavdelingen må omfatte
både interkommunale kortidssenger, observasjonssenger før innleggelse
i sykehus, etterbehandling etter sykehusinnleggelser, rehabilitering
og habilitering, lindrende behandling og senger for øyeblikkelig
hjelp. Det medisinsk-faglig ansvaret må legges til Sykehuset Telemark HF,
og drives i et samarbeid mellom kommuner i øvre Telemark og staten
gjennom Sykehuset Telemark HF. Slik kan spesialistsenteret også romme
kommunale og interkommunale helse- og omsorgstjenester, slik som
frisklivssentra, helsestasjon og legevakt. Det avgjørende for å lykkes
er at helseforetaket har vilje til å bidra til etablering og samarbeid
om et slikt desentralisert spesialisthelsetjenestetilbud – noe som
også var intensjonen i Samhandlingsreformen.
Disse medlemmer viser til at
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble stående alene sammen
med Miljøpartiet De Grønne om følgende forslag i Stortinget 17.
juni 2014:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Utviklingsplanen
for Sykehuset Telemark HF 2014-2016 blir vurdert på ny når det gjelder lokalsykehusene
på Rjukan og i Kragerø.
Stortinget ber regjeringen
sørge for at akuttfunksjoner og døgnbehandling inntil videre videreføres
på Rjukan og i Kragerø.»
Disse medlemmer viser til at
forslagene ble fremmet i forbindelse med behandling av et representantforslag
om at sjukehusstruktur og endring av vesentlege oppgåver ved sjukehus
skal avgjerast av Stortinget i ein nasjonal helse- og sjukehusplan,
Dokument 8:25 S (2013–2014), jf. Innst. 199 S (2013–2014).
Disse medlemmer konstaterer at
stortingsflertallet ønsket at Rjukan sykehus’ framtid skulle avgjøres
uten en prosess i Stortinget knyttet til Nasjonal helse- og sykehusplan,
og at det innebar at akuttfunksjoner og døgnbehandling ble avviklet.
Disse medlemmer mener at prosessene
Rjukan sykehus har gjennomgått, er et eksempel på hva andre små
og mellomstore sykehus har i vente dersom regjeringen realiserer
målsettingene oppgitt i helse- og omsorgsministerens sykehustale
7. januar 2015 og i forslagene framlagt iProp.
56 L (2014–2015) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og
spesialisthelsetjenesteloven (fritt behandlingsvalg).
Disse medlemmer mener løftene,
gitt befolkningen av statsråden i Stortinget og av helseforetaket
i utviklingsplanen, er et minimum av hva som må realiseres for de
som har hatt Rjukan sykehus som sitt lokalsykehus. Disse
medlemmer viser til at det i dag er ventelister innenfor
mange lidelser som krever kirurgisk behandling. Disse medlemmer mener
at bruk av de tre operasjonsstuene ved Rjukan Sykehus til planlagte
operasjoner vil kunne redusere ventelistene og fungere som en kø-forkortningsordning
(friklinikk) på prioriterte områder, slik det er etablert en ordning
for i Vejle i Danmark.
Disse medlemmer mener at etablering
av Rjukan spesialistsenter og friklinikk må organiseres med stedlig
ledelse som har både budsjett-, personal- og resultatansvar innunder Sykehuset
Telemark HF.
Disse medlemmer vil understreke
at det er Stortingets ansvar å sørge for at innbyggerne sikres et
likeverdig helsetilbud, uavhengig av hvor man bor, og skape oppslutning
om sterke og desentraliserte fagmiljø over hele landet. Disse
medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innen utløpet av 2015
opprette et spesialistsenter i Rjukan etter modell fra Hallingdal
Sjukestugu.»
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2015 etablere
en offentlig kø-forkortingsklinikk (friklinikk) i Rjukan.»
«Stortinget ber regjeringen øremerke nødvendige
omstillingsmidler til Helse Sør-Øst RHF for å etablere Rjukan spesialistsenter,
inkludert friklinikk.»
Disse medlemmer støtter ikke
nedleggelsen av Rjukan sykehus, og ønsker at denne reverseres.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
sekundært forslagene fra Senterpartiet for å sikre befolkningen
i Rjukan et godt helsetilbud.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett
for 2015 foreslå 30 mill. kroner årlig til Helse Sør-Øst i tre år,
til et prosjekt for å bidra til omstilling og ny aktivitet i Rjukan
i tett samarbeid med Tinn kommune, Telemark fylkeskommune, Sykehuset
Telemark og Innovasjon Norge. Prosjektet bør benytte seg av erfaringene fra
det nasjonale pilotprosjektet ved Nordfjordeid lokalsykehus, og
søke å benytte seg av relevante nasjonale midler fra for eksempel HelseOmsorg21
og Raskere Tilbake.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen i kommende Nasjonal helse-
og sykehusplan gi en orientering om investeringsbehov og utviklingsmuligheter
ved Sykehuset Telemark.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2017 fremme forslag til investeringslån knyttet
til gjennomføring av nødvendige nyinvesteringer på Sykehuset Telemark.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2015 redegjøre konkret for hvilke
prehospitale tiltak som er iverksatt, inkludert tiltak ved sykehuset
på Notodden, for å kunne ta imot pasienter som før ville blitt behandlet
ved Rjukan.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen følge opp sykehustilbudet
i Telemark, inkludert å sørge for et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom
til å gjennomføre omstillingene på en best mulig måte, og ber samtidig
regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2015 fremme
konkrete tiltak med bevilgningsforslag for å sikre tilstrekkelig akuttberedskap
i berørte områder.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen innen utløpet av
2015 opprette et spesialistsenter i Rjukan etter modell fra Hallingdal
Sjukestugu.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2015 etablere
en offentlig kø-forkortingsklinikk (friklinikk) i Rjukan.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen øremerke nødvendige omstillingsmidler
til Helse Sør-Øst RHF for å etablere Rjukan spesialistsenter, inkludert friklinikk.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:17 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen
og Janne Sjelmo Nordås om oppretting av Rjukan spesialistsenter,
oppgaver og finansiering – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen av
11. november 2014, vedlagt Dokument 8:17 S (2014-2015).
Stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Per
Olaf Lundteigen og Janne Sjelmo Nordås fremmer i representantforslaget
følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen innen utløpet av
første halvår 2015 opprette et spesialistsenter på Rjukan etter
modell fra Hallingdal Sjukestugu.
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2015 etablere
en offentlig kø-forkortingsklinikk (friklinikk) på Rjukan.
Stortinget ber regjeringen øremerke nødvendige omstillingsmidler
til Helse Sør-Øst RHF for å etablere Rjukan spesialistsenter, inkludert friklinikk.
Styret i Sykehuset Telemark har ut fra sitt
ansvar gjennomgått hva som er en hensiktsmessig oppgavefordeling
i regionen og gjort et vedtak om framtidig utvikling gjennom sin
utviklingsplan. Sykehuset Telemark sin utviklingsplan 2014-2016
er bygget på faglige vurderinger av hva som vil gi et godt og likeverdig
spesialisthelsetjenestetilbud til Telemarks befolkning og er grunnlaget
for ressursforvaltningen av fagpersoner og utstyr. Faglig høy kvalitet
på tjenestetilbudet og rett kompetanse ved akutt- og døgnbehandling
har vært førende for arbeidet med planen og det vedtatte tjenestetilbudet. Planen
er utarbeidet etter en bred faglig prosess, og en påfølgende høring
med 88 høringssvar. Jeg stadfestet endringene som gjaldt avvikling
av akuttfunksjoner i foretaksmøte 5. juni 2014 på bakgrunn av formuleringer
i regjeringsplattformen. Det er for øvrig ikke aktuelt for Regjeringen
å gripe inn i de omstillingene som nå gjennomføres i Sykehuset Telemark.
Jeg vil allikevel kommentere de enkelte forslagene kort:
Sykehuset Telemark vurderte ”Hallingdal Sjukestugu
– modellen” i forbindelse med arbeidet med utviklingsplanen. Sykehuset
Telemark valgte bort en slik modell med desentralisert døgnbehandling
på Rjukan sykehus ut fra krav til kvalitet og beredskap, samt vurderinger
ift. befolkningsgrunnlag og avstand til nærmeste akuttsykehus på
Notodden. Sykehuset Telemark viser til at befolkningsgrunnlaget
knyttet til Rjukan sykehus er betydelig mindre enn den befolkningen
som sokner til Hallingdal Sjukestugu.
Sykehuset Telemark ønsker å legge til rette
for helseaktivitet i Rjukan sykehus, og er som kjent i dialog med
både Tinn kommune og private helseaktører om leie av areal og ev.
også kjøp av støttetjenester. Sykehuset Telemark mener det vil være
hensiktsmessig å samle flere helseaktører i samme areal for god
dialog og godt samarbeid om pasientbehandling og kompetanseoverføring.
I følge Sykehuset Telemark så er det foreløpig ikke avklart om Tinn kommune
vil etablere kommunal helseaktivitet i sykehusarealet. Sykehuset
Telemark starter nå også opp dialog med private interessenter som ønsker
å leie areal til helseaktivitet, og har som målsetting å finne plass
til både kommunal og privat helseaktivitet på sykehuset.
Når det gjelder ventetid og kirurgisk behandling, så
har representantene rett i at det er for lang ventetid. Regjeringen
har imidlertid lagt opp til tiltak for å redusere ventetidene i spesialistheletjenesten,
både gjennom aktivitetsvekst og gjennom innføring av fritt behandlingsvalg
fra og med 2015. Vi har også i inneværende år bidratt til økt bruk
av private tjenesteleverandører.
Når det gjelder et offentlig organisert tilbud (statlig)
på Rjukan, så er det nettopp dette som er vurdert i forbindelse
med Sykehuset Telemark sin utviklingsplan. Helse Sør-Øst opplyser
at de pt. ut fra sitt sørge-for ansvar ikke ser noe behov for å
videreføre et ytterligere tilbud utover det som det legges opp til
i Sykehuset Telemark sin utviklingsplan innenfor spesialisthelsetjenesten på
Rjukan.
Jeg er kjent med at private har vist interesse
for å etablere seg på Rjukan og at det vil være positivt for Tinn
kommune dersom dette skjer. Dette må imidlertid skje innenfor det
anbudsregimet som eksisterer i spesialisthelsetjenesten, eller som
en selvstendig privat klinikk basert på egenbetaling.
Endringene i Telemark gjøres for å sikre bedre kvalitet
og vil også sikre en bedre bruk av midlene som blir bevilget til
Sykehuset Telemark. Sykehuset Telemark har i forbindelse med utviklingsplanen
vurdert ulike alternativer. Å øremerke midler for å gjennomføre
etableringer i spesialisthelsetjenesten utover det som ligger til
grunn i Sykehuset Telemark sin utviklingsplan er derfor lite hensiktsmessig.
Jeg vil vise til at Høyre, Frp, KrF og Venstre i budsjettforliket
i Stortinget foreslår å bevilge 10 mill. kroner i omstillingsmidler
til Tinn kommune over Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjett.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
5. februar 2015
Kari Kjønaas Kjos | Kristin Ørmen Johnsen |
leder | ordfører |